Vanskelig å finn en god overskrift. Men, det jeg lurer på er hvordan dere som har mindre barn, sånn ca mellom 5-10 år, synes det er å bli invitert hjem til hus hvor det ikke bor barn i samme alder.
Jeg har lyst til å invitere et par med barn i den alderen til hverdagsmiddag. Men jeg innbiller meg at det kan oppleves som pes for de voksne og dø-kjedelig for ungene.
Jeg spør her fordi vi ikke kjenner hverandre godt nok til at jeg vet om de er typene til å svare ærlig hvis jeg spør.
Er en slik setting mer pes enn hygge? Og er det mulig å tilrettelegge slik at det blir hyggelig for både store og små inviterte?
Det syns jeg virker helt uproblematisk. Jeg har ofte både vært på besøk med barn hos folk som ikke har barn eller har barn i andre aldre, og vi har ofte besøk av folk med småbarn nå som at vi ikke har det selv. Barn kan da (og bør kunne) være sammen med både voksne, eldre barn og yngre barn, og ikke være totalt avhengige av jevnaldrende for å ha det ok?
Det må vel være greit. Jeg hadde ikke syntes det var pes i hele tatt, skjønner ikke hvorfor det skulle være det.
Hadde jeg invitert unger på annen alder enn de som bor i huset ville jeg nok sørget for aktiviteter til dem, spill/tegneserier/tegnesaker... Ofte blir vanlige hverdagsaktivteter mye mer gøy og spennende når man bedriver det i ukjent hus.
Det er alltid hyggelig å bli invitert på middag. At dere ikke har barn i samme alder er ingen hindring. Enkle aktiviteter som tegning er det greit å legge til rette for. Og så har man alltids tv som kan holde barna aktivisert en stund. Foreldrene vet jo at dere ikke har barn i samme alder og har muligens med litt egne leker også.
Tja,tjo, det kommer egentlig litt an på hvordan vertskapet er. Jeg har barn som kan være utfordrende, og da kan det være litt pes eller hva man skal kalle det og være på middag uansett.
At det ikke er barn der eller at barna er i en annen aldersgruppe er problemfritt, det er derimot en stor fordel om det finnes noe for barna å leke med (det trenger ikke være noe avansert). Å dra på besøk til noen som ikke har noe som helst barna kan aktivisere seg med kan være utfordrende.
Jeg tenker på om det kan bli kjedelig for ungene og dermed mer mas enn kos for foreldrene.
Klarte ikke helt å se for meg hvordan ungene kunne "aktiviseres", men tegnesaker er jo helt klart en god ide. 5-åring er vel også betydelig enklere å tilfredstille enn 10-åring. Ser vel ikke for meg at 10-åringer vil gi så mye pes, men kan vel fort ha det betydelig mer kjedelig.
Men er det så veldig farlig om et barn kjeder seg litt eller ikke blir aktivisert en liten stund? Jeg hadde latt dem ta med bok, noen leker, iPad eller noe alt etter som, om vi skulle på besøk til bare voksne og være der en stund.
Når vi får småbarn på besøk henter vi fram en lekekasse, og har ellers mange passende filmer om det skulle være aktuelt - dette ordner gjerne tolvåringen isåfall.
Vi har vært de i vennegjengen med yngst barn og det har aldri vært noe problem å bli invitert på middag. Ungene spiser og får gå fra bordet(da de var yngre), enten har de sett en film på TV eller barne-TV. Vi har hatt med leker og spill, DS(hadde det vært nå hadde det vært nettbrett og telefoner), uteklær, akebrett ol.
Aldri noe problem.
Mine er mye mindre, men vi inviteres gjerne til folk uten barn eller med store barn. Det er jo reine avlastningen med ekstra voksne eller store barn som tar seg av dem litt. Vi tar uansett alltid med litt tegnesaker og leker når vi skal til andre som ikke har små barn.
Vi er på sånt besøk innimellom med våre, og det er helt uproblematisk. Mine gutter leker med hverandre, men vi har også gjerne med tegnesaker, en film, kortstokk, iPad, eller evt. uteleker.
Vi har i hvertfall den holdningen at vi som voksne ønsker å bygge nettverk, og om alt ikke er 100% knall for ungene hele tiden er det faktisk helt greit. Er dette mennesker du ønsker å bli bedre kjent med og å være mer sammen med tenker jeg at det er kjempefint. Så lenge du ikke er en hyyyyyl-nipsen-min-dame. :knegg: (Jeg vet du ikke er det altså).
Jeg har ett barn og det har aldri vært noe problem å ha med han på middagsselskap selv om vertskapet ikke har barn. Jeg sørger for å ta med litt underholdning (tidligere Nintendo, nå iPad, bok etc) så overlever han fint hür lenge som helst.
Jeg opplever at de fleste barn synes det er ganske kjedelig å sitte lenge til bords - vi sitter ikke så lenge men løser det ved å spille spill til middagene våre ofte, gjerne bare kort. Det kan jo være en ide og ihvertfall ha ett spill til barna når de er ferdige med maten. Eventuelt at de kan få gå ifra og at det er noe hyggelig for dem å gjøre. Litt hyggeligere enn at de får sette seg med ipad/tv...
Jeg tenkte aldri at det skulle være kjedelig for barna våre å være hos folk uten barn. Og nå når våre er over 18 alle sammen virker det som om folk med små og yngre barn ikke er blitt skremt, vi får ofte nok besøk av småtroll.
Hvordan barna hygger seg/aktiviseres varierer fra barn til barn virker det som. En bok, et spill, intressante temaer å fortelle/snakke om pleier å løse det meste.
Jeg tror faktisk det blir aller hyggeligst hvis man ikke signaliserer at elektroniske nødløsninger ikke er gode nok. Klart, har man noe opplegg som fenger er det jo kjempefint, men å aktivisere unger i ulik alder kan være ganske krevende, og minste motstandsvei kan være helt genialt innimellom. Man koser seg med maten sammen, og når barna er ferdige får de evt spille litt mens de voksne drikker kaffe og snakker. Fungerer fint.
Vi har gjort det mye, siden vi var av de første i kretsen til å få barn. Stort sett har vi sagt at vi kan fore barna før vi kommer, også får de gjerne noe snacks til en film eller vi har med iPad og bøker. Etter en stund legger de seg mens vi voksne spiser, også kjører vi hjem eller tar en taxi.
Da snakker vi altså om finere voksenmiddager slash fest. Barna hadde sikkert kunnet sittet ved bordet nå uten større viderverdigheter, men det er mye hyggeligere for meg når de er ferdig spist, og de elsker det. :knegg: Men dette er helt klart noe foreldre har en klar preferanse på, er min erfaring.
Helt uproblematisk. Ofte får faktisk barna mer oppmerksomhet og stortrives hos folk som ikke har barn selv og er opptatt med dem. ;) Aner jeg at det blir veldig voksenpreg, så snakker jeg med vertskapet først og tar med noe underholdning.
Tusen takk for alle tilbakemeldingene. Det sier meg at jeg bare skal kline til og invitere. Tegnesaker og spill er notert. Har ikke tenkt type finmiddagselskap, mer lavterskell hverdagsmiddag.
Det tenker jeg er helt uproblematisk. Noen tegnesaker og en tv er jo alltid greit til etter maten, men ellers tenker jeg at lavterskel hverdagsmiddag klarer de fleste barn, særlig når de nærmer seg 10.
Å spille kort med barna ved bordet er ganske fremmed for meg egentlig. Da får barna heller gå fra ved bordet og finne på noe annet.
Mens dere spiser? Jeg tenker at det sikkert er hyggelig, men jeg ville aldri brukt det som et middel for å få barna til å sitte lenger ved bordet? Da blir det vel mer som å spille et spill etter måltidet?
Det er i alle fall ikke noe jeg ville forventet eller hatt spesielt lyst til å ønske å initiere under måltidet borte hos folk bare fordi jeg selv hadde med barn.
Jeg har barn midt i den aldersgruppen og vi inviteres gjerne på middag. Ungene er relativt flinke til å sitte ved bordet så lenge noen prater med dem. Det skjønner jeg egentlug godt, for jeg synes også det er kjedelig å bare sitte der og være stum.
Min minstemann er forskrekkelig kresen, men så lenge han ikke blir presset til å spise grønnsaker så finner vi som regel ut av det og han får i seg nok mat. Særlig hvis ingen "fremmede" maser på ham.
Det går bra. Pleier ta med litt sysselsettingsting. Ipad, en DVD eller kanskje et spill. :) Under middagen trenger han ikke underholdes. Han tar ordet! :knegg:
Ikke noe middel her heller, heller en mulighet til å spille - som vi er glad i både ved middagsbordet eller senere på kvelden. Det blir ofte stående monopol f.eks fremme fordi vi ikke alltid rekker å bli ferdig da hverdagen ofte er mye annet også. Lett å bare sette seg ned å spille til middagen :)
Borte har vi ikke med spill da :P
Jeg ser ikke helt for meg å spille spill mens en spiser middagen, men etterpå ved samme bordet er selvfølgelig hyggelig. Gjerne etter at maten er ryddet vekk, hvis jeg kan velge. :)
Å spille spill under middagen, er spesielt enn hyttetradisjon hos oss. Jovisst kan det være litt kronglete, men det er så utrolig hyggelig - og spillet fortsetter etter middagen også.
Nå har vi bevisst veldig få regler for hva man kan og ikke kan så lenge adferden oppleves høflig og inkluderende, da. Om det bringer glede - bring it on!
Det er ikke en REGEL hos oss å ikke spille spill samtidig som vi spiser - det er bare noe jeg for min egen dei ikke har lyst til. Vil heller konsentrere meg om en ting om gangen.
Hos oss er det en regel at når vi spiser middag, så gjør vi ikke noe annet. Det er ikke lov til å spille verken på telefon eller andre spill og heller ikke lese. Middagen hos oss skal brukes til å spise og prate sammen.
Under andre måltider er det mer "slack", særlig når det kommer til lesing av aviser og tegneserier. Men det er ikke lov til å holde på med nettbrett. Mest fordi den blir så møkkete.
Det er ikke noe problem å gå på besøk til folk som ikke har barn eller som har store barn, så lenge de har litt forståelse for at femåringer ikke nødvendigvis synes at det er det festligste i verden å sitte til bords i tre timer.
Om det var meg som var forelderen til femåringen og tiåringen ville jeg ha snakket med dem på forhånd om å oppføre seg pent, hjulpet dem med å spørre om det var greit å gå fra bordet når de var ferdige med å spise, og hatt med en bok eller noen tegnesaker slik at de kunne underholde seg mens vi andre spiste ferdig. Jeg er i utgangspunktet negativ til ipad/telefonspilling i selskaper, men ville nok ha godtatt det i en sammenheng der det ikke var andre barn. Mine barn har vært godt i stand til å sitte ved bordet og prate med voksne da de var 10 år, men det forutsetter også at det er voksne som viser litt interesse for å snakke med barn.
Om det var meg som var vertinnen ville jeg ha spurt foreldrene på forhånd om den maten jeg hadde tenkt å servere var noe deres barn likte, sånn at jeg kunne legge til rette for en middag som var god for alle. Jeg ville gjort det klart at det var greit for meg at barnene gikk fra bordet når de var ferdige om de ville det. Og jeg hadde hatt noe leker/tegneserier i bakhånd om det skulle bli et veldig langt bordsete.
Spill ved matbordet driver vi bare med til kveldsmat. Til middagen synes jeg at det høres litt rotete ut. Da er bordet allerede ganske fullt av mat og servise. Vi sitter gjerne lenge ved middagen og prater, men jeg har jo ganske store barn. Til kveldsmat spiller vi ofte kort. Men da lager alle i stand det de selv skal spise på kjøkkenet og tar det med seg inn på spisebordet, så da er det mye mindre ting på bordet. Ofte er det også bare barnene som spiser mens vi voksne eventuelt setter oss ned og prater/spiller kortspill.
Brettspill/kortspill/quiz er en samlende opplevelse. :)
Men jeg skjønner godt at det ikke føles naturlig å plassere et helt brettspill blant middagsmaten. :humre: Hos oss oppstod det som en idé på hyttetur, og vi likte det så godt at det er er litt høytid å komme på at vi skal gjøre det under en vanlig hverdagsmiddag hjemme.
Jeg tenker at stikkordet er hygge og fellesskap - uansett hva det måtte innebære for den enkelte familie.
Vi går gjerne bort, og gjør det maksimalt vanskelig med en 2-åring og en 9-åring. De spiser det aller meste, men jeg gir dem lov til å gå fra bordet når de er ferdige/evt hvis samtalen går bra, så blir de sittende. Vi har som regel med noe underholdning/bok/blad/iPad/biler/puslespill.
Det er fint å få vite om det er noen spesielle hensyn å ta til "huset", av type, "Vi er litt redd for oljemaleriet etter tante Olga", og hvis det er et sted vi ikke har vært før, "Her er toalett".
Det er stor forskjell på å besøke folk som aldri har hatt barn i hus og de som bare har voksne barn.
Jeg tror spilling ved bordet kan være riktig så hyggelig, kanskje med litt eldre barn enn vi har da. Hjemme hadde vi ofte quiz ved middagsbordet, veldig moro. Vi har som hovedregel at det ikke skal være leker, mobil e.l. når vi spiser middag sammen, men innimellom (dvs en helge-/feriedag i ny og ne) spiser vi middag på stua foran TVen og ser på en barnevennlig film sammen samtidig.
Hvorvidt jeg synes det er pes kommer helt ann på vertskapet. Det er enkelte vi kjenner som inviterer med barna våre, men som egentlig skulle ønske de var hjemme... de legger ikke til rette for barna i det hele tatt, og henvender seg kun til oss voksne. Barna skal liksom sitte stille og spise og deretter holde kjeft. Det provoserer meg.... :cool: de som derimot inviterer oss med barn fordi de har lyst til å treffe barna også, er veldig kjærkomne for oss. Det er helt topp for oss å bli invitert et sted alle sammen! :jupp: Og barna liker seg veldig godt når de føler seg velkomne. :jupp: Vi voksne også. :riktig:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
