Jeg synes det er så påfallende mange som svarer med frasen: "jeg tenker at ...bla bla bla ". Den siste debatten i Dagsnytt atten i går var neste komisk. Aslak Nore og journalist Inger Merete Hobbelstad svarte på nesten alle spørsmål med denne innledningen.
Når jeg tenker meg om er det ikke så ofte jeg hører eldre gjøre dette, hverken i media eller av de jeg kjenner. Men fryktelig mange på min alder ser ut til å gjøre det.
Uten at jeg helt klarer forklare hvorfor synes jeg det er en uting å si dette hele tiden. For mye vet man jo, fremfor å tenke at det er slik?
Bidrar ikke dette til unødvendig og litt ullent språkbruk?
Jeg tar meg i det hver gang jeg sier det selv men jeg tenker at jeg gjerne ønsker å høre hva folk på FP tenker om saken. :knegg:
Eg tenkjer at det er ein måte å vere litt varsom på, i staden for å seie at "eg veit," eller "eg meiner", og eg syns det er litt ullent. Det framstår som veldig nøytral måte å uttrykkje seg på, men ein seier jo likevel kva ein meiner. Det er berre Innleiinga som framstår som veldig mild.
Ja, nettopp. Det er kanskje en naturlig del av et ønske om å ikke bli oppfattet som for kategorisk, åpen og tilbøyelig til å tro/mene noe annet? Jeg husker også en debatt der det var flere yngre forskere som brukte dette helt tiden, også når de snakket som sitt spesialfelt som de var "eksperter" på. Litt merkelig. Jeg synes også det blir veldig ullent til tider.
I noen sammenhenger synes jeg det blir ullent og tullete å formulere seg slik. I andre sammenhenger tenker jeg at det er klokt. Da særlig i situasjoner hvor dialogen er viktig og hvor man søker innspill fra andre parter. Da åpner en formulering som dette for innspill på en annen måte enn når man kommer med rene påstander.
Jeg bruker det uttrykket en god del selv, mistenker jeg, og da nok av den grunnen Inagh er inne på - for å motvirke potensiell, ikke-intendert skråsikkerhet.
Eg hadde ein kollega som sa det ofte, for ein ti års tid sidan. Ho var prest, og det var ein ganske fin måte å formulere og formidle noko i ein dialog.
Jeg tenker at (beklager, nå måtte jeg jo bare) det er en måte å modere svaret sitt på. Jeg synes ikke det er en uting, og heller ikke at det er ullent. "Jeg tror" er ullent og unnvikende.
Jeg synes vel snarere at skråsikkerhet er en uting og at jg lever bedre med litt for mye ydmykhet enn litt for mye skråsikkerhet.
Det er en veldig generell betraktning, selvsagt, og det skal sies at jeg ikke har lagt merke til at det går inflasjon i at eksperter er ulne når det gjelder eget ekspertområde.
Jeg sier nok ofte "Jeg tenker at ..." og det er som andre her har nevnt for å ikke virke arrogant eller skråsikker. Jeg bruker nok "tror" ganske ofte også, men det er nok mer pga. usikkerhet.
I sammenhenger hvor det er snakk om helt konkrete fakta synes jeg det virker rart å formulere seg slik. Om folk bruker det også i slike situasjoner gir det et ullent inntrykk.
Om man skal gi noen en pris på en vare og ikke er veldig åpen for forhandlinger sier man ikke:"Jeg tenker at prisen kan bli 400."
Da virker det mer ryddig å si rett fram at prisen en 400.
Jeg synes det blir veldig komisk når det blir gjentatt helt tiden. Som i debatten på Dagsnytt atten i går. Journalisten svarte med "jeg tenker at" nesten helt konsekvent på hvert eneste spørsmål. For meg fremstår ikke vedkommende som veldig overbevisende i sin argumentasjon da ...
Ser aldri for meg at Kokkvold, Strand eller Stanghelle ville utrykt seg slik ....
Dette snakket vi faktisk om på et møte i dag, at det var påfallende hvor vanlig det var blitt. Det var meg som hadde begynt setningen min med " vi tenker at ..." i en kommentarkladd. Da vi gikk gjennom det sammen slettet jeg det , men jeg tørt bemerket at det burde være underforstått [at vi hadde tenkt]. :knegg:
Jeg er enig i at sånt kan virke veldig ullent og på en måte ansvarsfraskrivende.
Det er bedre å skjelne mellom ulike varianter av svar for eksempel: "jeg mener", "jeg tror", "jeg vet", "jeg mener bestemt", "jeg synes" og "jeg tenker". Da uttrykkes nyansene bedre.
Om man virkelig mener noe sterkt og det er viktig å få fram er det mest redelig å si nettopp det fremfor å forsøke å kamuflere.
Veldig avhengig av type samtale selvsagt, men jeg tror jeg er med på det du tenker her.
Enig med deg. :nikker: Jeg tror nok at jeg burde ha brukt det mer selv. Jeg opplever folk som er utydelige som veldig ... stressende (litt upresist uttrykk, men det var det nærmeste jeg kom), og er selv veldig tydelig. Dette er det mange som er ukomfortable med, jeg kan godt si feks: "Vi bør gjøre slik og slik, på grunn av det og det" og da bruker det å hagle inn med tilbakemeldinger. Så, hadde sikkert vært lurt å være mer ullen :p
Jeg er helt enig med Lisa i at det av og til blir veldig aparte med overforbruk av sånne uttrykk. Også blir jeg helt olm når det brukes som hersketeknikk; det er nemlig mye vanskeligere å si at noen tar feil i det de tenker enn når det fremlegges som faktum.
"Jeg tenker at det riktige er å skrive det på denne måten." :snill:
Det går sikkert an å overforbruke det, men jeg synes nå det er en ganske praktisk formilder på norsk. «La meg presentere en tankerekke om dette spørsmålet», liksom. (Nei, jeg har ikke noe prinsipielt imot «liksom» heller, og synes ofte den slags modifikatorer er unødvendig uglesett på norsk.)
Jepp.
Jeg synes (eller kanskje tenker at..). :knegg: at det er utrolig mye synsing om språk og måter å uttrykke seg på, men språk er jo slett ikke statisk, men endrer seg i takt med samfunnet, og da er det helt naturlig at at man periodevis sier slik eller så.
Jeg kjenner noen mennesker med språk som felt, og de er de aller minst fordømmende over hvordan språket brukes.
Jeg bruker det endel selv, og synes egentlig at det er ganske beskrivende. Oppfatter det ikke som ullent i det hele tatt. Det kommer selvfølgelig an på hvordan man bruker det, men da er det mer feil bruk enn selve uttrykket det er noe galt med. Tenker jeg. :knegg:
God kommunikasjon bør være tydlig og klar. Jeg mener derfor at det er viktig å ikke tenke (synse) for mye men heller være klar og tydlig på hva man står for og faktisk mener.
Jeg har jobbet i britisk offentlig sektor i veldig mange år. Jeg tror ikke jeg hadde kommet så lang med svar basert på "I am thinking that ..... "
Men det betyr jo ikke det samme. Når jeg tenker noe, mener jeg det ikke så bestemt som når jeg har en klar mening. Jeg tenker det, bare, at slik kan det være. Å mene tilsvarer ikke det jeg vil formidle ved å si/skrive at jeg tenker, og har ingenting med tydelighet å gjøre. At man generelt bør være tydeligere og synse mindre er nå så, men jeg forstår ikke hva det har å gjøre med uttrykket "jeg tenker" å gjøre.
Men hvis du er invitert til Dagsnytt atten for å forsvare din mening i en konkret sak basert på kronikker eller uttalelser. Så sitter du der og forsvarer ditt standpunkt utelukkende med "jeg tenker at .... "? Er ikke det veldig vagt? Det er jo forskjell på å tenke noe kontra å mene noe?
Ja, men som jeg skrev over så mener jeg at det da er snakk om feil bruk av uttrykket, og ikke at det som regel blir feil å si at man tenker fremfor mener. Jeg er altså uenig i at "jeg tenker" er utydelig, men helt enig i at det høres ut som om det ble feil brukt i det programmet.
"Jeg tenker at" som innledning til en uttalelse om hvordan man selv, basert på eget erfaringsgrunnlag, tolker eller vurderer noe spesielt, er helt kurant. "Jeg tenker at" som en slags liksom-ydmyk, evt. "hvis jeg klarer å legge inn "jeg" enda noen ganger blir dette kanskje sett på som kun mine tanker!", "jeg TENKER nå i det minste, jeg, og ikke bare buser ut med MENINGER hele tiden!", kan være et snev irriterende.
Jeg bruker det i sammenhenger hvor jeg har behov for å uttrykke at det er min (ydmyke) mening at [insert det jeg skal mene noe om]. Jeg opplever det som en mildere, litt mindre bastant, form av "jeg mener at" eller "jeg syns at". Det kan gå inflasjon i de fleste uttrykk, men det betyr jo ikke at det er galt å bruke dem i alle situasjoner. Jeg bruker fortsatt "i forhold til", forhåpentligvis stort sett riktig. :knegg:
Jeg bruker det i diskusjoner der jeg ønsker å få frem at dette bare er mine tanker om temaet og at jeg ikke nødvendigvis har alle fakta eller alle sider av saken. Gjerne når det er noe som gjelder noen andre og som det ikke er opp til meg å ta en beslutning om.
Det jeg syns er mest misbrukt for tiden er "Du kommer aldri til å tro hva..." Gjerne om noe som egentlig ikke er så vanskelig å tro og noen ganger nokså selvfølgelig.
Når jeg bruker det uttrykket, er det for å være åpen for at det er mine tanker/meninger rundt situasjonen, basert på den kunnskapen/informasjonen jeg har på dette tidspunket.
På den måten gir det rom for at mine tanker/ meninger kan endre seg dersom jeg skulle få ny informasjon/kunnskap om situasjonen.
Greit uttrykk å bruke dersom noen spør meg om mitt synspunkt i saker der jeg har en mening, men er usikker på om all informasjon ligger på bordet. Det som kommer etter "jeg tenker..." inneholder ofte de variblene jeg er usikker på og en slags brainstorming om hva jeg tenker rundt de forskjellige eventualitetene.
Jeg er veldig enig i at dette er en garderingsstrategi, men det er ikke nødvendigvis sånn at vi ikke trenger garderingsstrategier. (Men det er klart man kan mis- eller overforbruke dem.)
