Min yngste datter på snart 13 er helt ute av seg fordi alle i klassen har både snapchat og instagram og hun føler seg veldig utenfor pga. dette. Hun har bl.a. to venninner som ikke bruker tlf men ipad hele tiden når de snakker sammen. Og det er bare snapchat og instagram som blir brukt. Jeg føler at instagram er snillere og tryggere enn snapchat uten at jeg kan forklare det helt. Er instagram greit å la en 13-åring bruke?
På instagram blir bildene liggende, på snapchat forsvinner de. Liksom. De kan lagres, men prinsippet er at de ikke er tilgjengelige mer når de er sett.
Jeg synes du bør ta i bruk begge appene selv for å bli kjent med de og vurdere. Med instagram er det større muligheter for voksenkontroll av hva som skjer.
Hovedforskjellen er at bildene som sendes på Snapchat har "begrenset levetid". Mottakeren kan bare se dem en kort stund. I tillegg kan man chatte. På Instagram kan man også sende bilder direkte til mottaker, i tillegg til å ha bilder liggende på profilen. Jeg hadde nok ikke nektet en 13-åring å bruke noen av delene, men jeg er enig i at Instagram er hakket tryggere enn Snapchat. Det er større sjans for at det havner bilder du aldri får sett på Snap, Instagram er noe lettere å overvåke.
Jeg synes du burde la henne få lov til å prøve seg med begge deler. Lær deg å bruke set selv også. Min nesten-13-åring får lov til å bruke begge deler, og jeg synes helt ærlig at man må la så store barn få lov til å begynne å prøve seg på sosiale medier. Øvelse gjør mester, ig det er lettere å følge med på hva de gjør nå enn når de blir eldre. Og helt ærlig, så synes jeg at hun har rett i å være så fortvilet, det er leit p være utenfor, og insta og snap er ikke akkurat helvetes forkammer, heller. Slipp henne forsiktig løs og lær henne nettvett, er mitt råd.
Jeg forstår godt at hun føler seg utenfor uten Snapchat og Instagram. Her bruker 13-åringen nesten bare Snap til å kommunisere med venner. Mye uten bilder også, bare med chat-funksjonen.
Jeg har utrolig dårlig erfaring med snap fra skolen jeg jobber på. Så utrolig mye dritt og mobbing som er der. Det sitter langt inne å gi min 7. klassing Snap. Jeg har det selv, og bruker det mye.
Vår snart 13-åring har hatt Instagram en god stund, jeg bruker det aktivt selv og vi liker det begge to. Jeg lar henne ikke drive med noe jeg ikke selv også bruker, forstår og behersker, så du bør selvsagt også skaffe deg insta og snap og hive deg med. Det er mye rart, mye gøy, mange artige folk som deler av seg og sitt og noen helt snålt.
Jeg likte ikke Snapchat, men jeg er veldig glad i Instagram. Og jeg ser absolutt verdien i å lære barna å bruke sosiale medier på en god måte, og det tror jeg er vanskelig uten å ta steget ut der selv.
Jeg skjønner godt at hun føler seg utenfor. Frøkna her kommuniserer nesten utelukkende med Snap (før var det Instagram, men det er visst litt mer ut nå). Jeg ville nok latt henne prøve seg, og heller snakket og snakket og snakket om nettvett osv.
Ja vi har ikke hatt dette temaet oppe på sikkert halvannet år her i huset. Det jeg har engstet meg for er om hun kan bli utestengt MED snapchat. Hun har så mange opplevelser med å bli oversett og ikke inkludert i klassen at jeg vet ikke om hun har tenkt tanken at de kan finne på å sende henne bilder og snutter om alt det kjekke de finner på som hun ikke er en del av. Hun fikk installere instagram i går og var veldig glad.
Dette er faktisk et av problemene med å være på Snapchat og Instagram. En flott arena for å utestenge, ved for eksempel å ikke like, ikke følge tilbake, ikke kommentere (og sikkert mye annet i "direct" på Instagram). Min blir heldigvis ikke utestengt (i alle fall ikke blant "sine"), men jeg ser flere som blir det. Og da ser jeg sikkert bare litt av det som skjer.
Mine har Instagram, og eldste har hatt Snapchat. På Snap skjedde det for mye tull, og vi hadde ingen mulighet til å gå tilbake i historikken og sjekke hva som egentlig hadde foregått, så inntil videre er appen avinstallert hos henne. De kommuniserer en del via KIK, og det er greiere, for der forsvinner ikke meldingene. Nå er vi selvsagt verdens verste foreldre.
Sjetteklassingen har snapchat. Jeg har tatt meg av venneliste og instillinger, og hun kan ikke motta snapper fra folk som ikke er på vennelisten. Snap brukes mye til kommunikasjon med venninnene. Teksmeldinger er visst helt gammeldags, og de sender videoer til hverandre på snap i stedet. Hun har også instagram, og jeg har ingen skrupler med å gå inn og slette bilder hun har lagt ut om jeg ikke liker det. Det har skjedd en gang, og det var fordi du kunne se det rotete spisebordet i bakgrunnen. :knegg:
Kik har fått mye dårlig publisitet, så jeg er litt skeptisk til den. Den har forøvrig også 18 års aldersgrense. Barn mellom 13 og 18 år kan bare tegne konto etter samtykke fra foreldre. (Og det er det jo ingen som gjør, selvsagt, men det sier jo noe om hvilket marked de sikter seg inn mot, og hvilket ansvar de kan fraskrive seg.)
Ellers enig med de som sier at barna må få prøve seg på sosiale medier. Begge mine eldste har slettet sine Instagram-profiler, men jentungen bruker Snap mye. Hun har også brukt Kik, men så vidt jeg vet gjør hun ikke det lenger.
Husk at man kan se et bilde på nytt en gang om dagen. Det er ikke all verdens, men det er akkurat nok til at man kan gå til mamma og pappa og vise hva man har fått. Og så kan man lagre bilder - da får avsender beskjed om dette.
Enig med pøbelsara. Min 12-åring har begge deler. Instagram er jo greiere å kontrollere, hun har privat profil og får bare lov til å akseptere folk hun kjenner som følgere. På snap er det vanskeligere å holde kontrollen, men det er jo det "alle" bruker til å kommunisere med. De er overraskende bevisste på mulighetene for å lagre bildene, og tar screenshots i øst og vest, og de regner med at alle andre gjør det også.
Jeg holder igjen når det kommer til min snart 10-åring (på tross av mye mas om å få lov), men en på 13 ville helt klart fått lov til å bruke begge deler.
Jeg er ikke på snapchat, men det burde jeg kanskje lære meg å bruke?
Min 12-åring har hatt instagram et par år. I tillegg bruker hun Skype mye. For oss har det vært en super inngang til sosiale medier. Jeg har jo tilgang til mye av det hun og venninnene legger ut på insta og vi kan snakke om ting som er lurt og ikke lurt underveis. Skype brukes mest til snakke eller chatte med venninnene. Jeg husker at jeg satt ekstremt mye i telefonen med venninner i den alderen selv og Skype er jo sånn sett en del billigere. :knegg:
Jeg er veldig for at barna introduseres til sosiale medier mens de ennå er ganske unge og har noenlunde tillitt til foreldrene sine. Det er også det som anbefales av de fleste som forsket på området. Man trenger dog ikke si ja til alt, og snapchat er jeg skeptisk til. Jeg tror dog at de fleste venninnene til Vesla har sluttet å bruke det etter alle lekasjer og bilder på avveie.
Men kan man sende sånne meldinger til private profiler man ikke følger?
Det skjer ikke noe særlig på direct hos oss, men mine barn går på en veldig liten skole, og har ikke akkurat flust med venner på sosiale medier. :humre: Vil tro det blir annerledes neste år når eldste skal på ungdomsskolen.
Hvis man tror det er noe som bør sjekkes så ber man om å få se, hvis ikke så respekterer man at man ikke får vite alt når de begynner å bli såpass store. Jeg sjekker bare hvis jeg har mistanke om at noe er galt, og det har ikke skjedd til nå, men hun vet at jeg sjekker hvis jeg vil og det har vi også en avtale om.
Nei, jeg sjekker ikke jeg heller altså - utover at jeg følger med på hva som er lagt ut, men det er jo greit å vite hva man skal gjøre hvis det er noe. Hun er enig i at jeg har lov til å sjekke hvis jeg vil - men det har ikke skjedd enda.
Jeg er usikker på om jenta mi ville sagt til meg hvis hun følte noen gjorde noe kjipt mot henne. Jeg er ikke nødvendigvis redd for stygge kommentarer eller at bilder skal komme på avveie men vi har opplevd så lenge at venninnene hennes ikke svarer når hun sender sms, de ringer ikke tilbake, de "tror" at hun skal være sammen med noen andre når de går julebukk, på Halloween-festen, diskoteket osv. Slike ting er vanskelig å snakke om, og hun benekter selv mye av disse hendelsene. Ofte blir det brukt unnskyldning som at tlf var av, så ikke på tlf osv, men de bruker visst ipadene hele tiden og der har de snapchat og instagram.
Man har mer oversikt på Insta. Helt til man oppdager at veldig mye foregår på Direct der. Jeg har ikke gjort det enda, men jeg har ingen skrupler om å få be om å se Direc meldingene hans dersom jeg vil det.
Jeg gruer meg skikkelig til det kommer opp her i huset. Ren, uforfalsket mobbing som man kan dokumentere i form av screenshots er lettere å stoppe... men å ignorere fordi "tlf var av" må være jævlig når det skjer hele tiden og bare med henne.
Jeg trodde hele tiden at jeg skulle passe på at mine barn ikke ble mobbet, men da tenkte jeg på skjellsord og fysisk mobbing. Mot denne usynlige, infame mobbingen føler jeg meg hjelpeløs.
Ja det er helt forferdelig. Fokus på nettvett og forsiktighet er viktig men det er andre ting som lusker der ute og som kan gjøre skade. Men vi skal prøve nå og se om hun blir mer inkludert. Det kan jo være hun ikke får respons i det hele tatt, hva vil hun føle da?
Jeg ville tillatt begge deler til en 13-åring. Jeg har jo tillat det til min 12-åring for et par år siden alt. :humre: Virker ikke som han bruker snap da. 9-åringen har Instagram.
Dette tror jeg kanskje er viktig å snakke med henne om på forhånd. Hvis hun selv tenker at hun er eksludert fordi hun ikke har Instagram og Snapchat, så har hun kanskje litt høye forventninger til endring når hun får det? Det er kanskje viktig å snakke om at flere sosiale arenaer (digitale eller ikke) ikke nødvendigvis er lettere å være på enn få... Det tenker jeg for meg som voksen også. Det er lett å tenke at man hadde vært mindre ensom hvis man hadde vært mer med på ditt og datt, men så opplever man gjerne å bare å være alene i enda flere settinger. Man bør gjøre slike ting fordi man selv synes det er gøy, ikke for at andre skal synes man er gøy.
Ja, jeg vet at det er noen som angret på at de ga jenta si Instagram-konto (de sa det til meg selv) fordi det ble så tydelig for jenta at hun ikke var noe særlig populær.
Jeg er jo en som er veldig kritisk da, men hadde det stått mellom Instagram og Snapchat, så hadde jeg valgt det kommunikative (snapchat). Instagram er jo for å dele bilder, og høste 'likes', noe jeg egentlig ikke ser på som spesielt viktig før de er store nok til både å ha en oppgående og moden omgangskrets, og ikke nødvendigvis legger så mye i f.eks. manglende respons.
Når det er sagt så tror jeg heller ikke sosiale medier er løsningen på alt, hvis barnet av en eller annen grunn er utenfor i utgangspunktet. Da er det andre ting som spiller inn, og jeg hadde nok vært litt bekymret for at det bare ble en ny arena å te seg ufint på. For ekskludering slik du beskriver Sola, løser seg ikke bare med en Instagramkonto. Så klart kan det gjøre noe med selvfølelsen at man føler at man også er deltagende, men jeg hadde nok vært ekstra påpasselig rundt hva som foregikk der.
Jeg har tenkt mye på hva min skepsis bunner i, for jeg ser jo at mange er uenige med meg som vil holde igjen lengst mulig. Men det handler nok om det som kjennetegner barnet i de ulike aldre. Hva betyr noe for dem (respons fra andre f.eks.), hvor trygge er de i seg selv (for mange kommer ikke dette før langt senere), hva foregår i barnegruppa (vi hører og ser mye tull som foregår), og hva man kan forvente av refleksjon. Jeg synes f.eks. ikke det skal være viktig hva andre mener om hvordan du ser ut (profilbilde) eller bildene dine når du er barn/ungdom. Barne mine er fine og flotte unger, som overhode ikke trenger å tro noe annet. På ingen måte. Jeg er dessuten bekymret for hva andres bilder og andres fokus vil sette av griller i hodet på dem. Parallelt med at stadig flere tar mediene i bruk, kommer advarsel om misbruk av bilder, misbruk av kontoer, folk som tar bilder fra andre og deler andre steder, og det å ha kontroll - ta styringen - det krever jo en del. Selv for voksne krever det jo en del.
Men joda, vi skal nok smått om senn komme etter vi også, men med mye kontroll på ting. Jeg må plukke dem opp når noe har skjedd, og jeg vet ikke om noen av de to eldste hadde hatt styrke pr. i dag til å takle om noe skikkelig bedritent skjedde mot dem på nettet. Spesielt ikke nr.2. Og han ferdes i et miljø der det tidlig ble stort fokus på både å hovere og fortelle andre hvilken plass de har her i verden. Og disse stoler jeg overhode ikke på når vi går nettverden mer i møte etter hvert.
Pr. i dag har hun som straks er 12 ikke bedt om noe som helst. Han på 9,5 er nok mer opptatt av det, men forstår samtidig at det både er aldersgrenser, og at vi har en årsak til at vi skal vente med en del. Vi snakker og viser mye om hva som foregår, og jeg er klar på at selv om jeg stoler på dem så stoler jeg ikke nødvendigvis på alle andre, og det er greit å være litt eldre slik at man vet litt mer om verden. Jeg sier rett fram: "Vil du tåle at ingen liker bildene dine? Vil du tåle at noen skriver stygge ting til deg, eller skriver at du er stygg for å være slem? Hva om de skrev stygge ting om familien din? Tror du noen i kullet ditt kunne skrevet stygge ting?" Så lenge svarene på dette er som de er, så er de enige i at vi venter.
Jenta mi har hatt en opptur de to siste månedene, det begynte vel egentlig i høst når hun fikk begynne på riding. Hun er mer delaktig i friminuttene og har flere å være sammen med på skolen. Skal snakke med henne skikkelig når det gjelder dette med utestenging og likes. Det eneste hun har sagt at hun savner er å sende meldinger til venninnene sine, fordi de ikke bruker sms.
Det går faktisk an å tenke at sosiale medier også kan være inkluderende , og faktisk gjøre situasjonen bedre for noen barn.
Datteren min går i en såkalt "problemklasse", dvs. en klasse med litt for mange elever med store utfordringer. De er også en noe over snittet sammensatt gjeng kan man trykt si, både på godt og vondt.
Men det jeg ser, og som jo har overasket meg litt, er hvor "snille" de er med hverandre på Instagram. Det er nok litt lettere å si fine ting til hverandre der, for det gjør de jo stort sett. Og selv om sosiale medier på mange måter fremhever de store sosiale forskjellene mellom elevene (rent visuelt) så tror jeg ikke barna selv er så bevisste på dette. For meg som voksen, fikk jeg klump i halsen julekvelden da jeg så de forskjellige bildene de la ut. Samme skjedde i sommerferien da jo mange av de var på ferier rundt om i hele verden mens andre var hjemme hele sommeren. De sosiale forskjellene kan bli veldig fremtredende på Instagram men jeg tror ikke dette er noe barna er så veldig bevisst på faktisk. For det som stadig slår meg er jo at de liker bildene til hverandre, og de sier fine ting til hverandre. Det er nesten komisk faktisk hvor påfallende harmoniske og snille de er med hverandre på Insta når vi vet hvordan det er i klasserommet og alt det som skjer der.
Men det er godt mulig vi har vært veldig heldig på akkurat dette. Det var et stygt tilfelle på Viber i fjor men rektor gikk bokstavelig talt amok og det ble slått utrolig hardt ned på. Jeg vet guttene på de eldre trinnene var på et heldagsundervisningsopplegg om sosiale medier for en tid tilbake, så det er i alle fall godt fokus på dette.
Jeg tror det er lurt å huske på, når vi er skeptiske til tilgang til sosiale medier - barn i dag er veldig selektive og aktive bruker på kun noen medier. Akkurat nå er det snap og Instagram som gjelder. Facebook blir jo ikke lenger spurt om engang, det er kun for "gamliser" ble jeg fortalt av jente på 12 år da jeg spurte. :rolleyes: Så da hjelper det ikke å si til barna at de kan bruke tekst eller e-post, for denne generasjonen er en helt annen type brukere en det vi er. De er veldig låst og lojale til sine kanaler, og holder seg stort sett innenfor de.
Hvis det er en ting jeg ikke liker med Snap så er det jo det overordnet med at bilde eller melding skal forsvinne og det ikke skal være sporbart. I det synes jeg det ligger en litt ubehagelig fristelse for å si noe upassende kanskje for såpass små barn, tross alt, som ikke helt har ferdig utviklet impulskontroll.
Dessverre er det jo ikke alltid sånn, Lisa. På vår skole (barneskole) var det rett før jul en større sak hvor skolens ledelse faktisk så seg nødt til å involvere politiet, for så ille var det faktisk. Skolen tok det svært alvorlig, og 4. trinn og oppover har hatt møter med politiet om hvordan man oppfører seg på nett. Så vi kan jo håpe at det blir med den ene alvorlige hendelsen.
Politiets oppfordring til oss var at vi var på de samme sosiale mediene som våre egne barn, både for å følge med, men også å forstå bruken.
Jeg tror også at vi blir så obs på de negative sidene at vi glemmer at det er mye positivt.
Samtidig: Jeg snakket med en mor i julen som hadde samme opplevelse som deg inntil hun oppdaget at hennes greie, omtenksomme datter og hennes like greie venninner hadde hemmelige Instaprofiler der tonen var en helt annen enn de profilene foreldrene hadde tilgang til. Jeg sier ikke at det er slik hos dere altså, men jeg tror det er lett for oss foreldre å overse ting. Jeg oppdaget at en av mine, som jeg aldri har tatt i løgn og som får flotte tilbakemeldinger på skolen, hadde gjort noe som på ingen måte var bra - og løy om det.
Javisst har de hemmelige Instaprofiler der de legger ut ordtak og morsomme bilder. Men de oppfører seg pent der også.
Jeg har sagt klart og tydelig ifra til min datter at frem til hun er 13 år har jeg ingen skrupler whatsoever med å sjekke telefonen hennes. Hun er fullt innforstått med at jeg innimellom tar telefonen hennes og sjekker kontoer. Det ser ikke ut til at hun sletter noe så jeg tror jeg får med meg det meste. Jeg vet mange synes det er uhørt men for meg er det en selvfølge at jeg har full tilgang og kan lese alt. Jeg gjør det ikke fordi jeg automatisk mistenker at de driver med ufine ting men de er jo bare 11 år, så det kan selvfølgelig skje og jeg vet det jeg selv ser ikke nødvendigvis er hele sannheten.
Så ja, jeg synes foreldre må ta større ansvar og overvåke barna kontinuerlig. Når de blir større ser jeg problemene med dette men da er de forhåpentligvis godt innforstått med konsekvenser.
Det er jo trist. Men som jeg sa, i vår klasse er det helt motsatt. Feriebilde fra Disneyworld fikk ikke flere likes en jenta som var hjemme og tok bilde av isen sin. Jeg vet det høres rart ut men i vår klasse så blir noen av forskjellene mellom elevene mindre tydelige ved at de alle får like mange likes og de som er veldig stygge mot hverandre på skolen snakker så pent til hverandre på Insta.
Ja, sånn er det podens klasse også. Noen får haugevis med likes og følgere. Min får typisk 3, 4 likes pr bilde. Han får ikke ha åpen profil og få følgere han ikke kjenner. Og så er han ikke mest poppis i gruppen.
Det handler også om å forstå barna tenker jeg. Hva kjennetegner denne gruppen i det daglige. Når man vet hva som kan skje på skolen eller i andre sosiale settinger, hvordan barn kan reagere på ting, misunnelse, sinne, ekskludering, baksnakking, erting, mobbing, ønske om å hevde seg, det forlokkende med det anonyme, begrenset evne til å tenke/se konsekvenser, ønske om hevn/ta igjen, impulsivitet, et.c. Hva slags indre moral har man? Er man redd for å bli oppdaget - er det styrende for hva man velger å gjøre, eller har man noe som sier i magen at noe er galt? Hva gjør det med dialogen å ha en skjerm mellom seg og verden, og hva kan man tillate seg, når erfaringsgrunnlaget er slik det er når man er barn/ungdom? Hvilken plass har man i hierarkiet til daglig? Og ikke minst hva er intensjonen for deltagelse? Å være sosial, å bli sett (få oppmerksomhet/bli likt), å følge med på andre/være delaktig i noe, eller å lage bråk/såre? Alt dette bringer jo yngre brukere med seg inn. En snever virkelighet, som i bunn og grunn handler om hvem man er og hvor man er i det daglige, og som forsterkes gjennom nye verktøy og nye muligheter.
Noen er så oppsatt på å fa mange følgere at de lager falske til hverandre eller søker opp falske, som de kan legge til. Og så legger de til meg også (noen) slik at jeg kan forske på bruken. :D
Sånn er det jo. Selvsagt skal ingen konsekvent stenges ute og aldri få oppmerksomhet, men det er helt normalt at noen bilder/innlegg/whatever får mer oppmerksomhet/likes/kommentarer enn andre. Det er noe med å lære at det er litt av greia med sosiale medier, og det kan også være nyttig å lære noe om hva som er interessant for andre, og hva som ikke er. Jeg ser ingen som helst vits i at alt får like mange likes, og sosiale medier er også en form for kommunikasjon der man bør lære "språket".
Hilsen Følger Ikke Folk Som Legger Ut Fem Nesten Like Bilder Etterhverandre Av Noe Helt Trivielt.
Vi hadde også en slik hendelse på skolen før jul. Da var det problemer i sjuendeklasse (som sønnen min går i). Det endte også med at politiet ble involvert.
Og så er det veldig stor forskjell på hvordan skolene takler dette. Vår skole tar det alvorlig. Jeg har snakket med andre foreldre som har fått beskjed fra skolen om "det skjedde på fritiden og ikke på skolen, og da er det ikke noe vi kan gjøre med det."
Jeg er veldig glad for at vår skole ser det store bildet.
Vår skole og foreldregruppe er på hugget i fht sosiale medier. Jeg har selv screenshottet fosøk på mobbing og sendt bildene til skolen. Foreldregruppen er blitt gjort kjent med dette.
Jeg tror at sosiale medier kan være inkluderende også. Vår 12-åring har kontakt med mange på andre kanter av byen og landet gjennom instagram, de følger hverandre og hverandres liv, de sender hverandre hyggelige meldinger og jeg tenker at dersom man ikke er helt med i gjengen der man er, så kan man lære seg å søke på noen #ord man er #opptatt av, og vips har man fått noen nye venner, kanskje. Jeg gjør det selv, søker på #blomsternavn eller #interesse og plutselig er jeg dypt engasjert i en blomstergal dame i Sveriges liv, der hun blant alle blomster og frøpakker fikk nummer tre så altfor tidlig og jeg sender små varme hjerter til Sverige hver gang jeg jeg ser bilde av den lille smørpakken med øreklokker og sonder. Og jeg vet at mammaen i Sverige blir glad for det. Det gjør meg litt glad også.
Samme her. Jeg hatet hvert sekund på Snapchat før jeg slettet det i sinne, folk sendte jo 100 bilder i minuttet omtrent. Jeg kom til et punkt der jeg ikke engang gadd å åpne dem for det var så mange. Så jeg bare slettet hele appen. Folk tar jo helt av.
Instagram er gøy. Jeg er der, med bloggnavnet. Min datter på elleve er også der, men det er veldig uskyldige greier.
Jeg regga meg på Snap i dag for å finne ut hva dette går ut på som bruker, og det er jo veldig, eh, spesielt? Litt usikker på hvorfor dette appellerer til voksne mennesker? :gruble:
Snapp har egen chattefunksjon. Skyv navnet på den du vil snakke med til høyre. Da dukker denne siden opp. Skriv i chattevinduet. Om du trykker på den gule kan du hente bilder fra kamerarullen eller ta bilder.
Jeg har mine aller nærmeste på snap. Vi sender morsomme hverdagsbilder og små gøyale ord. Typisk et bilde av den gipsede armen min med en utstikkende blomsterpinne og teksten: endelig greide jeg å klø!!!
Bare svada og moro mao.
Barnas mormor får små bildehilsener og filmsnutter.
Snap er uskyldig moro. Eller blodig alvor.
Sønnen min bruker det og må sende alle snapper han sender til meg også. Kan ikke jeg se det, skal det heller ikke sendes!
Nei, da er det nok ikke din greie. Jeg synes slikt er knallgøy. Bilde av veneflonutstyret ungene fikk av dyrlegen og som de leker med i dusjen
(uten nål) er gøy å dele. (ikke bilde av ungene i dusjen altså, men av utstyret).
Jeg og mine venner sender også mye tull og vas til hverandre på snap, akkurat som tenåringen min og hennes venninner. Samme på Instagram, men der går det mest i treningsbilder og matbilder.
Jeg elsker Snap :knegg: Jeg har hatt det i to år nå og liker spesielt godt fordi det nettopp fordi det er en motsats til Insta (som jeg også liker og bruker, men ikke på så personlig plan). Med snap får jeg små, skakke, realistiske, hverdagsglimt fra vennene mine alt fra en gang i blant til flere ganger for dag og det er rett og slett en veldig fin måte og holde kontakt med folk på. Jeg er elendig til å ringe, sms/mms er pæs. Snæpp er enkelt, ujålete og instant. Loves it. Ja, også er det jo tullekanal nummer en. Jeg og min beste venninne har innimellom "Frk. Ulækker"- konkurranse på Snap.
Ja, eller, jeg kan godt synes det er morsomt å få noen bilder i ny og ne altså, men når en person (og det gjaldt MANGE) sender ca. 40 bilder på én dag, av alt mulig som skjer i løpet av dagen hennes/hans, da er det ikke morsomt lenger, da er det bare irriterende. kjip gamling
Tror et bare har blitt sånn, Tjorven? Jeg svarte nok mer i starten da jeg fikk appen. Det er koselig med svar da, men det er sjelden jeg svarer selv så jeg jeg blir ikke sur om noen ikke svarer. Jeg stiller sjelden spørsmål på snap.
Snap er for meg mer statements, eller hva jeg skal kalle det, enn spørsmål. Det er bare sånn: se på dette! Dette gjør jeg nå! Se så flink/ teit jeg er!
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.