Ja, altså bare sånn tilfritidsbruk, ikke profesjonelt. Jeg lurer fordi jeg bor i et område (er fra Vestlandet opprinnelig) der folk er på langrennsturer, skøyter, spiller hockey og står slalåm stadig vekk i helgene.
Jeg er ikke så glad i sånt og får en smule dårlig samvittighet overfor ungene. De har skøyter og langrennsski da. Vi prøver å stå litt slalåm i påsken, men da må vi leie. Det blir liksom lite ut på ski og slalåm impulsivt en søndag, liksom. Det gjøres evt i påsken, når vi har satt av tid til det. Skøyter er litt mindre tiltak om det er baner i nærheten. Men "alle andre" pakker ned på ski, drar ut i løyper i området og er det ikke vær her, så drar man til fjells.
Hvordan er det hos dere? Andre som synes vinter er koseligt inne og uteaktiviteter best vår og sommer?
Når det er fint skiføre i nærheten, så terskelen er lav, drar vi endel på skiturer ja og alle har langrennsutstyr som passer til en hver tid. Det vil si atvi årlig går over og kjøper større barnestørrelser.
Skøyter har vi også prøvd å få til litt av, men det er litt mer tiltak.
Slalåm blir bare når vi drar på slalåmferie i Sveits. Utstyr leies da for x antall dager. Ingen av oss har selv, d.v.s. mannen min har, men gidder ikke dra det med.
Finnes ikke interessert, men ungene går på skøyter når det er mulig, da er jeg med som tilskuer. Skiføre har det vært dårlig med de siste årene, men de har ski, så de kan gå seg en tur dersom det er snø.
I tillegg aker vi når det passer seg sånn.
Finnes ikke interessert heller og jeg har vokst opp med ski på beina. Det var faktisk så mye ski i barndommen at jeg skylder på det for det heller anstrengte forholdet jeg har til ski som voksen.
Men jeg må innrømme at jeg synes det er litt trist at datteren min ikke får inn teknikken og blir "ok" flink til å gå på ski som barn. Mye lettere som voksen å fikse det hvis man har de grunnleggende ferdighetene inne.
Da hun var mindre måtte hun gå på skikurs ute på Skullerud. Tok med sutrende og klagende unge på t-banen hver lørdag. Det la jo ikke akkurat det beste grunnlaget for "skiglede" heller nå som hun har blitt større. :rolleyes:
Vi er som dere, Apple. Noen turer til Valle Hovin for å gå på skøyter - som er min foretrukne vinteruteaktivitet. Litt aking, og enda mindre skigåing, til tross for at vi bor tett inntil skogen, med lysløype, oppkjørte løyper og alle herligheter. Jeg er rett og slett ikke så glad i å gå på ski i kuperte Østmarka, nærmest i kø med titusen andre. Synes det kan være veldig fint å gå i fjellet, men der er vi jo aldri (og dét handler jo nettopp om interesser: København eller Hemsedal, liksom? For oss er valget enkelt.)
Ullungen går på langrennstrening, da, og vi er glade for at hun kan få inn den grunnleggende teknikken der.
Ofte føler jeg at vi er nabolagets største innegriser (vinterstid), men dét lever vi fint med. Ullungen sier hun er den eneste i klassen som ikke har stått slalåm, og det forundrer meg ikke om det er riktig. :knegg:
Godt å høre. Jeg la jo inn forespørsel om åpningstider i ishallen. Lavterskel å dra på skøytebane i nærheten. Typisk er jo at jeg skal senke terskelen ved å være forberedt, kjøpe inn nødvendig og passelig utstyr. Og akkurat da blir det mildvær. Eldste mangler skisko i passe str, men det er så typisk at dersom jeg ikke kjøpet det, så kommer vi oss ikke ut fordi han ikke har skisko. Kjøper jeg, så blir det ikke fordi det ikke passer, ikke er bra vær osv.
Spørs om det ikke blir bollebaking og kino istedet. Det er jo det jeg har lyst til.
Ungene har skiarena ved siden av skolen og den brukes, både av skolen og bhg når de gikk der, vi prøver også å få til noen turer. Men vi er mer glad i å stå på slalåm, når det er snø da...
Jeg har jo mest lyst til å dra et annet sted enn til snøen, men noe av grunnen til at vi drar på fjellet i påsken, er at da får vi skjøvet bort den dårlige samvittigheten fra resten av vinteren. Da er det intensivt ski i 4-5 dager og så Puh, fikk vi krysset av det på lista for i år. :humre:
Våre søndager går stort sett bort i håndballkamper. Nå blir det innebandy også. Men alle liker å gå på ski, så det gjør vi når vi er på hytta. Ellers liker gutta å stå på slalåm, så vi prøver å få oss noen turer i en eller annen bakke i løpet av vinteren. Gjerne i nærheten.
Ski, skøyter og aking blir det mye av. Vi bor slik til at vi kan ta på ski rett utenfor døra, det hjelper så klart på. I år har det ikke vært noe særlig skiføre så da har vi stått på skøyter, Frogner (Oslo) anbefales når de lokale skøytebanene ikke er sprøytet.
Nå bor vi i kyststrøk på sørvestlandet, men vi gjør faktisk en innsats for at barna våre skal få oppleve skiglede og lære å gå på ski. Foreløpig langrenn.
Vi var mye flinkere da gutta gikk i barnehage. Nå er det stadig besøk og treninger i helgene så da blir det ikke noe utenom skøyter. Det blir litt slalom, men toppen 5 ganger ila vinteren, siden det blir så dyrt med 4 heiskort.
Vi skal forresten på slalom neste søndag da.
Jeg skulle ønske jeg kunne si ja, vel denne vinteren kan jeg i grunnen det. Vi har fått testet langrennski og skøyter alle tre, flere ganger til og med. Men det er nå fordi vi bor slik til at det ikke er fullt så langt å kjøre som det var før.
Jeg er elendig på ski og skøyter selv. Virkelig elendig. Men jeg prøver å få med ungene, så de skal bli flinkere enn jeg er.
Skøyter er litt avhengig av om de lager skøyteis, men har planer om skiskole hver torsdag resten av vinteren, da går jeg på føttene. Og planer om å ta de med oppover noen helger også, der jeg kan gå på ski sammen med de.
Jeg elsker snø og vinteraktiviteter ute!
Vi bor på østlandet og har langrenn- og slalåmutstyr til alle fire i familien.
Slalåm er det vi liker aller best men siden det er så dyrt med heiskort så begrenser det seg litt. Da er langrennsturer i marka en god aktivitet nummer to.
Vi har også skøyter men det syns vi ikke er like gøy, så det gjør vi kun hvis noen inviterer oss med ut. Sjelden vi velger den aktiviteten selv.
Det er nok jeg som er den store pådriveren i familien når det kommer til vinteraktiviteter. Men sambo slenger seg med og barna har også fått interessen, så jeg er fornøyd :nemlig:
Niks. Dvs, ungene aker og leker i snøen når den en sjelden gang er her, og de har ski som passer, men vi har aldri vært hele familien på skitur sammen. Teller en tur eller to på skøytebanen i løpet av vinteren?
Vi er veldig glad i vinteren. Ungene er med på skitrening, og vi går på skøyter, aker og kjører litt alpint. Vi har helt bevisst unngått hallidrett for ungene, for vi vil heller være ute (selv om jeg tåler kulde dårlig og fryser meg fordervet med jevne mellomrom).
Jeg synes man skal prøve å drive med aktiviteter i helgene som gjør at både små og store får brukt kroppen og svettet litt. Om det er ute eller inne er ikke så viktig. For vår del - der vi bor - er det praktisk og greit å drive med uteaktiviteter, og når vi også liker det, så kjører vi på.
Jeg har to bandygutter, så det blir mye skøyter. Men en del helger med ski, langrenn eller slalåm, blir det gjerne i løpet av året. Jeg valgte å overkomme "neinei, slalåm er ikke noe for meg/oss"-aversjonen som min vestlandsoppvekst (med foreldre med null friluftstinteresse) ga meg og kastet meg uti det, kjøpte utstyr til meg og eldste og fikk instruksjon. Og det har vært så fint for oss! Super familieaktivitet, og for eldste er det også en fin sosial ting, og han stikker gjerne på turer med venner også (vi bor 8 minutter fra et anlegg).
Og så gjorde jeg det samme med langrenn for to år siden, kjøpte utstyr, gikk på kurs og lærte meg å bli i hvert fall mindre håpløs. Jeg har jo labbet rundt på tur før også, men det har vært et sosialt handicap, egentlig, både da jeg bodde i Trondheim og her i Oslo, å ikke kunne gå på ski. Man regner det som selvsagt at alle kan bli med på en langrennstur, hyttetur med ski, eller hvahardu.
Jeg har vært bevisst på at barna skal lære seg å bli helt habile skiløpere, nettopp fordi jeg selv syns det har vært kjipt å ikke være det.
Uten at jeg mener at andre bør gjøres et samme, altså. #FP-forbehold.
Jeg kan ikke å gå på ski, og i hvert fall ikke på nedoverski. Kona kan, og tar med Ungen i blant. De går også på skøyter sammen (det kan jeg heller ikke, men det er sosialt akseptabelt for en vestlending).
Vi aker sammen og går på tur (på beina) også om vinteren. I dag bygde vi snømenn og skihopp for leker. Så ute er vi absolutt, men ikke særlig sportslige. Det lever jeg godt med, men ungene skal få tilbud om å være med på skiskole hvis de vil.
Jeg opplever det ikke som noe sosialt handicap å ikke kunne/ville gå på ski.
Ja. I år har alle sesongkort i alpinanlegget her, hvilket har vært gull verd siden det har vært dårlig med langrenn i år. Vi går familieturer på langrenn, og begge ungene trener langrenn en gang i uken. Primært fordi vi har ønsket at de skulle bli såpass habile teknisk sett at det ikke er derfor de blir slitne på tur.
Pga ødelagt kne har jeg ikke kunnet kjøre ski på noen år, så jeg blir genuint lykkelig over å sitte sammen med gjengen min i en stolheis. :knegg:
Vi er bittelitt på skøyter, særlig Knøtto liker det, men jeg synes det er gørr.
Vi står på slalåm og vi er på skøyter. Og i akebakken om det er snø her hjemme. Men ikke veldig ofte. Ikke hver helg. Nå blir det slalåm mye sjeldnere enn når ungene var små, for nå vil de jo bare stå i store bakker og alle har blitt så store at vi må betale for alle. Før så var vi mye i barnebakker som var billige kort eller gratis, men nå er det bare de største bakkene som gjelder gitt.
Lite snø her vi bor, så masse skigåing kan deg ikke bli. De har stått litt på langrenn (yngste blir foreløpig sint som en veps med ski på beina), de har vært på et traumatiiserende slalomkurs (en haug med unger og kun to instruktører - ble frykt framfor mestring), men bi benytter skøytehallen i nærheten og skøyter trives de med.
Jeg veksler mellom å lure på om det er Krise at vi ikke har oppsøkt snø og ski enda mer og å tenke at det selvfølgelig ikke er noen krise. Slalom lurer jeg på om vi noen gang vil få dem med på igjen. Langrenn er det lavere terskel for.
Kan legge til at mannen liker vintersport men at jeg har et mildt sagt anstrengt forhold til å ha ski på beina. Jeg lever et noenlunde fullverdig liv.
Jeg elsker å gå på ski, mens mannen er mer lunken. Ellers i året er vi begge mye ute. Så det er ofte jeg som drar dem med på turer. Men vi kan leke i snøen, kjøre akebrett, stå på skøyter sammen. Tenkte å ta med 5,5- åringen på slalom i vinter.
Ja. Vi går på langrenn og står på slalom/Telemark når vi er på fjellet (på hytta til foreldrene mine). Rochermannen har også snowboard. Alle som er innenfor aldersmessig har eget, oppdatert utstyr. I tillegg ble det kjøpt inn skøyter i fjor da det ikke fantes snø her. Men der er det bare jeg som har skills fra før av. Resten var Bambi, men ett sted må man vel starte.
Rochermannen har i voksen alder lært seg å like/mestre langrenn da han kom fra en familie som ikke hadde noen tradisjon for den slags. Jeg ble tvunget med ut på tur hver søndag og har måttet overkommet ungdommens aversjon. Nå har jeg lette løypeski og gode skisko og alt er fint :knegg:.
Sønnemannen går i tillegg på skitrening 1-2 ganger i uka nå i vinterhalvåret. Jeg har litt inntrykk av at det er "obligatorisk" i vår del av byen. Det er jo en flott idrett å ha grunnleggende ferdigheter i. Super treningsform og fin til turbruk.
Jeg elsker å gå på ski og stå på slalom, jeg liker å gå på skøyter og være ute om vinteren. Skikkelig vinter, snø og ski er det eneste jeg savner intenst etter jeg flyttet til vestlandet. Vi prøver å klemme inn så mye tid på ski vi greier allikevel, da. Bruker jobbhytte i skieldorado så mye som vi kan, hiver oss med på hytteturer til skistrøk og kaster oss i skiklærne med en gang det er hvitt ute. Mannen er bergenser, men nærmest oppvokst på Ustaoset i vinterhalvåret, så han er veldig glad i og god til å gå og stå på ski til å være bergenser.
Jeg synes det ser ut til at ungene er smittet av min skiglede og de har tatt det lett. Det er ekstremt god trening, og jeg savner tiden da jeg bodde i Oslo og bare smatt i skitøyet, tok banen til Sognsvann og en rask tur før jeg skulle på Blindern eller på ettermiddagen. :hjerter:
Ski er ikke noe man må beherske eller like, men jeg er veldig glad for at jeg gjør det.
Tja, midtimellom?
Vi liker langrenn som familieturaktivitet om vinteren, og har gått nestenhver helg de vintrene det har vært føre nær der vi bor. Men vi farter ikke til andre siden av byen eller enda lenger for å finne det. Heller ikke hytteturer hver helg for å få gått mer.
Skøyter; litt innimellom.
Slalom; startet ifjor med hele gjengen og prøver få til noen runder i løpet av sesongen, men det går jo fort mye penger.
Jeg vil helst bare ha svar fra dere som helst ikk bedriver sånt. :knegg: Neida. Greia er at jeg satte meg som mål at mine barn skulle ha godt nok utstyr og mulighet for å mestre dette og ha glede av det. Jeg liker det greit nok når vi først er på fjellet en gang i året. Men har så dårlig samvittighet når naboer helg etter helg legger ut på turer og "alle" legger ut bilder av marka- turer.
Har som mål å gå på skøyter, langrenn og slalåm minst én gang i året. Bare fordi vi bør. Men ungene koser seg da.
Ja, vi har hytte på fjellet, så vi har sesongkort og står mye alpint. Langrenn har det vært mindre av, jeg er ikke spesielt glad i det selv annet enn som trening, og lillesøster har vært temmelig vanskelig å motivere. I år ser det bedre ut, så vi har allerede fått noen turer.
Vi bor rett ved skøytebane, og jeg synes det er kjempemorsomt selv, så det prøver vi å få til når vi ikke er på fjellet. #vinterdeprivert vestlending i barndommen
Slalåm er veldig dyrt, ja, sesongkort koster vel omtrent 16 K for oss fire. Vi kjøper bare brukt utstyr og arver til ungene, men det skal jo preppes og slipes, skibuksen ligger plutselig igjen hjemme, kakao og lunsj i bakken osv. :mumle:
Men for oss er det verdt det, siden både mannen og jeg hatet vinteren intenst før vi fikk skiglede. Det er omtrent halve året, altså. Og som Poly ønsker jeg at barna mine skal bli mye bedre på ski enn jeg var.
Vi er ikke der enda, rett og slett. Først var eldste for liten, og så var jeg gravid, og så har yngste vært for liten. Vi har delt oss litt da, så eldste har gått litt på ski, og har omsider også fått testet skøytene. Neste vinter kan det kanskje være aktuelt med familieutflukt. De kommer garantert også til å være blant de som ikke har prøvd slalåm, med mindre mannen tar dem med.. Ikke f om jeg setter utfor!
Ja. Men siden de vokser slik at de må ha nye støvler hvert år, det skal lagres osv, så blir det heller til at vi tar et slalåmrush i påsken. Familiehytta er dessuten slik at det er uaktuelt å frakte med slik at vi uansett må leie.
Vurderer å kjøpe når ungene blir litt større og ikke vokser så mye.
Vi bor i Bergen og har dermed litt kjøretid til vinteraktiviteter. Ingen av oss er vokst opp med det. Mannen er utlending og lærte ikke å gå på ski før han var nesten voksen. Jeg er vokst opp i Bergen med foreldre som var lite glad i å gå på ski. Vi gikk noen turer i påsken og det var det.
Som voksne er vi begge glade i ski, både langrenn og slalåm.
Vi har begge to lyst til at jentene skal ha et godt forhold til ski og kunne det godt nok til at de selv kan velge hva de vil gjøre når de blir store tenåringer og det er litt flaut å være nybegynner.
Vi har ikke tilgang til hytte i skiområde og kjører derfor dagsturer til skiføret. Det blir noen turer på hver skiform hvert år, men det sikrer i alle fall at jentene kan og fremdeles synes at det er ganske gøy.
Langrenn har vi lært dem selv. Slalåm tok vi instruksjon på alle sammen da vi var 37 og jentene 8 og 6.
Jeg synes ikke at det er en absolutt nødvendighet å kunne gå på ski. Men, som sagt, for oss er det et poeng at jentene kan nok til at de kan ta valg når de blir større. Og at de har godt utstyr og kan være med på turer om de vil.
Vi bor 100 meter fra lysløype, men er ikke så flink til å bruke den vinterstid. Men eldstemann har blitt glad i å med langrennsski, så vi prøver å få til det av og til. Ellers går det bare i fotball og svømming.
Ikke mye. Vi (eller noen av oss) er på skøyter en håndfull ganger pr. vinter. Vi har dog alltid oppfordret ungene til å gå på skikurs om vinteren, og det har eldste gjort litt og yngste mye (både langrenn og alpint). Outsourcing, altså.
Jeg er oppvokst med skikkelig vinter og har gått mye på ski, slalåm og skøyter i hele barndommen. Vi hadde hytte på fjellet til jeg var ungdom.
Nå har vi ikke hytte, men vi har tilgang på hytte tre og en halv time unna. Målet er at vi skal bli flinkere til å bruke den rett og slett og testet dette i romjulen. Kjøreturen gikk fint, vi fikk gått langrenn alle tre og koste oss. Så fremover ser jeg for meg at det blir mer og etterhvert skal nok barna få lære seg slalåm også, men vi tar en ting av gangen.
Jeg elsker ski og snowboard. Prøver å komme meg ut så ofte jeg kan. Mest ski nå, da kan jeg gå ut døra hjemme. Er ikke så flink til reise i bakken på snowboard lengre. Litt tung i ræva og. :p
Mann og barn, til en viss grad. Jeg hater det, og blir pliktskyldigst med en tur eller to i løpet av sesongen. Men jeg kan bli med barna på aking eller stå trafikkvakt når de aker. Eller stå på sidelinja når de går på skøyter.
Nei. Gi meg sykkelføre, bare stier og grønne trær i skogen, sier jeg bare.
Ikke jeg. Men pappa'n er flink til å ta de med ut på ski (langrenn), aking og skøyter.
Jeg har ikke langrennski og har ikke knær til å stå på slalom/telemark/brett etc.
Jeg er veldig glad for at x'en liker å gå på ski og dermed har gitt entusiasmen videre til guttene, for jeg har et heller anstrengt forhold til langrenn.
Er det snø, så ryker i alle fall ungene på ski i hagen. Og vi har erfart at det er ikke sikkert det ligger til neste dag (Knerten fikk nye ski i januar 2014, prøvd første gang i desember samme år) så vi prøver å ha passe utstyr liggende, men jeg kjøper ikke skøyter før jeg ser at det er sjangs for at det blir is. Altså, jeg trenger ikke vente til den er helt trygg, men så lenge vinteren er i plussgrader blir det jo ikke is sånn den første uka i alle fall, så jeg kan vente til neste helg, og slik værmeldinga ser ut, så blir det ikke is den neste uka heller. Eller snø, for den del.
Vi går på ski i påska, gitt at det er snø DA i det minste (på fjellet, dagsturer) men slalom har jeg ikke stått på siden tenårene, og mannen vet jeg ikke om har noe erfaring, i alle fall ikke etter at jeg traff ham, så da måtte det blitt leie av utstyr og kurs til alle. Vi venter vel til ungene er bittelitt større i alle fall. Minst.
Men vi har mest sånn grønn vinter med regn. Og da er vi for det meste inne...
Vi bor i winterwonderland og er veldig glad i å gå på langrennski og skøyter. Slalom er jeg ikke så glad i, men det er mannens favoritt, så ungene blir med han. Vi går gjerne på ski hver helg, og i ukedagene også om det er tid og føre. Elsker 5 minus og blå-swix føre.
Nei, vi driver ikke noe særlig med vinteraktiviteter. Her er det sjeldent snø om vinteren og leie hytte på fjellet koster for mye til at jeg er villig til å betale for det. Vi kan i teorien gå på skøyter i ishall, men det blir lite av det også. Aking er vi gode på når det en sjelden gang er snø.
Jeg elsker langrenn, forutsatt at det ikke er for mye is i løypene. Det innebærer at det ikke blir like mye ski i nærmiljøet som jeg skulle ønsket (jeg er fullstendig Bambi på isen, uansett om det er ski, skøyter eller sko jeg har på bena). Vi er ofte på fjellet, da. Og da går vi på langrenn hver dag. Skøyte blir det ikke like mye av, til tross for at vi bor rett ved siden av en bane hvor det er flott is, hvis det er kaldt nok. Slalom blir det noen ganger i sesongen, men det blir nok mer etter hvert da både mann og Snupp er veldig glad i det (også).
Men for oss er det verdt det, siden både mannen og jeg hatet vinteren intenst før vi fikk skiglede. Det er omtrent halve året, altså. Og som Poly ønsker jeg at barna mine skal bli mye bedre på ski enn jeg var.
Samme greie her, og jeg tror vi har fått det til. Sitat husets 13-åring: Jeg er så glad jeg liker vinteren, da slipper jeg å gå og glede meg til sommeren halve året.
Vinteren er gjerne litt ustabil på Nordvestlandet, men hele familien liker å gå langrenn (de fleste av oss både klassisk og skøyting). Alle står slalom og yngste også på snowboard. Vi voksne elsker å gå på toppturer, det er kjekkere enn slalom etter min mening. Ellers går vi mye på beina og også av og til på aketurer i marka.
Ja - begynte å gå på det igjen egentlig for minsten sin skyld - men har endt opp med å like det skikkelig, skikkelig godt.
Jeg kjørte litt snowboard i ungdomstiden, så tatt opp igjen det mens 10åringen kjører slalom (nå kjører de oftest alene, mens jeg er med opp og går på langrenn og lager istand lunsj på bål til dem) :)
Skøyter startet vi med tidlig også til han, det går jeg på sammen med han. Gøy å spille hockey.
Langrenn har vi gått endel sammen, men han liker det ikke noe godt så jeg og samboeren min tar så mange turer vi kan når 10åringen har andre prosjekter - men han har alikevel gått endel hvert år og har alltid ski
Vi har også vært endel å akt når han var mindre, lager snøborg i hagen vært år og hatt endel bål om vinteren. Det endrer seg litt med tiden hva han liker, han liker godt å måke snø og lage snøborg fortsatt, bål er kun om det er grilling og sånn...
Nei, jeg liker ikke vinteraktiviteter og har ikke stått på ski siden jeg var 12-13 år. Mannen er derimot glad i det så han tar med barna på aking, skiturer og snømann/snøhulebygging.
Jeg synes vintersport generelt er traurige greier, men forsøker å motivere ungene så godt jeg kan. Det er liksom noe man må kunne her vi bor.
Gi meg heller sommer og sol, rulleskøyter og vannski.
Her begynner vi også å ane konturene av en superpappa på den fronten, faktisk. Barna fikk slalåmutstyr til jul, og de to siste lørdagene har mann og barn med stor iver vært borte i 8 timer. :what: Det er også mannen som er flinkest til å ta med barna på skøyter, og det er ekstremt enkelt tilgjengelig for oss - vi har baner hhv. 500 og 1000 meter unna. langrenn er litt mer pes, da må vi kjøre ca. 20 minutter. Jeg fryser ræva av meg under både skøyte- og skigåing, men er nå med minst halvparten av gangene. Nå har jeg arvet slalåmski av en kollega, så snart må jeg til pers der også. Det meste av dette er ting jeg gjør fordi jeg føler at jeg bør, ikke fordi jeg egentlig VIL. :sparke: (Når de er borte, løper eller sykler jeg, da.)
Jeg gikk ikke på ski fra jeg var 12 til jeg ble 29. Da var eldste blitt såpass stor at jeg syntes jeg burde kjøpe meg ski så jeg kunne gå skitur med henne. Mannen hadde heller ikke eid ski i voksen alder -ham tvang jeg til skikjøp da jentene våre var 4-5 år. Nå liker vi begge godt å ta en skitur. Jeg synes det er greit at ungene kan gå på ski, og vil gjerne at de skal sette pris på det.
Her har det nå ikke vært skiføre på 2 år, og vi savner det alle sammen.
Men vi drar ikke langt for å gå langrenn en vanlig søndag, nei. Tar gjerne en hyttetur med skigåing hvis muligheten byr seg (vi har ikke hytte selv).
Slalom blir så utrolig dyrt for oss, så det blir som regel maks 2 ganger pr sesong.
Vi liker bortoverski. Mannen elsker bortoverski og er flink til å ta med seg ungene. Akkurat nå er han ute og skøytetrener de to eldste. I tillegg driver de to eldste med kunstskøyter, men det er kanskje ikke det du mener med vinteridrett.
Mannen bruker ta med seg et utvalg av ungene på skøyter også.
Vi også :nikker:
Jeg er ikke så happy med tanke på å gå på ski og sånn selv, og blir nok litt for glad i sofaen og ski på TV i vintermånendene :sparke:
Men de går på ski da, og skøyter. Men OFTE (nok?) er det ikke akkurat.
Jeg HATER å gå på ski, men heldigvis bor vi ved siden av en kort lysløpye som vi kan gå litt i, for det er viktig for meg at ungene får drive med og helst liker det. Men ellers er jeg veldig mye mer glad i å være ute om vinteren enn om sommeren. Denne helga har vært nærmest perfekt, med rundt 0 grader og MASSE nysnø. Vi har gått på ski og akt, og grillet pølser på bål, og virkelig kost oss. Jeg foretrekker uten tvil vinteren over sommeren.
Helst ikke. Jeg har nærmest langrennsfobi etter barndommen, og jeg har nesten ikke prøvd alpint (det hadde vi ikke råd til da jeg var barn). Jeg liker å stå på skøyter, men det er det hele. Mannen min er engelsk og har ingen erfaring med vintersport. Han liker langrenn bedre enn meg, men han er ingen entusiast han heller (med unntak av at han synes det er morsomt å smøre ski :tullerdu: ). Ingen av ungene liker vinteraktiviteter, men vi har sett at vi KAN få med oss tolvåringen ut på ski, men han er ikke flink for alderen, og det krever mye å motivere han. Så alt i alt må vi vel si at vi er elendige på vinteraktiviteter. Og jeg har dårlig samvittighet for det. Jeg puster lettet ut når snøen begynner å forsvinne og all tjatingen om å "komme seg ut på ski" begynner å avta.
Ungene driver aktivt med ski, og eldstemann på 12 år trener 8-10 timer i uka. Så vi er på ski flere ganger i uka og hver eneste helg i vinterhalvåret. Kjører milevis for å finne snø hvis det er lite her vi bor.
Vi bor ved en innsjø, og går derfor en del på skøyter når isen har lagt seg.
Vi driver med mye vinteraktivitet, men vi er ikke først ut i løypa og går de lengste turene med barna. Det vi gjør sammen med barna er lystbetont og lek, og vi voksne leker med så godt vi kan. Jeg liker det sånn. Er ikke en blodseriøs mamma, har bare ambisjoner om at barna skal kose seg og leke ute hele året.
Vi har aktive barn som ønsker å være ute og herje, og det er lett å motivere dem til å gå ut for å ake, ta en skitur eller gå på skøyter. Det morsomste er nok slalåm, men det er dyrt og vi trenger transport til bakken, så alt det andre er enklere siden vi har det rett utenfor døra.
Jeg er genuint glad i å gå på skitur, syns det er helt greit med skøyter, og blir gjerne med i slalåmbakken et par ganger hver vinter. Det blir mange kortere turer der vi forsøker å få med oss hele familien, vi lager gjerne bål hvis det ikke er for kaldt. Siste nytt er at vi ar kjøpt oss pilkeutstyr. Det er virkelig ikke min greie å fiske, spesielt ikke isfiske, men ungene elsker fisking og er veldig entusiastiske, så da fant vi ut at pilking kan være fint mens vi raster på tur.
Det blir nok sikkert litt for lite. I dag ville eldste på ski, men jeg og mannen har skiene våre på hytta, så det utgikk. Vi går egentlig bare når vi er på hytta, dvs juleferien, vinterferien og påsken. Går litt oftere på skøyter, og veslemor går også på bandy. Ungene fikk slalåmski til jul, så nå må jeg vel få kjøpt meg det igjen. Må jo være med selv når de er så små. Vi blir nok aldri den familien som drar ut på skiturer i helgene, men det gidder jeg ikke ha dårlig samvittighet for kjenner jeg.
Vi bor i Bergensområdet og er ikke noe glad i vinteraktiviteter. Vi står på skøyter når det er is på vannet ved huset, og vi aker når det er snø. Ungene har ski men de er ekstremt lite brukt.
Vi har ikke tilgang til hytte på fjellet. Mannen nekter å ta ski på føttene og jeg har bekkenløsning som jeg ikke helt tør å prøve på alpint enda. Tenkte jeg skulle prøve med eldstemann et år, men det har liksom ikke blitt til det. Er redd det kommer til å gjøre vondt i uker etterpå.
Vi er mye flinkere til å gå i fjellet vår og høst. Selv om vi ikke er noe store friluftmennesker i hele tatt.
Vi driver med mye vinteraktiviteter: ski, aking og turer til fots. Vinteren er så fin når den er slik som i dag: snø, kaldt og sol. Jeg liker å gå på ski, men jeg er ikke flink til det. Og det gjør dessverre noe med motivasjonen. Vi bor rett ved skiløypa og mannen er flink til å ta med ungene på ski.
Tror dere jammen ikke jeg i ren desperasjon og samvittighetskvaler kom meg opp, rInge på noen skisko på Finn, kjøpte disse, gravde frem egne ski fra kjelleren, pakket sekken og fikk med begge ungene ut på langrennstur!
Nå skal jeg kose meg med god samvittighet en stund, netflix og hjemmelaget pizza. Det var hyggelig altså, ungene var veldig blide. Det er mest tiltak å sjekke utstyr, finne løyper osv. Mannen var helt i sjokk, er vel første gang jeg legger ut på sånt på egenhånd. :humre:
Neste helg blir det vel skøyter. Sånn mangler vi bare alpint for den sesongen. :D
Skøyter og aking (mye) og ski (noe). Det blir helt sikkert mer ski når ungene blir større og vi reiser mer på hytta vinterstid. Nå brukes den mest om sommeren.
Wow! Så flott, tøft å gjøre slikt alene! Mannen min er pådriveren på alpint, jeg har som regel mer nok med meg selv og de forbanna €$%#^£$ slalomstøvlene, som jeg fortsatt får litt panikk av å klemme foten ned i. Han tar seg heldigvis av heiskort, og utstyret til barna.
Vi er veldig glad i vinteren og mye ute på ski og akebrett når vi har sjansen. Skøytene har vi ikke prøvd denne vinteren, men det kommer. Jeg er enig i at det er en del pes med å finne løyper, smøre ski, finne frem alt utstyret. Men når det er gjort synes jeg det er en veldig god følelse man sitter igjen med søndag kveld, at man har gjort noe aktivt sammen. Mine unger er som regel enklest å ha med å gjøre når vi er på tur. De liker å få full oppmerksomhet fra oss voksne, snakke om litt mer enn det vi gjør ved middagen,, bevege seg og så tror jeg de merker at vi voksne liker det og blir i godt humør. Dessuten er det veldig godt å lage noen minner sammen. Og dette tror jeg ikke nødvendigvis man må gjøre ute på tur, så lenge man gjør noe sammen av og til.
For min egen del så elsker jeg vinter og uteaktiviteter, og synes det blir alt for lite av det. Med ungene blir det helst lystbetont leking med ski, snømannbygging eller aking, mens jeg selv gjerne vil gå bortverski eller aller aller helst toppturer (skjønt det er det sjelden jeg får anledning til). Vinteren er alt for kort for meg. Men har full forståelse for at andre har helt andre interesser og prioriteringer og ser på meg som merkelig! :knegg:
Vi går bortover og nedover. Vi griper som regel sjansen når vi kan, i helgene, men driver stort sett ikke med kveldskjøring ukedagene. Må som regel kjøre litt for å finne snø, løyper og bakker.
Har tilgang til hytte (forledrene mine).
Skøytene (som sikkert er for små nå) tror jeg vi legger på hylla. Det blir sjelden de rette forholdene.
Ungene og mannen liker godt slalåm og langrenn, jeg liker best langrenn.
Jeg er vel ikke overbegeistret for vintersport, men vi har da ski i hus, og prøver å komme oss ut innimellom. Eldstemann har begynt på alpintrening og syns det er kjempemoro. Jeg foretrekker grønne løyper, så overlater denslags skitrening og oppfølging til mannen.
Om vi går på langrenn, så pakker vi sekk med godsaker, kjører til fjells og går et par hundre meter, setter oss ned, spiser mat og koser oss. Og så går vi tilbake.
Vi går sporadisk på ski, og jeg kjører dem sporadisk til skøytebanen, slik at de ikke skal falle helt bak de andre. Skøyter har jeg null forhold til der jeg kommer fra. Skiene mine fikk jeg tilsendt hjemmefra i 2007 eller noe. Da hadde jeg ikke gått på ski siden jeg flyttet i 1996. Har oppgradert litt på utstyr siden da, men jeg tror nok vi bedriver vinteraktiviteter fordi vi har barn, og ikke fordi det er noe som står høyt på prioriteringslista.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
.jpg)
