Vi reiste med fly forleden, og jeg forundret meg over hvor forskjellig definisjon det tydeligvis finnes på uttrykket "små barn". Når bakkepersonalet ba om at små barn (samt de som reiser alene og de som trenger assistanse) skulle gå først ombord, stilte en familie med to barn på ca 10 og 12 år seg opp. I mine øyne har ikke denne familien små barn. Det er mulig jeg tar feil. Mitt spørsmål er derfor, når synes dere at barn ikke lenger er "små" og "kvalifiserer" til å gå først på flyet?
I fjor var vesla nesten fire år da vi dro på ferie, og da slapp vi alle med babyer og små barn - jeg tenker ca 2-3 år på minste barn - foran oss. Sammen med en gjeng mer enn alminnelig frekke pensjonister. :snill:
Var det ikke vanlig praksis hos selskapet dere reiste med, eller var det folk som trengte seg foran dere? Da man ser hvordan enkelte stresser med å komme ombord skulle en tro de mener at de ankommer reisemålet tidligere ved rask ombordstigning. :rolleyes:
Det var folk som trengte seg foran, ja - en skulle jo tro det ikke var nummererte plasser. Og så tror jeg ikke selskapet bad reisende med små barn om å komme fram heller. For så vidt greit nok for oss, jeg foretrekker uansett å vente helt til slutt. :)
Min grense går nok rundt 4–5 år, tror jeg. Men jeg har vært med på at skrankepersonalet har spesifisert at det gjelder barn opp til to år. Og så er det selvsagt ikke alltid det blir praktisert.
Hvis jeg reiser uten barn, synes jeg godt at folk med forholdsvis store barn kan få gå foran meg/oss, slik at de er sikret å få sitte sammen. Men folk med 10-åringer synes jeg da burde vente til de med småbarn (og med "småbarn" mener jeg vel egentlig opp til 4-5) har kommet inn. Så jeg vet ikke helt hva jeg burde krysse av for.
Jeg tenker skolebarn jeg da. Der går grensen. Mest fordi at man ofte trenger mye håndbagasje for at turen skal bli hyggelig for små og store (og medpassasjerer), og da er det greitt at småbarnsfamilier får gå først og "rigge seg til". Før de viktige forretningsreisende med de altfor store trillekoffertene som MÅ være med inn i kabinen rekker å stjele all plassen i hattehyllene. :snill:
Tips til småbarnsforeldre: Treng dere frem til gaten rett før de begynner med ombordstigning. Og spør med englestemme "Si meg, slipper dere oss med små barn ombord først?" Da sier de aldri nei, i verste fall kanskje et "Eh... ja... bare vent her du..." Så greitt atte. :blunke:
Eller bare brøyt deg vei forbi køen og si "Unnskyld, kan du slippe oss forbi?" med sukkersøt stemme i øst og vest, helt uavhengig av om flyselskapet har annonsert at små barn skal først eller ikke. :sylfrekk: :D
Når vi dro til statene, så var det ingen som ropte på oss.
Det var de som sjekket inn bagasjen vår som sto i billettluken og de lette etter oss.
Vi sto nemlig bakerst i mengden, umulig å komme frem.
De hentet oss og hjalp oss med å få unger og handbagasje frem til der hvor de som reiser 1 klasse for sitte i fred for kø.
Der sto vi frem til vi ble sluppet inn.
De som hadde 1 klasse billett gikk først, så barnefamilier og de med spesielle behov, så resten.
Utrolig god service hele veien der. Lufthansa.
Jeg bare stilller meg sånn at jeg kommer først i køen, selv om jeg kommer sent til gaten, da ser personalet meg og slipper meg først ombord. Jeg syns egentlig ikke det er nødvendig at vi med små barn går først ombord når man har fått tildelt sete, det er mer nødvendig når man reiser og det er valgfritt sete.
På spørsmålet tenker jeg vel at først kommer de med barn opp til 4-5, så kommer resten med barn og deretter resten. I tillegg bør jo folk som trenger asstistanse komme i den første gruppen.
Gjerne medbrakt et vakkert barn som sier høyt; "Å, så snille de er, mamma! :glis: :Åppdrar et sylfrekt barn:
Btw, jeg har glemt å fortelle min siste flyhistorie.
Lille og jeg skulle til Bergen fredag. Vi skulle fly med 14-flyet. 13-flyet var av ulike (for meg ukjente) årsaker blitt forsinket, og skulle ikke gå før 1600. 14-flyet ble også noen minutter forsinket. Vi var ikke mange med barn, kanskje to tre stykker, og sto pent ved skranken. Damen (med pakistansk, muligens indisk opprinnelse) var akkurat i ferd med å starte innsjekkingen, da det trenger seg frem en mann med to barn. Han brøyter seg forbi alle og forlangte å få bli med flyet. Han hadde egentlig billett på 13-flyet. Han mente det var urettferdig :trasser: at vi som reiste med 14-flyet fikk reise før dem som egentlig skulle reist 1300. Damen forklarte at ettersom man må reise med det flyet man har bagasje i, så ville det bli vanskelig. Han måtte gå i billettkontoret. Nei det ville han ikke, for han nektet å gå gjennom sikkerhetskontrollen en gang til, damen spurte om han kunne ringe? Nei, han hadde ikke telefon. (Og der, som en artig ekstrabonus, begynte det å ringe fra vesken hans. :glis: ) Han forlangte at det kom noen fra billettkontoret kom inn til ham og ordnet dette. Han ble sintere og sintere, av typen Urimelig Selvrettferdig MannTM. Han begynte å true damen. (Som forholdt seg forbausende rolig) Han dro "S k j ø n n e r d u h v a j e g s i e r ?"-rasismekortet. Han lagde en helvetes scene. Han nektet å flytte seg før han kom med flyet. Det var fascinerende at han egentlig var ganske redd, men samtidig så sint. Hele mannen dirret av aggresjon og adrenalin. Og dermed ble jamen vårt fly temmelig forsinket også. Til slutt måtte faktisk mannen fjernes av sikkerhetspersonale. Med sine to storøyde unger som vitner. (3 og 5 år?) Hva er i veien med folk? Kunne han ikke bare htt litt flyplass-zen? Gått på bokhandelen og kjøpt et spill? Kost seg med ungene? Nytt tiden med dem?
Hvis det det ikke er noen spesiell grunn tenker jeg at barn på 5-6 år ikke er å regne for 'små barn' i denne settingen.
Stesnuppa på 9 mente helt klart at vi burde gå ombord først, siden hun jo var barn, men hun fikk ikke gjennomslag for forslaget sitt for å si det sånn. :knegg: (Hun er ikke spesietl glad i å stå i kø)
Men jeg kom hjem fra ferie igår. Og det er mye rar oppførsel når folk skal inn på flyet.
Som vanlig skulle de som satt på de bakerste radene gå på først. Vi hadde plasser på rad 26, så vi måtte på. Men måtte vente i midtgangen på noen som skulle stable seg inn på rad 10...
Jeg fatter det ikke. Skal vi ikke sitte lenge nok med knærne under haken på det flyet? Selv sitter jeg alltid lengst mulig ved gaten, og går på så sent jeg kan. Hva er egentlig poenget med å gå på flyet tidlig?
Og mens jeg er igang: Hvorfor reiser alle seg så snart flyet har stanset? Er det gøy å stå med hodet klemt under bagasjehyllene og vente? Man kommer ikke av noe tidligere, og dessuten må man som regel uansett vente ved bagasjebåndet. Igår var det til og med en som reiste seg så snart hjulene tok bakken, og måtte få høylydt kjeft av kabinpersonalet for å sette seg igjen.
Jeg har egentlig aldri tenkt over dette, men synes vi definitivt går inn under kategorien. Snuppa er 2,5 år.
Når man har faste plasser på flyet ser jeg ikke egentlig poenget med å skyndte seg på, for lufta der er jo så dårlig allikevel at jeg foretrekker å tilbringe så lite tid som mulig ombord. Jeg er bare lykkelig om vi får plass langt fremme og dermed kan gå på nesten sist.
Mim: det var jo en helt hårreisende historie. Barna må jo ha blitt helt vettskremt av en pappa som oppfører seg sånn.
Allium; Ja, jeg tror folk må få kursing i flyplass-zen. Ikke stresse. Ikke mase. Ikke være så oppkavet. :chill:
Tjorven: Det var skikkelig ubehagelig, og jeg tenker i mitt stille sinn at en mann som går så bananas over å måtte vente et par timer på Gardermoen umulig kan ha særlig tålmodig i andre situasjoner heller. Jeg hadde ikke likt å være sammen med et sånt menneske, hverken i profesjonell eller sosial settinger. Jeg liker heller ikke at noen gjennom oppførselen sin signaliserer at de er viktigere nn andre, og indirekte lærer ungene sine å være hensynsløse.
Men litt frekk, det er jo greit. Bare man er høflig og blid.
Jeg svarte forresten ut fra at man ikke har faste plasser, fordi det var slik det var på vår siste flytur. Da synes jeg det er litt greit for barnefamilier å få gå på såpass tidlig at de får sitte sammen. Men på turer der man har faste plasser, er jeg enig i at folk med barn over 4-5 år ikke trenger å slippe unna køen. Og det var kanskje det spørsmålet egentlig dreide seg om?
Jeg skjønner ellers at folk ønsker å komme tidlig inn i flyet for å få plass til bagasjen i hattehyllene, for det er jammen mange som har med seg altfor mye håndbagasje og fyller opp hyllene veldig raskt. Men at folk har det så travelt med å komme seg av flyet har jeg aldri skjønt. Mye bedre å vente til sist da, ja. Man må jo uansett vente på bagasjen.
Hvis vi har faste plasser, sitter vi alltid i kafeen til nesten alle andre har gått ombord uansett og slipper kø. Det er hvis man ikke har faste plasser det spiller en rolle å få gå først ombord, synes jeg.
Som sagt: hvis det ikke er faste plasser, er det et stort poeng at familien kommer på så tidlig at man får sitte sammen, og da synes jeg ikke 5-6-åringer er for store til å få gå først ombord.
Vi reiste fra Oslo til Trondheim for litt siden.
Det ble ropt opp at alle med små barn og de med funksjonshemminger fikk komme inn først.
Så vi reiste oss for å gå fram (jeg, lillesøster på 1 år og storesøster på 3),
men tror dere vi kom fram da? Nei, for det var en haug med pensjonister som mente at de også burde komme på først! :gaah:
Det samme har vi opplevd når vi har vært i syden også.
Heldigvis får vi somregel byttet litt på plassene slik at vi får sitte sammen da.
Mim: :sjokk: Stakkars barn. Og all ære til hun som holdt seg rolig.
Jeg synes barn som må/bør bæres, eller er i potensiell stikke-av-alder bør få slippe til først dersom det er unummererte plasser og sist dersom det er faste plasser. Foretrekker selv å gå på sist.
[quote=Teofelia;463676]Hvis vi har faste plasser, sitter vi alltid i kafeen til nesten alle andre har gått ombord uansett og slipper kø. Det er hvis man ikke har faste plasser det spiller en rolle å få gå først ombord, synes jeg.
Hvorfor skal vi egentlig gå først? Jeg flyr ofte, ofte med to små alene, og det er sjelden jeg går inn først, selv om de sier at jeg får lov å gå først. Flyet går ikke uten meg uansett, og hvis jeg går først så danner det seg en kø der vi står i flyet og prøver å få unger og bagasje på plass. Jeg foretrekker helt klart å gå inn sist.
Toåringen vår er definitivt blant de små og jeg vil i grunnen si at femåringen er det også. Det er veldig greit å få ham på plass, men han kuknne godt ha ventet han også. Åtteåringen kan absolutt vente.
Jeg synes det er utrolig deilig å kunne gå inn først og komme på plass. Unger som er leie og utålmodige av venting er ikke gode å stå i kø med, det er så godt å komme først inn i flyet og få dem på plass i flysetet.
Jeg synes det å vente i trange flyseter til alle andre har somlet seg på plass er den verste biten med flyturen, skjønner du. ;) I avgangshallen er det mye å finne på. :ja:
Hvis det ikke er faste plasser, så kan jo store barn på 10-12 år også ha glede av å komme tidlig inn og få vindusplass.
Jeg syns forsåvidt man kan klare å vente de minuttene det tar å komme ombord i flyet, uansett om man har små barn eller ikke. Det er jo ingen andre steder man kommer først i køen fordi man har småbarn.
:dulte: Både med og uten barn. Med faste plasser drøyer jeg så lenge som overhodet mulig.
Forøvrig må jeg også si meg veldig fornøyd med Lufthansa, der vi også ble behandlet som 1. klasse-passasjerer da vi reiste med småbarn. Strålende service!
I utgangspunktet tenker jeg frem til skolealder, men kanskje jeg kan strekke meg til 7-8 åt dersom det ikke er faste plasser. Men sist vi reiste med Norwegian var det en familie med tre barn som alle var godt oppe i tenårene som på død og liv skulle trenge seg foran - ikke bare andre passasjerer, men også foran oss med virkelig små barn. De ble holdt igjen og pappaen der ble veldig fornærmet og kranglete. Det syns jeg er litt for dumt, altså...:nemlig:
Der det ikke er faste plasser er det vel først og fremst for å forsikre seg om at man kommer sammen. Femåringen kan ikke sitte alene på en seterad med to fremmede voksne, mens jeg og Hannah sitter foran, for eksempel.
For det andre er det litt greit å få barn og bagasje på plass uten å være redd for å sperre midtgangen for andre, men det gjelder jo gjerne mest for oss med veldig små barn som bæres.
Dere er vel flinke! At jeg ikke har tenkt på ta opp dette her før. Jeg har bare ergret meg over at i "gamle dager" før jeg fikk barn, da ble alltid familier ropt opp først og jeg måtte vente, men nå som jeg har barn har de visst sluttet med det og da må jeg alltid vente med ungene for vi greier ikke å komme først i køen på egen hånd.
Et godt argument for meg å komme på flyet tidlig når Herremannen var i ammealder var å få ham på plass med sikkerhetsbelte og alt og å begynne å amme ham ganske raskt. Da sovnet han som regel når flyet begynte å dure og bråke når det tok av. (Ja, jeg vet, egentlig skal han jo sitte rett opp og ned, men det er det jo ingen som ser når man tar av). Da ble et en behagelig flyreise for alle.
I dag har vi reist med fly igjen. Da flyvertinnen ba de som reiser med små barn komme først frem i køen reiste vi oss som de siste fra stolrekkene. Nesten helt fremst sto det en mann som helt tydelig ikke ville flytte seg. Han kjørte albuen sin i siden på ztjerna som satt på hoften min, og plasserte stresskofferten sin "tilfeldig" foran meg. Jeg svarte med å vi oss vekk fra albue og koffert, noe som førte til at han ble tvunget til å røre på seg, og slippe oss forbi. Da snur gubben seg mot meg og sier "er det virkelig nødvendig?". Jeg kom ikke på noe mer syrlig å si enn å fortsette samtalen med ztjerna, og høyt si "sånn skal aldri du bli vennen min".
zol: Ja, det er like nødvendig som å stikke albuen inn i guttungen min! :mumle: For en fyr.
Mim, sånn folk burde fått blå resept på kurs for bedre selvkontroll. Jeg kan bli ekstremt sinna i visse situasjoner, men aldri foran barna mine og aldri på den måten der.
Jeg tror forresten at barn opp til 2-3 år kan går foran i køen. Ellers liker jeg flyvninger med faste plasser. Da sitter jeg som regel og leser eller gjør noe annet fornuftig enn å stå i kø, mens de andre boarder. Med barn prøver jeg å gå litt forover i køen, gjerne mens mannen løper litt rundt med ungene.
Da vi reiste med Norwegian forleden sa de klart og tydelig at "små barn betyr barn opp til 2 år". Det var minst 10 små barn med flyet, men jammen presser en far med en 5-åring seg før alle disse familiene. Da mannen i innsjekkinga spør om han har små barn, svarer han spydig: Ja, jeg har jo han her! :mumle: De var to stykker, de hadde nok alltid fått plass ved siden av hverandre uansett, og behovet for å komme først inn i flyet var nok minimal ...
Jeg ville gjerne ha kommentert mannens oppførsel der og da, men det var to ting som holdt meg igjen. (jeg er nemlig en "sånn en somsier sånt høyt")
-mannen virket ustabil. jeg har jobbet nok med folk på kanetn til å kjenne igjen signalene. Han var sint&reddTM, han kunne definitivt ha slått meg, og da ville Lille ha blitt veldig redd.
-Jeg vil ikke vise Lille at det å være vanskelig og masete er en utvei av sånne situasjoner. Hun er utålmodig av natur, og jeg prøver å lære henne zen.
Ja, noen folk er det bare greit å holde seg unna. Jeg tror ikke jeg hadde kommentert noe. Sint og redd er en dårlig kombinasjon. Bra å lære unger zen, spesielt flyplass-zen.
Jeg vil bare gjoere oppmerksom paa at flere flyselskaper ikke lenger praktiserer det at barnefamilier skal gaa ombord foerst. Det er ogsaa stor forskjell paa charterfly kontra rutefly hvilken regel som praktiseres. Paa et feriefly til Syden er det mange barnefamilier og da underletter det ofte at man slipper ombord barnefamiliene foerst slik at de faar installert seg, foer man slipper ombord andre passasjerer.
Paa et rutefly til Frankfurt er det ikke like vanlig praksis at man gjoer fortrinn for barnefamilier fordi det er her mange forretningspassasjer vil hevde at de skal ombord foerst fordi de da kan sette igang med arbeidet sitt med en gang, samt at de betaler en langt hoyere pris en turistklasse-passasjerer.
Etter 14 aar med jobb i flyselskap kan jeg bare meddele at dette ikke er noe rasismekort, men en helt normal reaksjon fraa sinte flypassasjerer som skal hevde sin rett. Det er for slike tullinger klinkende likegyldig om medarbeideren i flyselskapet er brun, hvit, tjukk, tynn, lav,hoy eller hvasomhelst. Dessverre er denne typen reaksjoner som du her beskriver svaert vanlig. Folk flest er langt mer klar over sine "rettigheter" (men ikke plikter) i vaart moderne samfunn. Av denne grunn er det derfor ogsaa innfoert langt kraftigere reaksjoner fra flyselskapenes side de siste aarene. Flyselskapsansatte kan faktisk ganske tidlig gaa til anmeldelse av folk pga. truende oppfoersel, brudd paa sikkerhetsregler osv. Ombord flyene er det haandjern som kabinpersonale og flyvere har lov til aa bruke paa uregjerlige passasjerer, og fulle folk slipper svaert sjelden ombord mer.
Med stor sannsynlighet hadde denne mannen ogsaa flyskrekk, og dersom han da reiste alene med barn og har sittet lenge og ventet og gruet seg, ja da skal det forholdsvis "lite" til foer slike tikkende bomber smeller.
Du handlet helt rett ved aa ikke si noe,Mim, og den trafikkassistenten fra flyselskapet handlet rett ved aa klare aa beholde roen samt tilkalle sikkerhetspersonell.
Jeg skjønner egentlig ikke helt poenget med å gå på flyet tidlig. Sønnen min blir kjempeutålmodig av å sitte på flyet og vente. Først sitter man og venter på at alle skal gå ombord, så venter man på at flyet skal lette og at man kan ta av setebeltene. Da er det bedre å stå bakerst i køen og heller leke lenger i avgangshallen.
Hvis det er faste seter på flyet synes jeg grensa går ved 2-3 år. Er det ikke faste seter, synes jeg hver enkelt må få vurdere det ut fra bl.a. hvor mange som står og venter og skal med, med tanke på å få sitte sammen på flyet.
Det ser alltid ut som om vi også er bare to. Jeg og Pip trenger oss forbi frekke gamlinger og stiller oss helt foran slik at vi får kapret plass, og Ekallen og håndbagasjen er av de siste ombord.
Men at små barn er under to år? Hmm, det hadde jeg ikke fått med meg... Må vel stille oss litt lenger bak neste gang da.
Jeg var vel forresten litt frekk allerede som gravid, da stakk jeg magen fram og gikk ombord rett etter småbarna. De fleste som får en gravidemage i sida slipper deg fram...
Hos Ryan Air kan du kjøpe "priority boarding", og det er litt teit, men likevel en billig nok ordning til at jeg ikke orker å hisse meg opp over det. Vi hadde ikke tid til å stå i kø for å kjøpe det da vi dro fra Dublin sist helg. Så vi måtte stå i kø som alle andre og tenkte at de kunne uansett ikke la fireåringen sitte alene, så det ordnet seg nok. Vel, vi sto og sto med en rimelig urolig pode på armen, men jaggu kommer det ikke et voksent par snikende inn fra sidelinjen og nærmest smyger seg inn i køen foran oss. Jeg var så sliten og sur da at jeg var på nære nippet til å plante mine skitne sandalsåler i den hvite bukseræva til hun damen. Jeg hadde seriøst tenkt å sette meg bak dem og la poden sparke i setet under hele flyturen, men dessverre var den raden opptatt. :gaah:
Jeg stemte fra 7 år.
Da vi dro til Kypros i mai (faste seter og kl.6 på morgenen) ventet vi med vilje på å gå inn nesten sist for det er litt å ordne opp og ned med bagasje og 2 trøtte barn som skal settes på plass og så blir det mindre venting sittende i setet før vi må spennes fast! :o
Har aldri tatt fly med barn før, før nå i sommer. Da vi dro fra København kom en av flymanskapet bort og sa vi kunne gå først som hadde barn, og da satt datteren på snart 11 ved sidenav meg mens minsten var på do med faren.
Så vi gikk foran som hadde barn, men hadde nok ikke trengt å gjøre det selv om minsten er 3.
En annen effektiv måte å komme foran køen er å ha en baby på magen og en hyyyyyyylende to-snart-treåring draende i armen. Da er det ikke mange som ikke tar et skarpt sidesteg, gitt! :erfaren:
Jeg misunner de av dere som mener at det ikke er nødvendig, men jeg hadde aldri tatt flyet alene med to barn hvis jeg måtte stå i kø. Det er det absolutt verste som finnes, og særlig når jeg ikke har muligheten til å ta opp Sneipen hvis han skulle slå seg vrang.
Under skolealder synes jeg er greit, men jeg synes man skal slippe frem de aller minste hvis man selv har 5-åringer. Det gjorde jeg med toåring også.
Jeg reiste med fly i helgen (uten barn) - og jeg humret litt for meg selv da et ektepar med to barn på anslagsvis 8 og 10 år brøytet seg fram i folkemengden for å gå først ombord. Det så i beste fall ganske dumt ut.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
