Vi tenker litt på å ta noen måneder i Oxford, Heidelberg eller New York våren 2016 (forskningstermin).
Junior er da ikke begynt på skolen enda, jeg er fremdeles i permisjon med Knøttet, men hva gjør vi med Vesla? Hun snakker godt nok engelsk til å kunne klare seg i hverdagssituasjoner, men skolegang? Er det mulig å følge skolen hennes i Norge (ukeplan på mail, mailkontakt med lærer og lignende)?
Jeg skjønner jo at det bare er vår skole som kan gi ett endelig svar, men er det noen som har gjort dette? Hun vil da være første året på ungdomstrinnet, det blir jo en slags "hjemmeskole"....Samlet (jeg og mannen min, og pappaen til Vesla som også vil kunne nås på mail/telefon) har kompetanse nok til å kunne følge henne opp faglig tror jeg, selv om det ikke blir like profft/bra som læreren hennes ville kunne gjort...Men så har det jo en egenverdi å lære et språk godt, bo litt i ett annet land, tilgang på museum og opplevelser etc....
Det går helt sikkert an. Men om det var meg hadde jeg tatt kontakt med en skole der dere skal og se om det var mulig å få plass der for den perioden (evnt en internasjonal skole om det blir Tyskland). Det har en fantastisk verdi å få opplevelsen av hvordan det er å gå på skole i et annet land, selv om det bare blir som en korttidsopplevelse. Og blir det en engelsktalende skole så skal det ikke lange oppholdet til før hun får mye ut av det, i hvert fall språklig.
Jeg hadde uten tvil latt henne gå på en lokal skole hvis dere ender i et engelskspråklig land. Både sosialt og språklig vil jeg tro det vil gi henne uvurderlige erfaringer som vil være en fordel for henne når hun kommer hjem igjen. Jeg er sikker på at hjemmeskolen vil kunne bidra ift. hva hun bør beherske faglig når hun kommer hjem igjen.
I Tyskland er jeg litt mer usikker. Germanisten i meg hyler at hun må lære tysk, men en termin er jo ikke så lenge, så kanskje vil det være bedre med internasjonal skole hvis det er mulig. :vetikke:
Vi har tenkt på det, men vet enda ikke om det vil være snakk om en måneds opphold, eller lengre...Maksimalt tror jeg det kan bli snakk om 3 måneder, men mest sannsynlig snakker vi om 1-2 måneder. Det blir liksom litt kort til å melde henne "formelt" inn noe sted, og det vil egentlig bare være snakk om å holde henne ajour med progresjonen hun ville hatt hjemme....
Nesten hvert enklere om det var ett helt år, men det får blir neste gang...:)
Jeg begynte rett i engelskspråklig skole uten noen forkunnskaper. Men jeg var bare 6 år gammel og skulle være der et år. I den alderen lærer man språk raskere og tilpasser seg raskere.
Om jeg skulle dømme ut fra min egen 13 åring så tror jeg at å havne rett opp i en klasse der jeg ikke kunne noe av språket på forhånd ville gi lite utbytte (og være flaauuuuut) og dermed kanskje ikke verd det om det bare var noen måneder. Om det er et helt år stiller det seg annerledes.
Og der skrev vi samtidig.
Jeg ser jo at en - to måneder er kort tid. Men om det er mulig å få en hospiteringsordning på en skole og hun kan språket litt på forhånd så ville jeg uansett gjøre det. Gi henne muligheten til å bli bedre kjent med landet. Tenåringer har ofte evnen til å bli venner for livet på en uke eller to, så det kan bli en veldig god opplevelse.
Jeg veit om noen som fulgte undervisning ved en amerikansk skole og tok nødvendige fag ved Globalskolen ved siden av, men det var et helt skoleår. Det blei i alle fall godkjent som grunnlag for videre skolegang i Norge. (Oxford! Oxford! Gjør det! :hjerter: :elsker: :love:)
Tysk skal hun nok lære på sikt uansett....mannen min har bodd 2,5 år i Tyskland i forbindelse med phd, og snakker flytende. Jeg snakker godt tysk, og det er nå "voksenspråket" hjemme når ungene ikke skal forstå alt, hun har allerede plukket opp mye av det...:knegg:
Det hadde jo vært det beste, om hun kunne vært en dag eller to i uka kunne tatt del i undervisning på en skole - bare for å se hvordan ting gjøres andre steder. Mulig vi må undersøke litt om dette, kan jo være en fin mulighet for den engelske skolen også, til å få erfaringer fra norsk skole inn?
Jaaaaa....Mannen har studert i Oxford, og elsker byen, jeg er nesten like begeistret for den som ham...:)
Heidelberg er dog også en fantastisk fin by, og jeg ville elsket å lære tysk bedre (fine, fine språket!). Mannen mente det skulle være mulig å ta ett kortere opphold der og evt la Vesla kombinere språkkurs med riding (ett opplegg han har vært borti tidligere), men vi får se...New York er jo, ja, New York rett og slett...Jeg tipper det blir Oxford, om det blir, det er nok det mannen min har aller mest lyst til...:)
Herremannen gikk på amerikansk skole samt fulgte globalskolen. Hvilken måned er hun født? I USA begynner barna som blir 6 etter 1. September skolen i august og første året (og de etterfølgende) er på et høyere nivå enn i Norge. Jeg skulle vurdere å sette henne ned et klassetrinn.
Fotballlaget jeg er lagleder for har ikke mindre enn tre spillere er i eller skal ha permisjon fra fotballen, nettopp for å følge med foreldre som skal ha gjøre forskning i utlandet. Alle disse jentene er påmeldt skole i det landet de drar til.
Ingen av dem har kommet tilbake ennå, så jeg vet ikke hvordan det har gått. De er alle veldig tøffe og robuste jenter, og det trenger man nok å være.
For et såpass langt opphold - tross alt - i ungdomsskolen og i et engelskspråklig land ville jeg valgt en lokal skole. Det er ikke bare-bare å få læringstrykk selv som forelder, og det er noe med å være i et læringsmiljø. Ungdomsskolen er viktig.
Har barn i CISV, og de reiser utenlands "alene" som 11-åringer i 4 uker, så det språklige og sosiale må da være ok for en ungdomsskoleelev.
Velger dere England, finnes det også mange små boardingschools osv. så det burde være mulig å finne en liten skole hvor det er ganske greit å komme inn i det? Noen av dem har naturligvis en prislapp vi ikke er vant med fra vår gratisskole, men likevel - det er et utvalg.
I Oxford ville jeg tro de var ganske vant med at barn av forskere blir med for kortere tidsrom, og at dere kan få tips derfra til hvor det er lurt og/ eller vanlig at forskerbarn går. Og dermed finne en ok skole som er vant med å håndtere slike opphold med god læring.
Ved å gå på skolen så får man venner og man lærer seg språket enda bedre. Jeg skulle ha fulgt lokal skole. Kjempelærerikt og en stor erfaring fremover i livet.
Jeg vet at en boarding schools i UK har spesielle tilbud for utenlandske korttidsopphold. Det er flere bekjente som har sendt 6. - 7. klassinger dit for et halvt semester eller lignende. Jeg kan tenke meg at det koster skjorta, da, men det er visstnok en opplevelse for livet.
I Oxford er jeg sikker på at det finnes dagskoler som har et opplegg for elever som er der på korte opphold. En pensjonatskole virker unødvendig når familien faktisk skal være i England.
Eldstesønnen min gikk sju måneder på vanlig engelsk skole fra like før han fylte fem. Han måtte lære seg engelsk, men det tok bare en måneds tid, så var han på høyde med de andre. Fungerte som bare rakkern. Jeg hadde nok satset på den lokale skolen for en så kort periode.
En del boarding schools tar jo også inn "day pupils", som bor hjemme men går på skolen. Vil tro det er en del billigere - og slike skoler kan kanskje være mer fleksible enn vanlige, offentlige skoler. :vetikke:
Ellers hadde jeg definitivt prioritert at hun fikk gå på ordentlig skole når hun er så stor som ungdomsskolealder.
joda, det er klart det koster. Vi er utrolig privilegerte som faktisk SLIPPER å betale skolepenger. Kjenner ei i USA hvor foreldrene solgte huset for at hun og søstra skulle få studere. Men å være dagelev i 2 måneder er vel ikke mer enn en vanlig språkreise (eller et halv år med langrennstrening, iflg VG... :glis: )
Jeg ville sjekket mulighetene ,ihvertfall. Det er jo en fin mulighet for en ungdomsskoleelev, og utbyttet språklig og faglig er vel mye bedre enn å være hjemme med mamma, som kanskje er alternativet?? :vetikke:
:knegg: Pensjonatskole er nok ikke aktuelt nei...En ting er prisen ( :eek: ), en annen ting er at vi jobber litt med å i hele tatt overtale henne til å være med...Nå er hun mer positiv enn for ett år siden, så det går seg vel til...:)
Ulempen er at pappaen hennes kjører litt hardt på "stakkars ham" som ikke får se henne på såååå lenge....:rolleyes: Jeg har gitt ham beskjed om at dette får han bare tåle, det er en kjempefin mulighet for henne til å lære språk m.m.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.