Har akkurat skaffet oss Netflix. Har så lyst til å følge en serie. Men liker ikke noe særlig krim, action, sience fiction eventyr osv... Vil ha noe alla frustrerte frue, sex og. Singelliv, sisters ( som gikk på tv for leenge side) altså en serie med med litt hverdagslige ting man kan kjenne seg igjen i, synes lett at mye av disse seriene er myntet på ungdommer, det tiltaler meg ikke. Må være voksne flotte folk:giggle::skratte: altså lett underholdning, ikke overdrevet komedie heller, det blir bare teit:cool: noen forslag??
Den er kanskje litt fjårtis for deg i og med at du vil ha serier for voksne folk, men i avdelingen lettbent kan jeg iallefall anbefale "Gossip Girl". Lettbent, overfladisk og med en touch av comical reliefs.
The Good Wife er på HBO.
Jeg ser Girlmore Girls. En god serie kan ikke sees mange nok ganger.
Hart of Dixie? Muligens den bare er tilgjengelig for de av oss som muligens bor i junaiten. :host:
Parenthood? Det er ikke bare damer i den, da, det er familier. Vet ikke om den ligger på Netflix. Er også enig i Hart of Dixie og Gilmore Girls. :jupp:
Jeg skjønner at det ikke er vondt ment, men jeg bli litt sånn :blinke: av overskriften på tråden. Jeg er dame og liker alt fra Game of Thrones til Sherlock til Orange is the New Black. Jammen er ikke det de samme seriene som mannen min liker også.
BBCs serieversjon av Pride and Prejudice. Husker jeg bare elsket denne, men har ikke sett den i nyere tid, vet ikke om den står seg etter tjue år. :what:
Takk for svar folkens:digger: her var mange bra forslag som skal prøves ut:jupp: risikerer muligens å bli tv slave her nå kanskje😚 ser at noen reagerer på overskriften. Må no le litt også:blafre: du er sikkert ikke mindre dame fordi om du liker alt dette " manne" greiene:p:p Hahaha. Men det gjør altså ikke jeg:)
Jeg tror det er bra enkelte her inne ikke jobber med marketing. :knegg: Det finnes helt klart segmenter innen TV-serier, altså. Det ville forbause meg om andelen mannlige seere på Drop Dead Diva var over 10 %.
Derfra til å si at alle kvinner liker det, er noe helt annet, så klart, så å kalle et segment chick-flick kan man si er teit. Det brukes like fullt.
Jeg liker for øvrig både GoT, OITNB, Walking Dead og DDD, så jeg er vel i Geek-kategorien.
Har du How I Met Your Mother til gode? Det hadde jeg, og jeg hadde tidenes binge-watching-fest da jeg fikk Netflix og oppdaget hva jeg hadde gått glipp av! :hyper:
Jeg er enig med noen, og er helt klart kvinne. Men jeg provoseres av sånne uttalelser som dette, fordi det er voksne som uttaler seg sånn som får 4-åringen min til å ville klippe håret sitt kort (selvom han egentlig har lyst å ha det langt) fordi han ikke kan ha jentehår. Eller til å ikke ville bruke den lilla strømpebuksa han elsker andre steder enn hjemme.
At jeg synes Drop Dead Diva er noe av det mest uinteressante som finnes på TV, mens mannen min godt kan se en episode innimellom, har absolutt ingen sammenheng med kjønnene våre.
Jeg mente ikke å si at du ikke skjønte det, men at man da må jobbe med denne typen klisjéer hele tiden. :) Jeg satt nemlig akkurat og valgte ut audience for den nye reklamen min, og da må man stereotype så godt man kan.
Også jeg åpenbar fjortis også, for jeg liker HIMYM også. (Men jeg tror du tar feil, Mavs, jeg tror den appellerer mest til oss som studerte på nittitallet.)
Jeg syntes HIMYM mistet mesteparten av sjarmen etter en halv sesong, det gjorde ikke Friends. Men så er jeg usedvanlig vanskelig på TV-underholdning også.
Ok, da skjønner jeg. Nå er jo det å spille på stereotypier eller ikke også et valg man gjør når man har noe å selge. Jeg prøver bevisst å unngå produkter/merker der man spiller på kjønn i reklamen, men så lite som jeg shopper, merkes det nok ikke på salget. :knegg:
De tre første sesongene av Friends er glitrende. Så går det sakte, men sikkert nedover. Det ble mye fysisk humor, rollefigurene mistet sine særegenheter og begynte å oppføre seg likt (like dumme), altfor mye fokus på kjærlighet og sex innad i venneflokken og ikke minst rett og slett umorsom dialog. :sukk:
Man prøver jo så godt man kan å støtte seg på fakta. Det er numerisk høyere sannsynlighet for at en kvinne på 35 med to barn som jobber og trener, går på apoteket for å kjøpe en hodepinetablett, enn en mann på 74 som er opptatt av bridge. Det betyr ikke nødvendigvis at man stereotyper reklamen (vel, oftest), men at man velger hvem som skal se den.
Derfor går min reklame på FEM foran programmer jeg aldri ser, selv om jeg er midt i målgruppen. :knegg: Fordi sjansen er høyere at jeg betaler for en som vil kjøpe produktet.
Å lage reklamen mot kvinner er jo et fag, og lykkes vel bare delvis. Å kjøpe et spesielt segment å markedsføre mot er superenkelt, både digitalt og på TV.
Men baseres dette i stor grad på stereotypier? Hvordan tenker man, i dette faget, at kvinner er? Og hvorfor vinkler man ikke reklamen mot folk som kunne tenke seg å like/ha nytte av produktene? Nå tenker jeg på innholdet i reklamen, ikke hvilke type programmer den tilknyttes.
Det blir jo alltid en avveining. Du kan jo si det samme om alder, hvorfor går nesten alle mot 25-55?
Å lage reklamer som treffer handler jo om å treffe på gjenkjennelse (og humor - i Norge skal alle reklamer være morsomme). OneCall prøver å vise alle slags typer, og det treffer i hvert fall ikke meg. :knegg:
Når det er en avveining så innebærer vel det at man har en oppfatning om hvordan kvinner er, generelt (hvis jeg forstod deg rett). Og det hadde jo vært interessant å se på hvordan denne oppfatningen er. Nettopp det du skriver om gjenkjennelse er morsomt i så måte; det finnes ikke noe jeg blir surere av enn kjønnsspesifikk reklame som prøver å få meg til å le gjenkjennende av situasjoner som spiller på at jeg er slik eller sånn fordi jeg er dame (men jeg skjønner at alle ikke er som meg, altså). Tenk om kjønnsnøytrale reklamer hadde blitt en suksess! :hyper:
Uavhengig av hva man liker så er det jo som CD sier rimelig åpenbart at noen serier frir mer til kvinner, noen mer til menn og noen til begge. Uten at det betyr at de som ikke er hovedmålgruppen trenger å skamme seg fordi de liker den. Jeg liker både datteren og mora (HIMYM :hjerter: ), alt til sin tid og bruk.
Jeg har forøvrig hatt en stor diskusjon om dette med "jente" og "gutte" med minstemann, som elsker Mermaids, som søsteren mener er "jenteserie", og vi ble enige om at det var like naturlig at han likte en serie med havfruejenter, som at søsteren gjør det.
Forøvrig irriterer jeg meg egentlig ikke over at det finnes serier som jevnt over er ment å appellere mer til damer. Det som irriterer meg er at mange av dem er så uintelligente. Det er en stor forskjell i mine øyne på å lage råååsa bøker og skrive "for jenter", og på å lage produkter i håp om å fenge en gruppe mennesker, i form av feks kvinner.
Ja, altså, det kommer jo an på produktet også. Noe er jo åpenbart rettet mot kvinner, uten at jeg blir sur fordi det ikke er likestilte tampongreklamer for menn, lissom. Men jeg synes likevel det er interessant hvordan et markedsføringsfag definerer kvinner som gruppe, i utgangspunktet ikke vurderende fra min side. Jeg bare tenker at det jo må være et godt grunnlag for hvordan man legger opp dette, for å få best effekt. Og det er jeg nysgjerrig på.
Ellers tenker jeg at det må være mye smartere å markedsføre produkter rettet mot begge kjønn siden man da får dobbelt så mange potensielle kunder, men jeg kan (som dere har skjønt) intet om markedsføring. :blond:
Altså, jeg jobber ikke kreativt, jeg betaler. Det som er prosessen, er at man prøver å samle så mye innsikt som mulig om målgruppen. Det får man fra big data, markedsundersøkelser, dybdeintervjuer, fokusgrupper, forskning og en rekke andre kilder. Så tygger mandataene, sammen med produktets egenskaper og unike kvaliteter. Da får man en målgruppe, kjennetegnet ved alder, interesser, livssituasjon, noen ganger kjønn, og gjerne flere parametre. Noen produkter går etter smale segmenter, noen etter brede.
Til slutt gir man alt til et kreativt byrå, og får en mer eller mindre vellykket kampanje. Som må testes og tweakes. I etterkant sjekker man gjerne at man har truffet med segmenteringen gjennom markedsundersøkelser, analyse av trafikk etc.
Grunnen til at jeg gruffer over at lett underholdning om enkle damer som er opptatt av såkalte dameting blir kalt "dameserier", er forresten at man da er med på å fyre oppunder fordommer om hvordan damer er og hva de er opptatt av. Enkelt og greit. I hovedinnlegget beskrives disse seriene som "hverdagslige serier som man kan kjenne seg igjen i", og da synes jeg det er fint at noen (med flere) påpeker at det Leandra kjenner seg igjen i ikke trenger å være noe de fleste damer kjenner seg igjen i. Og at det er et ganske viktig poeng.
Ser flere nevner DDD her, og den var halvveis morsom i noen episoder og så blir det rimelig kjedelig etterhvert. HIMYM har jeg aldri vært fan av, men jeg synes sitcoms er generelt for enkle til at jeg begeistres. Dog er vel The Big Bang Theory og New Girl unntakene som bekrefter regelen for min del. New Girl er på Netflix, og den vil jeg absolutt anbefale, men du må gi den noen episoder. Den brukte noen på å finne seg selv, som de fleste serier gjør i dag :knegg:
Jaja damer, mens dere diskuterer opp og ned i mente her, sitter no jeg her og ser på Drop Dead Diva etter anbefalinger her. Liker den foreløpig veldig godt:jupp: har fått mange gode tips om ( i fare for åbli skutt..) dameserier som jeg velger å kalle dem, gleder meg til med å prøve ut de andre også:digger:
Er dame-serier slike som handler om damer (altså- har damer i hovedrollen) eller som har typiske "dame-tema" (shopping, sminke osv.)? :undrer: Jeg liker Orange is the new black, GoT, Walking dead, Friends (elsker Friends :guilty pleasure: :knegg:) Breaking Bad, Prison Break og Mad men, for å nevne noen, men har ikke tenkt over om det er typiske dame-serier eller ikke? Mange av dem har jeg sett med mannen min, iallfall.
Jeg vet ikke om det er noen som er såre her. Vi er vel bare uenige om hvorvidt det finnes noe som "typisk fenger voksne damer" eller ikke? Det er alltid noen som synes det blir for mye "mas" om slike ting (og jeg satt på hendene først), men det er jo tydeligvis fortsatt behov for diskusjonen. Selv om mange av oss sikkert begynner å bli litt lei.
Der er jeg uenig. Jeg synes det er viktig å stille spørsmål ved ordbruk som "dameserier", "gutteleker", "jentefarger", "manneting" osv. osv. fordi det er unødvendig og uheldig språkbruk. Det er jo ingen tvil om at slike stereotypier begrenser oss fra nesten før vi blir født. Som voksne og foreldre synes jeg det er et poeng å utrydde slike ord fra ordforrådet vårt. Input sine eksempler er typiske altså.
Nå håper jeg denne kommentaren bare var spøk, men det er faktisk folk som har slike holdninger:
F.eks. blir jenter som liker litt tøffe ting, er glade i å røre på seg og lite opptatt av klær stemplet som "guttejenter".
Så jeg kommer til å fortsette å påpeke slik språkbruk på FP og ellers. Ikke fordi jeg er hårsår, men fordi jeg synes det er en viktig sak.
Nå må dere feminister slutte å være så hårsåre og krangle på alt mulig, ass. :skuffet: Ikke bry de søte, små hodene deres med prinsipper! :dakars: Man får grå hår av å bekymre seg for mye, og det vil vi vel ikke! :hjertelig latter:
Liten digresjon - da jeg for noen år siden ble oppringt av et slikt kundetilfredshetsbyrå, etter at jeg hadde hatt bilen inne på verksted, gav jeg uttrykk for misnøye i forhold til at verkstedet gjerne tok en litt vel "overbærende" tone med meg når jeg forklarte hva problemet var, og hva jeg forventet verkstedet skulle gjøre (etter å ha konferert med verkstedet som hadde solgt bilen til meg). Omtrent en mental klapp på hodet og beskjed om at "jenter er ikke så gode på slikt, så dette har du nok litt for liten peiling på". Undersøkeren i andre enden presterer å svare med "Vel, kanskje du vil trives bedre med å forholde deg til verkstedets kvinnelige kundebehandler, de har nemlig en slik for at kvinner som deg også skal føle seg velkomne..." :snill: Mens jeg var opptatt av å se slik ut: :eek:, kikker vedkommende i papirene sine og sier nesten litt sånn beklagende - "Nei, jeg ser jo her at det er hun som er din kontaktperson, så da vet jeg nesten ikke hva det er vi skal gjøre her altså...." :lol:
For en nedlatende ting å si. Synes du virkelig det er greit å ha et samfunn der ting er definert som jente- og gutte-ting og barn i barnehagealder (!) er redde for å velge/like feil ting???
Beklager, men jeg kan ikke noe annet enn å bli skikkelig provosert.
noen: Jeg fikk en gang høre at jeg var en veldig fin kjæreste fordi jeg ikke var "typisk kvinne" i oppførsel og reaksjonsmåter..... :lol:
Hmm. Var ikke meningen å være nedlatende, synes heller ikke jeg var det. Snakket heller ikke om jente/ gutte ting i barnehagen. Er veldig for' at både gutter og jenter skal få leke med. Velge leker utifra interessen sin, ikke farge el form. Altså små gutter som trasker rundt i kjole og høyhælte sko i bhg er helt greit. Selvfølgelig.:nikker:
-jeg stilte et enkelt spørsmål som jeg regnet med at de fleste forstod var å bli tipset om en feelgood serie, myntet på damer. Altså lett underholdning, fine damer, fine klær, dyre vesker, sminke, litt intriger osv.. Og JA, Jeg kaller fremdeles dette for "damete"enten Noen og andre liker det eller ei;)
Jeg kan tilogmed fortelle at jeg også liker at det fremdeles er litt forskjell på menn og kvinner, synes det er helt greit at mannen min skifter dekk og olje på bilen, så kan jeg heller tørke støv av listene her inne. Synes ikke om menn med sminke, og synes at enkelte kvinner faktisk er ' guttejenter' ja!
Sier ikke at det er negativt, er glad for at vi er forskjellige. Men synes at jeg skal skal få lov til å synes det. Og mannen min liker ikke slike serier som jeg myntet til her. Heldigvis. Noen ting vil jeg ha for meg selv:nikker: og jeg synes faktisk at dere er både hårsåre og litt sære som gidder henge dere opp i overskriften min. Get a life:blond:
"Dame-serie"? Jeg er, så vidt jeg vet,dame. (Har da i hvert fall født 4 barn :humre: ) og jeg elsker krimserier, Prison Break har jeg sett 6 ganger,tror jeg, og jeg har pløyd igjennom det meste av krim på Netflix. Så, kan jeg ikke lenger kalle meg dame, da? :skeptisk:
Det er skikkelig dårlig gjort! Jeg driver med støvtørking og liker jo littegrann intriger, men sminke er jeg veldig dårlig på. Sukk. :( Jaja, jeg mener å ha hørt at barna mine kaller meg mamma, så da fortsetter jeg å late som om jeg er dame, jeg! :D
Leandra: Jeg blir ikke støtt eller opprørt over overskriften din, men jeg tror du hadde kommet lenger om du skrev hvilke tema eller hvilken sjanger du var opptatt av når du etterlyste serier. Jeg liker ikke Gossip Girl eller Drop Dead Diva, (aner ikke hva de handler om, men det faktum at jeg har nieser og elever som er fjorten år og elsker seriene, sier meg at det ikke er helt min gate) men jeg elsker Breaking Bad og likte Prison Break. (Føles egentlig feil å nevne dem i samme setning siden kvalitetsforskjellen er så stor...:gruble: ) Med andre ord synes jeg ikke det er helt klart hva du mener med dameserier. Eller er det kanskje sånn at det finnes serier som flest damer ser på, mens det er like mange menn og damer som ser på andre serier. Finnes det i det hele tatt "manne"-serier? :vetikke:
I forhold til det Leandra skriver, vet jeg nesten ikke hvor jeg skal begynne. Jeg er glad det er forskjell på mennesker. Jeg er glad for at det finnes et stort spenn når det gjelder menn og når det gjelder kvinner. Og jeg er glad for at veldig mange jeg kjenner ser at man er like mye kvinne om man skifter dekk på bilen, og like mye mann om man bruker sminke. Menn og kvinner kommer i alle slags utgaver. Heldigvis.
Og hvis færre tenker slik som deg, Leandra, blir det kanskje litt lettere for dem som virkelig ikke passer inn i den gammeldagse A4-malen, f.eks. gutter og menn over barnehagealder som har lyst til å gå med sminke og glitter og i kjole og høyhælte sko.
Problemet mitt er at barn i barnehagen som er redd for å velge feil, begynner med voksne som deg. De er ikke født sånn, de lærer det av voksne som fremholder at det er biologiske forskjeller som er årsaken til at menn bytter dekk og kvinner tørker støv. Jeg liker også at det er forskjeller på menn og kvinner, men forskjellene består ikke i at kvinner tørker støv og menn bytter dekk, de består heller ikke i at jenter liker intriger, sminke og klær mens gutter liker ...? Problemet med det du sier er ikke at du liker disse tingene, eller at mannen din ikke liker disse tingene, men at du uttaler deg på en måte som fremstiller kvinner som ikke er som deg og har samme interesser som deg, som ikke-kvinnelige. Du definerer "kvinnelig" så snevert og feil, at det er ødeleggende for både kvinner og menn. Og det er veldig problematisk.
Veldig enig, noen. Jeg er selvsagt også glad for at min mann har litt skjegg og for at han ikke sminker seg, (enda gladere for at jeg ikke har skjegg :lettet: ) men det har med hva jeg blir tiltrukket av og ikke. Når man sier at det er "mannete" å ikke gå med sminke og "damete" å like å pynte seg, gjør man det litt vanskeligere for de som da- uten å ville det- blir plassert i "feil" gruppe ut fra hva de liker å gjøre/ha på seg/se på osv.
Jeg følte plutselig for å påpeke at selv om jeg mener det er åpenbart at det finnes serier som har primært kvinner som målgruppe, stopper et tilsynelatende forsvar for begrepet dameserier der. :knegg:
:knegg: Jeg vil også påpeke at jeg heller ikke forsvarer begrepet dameserier ut over akkurat det. Jeg mener virkelig ikke at man defineres som kvinne eller mann ut fra om man liker dameserier" eller ikke.
Å legge stor betydning på forventede "kvinnelige" og "mannlige" egenskaper kan faktisk være helt livsfarlig. :nemlig:
I følge et studie publisert i fjor så gjør orkaner med kvinnelige navn mer skade enn orkaner med mannlige navn, fordi folk rett og slett ikke tar orkaner med mye, søte navn spesielt alvorlig. :jupp: www.pnas.org/content/111/24/8782.abstract
(På den annen side, som de sa på Wait, wait, don't tell me: Anyone who is stupid enough to take a hurricane less seriously because it has a female name, probably deserved what was coming to them!)
Jeg holdt pusten da jeg este overskriften og scrollet meg kun nedover for å se hvor det første kritiske innlegget med tanke på begrepet "dameserie" kom.
Jeg er enig i innvendinger og definitivt for å utvide rammer og å ha fokus på individ framfor kjønn. Samtidig så tenker jeg at det ville vært greit å ikke kjempe denne kampen hele tiden i hver eneste, uformelle sammenheng - og at det kan være en tanke å tillate en uformell, ikke alltid supergjennomtenkt og gjennomarbeidet, måte å utrykke seg sånn i farta i en tråd her på FP. Just a thought.
Dameserier jeg liker er Gilmore Girls og Parenthood. Jeg husler ikke i farta om de er å finne på norsk Netflix.
Det er alle de uformelle, lite gjennomtenkte måtene å uttrykke seg på som er med og påvirker oss, og derfor synes jeg det er greit å påpeke. Kanskje man da velger å ikke uttrykke seg slik neste gang?
Jeg er så utrolig lei av folk som sier til mine barn: "Du er en sånn guttejente du!" fordi de ikke liker å shoppe klær, elsker å kjøre fort på ski, liker å snekre (og strikke og hekle for den del) osv. Det er en måte å uttrykke seg på som er fullstendig utdatert, og det mener jeg det er verd å minne om.
Joa, jeg ser den og er enig at de store kampene ligger i de små. Personlig prøver jeg likevel å la noe glippe gjennom med jevne mellomrom. Det er nok fordi jeg har trua på å gå foran med et godt eksempel er vel så effektivt som å sette på andre på plass. Det betyr ikke at jeg anser konfrontasjoner og påplassetting som overflødig og unødvendig. Men garantert ikke et must alltid i alle settinger.
.jpg)
