Sønnen min er såå tynn. Han spiser nok mat, dvs 2 brødskiver til frokost 2 til lunsj, midag og 2 skiver til kvelds. Innimellom frukt også og noen ganger grønnsaker. Smør på brødskiva. Gjerne 2 typer pålegg oppå hverandre. Han glemmer å spise hvis han ikke blir passet på, men det gjør han jo omtrent alltid.Han er veldig kresen, men han spiser allikevel stort sett alltid såpass mye. Han er 6 1/2 år og veier 20 kg.
Er det noen som har tips til hvordan jeg skal fete han opp litt? :confused:
Samme her. Snart 7 år og veier rundt 20 kg. Han har alltid vært en spirrevipp, fra han var liten. Han er ikke veldig glad i mat heller, men spiser jo endel næringstett mat, bla. mye avokado, pasta, poteter, bønner, bananer osv. Han går gjerne noen dager uten å spise særlig mye (jeg tilbyr og tilbyr, ingenting frister), mens han noen dager senere sluker mat og er sulten hele tiden. Han har masse energi da, skjønner ikke hvor han tar den fra. Storesøstera er helt motsatt, der må vi passe på andre veien. Frustrerende.
Helmelk, godt med smør på skiva, ha olje i mat som det går an med osv. Det er tips vi har fått hos ernæringsfysiolog, til vår ene veldig tynne, kresne gutt.
Du skriver ikke hvor høy han er? Det har jo alt og si når det kommer til om han er undervektig eller normalvektig.
Min seksåring veier også 20 kg, veid i kveld. Han er nok rundt 120 cm lang. Han spiser mindre enn din sønn og har alltid ligget litt under på vekt på kurvene. Men han er frisk og rask.
Synes mange gutter i den alderen der er tynne, jeg. Om han er aktiv, frisk og rask og ikke har gått ned i vekt vet jeg ikke om jeg ville bekymret meg.
Ville er 7 år, rundt 116 høy og veier 20 kilo. Hun spiser nok ikke mer enn sønnen din, for å si det sånn. Vi var på helsestasjonen til rutinekontroll før sommeren, og da lå hun fint på kurven, så det var ingenting å bekymre seg over.
Dette var godt å lese. Min sønn er vel også rundt 120 cm høy, og beina er som fyrstikker, men han er energisk og så og si aldri syk, utrolig smart og kjapp og når man ser på ham tenker man jo ikke "oj, han ser syk ut" selv om han er ganske tynn. Jeg skal høre med HS, men jeg tror nok egentlig han bare rett og slett er bygget sånn.
Knerten er 7 år og veier 21, men fordelt på 124 cm så kommer han bare akkurat i kategorien undervektig. Han ser helt ålreit ut, synes jeg. Jeg ser jo at han er tynn, men ikke alarmerende på noe vis. Han er helt forskrekkelig kresen, men jeg nekter å servere biff hver dag.
Alle mine fire seksåringer har vært tynne som spiker og har garantert veid under 20 kg. Så lenge de spiser greit og er i fin form og aktivitet, så har jeg aldri tenkt på det som et problem.
Avocado og oliven er ting min liker som det er energi i. Han får alltid tilbud om smør i grøten og på potetene til middag, så blir det innimellom litt fett.
Snuppa var forresten også helt forskrekkelig tynn da hun begynte på skolen. Nå blir hun 10 og er helt normalvektig. Hun spiser mer mat og mer variert, og har nok ikke samme voldsomme aktivitetsnivå lengre.
Min eldste som nettopp fylte 6 år er 120 cm og veier 20 kg. Han er tynn, men det har han vært hele livet. Han spiser godt og variert, finnes ikke kresen, og han er aktiv. Han har alltid ligget over snittet på høyde og under på vekt, og følger sin egen kurve så jeg har aldri tenkt at han er unormalt tynn eller at han trenger å fetes opp. Helsesøster har heller aldri sagt noe om det. Jeg tenker at så lenge de spiser godt og er aktive og fornøyde så har de det bra. :)
Synes ikke dette høres alarmerende ut dersom han ellers virker sunn og frisk. 7-åringen veier 22 kg, jeg tror ikke storebror veide såpass da han var på samme alder. Har aldri tenkt på han som skrapa heller. Guttene våre spiser ikke mye, men variert (heldigvis).
I følge denne tabellen virker det ikke som mye å bekymre seg for. Jeg ville nok stresset mer dersom barnet mitt var i øvre del av skalaen, for jeg ser at aktivitetsnivået plutselig synker samtidig som tilgangen til mer usunne kosttilskudd øker etter hvert som de blir eldre.
Noen av kompisene til guttene ser forøvrig mer spinkle ut, blå under øynene og forferdelig kresne i matveien.
Med forbehold om at han ikke er ekstremt høy, så må jeg si at jeg skjønner ikke hvorfor du skal fete han opp? Han er da helt vanlig han? 6-8 åringer skal være nokså skrapa.
9,5-åringen min er ca 130-134 cm og veier 27 kg. Jeg tror nok ikke han veide stort mer enn 20 kg da han var 6 år.
12,5-åringen er 162 cm og veier 40 kg. Tynne gutter begge to.
Jeg kan bidra til statistikken. Snart sjuåringen min er også 20 kilo, sterk som rakkern og omtrentlig 120 cm. Spiser bare en skive til frokost, lunsj og kvelds, spiser godt med middag og fyller på med frukt innimellom. Niåringen er 135 cm og 24 kilo, har en kondis som ikke ligner noe, spiser som lillebroren. Er overhodet ikke bekymret for noen av dem.
Min er også tynn, til tider skrapa (typisk rett etter en at han har vokst). Han er nå 23-24 kg og ca. 130cm+ lang. Blir 7 i Mars.
Vekta har kanskje økt med 3 kg de siste 10 cm. Men han spiser greit og variert og er så aktiv at det er ikke rart om han er litt på den magre siden, tenker jeg. Tror uansett han får i seg nok fett gjennom vanlig kost, så jeg gjør ingenting aktivt for at han skal legge på seg.
Det eneste som betyr noe er jo om han følger sin egen kurve. Om de plutselig raser nedover er det kanskje greit å gjøre noen grep, men så lenge de ellers spiser sånn passe og har et greit aktivitetsnivå hadde jeg aldri i verden funnet på å kødde til matvanene til barn.
Dette var utrolig deilig å lese! :jupp: Tydeligvis mange med dette utgangspunktet. Jeg er usikker på hvor høy han er, i november var han 122 cm. Han er frisk og rask og har alltid vært tynn. Det frustrerende er at jeg ALLTID må passe på han, sitte sammen med han, sørge for god tid og at vi alltid har det han liker (som da varierer hele tiden), og at søsteren er på grensen til overvektig og må passes på andre veien..... :cool: Utrolig vanskelig å skulle begrunne overfor henne hvorfor han får lov å spise 4 brødskiver mens hun bør stoppe lenge før.... hvis han EN dag er skrubbsulten så er jo hun der og krever det samme som han. Hun er ALDRI mett....
Er det ikke bare sånn det er da? Jeg syns også det kan ta litt tid med måltider noen ganger, men da lager jeg meg en kopp te og sitter sammen med barna. Noen ganger leser jeg høyt for dem for at vi skal kose oss sammen mens vi venter på at den langsomtspisende skal bli ferdig.
Jeg har et barn som alltid er sulten og som alltid vil ha ekstra smør, ekstra sukker etc og en annen som er småspist. Og jeg kan ikke drive å gjøre forskjell så jeg bruker samme taktikk til begge:
De skal spise til hvert måltid.
Man skal ikke spise seg mett, men stoppe når man ikke er sulten lenger.
De er såpass små (8 og 5) at det er jo for tidlig å si noe om hvordan det slår ut, om jeg greier å holde dem normalvektig i lengden, men det er det regimet jeg vokste opp med og jeg ble ikke lubben før i midten av 30-årene så mor kan vel knapt lastes for det.
Men om jeg var deg så hadde jeg i hvertfall sluttet å mase om at den ene skal spise mer all den tid det ikke er nødvendig. Jeg hadde heller ikke latt han spise 4 brødskiver plutselig. Man må spise litt mer jevnt synes jeg. #two cents
Jeg lar barn som spiser lite til vanlig spise fire skiver om de plutselig har lyst på det en dag. Har gått veldig fint, ingen har endt opp verken overvektig, undervektig eller med noe problematisk forhold til mat.
Tror dere misforsto meg litt. Jeg maser aldri om at han skal spise. Jeg sørger for å legge til rette for at han spiser i form av f eks ro og at jeg holder han med selskap. Om han vil ha 4 skiver lar jeg han få lov til det, ellers ville han blitt helt frustrert. Datteren derimot trenger mye mere faste rammer fordi hun alltid er sulten og aldri blir mett.
Det er ikke så velidg artig om morgenen altså.... han kan godt bruke tre kvarter på å få i seg mat, og det er litt mye om logistikken skal gå opp.... det er ikke så lett for en voksen å sette av så mye tid til et måltid om morgenen. :( De andre måltidene er enklere.
Min blir 7 år om et par uker og veier 20 kg, er vel ca 122 cm lang. Han spiser svært lite i perioder.Men han er en aktiv gutt og er sjuk max en gang i året, så da går det fint tenker jeg.
Vi må passe på at Knerten faktisk spiser. I helgene er ofte familiens matinbrak ikke helt i synk, og alle bare lager litt mat når de trenger det. Da har i opplevd at ungen ikke har spist hele dagen. :sparke: Han ser rett og slett ikke ut til å ha sultfølelse, så vi kan nesten ikke legge skylden på ham heller.
Dette skjer ikke ofte, altså. Og er ikke grunnen til at han er tynn. Men det er en veldig påminnelse om at vi må passe på ham.
Jeg forstår godt at det ikke er så lett å skulle ha hodet to steder samtidig og klare å påvirke barna til gode spisevaner når utgangspunktet deres er så forskjellig. Men Esmes råd om å fokusere på at de begge skal spise "riktig" - passe mye til de er passe mette - heller enn at den ene skal spise mer og den andre mindre, er nok godt.
Jeg har en slank en som spiser sunn mat, men som en hest (veldig aktiv og i voksealderen), en tynn en som fort mister matlysten og må lokkes litt og en litt chubby en som er i overkant av en slukhals og glad i det usunne. :gal:
Jeg har også en som ikke har sultfølelse og ofte ikke har lyst på mat. Hun er ikke tynn, men må allikevel passes på. Vi merker det på humøret hvis hun ikke spiser. :gal: Da hun var mindre måtte hun få mat med en gang hun våknet, vi andre drøyde ofte litt med frokosten i helgene. For henne ble det fullstendig krise.
Jeg også. Vi er ikke så nøye på det, spiser måltider, men sklir gjerne ut i helgene. Da spiser vi når vi er sultne og ungene får spise til de selv anser seg som ferdige. Men det er kanskje enklere siden begge mine er tynne. På de annen side, så stresser jeg heller ikke med at de bør spise så og så mye.
Jeg ville byttet ut endel av brødmåltidene med noe annet om mulig - blir jo veldig mye brødmat. Jeg gikk aldri opp i vekt på sånn mat verken som liten eller voksen (fortsatt ikke noe stor vektoppgang - men mye bedre å spise mer variert)
Om han er kresen så ville jeg sett på om det er noen andre retter han kunne fått med proteiner og mer fett. Avokado, mer smør på brødskiva, feite hjemmelagde sauser til middagen. Spiser han godt med middag? Frukt/grønt monner ikke så mye på vekta, men veldig fint å få i seg uansett da :)
Smootie om de liker det er en fin måte å dytte oppi litt chiafrø, cashewnøtter, avokado eller lignede uten at de merker det (så lenge det er lite nok)
Han vil ikke ha smoothier fordi det er for tykk konsistens. Og jeg har kjøpt juicepresse for å få i han nødvendige ting i stedet, men han liker omtrent ingenting.... han liker ikke avocado, men han spiser sauser til middagen. De frøene - er de fetende? Har ikke prøvd det.
Chiafrø tykner ofte litt og kan lages grøt av, men om smootien skal drikkes med en gang så gjør det ikke noe - må bruker i hjemmelagde smootier... min liker heller ikke smootie så lett men jeg fant ut at han likte en type om jeg brukte frosne jordbær, banan og melk (da kan man jo få den så tynn man vil egentlig) (tilsatte ofte chiafrø eller cashewnøtter usaltet men ikke så mye - ikke for å fete han opp egentlig, men fint å få i seg)
Chiafrø er veldig næringsrike og fin kilde til omega 3 :)
Hvor høy er han? for min er også 6,5 år, men han er ikke 19 kg engang.
Edit, ungene fant ut at de hadde lyst til å veie seg i kveld. Jeg vet man bør veie om morgenen og sånn der, men de ville jo bare veie for gøy. Eller, hun ville "måle fotene sine". Vel, altså, et par timer etter en god middag og litt kveldsmat er den unge herremann 18,0 Jeg mener hukommelsen tilsier et noe høyere tall bak komma tildigere i høst
Men altså, alder og vekt sier jo ikke alt, høyde spiller inn
Jeg ville ikke bekymret meg for den vekta til den høyden. Jeg har en gutt på 6,5 år som var like høy som din sist vi målte (i høst en gang) og vekta hans ligger mellom 18 og 19 kg. Han er tynn, men det er de fleste andre i klassen hans også. Alle mine unger har vært tynne på den alderen, men de blir "normale" etter hvert. 11-åringen har nesten akkurat bikket over fra undervektig til normalvektig.
Jeg syns høyde og vekt høres helt normalt ut for alderen.
Kan det være at du ser ham som tynnere enn han egentlig er fordi han har et søsken med en annen fasong? Jeg har et par ganger hørt foreldre klage over hvor tynt det ene barnet er, mens i mine øyne er barnet helt vanlig og de andre overvektige.
