Jeg har hele livet vært veldig var på spiselyder, og kan få et snev av panikk om noen spiser eple ved siden av meg på t-banen, for eksempel. ( :hylgrine: ) I noenlunde voksen alder har jeg lært meg å tøyle det, og tolererer vanlige spiselyder uten problemer.
Men.
Det ER så mange som smatter! Slurper! Spiser med åpen munn!
Nei. Og jeg korrigerer 4-åringen når han gjør det også. Jeg orker bare ikke høre på smatting. Slurping kan jeg til en viss grad leve med, men smatting gjør meg kvalm.
Jeg stemte Nei, hjelpes. Neineineinei.
Samtidig som jeg hørte min egen slurping fordi jeg forsøker å få i meg mer kaffe, men den er så varm!
Men sånn utenom varme drikker som jeg vil drikke NÅ! så tror jeg ikke jeg verken slurper eller slafser. Og jeg forsøker å få Poden til å slutte med slafsingen også. :grøsser:
Nei, ingen av delene.
Om noen rundt bordet slurper eller slafser kan jeg finne på å herme overdrevent, det tar som regel ikke lang tid før det stopper. (Jeg blir bare fnisete når noen spiser med høye lyder.)
Slafsing på tyggis derimot er noe av det aller, aller verste jeg vet. :grøss:
Jeg får fysisk vondt i magen av smatting. Det er helt pinlig. Og jeg kan være troendes til å rømme ut av kontoret når et par av kollegaene slurper kaffe.
Nei, hjelpes. Jeg får frysninger av andre sin smatting, slurping, grynting eller mmmhmmm-ing. Men, av og til lager jeg selv en eller annen merkelig lyd bak i munnen når jeg tygger. :flau: Jeg aner egentlig ikke hva jeg gjør og hvordan jeg skal unngå det. Hver gang jeg legger merke til det og skal forsøke å unngå det, så blir det bare til at lyden blir høyere. Sitter jeg med andre da, så blir det til at jeg avslutter måltidet for min del.
Nei, det er helt forferdelig! Soving og spising skal gjøres helt stille, med unntak av lyder som signaliserer nytelse. Det er helt klart lov å si Mmmmm når man spiser noe godt.
Jeg takler ikke smatting - og til min store forferdelse har jeg to barn som smatter, og jeg er ikke istand til å takle det på en pedagogisk måte (Ikke smatt! Nå smatter du igjen! STOPP! Slutt!!! :gaah: ).
Nå fikk jeg flashback til en laaaang togtur i Kina, på trang og ukomfortabel økonomiklasse. Alle hadde termos med nudler, og alle slurpet og koste seg. De spiste heeele tiden. :gal: Det drepte nuddelgleden min, faktisk. :nemlig:
Får helt krampe av eplespising, slurping og tenner som "dinger" mot skjeen. Aller mest misliker jeg fingersuging - som når noen rengjør fingrene i fobindelse med potetgullspising o.l.
Nja. Jeg er veldig glad i begge landene, og kan takle endel slurping. Men den togturen var intens, og intimsonen min ble virkelig ikke respektert. :skuffet: :knegg:
Grøss. Hadde en kollega som alltid spiste med åpen munn. Ikke slafsing, men ekkelt. Jeg misliker også de som dinger bestikket mot tennene når de spiser.
Eg har ei kollega som slafseslurper når ho et appelsin. Det er grusomt. Einaste gongane det kjem lydar frå meg, er når kaffen er varm, og det er sjeldan eg drikk varm kaffe altså.
Nei, jeg hverken slurper (med mindre jeg drikker veldig varm kaffe) eller smatter, og jeg tygger med munnen lukket, men jeg legger heller ikke merke til om andre gjør det, så det bryr meg med andre ord ikke.
Ha ha, jeg har ennå ikke lagt merke til hvordan ene kompisen til Guttungen spiser - jeg husker et hjertesukk fra en annen mamma: "åh, jeg får helt vondt når "Kjell Magne" spiser middag med oss - han tygger med munnen åpen og han smatter så jeg mister matlysta.
Jeg hadde aldri tenkt over det, og hver gang Kjell Magne spiser hos oss nå, glemmer jeg legge merke til det, så han får nok få smatte og slurpe i fred for meg. :knegg:
Nei, og jeg snakker (roper?) mer og mer upedagogisk til husets elleveåring. Har plukket av ham det meste når det gjelder mat, men gi ham tilgang til potetgull. :grøss:
Men det har da virkelig ikke alltid med bordskikk å gjøre???
Et av barna våre lager en del lyd når h*n spiser, hvilket det er en fysiologisk grunn til. Ja, det kan være plagsomt, men å tro at det alltid har noe med bordskikk å gjøre?
Jeg kan finne på å slurpe når jeg inntar veldig varm drikke eller suppe.
Herrgud, nei.
Jeg har veldig høye krav til bordskikk, både for meg selv og de rundt meg.
Da jentene mine hadde fritidsaktivitet som fordret fellesspising bedrev jeg bordskikkurs, og har således opplært hundrevis av unger til å
-ikke forsyne seg med mer enn man spiser
-bare ut matstellet etter seg
-spise med munnen lukket
-ikke slurpe
-ikke slafse
-legge bestikket klokken 18 på tallerknen når man er ferdig
-ikke gi høylydt uttrykk for at man ikke liker maten
-ikke berøre tennene med bestikket slik at det høres
-ikke rape (dette er vel det aller, aller viktigste)
-ikke bruke tannpirker ved bordet
-konversere hyggelig med både sidemenn og de som sitter over bordet
-og sikkert mye mer. :knegg:
Vel kan vi finne på å snakke med mat i munn, men NÅ gikk du over en grense her. Det skal IKKE ligge kl. 18. (Hva i alle dager betyr egentlig det? Kl. 18, og ikke kl. 6?)
Min manerer-læremester fra borgerskapet har lært meg at bestikket skal ligge et sted mellom 4- og 5-tallet når man er ferdig med å spise. Jeg har forstått det slik at man i enkelte miljøer lar bestikke ligge som en opp-ned V mellom kl. 4 og 6, men jeg lurer på at det er ganske radikalt. :fnis:
Jeg hører helt klart ikke til røkla her inne: Jeg slurper varme drikker og ofte suppe også. :eek:
Dog smatter jeg ikke og jeg spiser med lukket munn. Kan ikke si jeg reagere så mye.på andre, tror ikke jeg gjør det i hvert fall. Men, det er et stort MEN her: Jeg har av og til en klikkelyd i kjeven når jeg tygger, den blir jeg sprø av! :mad:
Nei, det gjør jeg ikke, og det er noe jeg plukker av Hiawata.
Trixie sa:
Men det har da virkelig ikke alltid med bordskikk å gjøre???
Et av barna våre lager en del lyd når h*n spiser, hvilket det er en fysiologisk grunn til. Ja, det kan være plagsomt, men å tro at det alltid har noe med bordskikk å gjøre?
De aller fleste gangene har det med manglende tillært bordskikk å gjøre, beklager. Selvsagt skjønner alle at det finnes folk med fysiologiske grunner til en hel masse som er uhøflig hvis andre gjør det, men det er da unntaket, ikke regelen.
Men hvorfor er det så galt å lage lyd når man spiser?
Er det noe "bedre" med de som lager lyder i kontorlandskap (eller forelesninger, utrolig mange rare vaner og fysiske aktiviteter) osv?
Altså, vi lærer også barna her å tygge med lukket munn og prøve å ta til seg passe mengde mat osv, men noen mennesker lager jo bare lyd.
Å skulle nyte et måltid fullt ut blir optimalt ved å bruke sansene. Opplevelsen av maten blir bedre når sansene kan forsterke dette, så når man da blir forstyrret av lite innbydende lyder, syn (det fins ikke noe verre for meg enn når maten moses sammen til en ubestemmelig smørje) så blir matopplevelsen nedgradert.
Nei!! Bordskikk er en av mine kjepphester. Jeg syns sånt er ekkelt.
Du glemte forøvrig å ta med å slikke på kniven. Det er æsj. Og "dyppemat", i mangel av bedre ord. Å dyppe F.eks chips i dip, og dyppe litt av en bit, spise, og så dyppe mer. Æsj. Og å bruke egen kniv/gaffel til å ta ting fra fellesfat med. The list goes on and on....
Jeg spiser ikke med åpen munn, og jeg tror ikke jeg slurper. Kanskje om kaffen eller teen er glovarm? På kino får jeg nesten ikke spist noe som helst, siden jeg er veldig opptatt av å ikke lage lyd. Mannen knasker baconcrips med liv og lyst, og jeg synes det høres over hele salen. :gal:
Jeg spiser stille og har mast mye på storebror i huset om slafsing. Han har sluttet nå. Jeg har få krav til manerer. At man er hyggelige, takker for maten og tar tallerkener sin er nok for meg - ja, og at man ikke slafser da.
Nei, jeg gjør ikke det. Husker at foreldrene mine terpet på bordskikk, og det festet seg tydeligvis.
I svigerfamilien min, derimot, behersker ingen elementær bordskikk, og de er til og med stolte av det. :dåne: De slafser, piller seg i tennene, raper, fiser og slurper. Og synes at mannen og jeg er selvhøytidelige snobber som er strenge med ungene når vi ber de sitte stille på stolen.
Man legger fra seg bestikket som omvendt v når man ikke er forsynt. Når man er forsynt (og i min familie ble pappa helt ilsk når vi sa "jeg er mett" og freste "din metthetsgRad eR ikke av almenn inteResse, du kan si du eR foRsynt" :knegg:) så legger man bestikket samlet nede kl halv fem.
Og som svar på HI:
Nei, det håper jeg da virkeig at jeg ikke gjør.
Min sønn spiser med åpen munn og jeg jobber med det, og jeg blir hakke gal. Det hjelper lite at lillesøster på fire spiser svært pent med kniv og gaffel, rett i ryggen og uten søle og ser på meg med "se på'n! Åtte år og smatter!"-himling.
Heldigvis oppfører han seg bedre når vi er ute og spiser. Så han kan det, han gidder ikke til vanlig. Aargh.
Mannen min slafser med lukket munn, jeg vet ikke helt hvordan han får det til, men han spiser veldig høylydt, selv om munnen er igjen. Og når jeg påpeker det så blir han helt whaat? :indignert: munnen er da igjen!
Men det er en del folk som tar så mye lydplass. De drikker glunk! Glunk! Glunk! Døra går igjen Dunk! Tramp! Tramp! For å hente kaffekoppen. Smell! Med dør når man går ut. Og jeg synes det er slitsomt å være i nærhetem av dem i lengre tid.
Men, min sønn på snart sju spiser med åpen munn og er dårlig på å bruke bestikk. Vi har fokus på det men det virker som om han ikke bryr seg så hardt gitt. Utrolig frustrerende. Og irriterende.
Jeg synes det er mer slitsomt å være i nærheten av folk som lar seg sjenere av et slafs eller et smell med døra. Jeg aner ikke om folk rundt meg slafser eller tramper, eller om jeg gjør det selv. Ingen har påpekt at jeg slafser, men jeg tror jeg slurper når jeg drikker varm suppe fra kopp e.l. Og så har jeg hørt om ti på to-grep på rattet, men aldri om bestikk og klokkeslett. :skeptisk:
Jeg er dessverre veldig sensitiv for enkelte spiselyder. Jeg kan virkelig ikke noe for det, jeg blir blant annet veldig forstyrret av lyden som blir når noen stapper alt for mye mat i munnen og gryntetygger det i seg.
Jeg slurper ikke og spiser såvidt jeg vet ikke med åpen munn heller.
Har du min svigerfamilie? Jeg fikk hakeslepp første gang jeg spiste middag med dem. Om ikke annet hadde jeg tenkt at man skjerper seg litt når man møter nye mennesker for første gang, men jeg var visst inne i varmen fra første stund. :p
Jah.
Jeg var nylig på besøk hos foreldrene mine og holdt på å bli gal av alt bråket deres, når mamma holder på på kjøkkenet med inn og ut av skap, opp og ned med fjøler osv høres det ut som om hun er i fred med å rive ned huset. :gal:
Jeg blir forvirret av denne diskusjonen. For jeg er sikker på at dere mener "slafser" når dere skriver "smatter", for hvem er det som smatter når man spiser, da? Ingen, så vidt jeg vet.
Anywho, jeg HÅPER jeg ikke slafser. Sønnen min gjør det, og vi påpeker det HVER gang. Og vi aner ikke hva vi skal gjøre for å få han til å slutte.
For øvrig er jeg fra et arbeiderhjem, så jeg vet ingenting om skikk og bruk. Eneste jeg har lært, er at man ikke synger ved matbordet eller teller maten til folk.
Jeg er også forvirret. Med tanke på hvor utrolig mange forskjellig mennesker jeg har spist sammen med opp gjennom årene, synes jeg det er rart at det finnes så mange slurpere og slafsere. Jeg kjenner bare til en person som smatter litt, men han har litt utfordringer på andre områder også. Og seriøst- er det plagsomt at folk bråker når de lager mat også? Jeg slamrer, mister, styrer og steller, og tenker at dersom gjestene ikke tåler det, må de nesten takke nei til invitasjoner fra meg. :snurt:
Jeg kjenner ingen voksne mennesker som smatter, så det er ikke et problem som dominerer hverdagen min.
Jeg irriterer meg heller ikke over at mennesker høres når de beveger seg og gjør ting. Men om jeg hadde gjort det, hadde jeg neppe hatt 20 år som lærer bak meg. :knegg:
Nei. Har man tenkt å spise mer, så lar man kniv og gaffel ligge på hver sin side av kl. 6. Opp-ned V eller kl. 04.30 når man er ferdig.
Men med så motstridende informasjon må vi vel få på plass en ekspert her snart? Noen som kjenner en etikette-spesialist eventuelt er nær venn av Toppen Bech?
Nei det gjør jeg ikke. Jeg hater smattelyder og dens like intenst. Gutta mine og mannen min får ikke lov til å ha tyggis av samme grunn. Ingen av de klarer å ha tyggis i munnen uten å slafse. Jeg mener ikke at man ikke skal merke at folk har tyggis i munnen, men noen burde ha forbud mot det. Inkludert mannen min. Etter 25 år med meg er det dårlig med tyggis i munnen på han. Heldigvis.
Mulig det er en dialektting, for det virker på meg som om mange her inne ikke skiller mellom smatting og slafsing. Jeg skiller på samme måte som Bokmålsordboka:
Jeg kan ikke skjønne at dette er et så utrolig stort problem, for det hører jeg aldri noen som gjør. Slafsing derimot, synes jeg er mye verre, og er mye mer utberedt, særlig blant barn, men det er det jo ingen (?) som nevner i denne tråden. Jeg ser at Bokmålsordboka delvis har det som synoym for smatting, men det er jeg ikke enig i.
For meg er slafsing å spise med åpen munn, nærmest det motsatte av å smatte.
Smatting er den lille klikkelyden som kommer fra leppene og tunga når man åpner munnen, f.eks. med mat i. Slafsing innebefatter mye mer; å kaste innpå for mye mat, smatte, litt sånn Asterix o gObelix-style.
Jeg begynte med å sitere en masse innlegg jeg var enig i, og ville komme med utdypende kommentarer til, men det ble så mange så jeg gav opp. :knegg:
Jeg hater spiselyder med pasjon, og følger det med spising med åpen munn er måltidet fullstendig ødelagt for min del. :nemlig: Slafsing, smatting, slurping, kremting... Alt er ille.
Aller øverst på lista over grusomme lyder er dog folk som smeller og tygger høyt på tyggisen med åpen munn. :mumle:
Heldigvis har jeg ikke mange rundt meg som driver med sånt, men min mann (av alle :() bedriver litt spiselyder innimellom og jeg må jo kommentere det hver gang. Selvsagt.
Når det gjelder lyder jeg selv produserer er jeg redd jeg har utviklet meg til å bli "en som snorker". :sjokk::sukk: (Så det var noen som nevnte lyder mens man sover lengre oppe også.)
Smatting er tunge mot baksiden av tennene, eller mot fremste del av ganen. Slafsing er flat tunge og halvåpen munn, mye spytt og urk...
Mannen min som spiser knekkebrød er sånn at jeg vurderer å skille meg. Han har lukket munn, men så mye lyd! Og jeg undrer meg over hvor mye forakt jeg føler, det er helt flaut. Den diagnosen her over passer nok helt fint.
Bestikket skal ligge halv fem og gaffelen flatt og kniven stående stukket mellom tinnene.
Jeg tror det må være noe mekanisk, i munnhulen? Det er det samme med mannen og familien hans. Det er helt utrolig hvor mye lyd de klarer å lage når de spiser et eple, for eksempel?
Mine to yngste har være munnpustere og sliter dermed også med å spise med lukket munn. Yngste løser det med å sluke maten, men enormt høyt lydnivå. :gal: Vi jobber med saken.
Bør dei som ikkje klarer å la vere å slafse, smatte eller slurpe vere bannlyst frå alle felles arena som kantine, kafé eller øvrige serveringsstader?
Eg har respekt for at enkelte mistar matlysta av såkalla dårleg bordskikk. Men eg kjenner også mennesker med utfordringar som gjer at det blir ei rekke lydar rundt bordet, så eg undrar meg litt. Kven må vike?
Ein forsøker gjerne å få bord litt skjerma, av omsyn til andre gjester, men også av omsyn til stigmaet som blir på den einskilde og på gruppa som heilhet. Men det lar seg ikkje alltid gjere. Og det blir smatting, det blir raping, det blir slurping, det kan bli både banning og fising også. Det er ikkje ok. Ein freistar jo å førebu, å oppdra, å lære, å belønne god adferd, øve etc. Men skal desse menneskene holde seg heime? Ikkje ta buss? Ikkje gå ut og ete? Ikkje gå på kino?
Og for å svare på spørsmålet; eg trur ikkje eg lagar så mykje lyd når eg eter. Og eg må jobbe med meg sjølv om eg sitter saman med folk som lagar mykje lyd når dei eter. Dvs. at eg må skifte fokus. Forsøke å oversjå. Det funkar av og til.
Den yngste broren min fikk gjennomgå av meg når vi var små. Han er 8 år yngre enn meg, og jeg klagde på han hver eneste gang vi spiste.
Vår minste er fæl på smatting, og begge gutta klirrer med skjea når de spiser suppe eller lignende. Hva er det som er greia med det? Hva er det som gjør at folk må slå den skjea rundt i tennene? Minsten lager også en sykt irriterendes lyd når han drikker.. Jeg irriterer meg visst en god del over mannen og. Men han sier jeg mindre til.
Jeg går mot strømmen her:Ja, jeg spiser med (halv)åpen munn. Jeg er kronisk tett i nesen (til tross for operert neseskillevegg), så jeg føler at jeg blir kvalt om jeg skal tygge maten godt og svelge uten å puste. Jeg tror ikke jeg smatter, slafser, slurper eller stønner (når jeg spiser), da tror jeg mine sensitive barn ville gitt beskjed.
Bestikket legges forøvrig på tallerkenen når en er forsynt, og jeg bryr meg virkelig ikke om klokkeslett på kniv og gaffel.
Jeg tviler vel fremdeles på at veldig mange lager mye lyd når de spiser, men synes flere bør ta til seg rådet ditt om å jobbe med seg selv og skifte fokus. Dette er jo i hovedsak et problem som sitter i hodet til smattefobikeren, det er ikke gitt at det er den som lager litt lyder som eier problemet. Hvor mye lyd man lager når man spiser, har jo også med kultur å gjøre. I noen land er smatting et tegn på at man setter pris på maten. Jeg blir litt overrasket over at FP, som omfavner hårete legger/armhuler og synes det er akkurat like flott å veie 160 kg som 60, ikke viser noen form for raushet og aksept når det kommer til folks spisevaner. :nemlig:
Det er jo ikke gitt at man sier noe da. Det gjør ikke jeg dersom det ikke handler om et menneske som jeg driver og oppdrar.
Å ha dårlige spiseoppførsel er sammenlignbart med å ikke hilse ordentlig, ikke si takk når det passer seg, ikke holde opp døren når det passer seg etc. De aller færreste kommenterer sånn mangel på tja, dannelse? Og alle skjønner jo at man kan være et bra menneske lell.
Du misforstår meg, tror jeg. Jeg reagerer på at folk ikke sier takk når jeg gir drm noe, eller slenger døra i trynet mitt når jeg er ett skritt bak, men jeg har faktisk aldri ( ett unntak) møtt voksne mennesker som har laget så mye lyd ved bordet at jeg har blitt plaget av det. Man prater jo når man spiser med andre, gjør man ikke? Jeg forstår bare ikke hvordan man da får med seg spiselyder i tillegg, til og med lyder som foregår inne i munnen på folk?
Jeg blir ikke veldig mye plaget av folk som lager masse lyder når de spiser. Men jeg sier i fra til gutta mine når de smatter. Men det ser jeg på som en del av oppdragelsen. Det jeg derimot legger veldig godt merke til er folk med tyggis. Det er helt utrolig hvor mye lyd enkelte lager når de har tyggis i munnen. Men jeg sier selvfølgelig ikke noe, jeg prøver å fjerne meg fra stedet der lyden er.
Jeg er i familie med en haug allergikere med kronisk tette neser, og er ofte tett selv også, og da må jeg altså puste selv om jeg spiser, dermed er kanskje munnen åpen innimellom. Smatter eller slafser ikke og irriterer meg ikke veldig over folk som gjør det heller. Har vokst opp med mor som er hysterisk for andres spiselyder og hennes utbrudd har ført til at jeg har blitt mer motsatt: Den som plages eier problemet og får sette seg en annen plass.