Med grei/god samvittighet?
Tenker type på kvelden etter at de har lagt seg. Det gjør vi ca 1 gang i uka(da har ungene gjerne fått rester eller annet så mat har de da fått) men nå begynner jeg å få litt kvaler kjenner jeg. Ikke for de gangene vi tar det helt enkelt som en grandiosa i ovnen men når jeg nå f.eks tenker tanken at det hadde vært godt med biff; det er noe som er dyrt og iallfall om en skal kjøpe til 4 personer men dropper jeg å spise slikt sammen med de kjenner jeg altså på dårlig samvittighet: De er også glade i god mat nemlig og liker godt f.eks alt av kjøtt. Er det bare jeg som er rar eller andre med lignende tanker? Jeg føler at jeg nå er i ferd med å snyte barna for god mat bare jeg tenker tanken på å ha biff uten dem på kvelden. :humre:
Vi gjør det, minst en gang i uken. Våre er jo mindre enn dine (2 og 3 1/2), og kresne, men det er vel så mye fordi vi synes det er koselig å dele et måltid bare vi to en gang i blant. Ser ingen problemer med det. Ungene får mat, og minst en av oss sitter med dem mens de spiser, de får noe de liker og vi får noe vi liker. Alle glade. Det eneste problemet hos oss er at de av og til sovner såpass seint at det måltidet blir litt seinere på dagen enn det som sikkert er ideelt i forhold til forbrenning og whatnot, men det lever vi med så lenge det ikke er så ofte. I dag får de fiskekaker og pasta til vanlig tid, og vi spiser på kvelden. Tror ikke de føler seg snytt. :humre:
Ja, det gjør vi, med god samvittighet! Eller, vi har gjort det fram til nå. Men nå er stesnuppa blitt 8 år, og legger seg så seint at det blir for seint for oss å spise etter hun har lagt seg, så nå er det ikke så ofte mer. Men om hun er hos moren sin og bare poden er hjemme, spiser vi "voksenmiddag" på lørdag kveld.
Kunne ikke falt meg inn å ha dårlig samvittighet for det. Det måltidet handler om så veldig mye mer enn bare maten.
Fullstendig ukjent problemstilling for tenåringsforeldre, "barna" legger seg jo aldri. :humre: Det vil si, det hender jo at vi spiser når eldste er ute og flyr og etter at yngste er lagt. Andebryst eller biff, for eksempel.
Vi gjorde det regelmessig før, men nå legger de seg jo så himla seint. :skuffet: Men i småbarnsperioden var det gull å kunne spise voksenmat på tomannshånd jevnlig.
Vi gjorde det lenge, men sjeldnere og sjeldnere etter hvert som Poden har lagt seg senere og senere, og nå når han er tolv, skjer det egentlig aldri. Da han var på alder med dine, gjorde vi det sikkert flere ganger i uken.
Vi har aldri gjort det for å spare penger. De fleste gangene har det vært fordi vi ville spise noe han ikke likte eller brydde seg om, og det hadde jeg jo aldri dårlig samvittighet for. Noen ganger var det fordi vi ville ha en litt "langvarig" middag, sitte lenge til bords og prate og kose oss med et glass vin, og det passer det bedre å gjøre utpå kvelden.
Veldig sjelden. Det er ikke noen spesiell grunn til det annet enn at barna (de to som spiser varm mat i allefall) liker det meste slik at vi ikke trenger begrense oss når vi spiser med dem og heller ikke trenger/føler behov for å spare på dyre ingredienser, at vi synes det er hyggelig å spise sammen med dem (som oftest i allefall), at vi ikke føler det er nødvendig med egen middag for å ha det ekstra hyggelig sammen en kveld samt at vi rett og slett ikke gidder lage middag to ganger på en dag.
Har absolutt ikke dårlig samvittighet av å prioritere parforholdet, og å ta en liten date etter de har lagt seg i ny og ne. At vi spiser litt bedre mat har jeg iallfall ikke dårlig samvittighet for, de synes at pannekaker eller grøt er himmelen, mens jeg lett kan styre meg og heller ta en biff. De får biff innimellom de og.
Vi gjorde det oftere før, det var mange år vi spiste taco alene hver fredag, men det er sjeldnere nå. En gang i mnd, kanskje. Men veldig viktig, tror jeg. :nemlig:
Vi spiser "ofte" ute uten ungene, men ikke så ofte "kosemat" hjemme uten at de også får tilbud om noe kos. De er jo våkne omtrent like lenge som meg.
Men hvis vi vil ha indrefilet foreksempel, så tilbyr vi ungene pannekake eller pasta med ost og pølse, så er alle fornøyde. :knegg:
Vi har ikke supergodøkonomi. Helt vanlig, vil jeg tro. Så det merkes godt på pengene om vi er 2 som skal spise biff, eller om vi er 4. Og så lenge ungene koser seg minst like mye med noe annet, så syns jeg det er helt greit å gjøre det sånn.
Hvis vi spiser ute uten ungene så er det av økonomiske hensyn også.
Vi gjorde mens ungene var små, men med store unger er det ikke like aktuelt. Det må i så fall være fordri ungene er hos venner en fredags- eller lørdagskveld
Samme her.
Så det blir sjeldent indrefilet.
Hvis de er borte hos besteforeldre hender det at vi spiser litt "finere".
Men de får selvsagt fin mat her hjemme, de også (bare ikke hver dag).
Skulle gjerne gjort det, men nå legger jo ikke ungene seg før det er for sent, så det er sjelden vi får mulighet. Da ungene var små gjorde vi det ofte en eller to kvelder i uken, minst en av dem lørdagskvelden.
Joa, men å lage indrefilet til mine unger ville omtrent vært som å kaste penger ut av vinduet, for det liker de overhodet ikke (har prøvd, total fiasko, mer enn en gang). De spiser veldig variert og fint, men enkelte retter er det fint å "spare" til mannen min og meg.
Nei det gjør vi ikke lenger. Ungene er så store at jeg pleier å være en av de første i seng. :D
Gjorde det ofte når de var små, uten dårlig samvittighet.
Vi gjør det fast hver lørdag uten snev av dårlig samvittighet. Har så så si aldri barnevakt, så dette er vår måte å ha kvalitetstid sammen på. Nå er ikke våre unger spesielt glad i mat, så tror ikke de opplever å å glipp av noe. De vil heller ha grøt på formiddagen enn thaimat på kvelden, liksom.
Nå er eldste blitt ni år da, så han spiser med oss om det er noe han har lyst på. Kan liksom ikke nekte han mat når han er våkne heller. :knegg: Men da er det mat vi bestemmer (de velger stort sett på fredager), laget slik vi liker det. Så får han om han vil og går fra bordet når han vil, mens i gjerne sitter lenge og nyter mat og vin.
Jeg skjønner liksom ikke hva en skulle ha dårlig samvittighet for, jeg. :vetikke: Det har ikke slått meg. Vi har heller ikke barnevakt særlig ofte, så det er den måten vi får "date" på. Det er jo ikke som om vi gir barna tørre smuler og mesker oss i godsaker, liksom. Og du verden så deilig det er å spise uten å reise seg, høre "Jeg liker ikke" eller tørke opp søl. Jeg synes det er superkoselig å spise med ungene (stort sett, noen ganger er det superslitsomt :ærlig:), men det er også veldig deilig med måltider med mannen, om vi så ser på serie samtidig. Det kunne ikke falle meg inn å ha dårlig samvittighet for det.
Ikke nå lengre, men når de var mindre så gjorde jeg det ganske ofte i helgene. Etterhvert spiste jeg og storebror sammen, men nå er lillebror også så stor at nå spiser vi det sammen.
Nei, ja, det er kanskje meg som er litt rar da bare :humre:
Og ja, jeg mente vel helst at det er mat i dyrere skalaen og dermed noe man har sjeldent som også ungene liker jeg får spesielt dårlig samvittighet for å liksom "snyte" dem for. Å ta en grandiosa eller taco etter at de har lagt seg sliter jeg ikke like mye med. Eller jo, litt tacoen for det er jo både sunt og noe de liker. Men de får altså skikkelig mat de også men det er virkelig sant at jeg tenker meg mer om før jeg kjøper biff til 4 enn til 2 når det gjelder det økonomiske. Det kunne selvsagt likevel ikke falle meg inn å sitte å spise biff sammen med de mens de får noe annet.
Dette er vel kanskje rareste "problemstillingen" med å ha barn som både er matglade og lite kresne. Jeg ser den. Og helt sant, det ER faktisk godt å spise i sofakroken av og til etter at de har lagt seg selv om det også er koselig å spise sammen med dem. Skal prøve å holde litt mer på den istedenfor å tenke så veldig.
Vi prøvde av og til før, men ble bare sultne og trøtte av å vente med middagen, så droppet det. Nå ville det blitt altfor sent. Vi spiser godis i helgen etter at de er lagt, trives med det. Eller sushi.
Det økonomiske tenker jeg ikke på, annet enn av og til med sushi. Vi hentet jevnlig sushi, og en del av gangene bare til oss. Det hender det kommer av at vi synes det blir for dyrt å hente til alle akkurat da.
Vi gjør det ikke nå lenger, for de legger seg jo så himla seint.
I tillegg ville Knerten blitt skikkelig fornærmet hvis vi spiste biff uten at han fikk, for det er det beste han vet. De får ikke sushi, men det er fordi de ikke vil ha. De spiser fiskepinner når vi spiser sushi.
Men vi spiste "alene" da ungene var mindre. Mest fordi måltidene var et par hakk roligere uten barn rundt bordet. Ungene mine er relativt kresne, men hovedingrediensen/proteinkilden har de alltid spist. Det er alt tilbehøret de ikke vil ha.
Det gjør jeg. Ungen får jo mat han liker minst like godt, f.eks. pannekaker. Det er vel ikke akkurat fordi det er dyrt at han ikke får, men det er jo ett av aspektene. Men nå har jeg jo en unge som ikke spiser kjøtt i det hele tatt omtrent, så jeg tviler sterkt på at han hadde spist biff.
Ytterst sjelden, men jeg hadde ikke hatt dårlig samvittighet for å gjøre det. Om jeg hadde hatt lyst. Men nå setter eldstemann nesten større pris på bedre middager enn jeg gjør, så det unner jeg ham gladelig. Å "snyte" barna for biffmiddager pga prisen har aldri falt meg inn, må jeg innrømme.
Vi har ikke spist middag uten barna siden de var babyer og små (type 1-2 år). Mamma gjorde det når jeg var ungdom og dermed ikke la meg/hadde lagt meg. Mine småsøsken sov da... Skikkelig hyggelig å spise brødskive selv mens hun koste seg med biff. :snill:
Jeg hadde a l d r i gitt ungene brødskiver men jeg og mannen spiser biff.
Men jeg kunne fint ha servert de taco eller pannekaker (som er favoritt middager).
Hadde ungene reagert på dette og syntes det var urettferdig hadde vi selvfølgelig ikke gjort det sånn.
Nå tror jeg ikke vi har gjort det mens gutta har vært store nok til å spise biff.
Men ser ikke på det som noe problem, en gang i mellom.
Nei, ikke hvis det gjøres "riktig", da burde det være greit.
Vi spiser ost, kjeks og vin noen ganger etter at de er i seng når jeg tenker meg om. Men dette liker de ikke og ville ikke spist uansett. Det er da etter felles middag.
Nå er jo jeg alene med barna, men, ja, det hender jeg spiser noe godt uten dem i helgene. Det er deilig med voksentid og ikke noe jeg har dårlig samvittighet for.
Det hender jeg spiser kveldsmat. Og da hender det at jeg lager meg stekt egg med bacon, eller enkel omelett. Ettersom eldstemann er allergisk mot egg er det bedre å spise det når han sover.
Men ellers lager vi middag til oss alle ja, og spiser heller snop da etter at de har lagt seg...
Og mine unger er glade i biff, 4 og 6 år gamle, så jeg lar dem få det også, ja. BAre kuttet i gasnke små biter, særlig til hun som snart blir 4.
Vi spiser kosemat så og si hver lørdagskveld. Vi har grøt som litt tidlig middag, og så lager vi oss noe når barna har lagt seg.
når de blir større blir det sikkert litt annerledes. Da lager vi sikkert noe alle liker, evt noe til barna og noe mer "voksent" til oss om det er noe de ikke er så glade i.
Trodde dette var helt vanlig, og har ikke et snev av dårlig samvittighet for det.
siden jeg ikke drikker vin, er ikke "mat og vin" en samlende greie for oss, og vi klarer fint å ha lørdag sammen selv om middagen var pizza og en barnefilm.
For meg er det ikke naturlig at vi spiser etter at de legger seg, men jeg vet at mange andre gjør det.
Vi gjør det hver lørdag, og ofte på fredager, vi bruker middagene i helgene til kjærestetid og har ikke det minste dårlig samvittighet for at mini får en egen middag før leggetid. Har egentlig aldri reflektert noe over det, vi har alltid spist senere i helgedagene, når vi fikk barn fortsatte vi med det og det er naturlig at mini ikke er med siden det er etter leggetid.
Vi ville gjerne gjort det om det hadde fungert for oss. Jeg synes ikke det er rart, men jeg synes gode måltider med barna og er viktig.
Om jeg måtte være veldig bevisst på matbudsjettet, kunne jeg godt funnet på å prioritere dyr middag til meg og mannen.
Storebror synes det er kjempeurettferdig at vi spiser godteri og av og til sushi når han er lagt. Jeg tenker han må leve med det. Han lider ingen nød.
Nei, ikke nå lenger. Vi gjorde det innimellom før, da de var mindre og vi kunne spise kl 19, når de var i seng.
Nå syns jeg det er supekoselig å la dem få smake på litt mer fancy mat enn den "vanlige" maten. Men jeg tilpasser mengden jeg kjøper inn, hvis jeg ikke er sikker på om de kommer til å like det.
Viklarer jo det vi også, men som sagt synes vi det er hyggelig med et roligere måltid uten barn. Det er jo ikke som om vi må spise for å få tid sammen. Men vi bruker ofte kvelder til å ta igjen jobbing, så "date night " med mat og vin er veldig fint. Det går fint uten mat og, altså. :jupp:
Vi har aldri spart middagen til etter at ungene er i seng. Jeg liker at familien spiser sammen og liker å dele god mat med barna. Mannen og jeg deler heller god drikke og noe snacks etter at barna er i seng hvis vi vil spise noe sammen bare vi to. Spiser vi biff er det ikke store stykkene til hver så veldig dyrt blir det ikke.
Blant mine venner tror jeg ikke det er vanlig å spise middag etter at barna er i seng.
Ja, vi + 8-åringen spiser ofte noe når 4-åringen er i seng. Men da til film. Jeg er vanligvis hysterisk streng på at ingen får spise forran tven, så det er stas. :knegg:
Jeg skjönner ikke at det skal vaere noe verre om man lager seg noe godt paa kvelden til bare de voksne enn at man gaar ut og spiser med barnevakt hjemme.
Om min var veldig glad i en god biff kunne det aldri falle meg inn å spise det på kvelden uten han... Det vi passer på er å lage "sær" mat han er veldig glad for å slippe å få servert :P
Nei, men kunne gjerne tenke meg å gjøre det av og til. Men når eldstemann, på en god dag, er i seng 22.30, ville det blitt en veldig sein middag. :nemlig:
Vi gjorde det før, nå er det mest godteri på lørdagen, tror jeg.
Knøtto på 8 spiser forøvrig sushi som en voksen, så der må vi kalkulere inn ekstra. Jeg er veldig glad i det, og hun spiser likevel mer enn meg. :knegg:
Nå som eldste er såpass stor er hun ofte med oss og spiser kveldsmiddag. Men fram til for et års tid siden så var voksenmiddag etter barnas sengetid både noe vi gjorde titt og ofte både for å spise mat ungene ikke liker og fordi det er både hyggelig og nødvendig med litt voksentid også.
Selvsagt er det helt ok. Jeg kjenner bare ikke behovet for det. For meg er det tanken om å ikke kjøpe "dyr" mat til barna (om de liker det, selvsagt) som er litt rar.
Det har kanskje noe med økonomi å gjøre? Hvis man ikke trenger å snu på krona slik at en biffmiddag (f.eks.) er noe som må planlegges og nærmest spare til, er det jo ikke så rart at man synes det er rart å ikke dele med barnet.
Helt enig. Og i og med at vi ikke har aktuelle barnevakter i nærheten har jeg i hvert fall ikke dårlig samvittighet for de (i praksis sjeldne) voksenmiddagene vi har. I tillegg har vi til min store overraskelse endt opp med å få to temmelig sære unger, så det er ikke som om vi snyter dem for favorittmaten, akkurat. :geip:
Enig. Og det ene utelukker jo ikke det andre. Man kan jo ha biff med barna innimellom selv om man velger å ha det litt oftere med mannen for eksempel. Vi har sushi med barna innimellom også, men så har vi også noen gang er alene.
Jeg kunne godt funnet på å kjøpe noe som kostet litt ekstra til en middag til meg og mannen selv om vi har god økonomi, det er mye jeg tenker at blir for dyrt til oss alle, i alle fall om det skal være ofte. Vi har biff med barna av og til, og de liker det kjempegodt, men om vi virkelig var glade i biff hadde jeg nok kjøpt noe ekstra fint kjøtt til mannen og meg til en kveld.
Jeg hadde nok fremdeles tenkt alle eller ingen (fremdeles med forbehold om at alle liker biff). Om vi hadde hatt dårlig råd kan jeg hvertfall ikke se for meg at jeg hadde prioritert biff til bare oss voksne.
Det kommer vel litt an på hvor glad man er i biff? Om jeg var bankerott hadde jeg likevel prioritert sushi til oss voksne av og til :knegg: - om det i det hele tatt var praktisk gjennomførbart.
De fleste som har ordentlig dårlig råd forsaker ganske mye for at ugene skal få litt over minimum av nødvendigheter, så da tenker jeg at ungene godt kan forsake noe de også. Og de vet jo ikke om det engang, de sover jo.
Å gi ungene min brødskiver mens jeg selv spiser biff, kunne jeg ikke gjort. Men det hender han får velge middag selv og da vet at jeg skal spise når han har lagt seg, og da skjer det innimellom at han velger toast.
Biff er bare et eksempel her, jeg er ikke så glad i det. Min "store synd" er nok take away asiatisk. Det aner jeg ikke om ungen min spiser engang, han har aldri smakt.
Vi gjør det også av og til, en og annen lørdag her og der. Middagene hos oss er ikke nødvendigvis så hyggelige, det er alltid minst en som griner og det er svært få middagsretter ungene frivillig spiser, så av og til er det godt med litt tid til å kose seg med maten. Da får de tidligere middag (til vanlig spiser vi 18.00) som vi også spiser littegrann av, og så spiser vi mer når de har lagt seg. Tapas er typisk etter legging-mat, ungene synes det er gift, mens vi synes det er nydelig å sitte ned og prate og spise litt og prate mer og spise litt til og se en episode av noe og så spise enda litt. Ungene registrerer at vi lager kjøttboller med "sånn ekkel silli" i tidligere på dagen, men ellers veit de vel knapt om det. Vi spiser jo pasta eller grøt eller noe annet sammen med dem mens de er våkne.
Har her det ingenting med prisen å gjøre, men mer det at jeg trenger litt voksentid (selv om det er alene) etter en hektisk uke på jobb. Jeg kan i grunnen like gjerne lage meg en omelett som noe mer skikkelig, men det er ikke så ofte jeg lager meg f.eks biff siden det tar tid og barna legger seg senere nå enn før.
Samme her. Jeg synes ikke det er noe som helst rart eller galt med å spise egen middag etter barnas sengetid, vi har bare selv ikke behov for å spise middag (derimot har vi gjerne snacks og god drikke) når vi har hyggelig voksentid på kvelden.
Jeg syns biff er dyrt, men jeg tror kanskje jeg syns det er dyrt fordi jeg ikke er veldig begeistret for det, mens sønnen min gjerne kunne tenkt seg biff. Og han hadde neppe nøyd seg med en liten biff.
Jeg vet ikke hva som kvalifiserer til grusomt dyrt, men jeg gidder ikke spise kjip biff. Da lar jeg heller være. Så biff for mannen og meg kommer gjerne på rundt 150 kr for bare kjøttet, så da blir vel middagen totalt rundt 200 kr, pluss evt. øl (som vi drikker på samme måte som andre drikker vin). For meg er det mye for én middag.
For min del har det ikke med å dele med barnet eller ikke å gjøre, vi snakker to helt ulike typer måltider. For oss som har lite barnevakt har sånne litt bedre middager hjemme vært vårt substitutt for dating ute om man kan si det sånn. Jeg kan forsåvidt spise samme mat med unger, men det blir da en helt annen setting.
Sjelden, det blir kanskje en eller to ganger per år. Tanken på å ikke gi barna like dyr mat som oss voksne er fjern. Når vi spiser ute pleier ofte min mat å være den rimeligste.
Det er ikke økonomien som gjør at vi velger middag uten ungene i ny og ne, men behovet for å være bare voksne og kjærester. :jupp: Vi kunne like gjerne gått en tur i skogen, tatt en kjøretur alene, reist på discotek eller whatever, men i og med vi er alene i stua et par timer hver kveld, velger vi å kjøre på med et ekstra hyggelig måltid i ny og ne, uten barn. :jupp:
Her er det kommet flere tanker på banen ser jeg. Hovepoenget mitt med f.eks biff er at jeg vet ungene liker det og det er noe vi sjeldent tar oss råd til så spesielt derfor får jeg litt dårlig samvittighet for å i det hele tatt tenke at bare jeg og mannen skal kose oss med det etter at de har lagt seg. På den andre siden igjen så har vi ingen muligheter for barnevakt så en bedre middag alene oss to må bli hjemme uansett. Må bare gjenta at vi aldri kunne ha funnet på å spise noe annet enn ungene rett foran nesa på dem og vi er forøvrig også ærlige om de f.eks spør hva vi har spist/om vi har spist osv. Eller jo, der finnes ett unntak: Restemiddager her er som regel oppsamlet av to middager, så da spiser vi ulikt men det er som regel en voksen og ett barn på den ene resten og en voksen og ett barn på den andre(ulike smakspreferanser som gjør at det ofte havner slik).
Beklager om diskusjonen har dratt avgårde en spesiell retning siste timen slik at svaret mitt virker i hytt og pine; skylder på min far som ringte og var selskapssyk hjemme alene, sånt tar fort en time. :humre:
Synes ikke du skal ha dårlig samvittighet for om dere spiser biff alene noen ganger, Acino, selv om barna liker det godt. Det er deres tid sammen, alene, dere trenger det, dere har ikke tilgang på barnevakt, dere går ikke ut og spiser.
a) Vi ikke er hjemme samtidig. Da har en av oss laget noe middag til guttene som de spiser før treninger eller lignende. Så kan vi lage oss noe på kvelden.
b) Vi lager oss noe godt og koser oss med litt kjærestetid
c) Vi har lyst på noe vi vet at barna overhode ikke spiser. Denne kombineres gjerne med alternativ a.
Vi kan spise litt snacks. Vil vi spise noe de ikke liker til middag, lager vi to middager.
Middag 22.30 på en fredag/lørdag er uansett uaktuelt (de la seg nettopp), og vi spiser sjeldent sent egentlig.
Men det er litt annerledes når ungene kunne laget middagen for deg, enn når de sovnet etter barne-tv. Da kunne vi nok kommet oss unna med forskjellig. I dag er det nok mer naturlig at gode middager involverer oss alle. Så går vi heller ut en sjelden gang og spiser bare vi voksne.
Der er jeg enig, jeg klarer heller ikke middag så sent. Min bror og svigerinne gjør det derimot. Jeg kan ringe dem før 22, da lager de middag til seg, barna er i seng eller på vei i seng. Hverdag. Men, han har det supertravelt på jobb, jobber ufattelig mye hjemmefra etter vanlige timer og jeg tror de trenger noe tid sammen også. Det må bli da rett og slett.
Jeg måtte spist med barna uansett for jeg er sulten når jeg kommer hjem fra jobb, mannen også. Sånn sett har det aldri vært sen middag som har vært aktuelt ved voksentid her. Jeg klarer ikke la være å spise meg mett når det er middag på bordet. :knegg:
Vi spiser sushi om kvelden når de enda er våkne. De sitter da enten sammen med oss eller er på rommene sine. Lager ikke ekstra mat til dem, men de kan så klart få sushi. Nå spiser de vel heller skosåler, så jeg slipper å dele.
Amen.
Synes dere kan nyte biffen deres med god samvittighet!
Nå mens barna er relativt små hender det ganske ofte at vi spiser middag alene lørdagskveld. Vi ser på det som et av godene med å ha små barn, og jeg regner med at det kommer til å bli mer og mer sjeldent etterhvert.
Vi har sjelden tilgang på barnevakt så kjærestetid er ofte at vi finner på noe etter barna er lagt. Tenker også at det er fordelen med små barn. Når de blir eldre så er fordelen at man ikke må stå opp sju på helg. Vi lager ofte noe som ungene ikke liker da på kvelden, men synes ikke det spiller så stor rolle.
