Jeg synes det er uhøflig når folk sitter og fikler med mobiltelefonen mens de er sammen med andre mennesker. Derimot har jeg aldri tenkt over at det å sitte og strikke/hekle skulle være uhøflig eller usosialt, kanskje fordi håndarbeid ofte gjøres automatisk (jeg har i allefall ikke opplevd at man strikker kompliserte mønster som krever mye fokus når man er med andre, jeg ville nok synes det var forstyrrende hvis de gjorde det) og man dermed fremdeles kan fokusere på den/de man er sammen med.
Derimot har jeg en venninne som synes det er veldig usosialt å sitte med strikketøyet mens man snakker med andre. Hva tenker dere? Og er det forskjell på å strikke hvis man bare er sammen med én annen og hvis man er sammen en hel gruppe?
Det kommer veldig an på settingen. Jeg strikker ofte i pauser og møter på jobb, men om jeg har besøk av en eller to, så får jeg meg ikke til å sitte og strikke. Jeg strikker daglig om kveldene etter ungene er lagt så når jeg skal være sosial, så klarer jeg å la være.
Det kommet an på setting og type strikking for min del.
nå jeg er i venninnekluff feks kan jeg strikke om jeg har en lett strikking som ikke trenger veldig fokus.
Er jeg med en venninne som ikke strikker gjør heller ikke jeg det. Med mindre vi møtes for å kikke tv, men det er sjeldent jeg møter venninner for å gjøre det.
Det kommer selvsagt an på kontekst. Er jeg hos venninnen min for å skravle, må hun gjerne strikke i vei. Noen ganger er jeg med flere, og det hender de informerer meg om at de tar med strikketøy - for jeg strikker ikke og det blir da mye prat om nettopp det de driver med. Fint å vite på forhånd.
Hadde jeg skulle strikke så hadde det definitivt vært forstyrrende for samtalepartner :humre: De jeg kjenner som strikker når jeg prater med dem klarer fint å strikke og snakke samtidig. Aldri tenkt over at det er usosialt.
Klarer ein å sjå opp og møte den ein snakkar med med blikket når ein strikkar, er det greit for meg. Set ein og tel masker og glor i mønsteret, er det verre. Då blir eg litt sur og tenkjer at eg er andreprioritet.
Telefonfikling er så og si alltid uhøflig. Strikking eller annet håndarbeide er veldig sjelden uhøflig. TV er helt håpløst om man da ikke er blitt enige om å se noe sammen, men som bakgrunnsstøy og oppmerksomhetsfanger er det helt drepen. Da kan det være det samme med hele samværet og jeg like gjerne være alene.
Hvis man faktisk greier å stort sett holde oppmerksomheten på dem man er sammen med, synes jeg ikke det er uhøflig å strikke eller lignende. (I jobbmøter, derimot, synes jeg ikke det passer seg, men det er jo en annen diskusjon.) TV som "bakgrunnsstøy" er jeg helt uvant med, og jeg ville synes det var slitsomt og distraherende å være på besøk hos noen som brukte det på den måten.
Folk må gjerne strikke for min del, men å sitte sammen med en gjeng som strikker og som i tillegg kun snakker om strikking og mønster og ditt og datt syns jeg er gørr kjedelig.
Ærlig talt, nå må disse håndarbeidsmotstanderne holde smella og lære seg å hekle eller noe. Jeg har 24 timer i døgnet og om jeg skal rekke å strikke noe som helst kan jeg da ikke vente til jeg er alene!
Det kommer vel an på hvordan man oppfører seg. Klarer man å kommunisere, er det OK, hvis man forsvinner i sin egen verden (enten på mobiltelefon eller strikking) er det uhøflig.
Det ville vært veldig uhøflig av meg å strikke i en sånn setting. Hvorvidt det er uhøflig at andre gjør det kommer an på hvor oppslukt de er av strikketøyet.
I jobbmøter og på kurs synes jeg håndarbeid er generelt forstyrrende.
Jeg synes ikke det er uhøflig hvis man takler å strikke og kommunisere samtidig. Det hender mine strikkende venner forsvinner litt i en telling eller noe. Men vi kan vel alle forsvinne litt ut av en samtale. Jeg er dårlig på å se opp når jeg strikker, så jeg har sjelden med strikketøy selv om andre har det. Hadde en av mine venner sagt de blir veldig forstyrret av at jeg strikket sammen med dem så hadde jeg nok latt være.
Jeg forstår at folk reagerer på strikking på møter. Men når jeg er sammen med venner privat så håper jeg at de ikke synes det er et problem at jeg strikker. Som HV sier så ville det være litt dumt om man måtte isolere seg for å kunne strikke.
Og nei, jeg tar ikke med meg det mest innviklete mønsteret når jeg er sammen med venner.
Nei, det er helt greit dersom man klarer å snakke med de andre og være endel av fellesskapet.
Feks i helgen var jeg på hyttetur med et vennepar, og da strikke rjeg på kvelden når vi sitter rundt peisen og koser oss.
Jeg drar ikke strikketøyet med meg om vi skal til venner, og jeg hadde nok selv reagert om vi ba folk hit og de hadde med strikketøy. Jeg strikker heller ikke når vi har besøk.
På hyttetur med andre kan jeg gjerne sitte å strikke på lik linje med at andre leser en bok.
Jepp. (Og jeg kan ikke huske sist jeg så noen strikke i mitt nærvær, faktisk, sikkert fordi jeg omtrent bare kjenner personer som er like håndarbeidssky som meg sjøl. :knegg: Om noen hadde strikka i et jobbmøte her, hadde jeg virkelig blitt :eek:.)
Seriøst? Så om jeg kom på kaffe hos deg eller du hos meg og jeg dro opp strikketøyet (som jeg kan strikke på i blinde), så ville du blitt fornærmet? Er det fordi du er misunnelig på at du ikke klarer å strikke og snakke samtidig eller fordi du synes det mest behagelige i en tosom konversasjon er at jeg sitter og stirrer på deg hele tiden? Hvis jeg rører i teen, spiser litt eller ser litt ut av vinduet, da? Uhøflig?
Jeg synes ikke det er uhøflig akkurat, men i min krets veldig uvanlig. Jeg ville nok blitt overrasket, og det kunne ikke falle meg inn å ta med strikketøyet bort selv heller.
Jeg tror nok jeg ville stått igjen med spørsmålet "hvorfor skal man det?". Og det nærliggende svaret er jo at selskapet som er til stede ikke er "nok", man er nødt til å strikke i tillegg for å få noe ut av kvelden. Det blir en uvanlig tanke for meg.
Jeg ser poenget ditt, men synes det kommer helt an på setting. To venninner på kafe? Tja, kanskje litt sært om den ene sitter og strikker? :vetikke: Flere som treffes hjemme hos noen? OK med strikking, om man klarer å gjøre det samtidig som man snakker. Jeg er så dårlig å strikke at jeg ikke klarer å konsentrere meg om det og snakking samtidig, men mange klarer jo det, og da synes jeg det er OK.
Vi feiret forresten jul hos svigers og var der en uke, da tok jeg med strikketøy. Jeg har ikke så mye usnakket med dem at jeg har behov for syv kvelder bare med snakking, derfor var det litt deilig å koble litt ut noen ganger. Jeg klarer selvsagt til en viss grad å følge samtalen, men altså ikke så godt som en mer erfaren strikker.
Jeg tar det for øvrig for gitt at alle som stusser litt på strikking og sosialt samvær gjør det fordi de er misunnelige på folk som er flinke å strikke. :gal:
Hvor vanskelig tror folk egentlig at det er å strikke? Jeg kan både prate og strikke og lytte og strikke.
Når Apan skriver; Hvorfor skal man det er min første tanke, hvorfor skal man ikke det. Jeg hadde blitt overrasket om noen ba meg la være å strikke om jeg kom på kaffebesøk.
Gud hjelpe, for en sær problemstilling. Om man i det hele tatt snubler over en slik tanke som at man ikke er "nok" for samtalepartneren sin fordi vedkommende strikker, må man seriøst slutte å polere divatendensene sine!
Håndarbeid er hyggelig og nyttig og jeg blir bare glad om noen strikker i mitt nærvær.
Jeg har aldri reagert over at folk har strikket om jeg/de har vært i besøk. Jeg kan også fint tie om de må telle noen masker nå og da, og stusser ikke over det. Hva jeg gjør selv derimot, avhenger av hvem jeg er med og hva jeg eventuelt strikker/holder på med.
Å strikke i jobbsammenheng er jeg ikke veldig begeistret for, og tenker at det skal mye til før jeg anser det som greit - selv om man kan vie sin fulle oppmerksomhet til møtet mens man strikker. Det dreier seg mer om hvilke signaler man sender, for min del. (Nå regner jeg med at det finnes jobbsammenhenger som jeg ikke ser for meg, og hvor dette er innafor.)
Det er jo bare sært fordi du synes det er helt naturlig? Jeg synes det er sært om jeg skal i et hyggelig lag og noen der strikker. Ikke nødvendigvis uhøflig, men sært.
Om jeg hadde dratt frem strikketøyet hos vennene mine hadde de antakeligvis dødd litt av sjokk, ettersom jeg er veldig kjent som Hun Som Aldri Lærer å Strikke. :knegg:
Fra spøk til tema; I private og helt uformelle settingen må strikkerne gjerne holde på for meg meg, men i det man er i nærheten av en formell setting (jobbmøter foreldremøter, forelsening, kurs osv) så synes jeg strikketøyet bør ligge.
Jeg strikket senest i går da jeg hadde kaffebesøk. Hvis man prates ig omgås uformelt synes jeg det er helt greit, og det kunne ikke ramle meg inn å tenke at jeg ikke fikk nok oppmerksomhet fra strikkeren.
Altså, de som strikker ønsker jo å FÅ MED SEG innholdet i venninnebesøk/foreldremøte/kaffeslabras/TV etc, og strikketøyet er jo bare med for at man utnytter tiden der man uansett sitter i ro! Hvis man holder på med noe så avanserte greier at man ikke kan løfte nesa opp fra hobbyen, så prøver man neppe kombinere det med noe annet.
Og mange av oss strikkere har litt litt lettere rastløshet som strikking kurerer på en utmerket måte. :)
Det kommer kanskje litt an på hva man er vant til i omgangkretsen og hvem man omgår? Jeg strikker aldri på kafe eller jobbmøter, men gjerne i et uformelt kaffebesøk eller på forelesning. (Men aldri(!) med klirrende pinner.) Jeg strikker gjerne sammen med blå og Harriet, som jeg vet er strikkere, men ikke når jeg er besøk hod venninne K, som ikke kan fordra håndarbeid.
Jeg koser meg med strikketøy og jeg koser meg i selskap med gode venner. Av og til (eller ofte) kan det kombineres, og det er vinn vinn for meg.
Jeg syns det er en pussig greie å skulle dra med seg håndarbeid overalt.
Det er ikke nødvendigvis uhøflig (men kan så absolutt være det), men det gir allikevel følelsen av et delt fokus.
Ingen av svaralternativene passet syns jeg, så jeg har ikke svart på pollen.
Om det er uhøflig vet jeg ikke, men jeg synes vel det hadde vært litt kjedelig kanskje? Jeg liker at vi kan prate sammen, at man ikke skal sitte med noe annet når man møtes.
Tja, om det blandt gode venner og familie gjør det ingenting. Men jeg blir nærmest hypnotisert av pinnene og strikkingen til den som strikker at JEG (som ikke strikker særlig mye) ikke greier å følge med på samtale og er derfor ikke noe kjekt selskap. :humre:
Jeg er vel også litt der, men det kommer helt an på hvor mye fokus det tar. Jeg forventer ikke fullt fokus på meg flere timer. Det er helt ok om folk må sjekke unger, tlf osv. Det kommer an på totalen og hvor tilstederende de er.
Jeg har faktisk aldri opplevd at folk har med håndarbeid i sosiale sammenhenger, så det er sikkert litt derfor jeg "stusser" mer på det enn andre her.
Treff med strekning og prat om håndarbeid hadde vært helt uaktuelt for meg å deltatt på.
I utgangspunktet nei, men viss den eg er saman med opplever meg som uinteressert i det som foregår, fordi eg strikker, ser eg ingen grunn til å insistere på å drive med håndarbeid i alle sosiale settinger.
Har aldri tenkt over problemstillingen en gang. Jeg trives fint med at andre strikker/hekler/whatever når de er hos eller med meg. Og strikketreff er koselig, de få gangene jeg har vært på det. :nemlig: Jeg er veldig periodestrikker og ikke spesielt flink, så jeg tar ikke med meg komplisert strikketøy noe sted, men småting kan jeg strikke på litt her og der. Jeg strikker ikke på jobb da, det hadde passet dårlig inn, kan man si.
Tenker også grensen går der. Synes de fleste strikkere ser ut til å være opptatt av hva slags strikketøy man kan ha hvor/når.
Når det er sagt, så kan høy pinneklirring være irriterende i en del sammenhenger, men det er oftest ved bruk av 5 strømpepinner.
Jeg pleier å holde meg til rettstrikk og rundpinner og automatisert strikk hvis jeg strikker sammen med andre. Da trenger jeg ikke se på det jeg holder på med - og det hjelper meg med å fokusere på det vi snakker om i motsetning til hva mobilfikling ville gjøre.
Enig. Man burde være god på strikking, så det ikke går utover praten, og noen man er god venn med. Tenker forsåvidt at det passer seg bedre å ikke strikke og ha fokus på den man møter...
Jeg syns det er litt uhøflig å strikke mens man er sammen med noen. Selvfølgelig ikke om alle strikker, men er veldig få som klarer å holde fokus på den personen en er med samtidig som de strikker og det er uhøflig.
Har man planer om å strikke mens man er på besøk/har besøk så burde man informere om dette på forhånd. Det vil også gi en andre parten mulighet til å ha med sine egne ting.
I private og uformelle settinger må folk gjerne strikke og kaste et blikk på mønster i ny og ne, jeg har da mine ufokuserte øyeblikk med andre ting, mobilfikling for eksempel. Jeg prøver å ikke surfe, men sjekker om jeg får meldinger og mail, stort sett.
I møter o.l synes jeg det er forstyrrende, og når jeg foreleser (hah, høres ut som jeg gjør det støtt, men det skjer en sjelden gang) ber jeg om at folk legger fra seg strikketøy og mobil mens jeg holder på.
Det er ikke vanskelig å holde fokus på andre når man strikker glattstrikk på rundpinne. Det er like lite fokusfjernende som å spise et måltid når man er sammen med en annen.
Generelt ikke, men det er avhengig av setting. Ofte strikkes det på hytteturer etc som jeg syns er helt greit. Ikke greit når man møtes sjelden og har lite tid sammen.
Det siste var sikkert en humoristisk betraktning - men for min del er det heller ikke uhøflig å være den eneste som spiser. Det kan lett skje om jeg møter en venninne på uformelt cafebesøk på kvelden at den ene tar en kopp kaffe mens den andre ikke har rukket middag den dagen og bestiller en salat.
Er folk hyggelige å være sammen med eller ikke? Det er i grunnen det eneste jeg er opptatt av når jeg treffer folk sosialt. Å sitte og snurte litt inni seg fordi noen strikker om man har gleden av å være sammen med hyggelige (telefonen ville rette til "uhyrlige" :knegg: ) mennesker synes jeg er et unødvendig negativt fokus.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
