Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Hva sier du når ...

#1

iben sa for siden:

Frekkasen på 12 år sier at du er feit/tjukk?

  1. Feit sjøl.... (hun er tynn som en strek)
  2. Begynne å grine?
  3. Annet? Spesifiser....

#2

Benzo sa for siden:

Feit, jeg? Nei, jeg er kjempefin, svarer jeg da.


#3

Guttemammis sa for siden:

Ja, det kan jeg god være, men det er ikke særlig hyggelig sagt.
Hvordan tror du det føles å høre det?

Hmmm, jeg tar en snart 12-åring og kunne aldri sett for meg noe sånt.
Jeg hadde iallefall ikke overhørt det.


#4

Pebbles sa for siden:

Hvorfor forteller du meg det?

Jeg er opptatt av å bevisstgjøre egne barn og elever på intensjonen bak og konsekvenser av egne handlinger.


#5

zinatara sa for siden:

Er dette snakk om eget barn eller noen andres?

Hadde mitt eget barn sagt dette hadde det nok ført til en lang samtale om hva som er greit å si om andres kropper og hvordan folk kan bli såret av dette. Jeg hadde aldri sagt til barnet at h*n er feit selv og jeg hadde nok aldri begynt å grine av dette.

Andres barn kommer veldig an på hvor godt jeg kjenner dem og hvilken situasjon det var i. Men jeg godtar mer fra små barn enn jeg gjør fra 12 åringer.


#6

Guttemammis sa for siden:

Jeg har en overvektig venninne som har en sønn på snart 16 år.
Han har også sagt sånt, hvor hun har svart noe lignende Benzo.
Men nå synes jeg det nesten går for langt, han "mobber" nesten litt.
Gjør narr av kleskjøp, trening, matvaner, og jeg vet ikke helt om hun ser det selv.
Eller om hun fleiper det vekk pga usikkerhet.

Tenker at det er greit å ikke akseptere sånn oppførsel ganske tidlig.


#7

Polyanna sa for siden:

Da hadde jeg mest sannsynlig blitt skikkelig lei meg, skikkelig sur eller skikkelig sint (eller en blanding). Og det hadde jeg sagt tydelig fra om at jeg ble. Fortalt at man kan ikke si så sårende ting til folk (og man kan IKKE gjemme seg bak "men det er jo sant!!" hvis det skulle være tilfelle). Sagt at jeg ikke fant meg i det og at jeg ikke orker å være sammen med folk som sier sånt til meg. Og sagt at jeg ventet på en unnskyldning når h*n hadde fått tenkt seg om.

Jeg hadde ikke giddet å finne på noe hyggelig med en person som sa sånt til meg, før jeg følte at det var bedt skikkelig og ærlig om unnskyldning og jeg følte meg trygg på at det ikke kom til å skje igjen. Det hadde jeg også sagt.


#8

Guttemammis sa for siden:

Helt enig!


#9

Polyanna sa for siden:

Jeg syns ikke man er et skikkelig, skikkelig dårlig forbilde for barna sine dersom man oppfører seg som en dørmatte og lar dem krenke seg. Å være tydelig på hva man finner seg i er ikke bare å behandle seg selv pent (viktig i seg selv!), men også utrolig viktig å vise ungene i praksis hvordan man gjør!


#10

tiddelibom sa for siden:

Om barna sier "stygge" ting til meg, svarer jeg at selv om jeg er mamma, betyr ikke det at jeg ikke blir lei meg/såret/sint. Også minner jeg dem på at de som ikke har noe hyggelig å si kan holde munnen lukket.


#11

Pebbles sa for siden:

Veldig enig i dette.

Det er også veldig lenge siden jeg sluttet å le det bort når noen krenker meg (ja, det skjedde i usikre tenår). Vi er forbilder for våre barn og jo mer integritet og ryggrad vi har, jo tryggere på seg selv sender vi barna ut i verden. (Jeg sier ikke med det at det nødvendligvis alltid er like lett og mange har baggasje på dette området - men det gjør ihvertfall meg ekstra motivert til å være bevisst på at egen trygghet smitter over på barna. )


#12

Teofelia sa for siden:

Jeg syns ikke det er spesielt stigmatiserende å bli kalt tykk. Det er jo bare et faktum, og jeg synes ikke automatisk at det er noe galt i å være tykk. Så med mindre det sies som en nedsettende ting, pleier jeg bare å si noe i retning av "Ja, det er jeg jo" og la det bli med det. "Feit" ser jeg på som et skjellsord, og det tillater jeg ikke brukt, heller ikke "tjukka", men en konstatering av fakta er ikke nødvendigvis et problem for meg.

Nå syns jeg 12-åringer er gamle nok til å vite at man ikke kommenterer andres utseende uten å være sikker på at det man sier vil bli oppfattet positivt, så hvis det var min egen 12-åring ville jeg nok ha tatt en prat om det å kommentere utseendet til folk. En annen 12-åring ville trolig bare fått "syns du det" til svar. Jeg er heldigvis både tykkhudet og selvsikker nok til å ikke bry meg nevneverdig om hvorvidt et barn syns jeg er for tykk og ønsker å kommenterer det.


#13

Guava sa for siden:

Jeg planla å skrive omtrent det samme og siterer dette.


#14

vixen sa for siden:

Jeg tenker at en tolvåring konstant sier sånt til sin mor så er det for å såre så hadde nok valgt zoes tilnærming. En fireåring konstaterer liksom litt mer fakta. Også enig med. Polyamna


#15

Teofelia sa for siden:

Jeg tenker også at dersom 12-åringen min stadig vekk hadde kalt meg for "feita" eller "tjukka", så er ikke problemet at barnet syns jeg er tykk. Da ligger det andre problemer til grunn som jeg syns det er langt viktigere å ta tak i enn sårhet over egen vekt.


#16

Kirsebær sa for siden:

"Sier du det for at jeg skal bli lei meg? Hvorfor det? Hva vil du oppnå med å fortelle meg at jeg er tjukk?" Har jeg spurt tilbake.

Jeg husker enda en gang for 3-4 år siden, da jeg sto naken på badet og ordnet meg etter dusjen, også sto Poden i døråpningen og tittet på meg. Han sa "Wow! Du er så stor!" Også tenkte jeg å snu meg mot ham for å fortelle at det kanskje ikke var så hyggelig sagt, men så så jeg at øynene hans var helt sånn: :hjerteøyne:. Så jeg lo bare og sa takk. :knegg: (vi har snakket om slikt i etterkant, altså, så han vet at de fleste ikke tar slike ting som et kompliment)

Det blir gjerne noe annet når en 12-åring sier det.


#17

Pebbles sa for siden:

Skjønner godt poenget ditt, Teofelia, og jeg er helt enig i det. Min yngste er vedvarende glad i min store, myke mage, og jeg er veldig bevisst på å imøtekomme hans "Magen din er så stor og myyyyk!" med et "Ja, er den ikke fin og myk?"

Her er det selvfølgelig intensjonen bak som er poenget, og den kjenner vi som regel ganske umiddelbart og kan svare deretter.


#18

Maverick sa for siden:

Gitt at det var ment som en fornærmelse, hadde jeg respondert med en lang tirade om hvordan man oppfører seg mot andre mennesker, det ekstremt uheldige i å kritisere andres kroppsfasong, og en eller annen form for konsekvens.

Slikt er fullstendig utelukket hjemme hos oss.

Hadde det vært en statement of facts hadde jeg først og fremst fjernet ordet "feit" fra vanlig vokabular, og forklart hvor lite heldig det er å kommentere andres kroppsfasong. 12-åringer vet bedre.


#19

Anne C sa for siden:

Jeg er tjukk, men jeg skal ha meg frabedt å få det slengt fra ungen min, eller noen andre for den saks skyld. Jeg er hårsår på det, men ser ikke poenget med at man skal si slikt til noen. Jeg tror jeg har lært barna mine det. Hvis de synes jeg er teit så får de heller si det enn å slenge dritt om kroppen mine. Vi har hatt noen runder på hva som er greit å si til folk og ikke.


#20

Polyanna sa for siden:

Jeg er også enig i at intensjonen bak har mye å si, altså. Jeg tolket iben som om det var i retning det Guttemammis beskrev lenger ned.

Om det er i en annen betydning så ville nok også reaksjonen min vært annerledes. Poenget er uansett å være ærlig og tydelig på det man føler etter kommentaren. Om den er "javisst" eller "joda, jeg vet du bare mente å snakke om det som en hverdagslig sak, men jeg liker ikke så godt at du sier det sånn likevel" eller hva det er.


#21

Candy Darling sa for siden:

Jeg responderer stort sett likt på alle kommentarer om utseendet likt, at det å kommentere utseendet til folk er ganske teit, og å si ting ment for å såre er helt uakseptabelt. Hadde en 12-åring sagt noe sånt i sinne eller åpenbart for å være slem, hadde jeg blitt rasende; ikke fordi det er så horribelt å bli kalt overvektig, men fordi h@n ønsket å si noe stygt til meg med vilje. Jeg godtar heller ikke "du er slem, jeg hater deg" heller, når det er sagt.

Poden hadde på tull kalt sin beste venninne for tjukka en gang, og hun ble skikkelig lei seg. Mannen satte ham foran PC-en og viste ham bilde på bilde av jenter med anorexi, og forklarte hva sånt tull faktisk kunne medføre. Ikke nødvendigvis den mest pedagogiske av fremgangsmåter, men åpenbart effektiv.


#22

tink sa for siden:

Dersom mine barn sier sånt til meg blir jeg sint. I neste omgang vil jeg forhåpentligvis kunne ta en alvorsprat som flere andre er inne på hvor jeg spør hvorfor vedkommede sier dette, og hva han eller hun ønsker å oppnå.

Dersom noen andres barn forteller dette til meg, vil jeg nok bli streng og lure på hva vedkommede mener. Jeg er ikke tykk, og vil heller ikke bli kalt det. Om så var tilfelle, ville jeg definitivt ikke trivdes med å få det fortalt. Om jeg kjenner foreldrene ville jeg sagt fra, eventuelt til en lærer i nærheten som kjenner barnet.


#23

Guttemammis sa for siden:

Jeg er heller ikke feit/tjukk og hadde ikke blitt såret/lei meg om noen sa det til meg.
Men å si noe for å være slem er uakseptabelt uansett, om det er stemmer eller ei. ;)


#24

Pebbles sa for siden:

Den gangen jeg jobbet i barnseskolen så jeg det som min mission og plukke sånt av ungene ganske tidlig i småskolen. Det å sette blikket rett i noen og høyt proklamere "Du har store ører/rød nese/lite hår/tjukk mage/krøllete hud" slutter å være sjarmerende ganske tidlig.


#25

nolo sa for siden:

En 12-åring hadde fått vite hvor David kjøpte ølet. Da min den gang fireårige datter kom inn på badet til meg og la hånden på baken min og utbrøt med beundring i stemmen : "Å, du har så STOR rumpe, mamma", måtte jeg bare ta det som en kompliment. :knegg:


#26

Pebbles sa for siden:

:knegg:

Yngstemann fikk frykt i blikket da jeg sa at magen min ville blitt mindre om jeg spiste mindre sjokolade. "Du må aldri få liten og hard mage, mamma! Lov meg!"


#27

Susse sa for siden:

Hadde 12 åringen her sagt det hadde svaret vært at det var mindre hyggelig og at slike kommentarer sårer og ikke er aktuelle å slenge rundt seg. Vel og merke kommer det an på situasjonen og måten det sies på. En ting er å konstatere faktum, han har jo rett. Noe annet er om det blir brukt som hån.

Minstegullet drar opp genseren, borer nesa i magen og sier lykkelig: jeg ælsker flesk jeg mamma. Blir jo ikke sint på han av den grunn, men det er noe helt annet. ;)


#28

Harriet Vane sa for siden:

Jeg ville sagt: For en slem ting å si! Det er ingen som liker slemme folk, så sånn bør du bare drite i å oppføre deg. Helt uakseptabelt! Skjerp deg!

Om jeg er feit eller ikke er jo irrelevant, om det var kontatering av fakta, så er det allikevel en slem og uhøflig ting å si.

Man skal IKKE oppføre seg som en dørmatte og ta i mot drit fra folk, virkelig ikke.


#29

iben sa for siden:

Tror jeg bruker den hvis det skjer igjen. Hun har vært litt spak siden hendelsen så jeg tror hun skjemmes bittelitt...


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.