Disse bøkene får jo mye positiv omtale. Selv synes jeg illustrasjonene er veldig vakre og fulle av følelser og betydninger.
...men får barna deres noe ut av disse bøkene?
Jeg så nå at de var nominert til en barnelitteraturpris for en bok om omsorgssvikt. Jeg synes tematikken i bøkene gjerne er så subtil, at mine barn ikke har forstått særlig av hva de egentlig handler om.
feks har jeg lest boken Bak Mumme bor Moni for et av mine barn som tidvis har vært svært sint, men barnet mitt forstod ikke at det var snakk om samme barn i historien (selv om jeg fortalte det). Andre tematikker blir så dystre eller lite aktuelle at jeg heller vil lese noe annet for 4-5-6-åringer, herunder vold i hjemmet, skilsmisse, selvutslettende småjenter og deprimert mamma. Er det vanlig å lese slike bøker for barna selv om tematikken ikke er aktuell? Og hvis tematikken er aktuell; skjønner barna analogiene?
Kan bare svare på deler av spørsmålet. Hos oss er tematikken ikke aktuell, og jeg leser ikke sånt for lillesøster på 4,5 (vi er nettopp ferdig med Knerten vi...). Vet ikke om det er "vanlig", men jeg oppfatter ikke at man må lese om den type tematikk for så små barn bare "for å ha gjort det".
Nei, jeg er enig med deg, vi leser Lillesøster og "Når prinsesser...". Samtidig så applauderes bøkene høyt opp i media, hver gang de kommer. Jeg liker at det også finnes bøker med tyngre tematikk for barn, men er usikker på hvor mye de faktisk benyttes og om barna forstår dem. Og er god kritikk rettet mot barn eller voksne som lesepublikum?
Jeg har tenkt litt som deg. Bøkene er så utrolig flotte, både språklig, litterært og illustrasjonsmessig, men jeg har heller ikke fått dem til å fenge mine barn, og som du sier, tematikken er ikke helt innertier, akkurat.
Vi har bare lest ei, Snill. Den har tematikk som det er mulig å kjenne seg igjen i, den handler om ei jente som er så snill at hun går i ett med veggen, før hun finner stemmen sin og kan si fra. Den fenga overhode ikke storebror, og vi kommer nok ikke til å lese noen andre Dahle-bøker med det første.
Den har vi lest, også, og den falt ikke i smak hverken hos barn eller voksne. Jeg vet ikke helt om jeg orker å lese slike bøker for barna bare for å ha gjort det, men om det finnes bøker om det å være sta og måtte lære seg å dele/vente på tur/at andre også kan få bestemme, er det høyaktuelt.
Vennebøkene om Kanin og Pinnsvin har vært populære her, Matilda og Nera. (De er overtydelige og enkle og ganske kjedelige, men femåringen har likt dem godt opp gjennom.)
Jeg har bare bladd gjennom Gro Dahle/Svein Nyhus-bøkene, og tenkt at de nok ikke helt treffer mine småttiser.
...så bøkene får glitrende kritikk fordi voksne mener det er flotte bøker for barn - man barn liker dem ikke/forstår dem ikke? Eller mener kritikerne at det er flotte barnebøker for voksne..?
Flotte barnebøker, men 4-5 år? Jeg bruker bøkene Snill og Sinna mann på mellomting, og dette er bildebøker jeg mener passer den alderen helt perfekt. Gode, flotte og illustrasjonene er fantastiske, men ville aldri lest dem for en fireåring.
Vi har "Håret til mamma" på pensumlisten på barnehagelærerstudiet. Mitt inntrykk er at mange av Dahle/Nyhus-bøkene brukes i spesielle situasjoner, og kan fungere godt for barn (og foreldre) som kanskje trenger en åpning inn til et vanskelig tema. De fleste bøkene er jo ikke vanlige "underholdningsbøker" eller hva jeg skal si.
Jeg og har hatt disse bøkene som pensum, og spesielt "Håret til mamma," ei bok som traff meg som en knyttneve i magen, forøvrig...
Jeg oppfatter disse bøkene egentlig mer som fagbøker som kan brukes til samtaler rundt vanskelige temaer med barn, ikke som underholdningsbøker som skal leses for kosens skyld.
Jeg må bare si at elevene min har sett så mye symbolikk, detaljer og tolket illustrasjonene til Svein Nyhus, at jeg er helt imponert. De går jammen ikke glipp av mye. Men som sagt, det er ikke bøker til å lese på senga til 4-5-åringer. Kan nok sikkert brukes til voksne også, men det er bildebøker jeg tror er beregnet til barn fra 8-års alderen og oppover.
På vårt bibliotek står de blant billedbøkene, der de minste barna selv finnes lesestoff, så jeg har tenkt at de har ment å være for alle slags barn (uten å være enig). For større barn ser jeg at de kan være en god kilde til debatt.
Jeg tror de også fint kan brukes for 4-5-åringer i spesielle situasjoner. For eksempel for barn som har en psykisk syk forelder, eller savner en pappa. Alle bøkene har jo heller ikke like vanskelige tema. Jeg vet at Dahle/Nyhus-bøkene brukes på den måten.
En femåring uten spesielle problemer i livet sitt, som selv finner bøkene på biblioteket, vil vel neppe ta noen skade av å kikke litt i en bok han/hun ikke forstår så mye av eller kjenner seg igjen i.
Jepp. Vår femåring plukka med seg sjøl fra kassene med billedbøker, men de kunne nok med fordel stått i avdelinga for litt større barn (som vi for så vidt også låner fra, men der er det jeg som velger ut).
Ingen sier vel at barn blir skadet? Jeg spør om barn skjønner dem. Mine har ikke skjønt de jeg har lånt om aktuelle tema. Og siden de står med småbarnsbøker er det ikke sikkert jeg ville tenkt på dem for en 11-åring
Eg meiner å ha lese ein sak om barn som har tatt kontakt med voksne og varsla om dårlege heimeforhold etter å ha lese Sinna mann på skulen. For meg har den boka vore veldig sterk og eg trur at mange barn som har det vanskeleg heime, får hjelp til å skjønne at ting ikkje er normale. Men høgare alder enn 4-5 år, ja.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
