Høvdingen og jeg begynte å se på Snowpiercer i kveld, men etter 15 minutter var jeg så deppa at vi bare måtte slutte. Vi begynte å se igjennom filmsamlingen etter noe mindre dystopisk. Viser seg at vi ikke er så gode på non-dystopi. :knegg:
Vet du om noen fine, intelligente feel good-filmer eller komedier vi kan se? Noe litt mer oppløftende enn forsøk på mennesker og stjeling av barn, liksom?
Hvordan har dere det med Shakespearefilmer? En av mine ultimate feelgoodfilmer er "Much ado about nothing" med Kenneth Branagh og Emma Thompson (1993).
Ellers er jeg glad i "Ta meg med" for tiden. Men om den er så veldig intelligent vet jeg ikke. Og jeg hadde ikke fått mannen min til å se den tror jeg, men jeg kjenner jo ikke Høvdingen så det kan være han liker andre filmer.
Du har jo sett den, antar jeg, men en av mine favorittfilmer "Amelie fra Montmartre" er iallefall feel-good. Jeg så den igjen her forleden dag og da var det noen år siden sist. Sukk altså. Jeg ler like mye hver gang og jeg griner like mye på slutten fremdeles.
Vi så en ganske ålreit film for litt siden. Jeg husker ikke navnet, men det var den siste James Gandolfini (han som spilte Tony Soprano) spilte inn før han døde. En ålreit film om kjærlighet i litt mer voksen alder. Mannen min likte den også.
Siden feelgood tolkes som så ymse: Jeg så Django Unchained et par-tre ganger forrige uke og om du tåler litt splætt så synes jeg den er feelgood sånn i de store linjene. Jamie Foxx er råbarsk.
Jeg så nylig En trettimeters reise, den likte jeg godt. Tror egentlig jeg liker bedre matporno enn husmorsporne, for jeg så nylig Chef på amerikansk netflix også.
Ja! Den skulle jeg også foreslå. Indisk familie som flytter til Frankrike for å starte restaurant. Årntli feelgood, litt ukomplisert, som man blir glad og sulten av.
Jeg så nettopp Moonrise Kingdom. Royal Tenenbaums er en av mine favorittfilmer. Jeg elsker Wes Anderson.
Ellers er Pride and prejudice-filmen med Keira Knightly feelgood for meg. Og Amelie fra Montmartre. Brother where art thou er en utrolig koselig og morsom film. Og for deg som er glad i planter og alternativkultur, så er Saving Grace en morsom film. About Adam er en morsom irsk film jeg moret meg over.
Hvis du liker britisk feelgood, så er "En deilig april" (samme regissør som Fire bryllup og en gravferd") virkelig å anbefale. Samme med "Tilbake til Howards End" og "Gosford Park".
Har du sett "Little miss sunshine"? Den er absurd og søt. "Juno" likte jeg også godt.
Om svenske filmer skal nevnes, så likte jeg kjempegodt "tilsammans" - den tror jeg at jeg må se igjen snart altså.
Moneyball likte jeg, mener jeg å huske. We're the Millers syns jeg er noe av det verste mølet jeg noengang har sett, jeg gadd ikke engang se den ferdig, og Silver linings playbook ble jeg bare irritert av. :knegg: Internship har jeg ikke sett. :)
Jeg tror den eneste Jennifer Aniston-filmen jeg noengang har likt var den hun lagde da hun prøvde å gå indie; The Good Girl.
"Cinema Paradiso" - en vakker favoritt!
"Så som i himmelen" er svensk og veldig engasjerende. Gabriellas song, vet du.
"The Unbearable Lightness of Being", du har sikkert sett den, men den holder fremdeles, en gang til for Sabinas hatt...
"The Grand Budapest Hotel" er et deilig eventyr som må oppleves!
Wes Anderson er jo ofte et godt valg i kategorien din. Litt absurd og ofte litt trist, men mest av alt underholdende. Jeg likte Grand Hotel Budapest spesielt godt (selv om jeg må innrømme at jeg hadde trodd at jeg skulle få høre bittelitt ungarsk i den).
Wes Anderson har jo blitt så kul at castingen er helt fenomenal.
Vi så The Grand Budapest Hotel i går, og den var akkurat så fantastisk som en Wes Anderson-film alltid er. :hjerter: Den har stått på plakaten lenge, jeg er jo svoren fan, men så hadde den gått i glemmeboka. Jeg elsker når folk lager så gjennomtenkte filmer! Alt fra bildeutsnitt som matcher filmstørrelsen fra året de skal være fra, dialekter og språk som er helt krni i sammenhengen til kaker som faktisk er designet spesielt til filmen, og ny-hy-hy-delige locations. :hjerter:
Den er så fin! :D Jeg hadde med elleveåringen (en smule morbid og veldig estetisk anlagt) på den da den gikk på kino, og vi prater jevnlig om den fortsatt.
Ja, jeg tror det er en film Hiawata vil like også. Han syns Revefilmen var veldig kjedelig for noen år tilbake, men da han så den på skolen nå (med originaltale) likte han den godt. Det er sånn film jeg vil lese alt om etter at jeg har sett den, og her fikk jeg tilfredstilt mye av behovet: www.theperipherymag.com/the-grand-budapest-hotel/
Grand Budapest Hotel var min første tanke da jeg så tråden din, Tally. :) Den (og alt annet av Wes Anderson), og så ymse Marvel-filmer - særlig Guardians of the Galaxy. Og Amélie, ja. (Alt dette liker Poden også.)
Jeg kjenner ellers veldig godt igjen problemet med å finne gode og ikke deprimerende filmer! :knegg: Når jeg kikker bakover i egne filmlister fra de siste årene, er det ikke så mye feelgood. A Hard Day's Night er et unntak. Og Ocean's Eleven ble jeg i veldig godt humør av denne gangen også. Og så blir jeg alltid i godt humør av Justified og Archer, men da er vi over på TV. :knegg: Gravity Falls er forresten en veldig god barne-TV-animasjonsserie som vi liker alle tre.
Ja, Justified blir jeg også i godt humør av, selv om det er ganske dystopisk, det også. :knegg:
Gravity Falls, Uncle Grandpa, Eventyrtid, Phineas og Ferb og Regular Show (plutselig slo det meg hvorfor Mordecai hørtes så kjent ut) er familiefavoritter. :nikker:
Nettopp. "Feelgood" er ganske subjektivt, ja. :humre: (Jeg ville likevel ikke kalle The Americans eller Better Call Saul feelgood, selv om de er veldig bra, og selv om jeg - i alle fall etter de første to episodene - blir i godt humør av Saul.)
Ja, dette behovet for noe mer lystig kom etter at vi har satt oss ned for å se Breaking Bad (jeg er fremdeles ikke helt med etter fire episoder), og skulle velge en film i stedet. SnowPiercer var slett ikke et godt valg.
Ja, den er jo helt vill. Kanskje ikke feel-good, men veldig morsom. :nikker:
Jeg kom på en annen film i dag - den er noen år gammel, men jeg leste nettopp om den i A. V. Club: The Station Agent. Tror det var den første hovedrollen til Peter Dinklage, og både han og filmen er veldig bra.