Forbasket!
Jeg har blitt frarøvet mine illusjoner og jeg savner dem. Jeg tror nemlig at jeg trenger dem for å ikke bli i overkant kynisk og pessimistisk. Så har dere noe å bidra med som kan "help me to restore my faith in humanity"
Eg har snakka med ein haug ungdommar om kva som er eit godt liv. Kva ressursar ein må hente fram inni seg når det røyner på. Så eg kjenner eg har litt tru på framtida.