En stakkars eldre dame jeg kjenner er litt fortvilet hun prøver å gjøre det rette, men får stadig kritikk. Dette med hensyn til gaver og rettferdighet
Hun har 5 barnebarn og ett oldebarn.
Hun har de siste årene gitt barnebarna som er store (17-23 år) penger, og omtrent tilsvarende sum til det lille barnebarnet på 4 år, men da i gaver. Ett år fikk hun litt større gave de andre årene litt mindre.
Det er også et oldebarn. Mammaen får de samme gavene som de andre barnebarnet, men oldebarnet på 3 får litt mindre gaver enn barnebarnet. De feirer ikke Jul osv sammen så de små samenligner ikke. Oldebarnet har fått gaver fra ca 500 til 1500 kroner.
Damen føler seg ikke istand til å kjøpe gaver selv. Barnebarnet har ikke noensinne fått noenting som hun har kjøpt selv, men hun har fått overta det foreldrene har kjøpt. Hun har da alltid fått det som ble ansett å bli den mest poppulære gaven.
Jeg blir nå spurt om råd. Bør barnebarnet (som jo har fullt sett med besteforeldre og flere oldeforeldre. Likestilles med barnebarnet, eller bør barnebarna likebehandles?
Jeg synes det virker som hun er meget rettferdig jeg.
Man kan jo ikke forvente at barnebarn og oldebarn får samme sum, selv om de er på samme alder.
Men samtidig kan de jo godt få det om de er i samme alder, men da begge litt mindre i verdi.
Barn på 4-5 år tar ikke noe skade av å få gaver av mindre verdi en de på 17-23 år, da de er opptat av gaven og ikke verdien.
Noe som forøvrig burde gjelde alle personeneDet er jo tanken som teller, men det er søren meg alt for mange som tenker kroner og ører.
Akkurat det er jeg jo enig i, men så lever denne damen med barn som gjerne kritiserer. Hun mener jo at det yngste barnebarnet bør likebehandles med de andre barnebarna fordi hun vil være der for en kortere periode av dette barnebarnets liv.
Jeg har foreslått følgende at barnebarna alle i fremtid får samme pengegave. Da kan foreldrene la barnet velge seg noe fra bestemor og sette reste i banken. Bestemoren ville jo da ikke få like mye glede som med en fysisk pakke, men kanskje mindre kritikk. Foreldrene slipper å bekymre seg for å ha gått med på å la bestemor få gi "den beste gaven" og således at hun får kritikk.
Min farmor (97 år) har 2 barn, 2 svigerbarn, 4 barnebarn (31-34 år) og 4 oldebarn (6-8 år). De siste (10-15?) årene har hun gitt oss alle kr 500 både til bursdag og jul. Disse bruker vi som vi selv ønsker - om det er noe vi trenger/ønsker oss eller om vi vil spare. Hun har som hun sier ikke peiling på hva vi ønsker oss, og ikke mulighet for å tråkke butikker rundt etter noe som kan passe. Jeg synes dette er en helt grei løsning :)
Sånn er det med mormor også. Her får vi alle 500 kr til de fleste anledninger. Noen ganger kjøper hun gave til oss, det kommer ann på hva hun orker. Egentlig tror jeg hun synes det er litt stas å kjøpe gaver, men hvis hun ikke orker blir det penger. Dvs. jeg regner med at de andre får tilsvarende gaver uten at jeg bryr meg så veldig mye.
Det gikk litt i surr for meg med barnebarn og oldebarn og alle familiebånda i innlegget ditt, men jeg tror jeg fikk med meg essensen i det.
Jeg synes damen burde få styre som hun vil med penger og gaver, og at slekta bør være takknemlige over at hun husker på dem til jul og bursdager. Å kritisere syte og klage over rettferdighet og urettferdighet blir dumt og smålig. Da blir det jo ikke noe koselig å gi bort noe da. Det er jo ikke meningen å skulle grue seg for å gi. For øvrig synes jeg det var veldig store gavesummer det var snakk om, og jeg vil tro at størrelsen på gavene også er noe av det som gjør at det blir uenighet rundt dette.
Mine forslag er:
Kutte ned på gavesummene til alle, både barnebarn og oldebarn. Og:
-Enten gi et flatt beløp til alle. (Oldemora til ungene mine gir alle barnebarn og oldebarn 200 kroner hver til jul og bursdag. Vi voksne styrer med hva pengene skal brukes til, og ofte går jule/bursdagspengene våre med til ungenes gaver i stedet for til oss selv. Vi voksne har jo det vi trenger. Oldemor glemte våre forrige bursdagsrunde, men det var ikke noe å lage balluba for. Stakkars damen har masser av mennesker å huske, og da er det ikke rart om det går i surr.:) )
-Eller gi mor/far til oldebarnet litt mindre enn de andre barnebarna, og heller gi litt mer til oldebarnet, sånn at det ikke skal bli noe leit mellom det lille barnebarnet og oldebarnet. (Egentlig høres det ut som det ikke skulle være nødvendig, og at dette er noe som gjøres til et problem av smålige voksne, men men...)
Jeg syns det er trist at en skal få kritikk når man prøver å være snill.
Min bestemor har 1 barn (hadde to før min far døde), 7 barnebarn og 11 oldebarn. Hennes barn har alltid fått gaver for større verdi enn det barnebarna har fått. Til jul og bursdag har vi barnebarn fått 200 kr (summen har vært den samme i over 30 år :fnis: ), oldebarna har fått det samme. Nå har hun sluttet å gi gaver til barnebarna for hun syns det ble for mye, hun gir heller til oldebarna. Jeg syns det er helt greit.
Skjønte jeg spørsmålet rett når jeg tror at du lurer på om oldebarnet skal sidestilles med barnebarna, evnt. om oldebarnets del skal gå av "potten" til det store barnebarnet som er oldebarnets forelder? Er det det som er essensen her?
Er det virkelig noen som er så smålig at de mener at barnebarnet skal få mindre nå som vedkommende er mor/far ellers får ikke oldebarnet gave? Når oldemor har nok penger til fine gaver til alle bør da alle være fornøyde. Utakknemlige krek. La oldemor få styre pengene sine som hun vil.
Mitt første inntrykk var at denne damen bruker MYE penger på presanger.
Så mener jeg at hun egentlig helt selv bør få styre hvem som får hva. Men det er jo ikke alltid så enkelt siden noen er VELDIG flinke å kommentere den minste skjevfordeling.
Hvis hun kjøper gave, så synes jeg hun skal kjøpe noe som passer uten å tenke så mye på prisen. Hvis hun gir penger, så synes jeg lik sum til lik aldersgruppe høres mest fornuftig ut. At det ene barnebarnet totalt sett kommer til å få en mindre totalsum i presang fordi denne damen faller fra i et tidligere stadium av barnebarnets liv, kan hun da virkelig ikke lastes for.
Snuppa har en forholdsvis jevnaldrende fetter og jeg tror aldri at jeg har sjenket en tanke om presangene hun får er like mye verdt som de han får. Siden denne stakkars fetteren er født 1. juledag synes vi alle at det er langt viktigere at han får ordentlige presanger på bursdagen sin også selv om han fikk julepresang dagen i forveien.
Mormor gav 100 kr til alle i et kort til slutt. Det ble noen tusen i året det også. Så gav hun en 50 lapp i ny og ne til barnebarna som var flinke til å besøke henne.
Mine ¨besteforeldre ga til slutt bare til oldebarna, og til de to yngste barne barna (som er jevngamle med mine yngste).
De hadde fire barn + ektefeller, 14 barnebarn + ektefeller, og 23 oldebarn som også mange av dem har fått partnere.
Å gi flere hundre kroner til alle disse to ganger i året ville ruinert besteforeldrene mine.
Dessuten må det være opp til giver å fordele summer, ikke motageren!
Jeg synes hun er utrolig snill som gir så store gaver til barnebarn og oldebarn. Våre og vi får 200,-kr av besteforeldre og oldemødre. Det er forresten det samme som vi får, altså barnebarn og oldebarn får den samme summen. Til våre barn får vi pengene og beskjed om at vi kan kjøpe noe barna trenger eller ønsker seg. Synes du skal gi damen støtte og si at alle du kjenner, synes hun skal blåse i kritikken og gi akkurat det hun føler for. Det er å gi, noe man ikke er tvunget til, men gjør for å være hyggelig. Da synes jeg at mottaker skal takke og bukke og være glad for å få.
Bedre det en det farmoren til mann gjør.
Hun har 9 barnebarn og 6 oldebarn.
Hun gir det ene barnebarnet gaver for flere tusen og hennes 2 unger gaver for flere tusen[ungene hennes er 6 og 8 år] mens resten av oldebarna fr bare "mannskjit" i julegave, og alle møtes 1 juledag hos farfaren til mann i bursdag så da går jo de på 6 og 8 å skryter å spør hva de andre fikk i julegave hos oldemoren.
Et annet oldebarn på 6 spurte oldemoren hvorfor hun ene fikk et barbi hus hos henne i julegave mens hun fikk ullundertøy[som hun ikke kan bruke pga eksem] og et penal i julegave...
Sånt iriterer meg...
