I Bærum må for øvrig alle fraværssøknader, om det så bare er én dag, søkes via kommunens sider. Litt komplisert opplegg ved at man må skaffe seg brukernavn i kommunen og fyller ut flere sider med informasjon, men jeg synes det er greit nok. Det får fram poenget med at å ta seg fri ikke er bare-bare, i alle fall. Vi søkte om én dag fri, men torde ikke kjøpe billetter før vi visste at søknaden var innvilget. Siden vi hadde hørt at de hadde strammet inn reglene.
I det landet de skal gifte seg kan man ikke vies i helgen. Og i vår sommerferie er det altfor varmt der. Og som sagt forventer ikke søsteren min at det kommer noen.
Jeg aner ikke om man hadde fått ja her eller ikke, men jeg synes helt klart man burde det. Et bryllup i så nær familie er en større begivenhet enn det meste annet.
Jeg synes faktisk ikke det er så rart at noen klager inn disse vedtakene heller, det blir ekstremt ulikt praktisert. Det er i seg selv bra at intensjonen og gjennomføring av regelverket blir klargjort. At det er en helt håpløs ressursbruk skjønner jeg jo.
Reglene og retningslinjene har jo nå nærmest blitt en slags vits. Vi får ikke innvilget fri på vår skole. Rektor er ganske kategorisk på at han ikke innvilger fri til ferier, langhelger på hytta eller andre begivenheter men vi får beskjed om at vi kan ta ut barnet og "reise på eget ansvar". Og det gjør mange, fryktelig mange. Så på skolen vår er vi nok tilbake til samme tilstander det var før disse reglene dukket opp.
Veldig ulik praksis ja, vi har fått fri en uke utenom skoleferiene hvert år utenom et år tror jeg. Kun for å feire rundt tall for besteforeldre etc som spanderer ferie. De gjør da selvfølgelig ukens lekser og ligger fint an faglig og har ellers lite fravær.
Jeg er ikke generelt for at ting skal være likt noe sted, men akkurat på dette punktet er det alt for store forskjeller. Det blir så uprofft og tullete.
Men syns du det er greit å gjøre dette? Det er det jeg syns er så rart, at mange (ikke nødvendigvis deg, altså) omtrent mener at de ti dagene er en rett, ikke noe til bruk i "nødstifeller", slik jeg mener det opprinnelig ble innført. Om våre besteforeldre hadde invitert midt i skoletiden hadde vi gjort dem oppmerksom på at skulle vi alle ha mulighet til å bli med måtte det skje på at annet tidspunkt. Særlig om det er noe de drev med hvert eneste år.
Vel, det var vel komboen "Jeg ville laget et hælvete" og "Bærumsskole" som fikk meg til å himle litt ekstra mye, antar jeg. Og så himler jeg litt over Lykken som tar ungene ut av skolen en uke i året. Er det mulig? :rolleyes:
Dette synes jeg er veldig rart å gjøre som en regel. At det kan komme anledninger i løpet av barnas skolegang synes jeg forsåvidt er greit, men ikke hvert år. Eller annethvert for den del. Her sliter vi med feriedager og samvær. Ungene har ikke høst og vinterferie samtidig og ungene her må belage seg på å være på SFO de gangene søstera er her i sin ferie. De må da på skole når hun kommer. Dette er kjiptt og ser for meg at vi en sjelden gang tar de fri for at de skal få ha ferie med søstera si. Hun er her så sjelden.
Enig med deg.
Besteforeldrene vil be med storebror på en tur nå og har spurt om det er aktuelt med fri en fredag dersom flyet dit de skal går da (fredag før en ferie), men jeg sier at det synes jeg egentlig ikke det er. Aktuelt altså. Håper flyet går onsdager eller noe sånn (eller helst lørdag) så jeg slipper ta stilling til det.
Jeg skjønner vel ikke helt greia med at "flyet går da" heller, jeg. Det er den som bestiller som bestemmer når flyet går-enten får man punge ut, eller la barnebarna bli hjemme.
Tja, jeg hadde nok godt kunne ta en enkeltdag for noe sånt. Stor forskjell på en dag og en uke. Junior er ferdig til tolv på fredager så det er veldig lite han går glipp av. Dette slipper vi å ta stilling til for sjansene for at besteforeldre tilbyr seg å ta med ungene noe som helst sted alene er ikke-eksisterende.
Jada, jeg er i prinsippet enig der altså, selv om jeg syns en eller en halv dag en enkelt gang er ok, så sant det ikke kræsjer med tentamen eller gjøres il en vane. Det var mer en kommentar til din "pay up!". Det er ikke alltid man reiser på visse dager fordi det er billigere, men fordi det er da det går et fly.
Tja, jeg skjønner jo at man himler. Hadde vi fått nei hadde vi ikke reist. Besteforeldrene (svigers) spanderer helt eller delvis og anser dette som veldig kvalitetstid med alle. Svoger med familie er også med og har et barn på samme skole. Det er stor prisforskjell på før høstferie og i. Skolen har nok ikke mye problemer med dette og ungene våre er veldig på G mht skolearbeid og vi vektlegger alltid i søknad at de gjør ukens arbeid og evnt annet de vil pålegge dem, sistnevnte har aldri skjedd hittil. Vi får alltid god tur og ferie med på tilbakemeldingen. Jeg regner meg at neste år som blir ungdomsskole for eldste ikke blir aktuelt. Hvis skolen hadde hatt problemer med mange som dro utenom går jeg utifra st de hadde hatt annen praksis.
Reglene er strammet inn på mange skoler. I teorien. I praksis vil det si at du får ikke godkjent fri for å dra på ferie, men velger man å dra likevel, så får man fravær. Og så er det opp til foreldrene å avgjøre hvor mye fravær ens barn skal ha/få. Utifra min observasjon er det en del foreldre som ikke legger så stor vekt på hvor mye fravær barnet har. For selv om reglene er strammet inn her vi bor, er det fremdeles mange som reiser på ferie (ja, ferie) i skoletiden.
(Da jeg jobbet i Asia i et halvt år, fikk min familie betalt reise for å besøke meg. Vi søkte da om fri, men fikk nei. Men i en tilleggs-kommentar fikk vi beskjed om at det likevel var "greit" om vi syntes det var greit at de fikk 5 dager fravær. Om det var fordi det var første gang for oss, vet jeg ikke.)
Virkelig? Laget et hælvete? Høres ut som om du har god erfaring med å lage bråk for å få viljen din igjennom. At 1 ukes grunnskolegang blir sett på som en HINDRING i forhold til familiesammenkomster er helt snudd på hodet, etter mitt skjønn. Hvis det er forventet at norske barn og yrkesaktive voksne deltar i bursdager og bryllup osv, så må man faktisk ta høyde for at de må gjøre det på fritiden/i ferier og ikke minst på et tidspunkt som det passer i forhold til jobb. Har gått noen runder med ansatte som har bestilt flybilletter først, og bedt om fri etterpå....
Nå er det jo sånn at det er tatt høyde for omstendigheter og opp til rektors skjønn om man kan få fri.
Man kan ikke være sur over at folk søker heller, de må de jo få gjøre.
Hadde jeg vært rektor så hadde jeg sett an tidligere fravær, hvilken tillit jeg hadde til at foreldrene hadde fulgt opp skolearbeidet mens barnet hadde fravær og andre sosiale årsaker.
Sånn gjør vi det. Når det gjelder feriereiser er vi konsekvente og de aller fleste får nei (man skal ha en sabla god grunn dersom man får invilget utenom ferier). Ved bryllup osv. vil nærhet til brudeparet, reisevei, fraværshistorikk, planlagte vurderinger (tentamen, prøver, kartleggingsprøver) være ting som spiller inn i vurderingen.
Noen har tydeligvis det som leveregel, og lærer jo selvsagt at det stort sett funker også, for hvem ønsker å ha en hel families reisebudsjett på samvittigheten :rolleyes:
Det synes jeg er rett og rimelig, og det støtter jeg fullt ut. Jeg derimot sliter litt med å ikke godkjenne gråtkvalte ferieønsker fra personale som har bestilt drømmeferien, uten å avklare ferien med meg først. Fordi "de ikke tenkte på det", faktisk.
Det som er irriterende, (bortsett fra at halve Norge synes Syden er viktigere enn Skole) er jo at forskjellene er så store fra skole til skole. Det er ikke uvanlig at en rektor konsekvent sier nei mens rektor på naboskolen alltid sier ja. Noen forholder seg til retningslinjene, andre synes det er viktigere å være grei og kul. :snill:
Billa: Hva med å la dem betale for vikaren mens de er borte? :jupp:
Kommunen min har vedtatt strenge retningslinjer. Kontaktlærer kan godkjenne 2 dager i tråd med retningslinjene og rektor 10 dager og retningslinjene sier ikke ferie med mindre det kan dokumenteres at foreldre ikke har mulighet til ferie i skolens ferie, men fri ifbm. giftemål f.eks. er ok.
Regelverket ble innført i fjor før sommeren, men er ikke kommunisert på skolen og jeg tror absolutt det ikke praktiseres. Det er i hvert fall stadig klassekamerater som er på ferie i syden.
Vi har jo for lengst fått et samfunn der foreldre har balletak på både rektor og lærere. Det forundrer meg derfor ikke at mange rektorer velger minste motstands vei når alternativet er anking eller sutring i media der rektor blir hengt ut som den store, stygge ulven som "nekter Ole 12 å dra på treningsleir til Spania" eller "sier nei til at Kari 9 får besøke oldemor på Kreta."
Sånn bortsett fra at folk burde godta hva rektor bestemmer, men i virkeligheten så gjør de jo ikke det.
Hva tenker du hva man skulle gjort? Hvilke sanksjoner kan man ha? Burde man i pragmatismens navn legge opp til et annet system?
Jeg er i all hovedsak svært systemtro, men sånn som i år hvor jeg verken har juleferie, vinterferie, påskeferie og jaggu er det høy risiko for at jeg ikke får ferie med resten av familien i sommer, så må jeg si at jeg vurderer å ta en uke ferie med resten av familien i skoleåret.
Mine hælveter består stort sett av velformulert, saklige brev og en og annen sinnaposting på forum. Men jeg pleier igrunnen ofte få det som jeg vil ja.
Jeg vet ikke om jeg har en god løsning, Esme, men jeg heller nok mer mot "totalforbud" enn den rimelig slepphendte løsningen som er nå. Det kjipe er jo selvsagt at det går ut over de få som faktisk ikke har en sjanse i havet til å ta ferie med ungene sine i løpet av de 11 ukene i året det er skoleferie. Samtidig skal man jo ha maks uflaks for å ikke klare å få ferie en eneste av de ukene. Hadde det ikke vært for alle billigturtilsyden-farerne, ville vel dette vært et ikke-tema, tror jeg, så det er helt klart snakk om at det store flertallet ødelegger for de få som virkelig trenger ferie utenom skoleferiene. Og så synes jeg det er synd at rektorer må bruke så mye av arbeidsdagen sin på tulleforespørsler fra foreldre (for de er det jaggu mange av, og da snakker jeg ikke bare om sydenturer) i stedet for å drive med skoleutvikling og skoleledelse, som er det de egentlig er ansatt for å gjøre.
Agent Scully: Hvorfor synes du rektor bør bruke tiden sin på å lese brev om dine ferieplaner? (Om de nå er aldri så velformulerte.)
Men om det nå hadde vært totalforbud, hadde det endret noe? Det er nok en drøss med folk som ikke bryr seg om det. Hvilke sanksjoner har man sånn egentlig all den tid barna har lovfestet rett til skolegang?
Rine; søknader og klager er en rettighet man har. Jeg kan i min jobb bruke en uke fulltids saksbehandling på en klage fra en som utvilsomt ikke har rett. De har like fullt rett til å klage.
Ang. Skolearena så er det en person hos skoleeier som lager/legger inn fraværsårsaker, og siden det nå heter dokumentert eller ikke dokumentert så er det noen som ikke har oppdatert systemet, på noen år.
Alle fylkene skal over på et felles system for bl.a fraværsføring. Kommunene (unntatt Oslo) er ikke en del av dette.
Send en mail til skoleeier og be de bytte ut årsakene, det bør i alle fall gjøres til neste skoleår. Hos oss har vi hatt "dokumentert" siden 2010 tror jeg.
Vi bruker en gammel versjon. Jeg vet ikke hvorfor, men vi gikk fra den nye til en urgammel nå i høst. Det er ett eller annet som ikke går med det nye fantstiske systemet vi går over til.
Men jeg er rimelig sikker på at selv den eldste versjonen har redigeringsmuligheter for fraværsårsakene. Jeg har jobbet med dette systemet noen år (admin). Men noen må gjøre endringen da, men vanligvis så er skoleeier rimelig oppe og går på lovverk og riktige formuleringer? Det er nok litt knotete å bytte midt i skoleår, men ellers uproblematisk.
Jeg husker faktisk ikke hva det stod på den nye versjonen vi brukte i fjor. Uansett så er dette en midlertidig greie dette skoleåret, uvisst av hvilken grunn.
Kom ikke de nye, strengere reglene av at så mange (i Oslo) ble borte opptil flere måneder på besøk til hjemlandet/foreldrenes hjemland, ikke pga en dag her og der eller ukes sydentur?
På vår skole, som har mange flerkulturelle, ble det sterkt poengtert at reglene ble innskjerpet pga "sydenturer", som var et stort problem, og ikke pga "hjemlandsturer". Rektor kunne vise til ganske oppsiktsvekkende statistikk vedrørende "norske" familiers sydenturer.
Nei, det var en blanding. Så vidt meg bekjent ble reglene først innført i håp om at familier som reiste til tidligere hjemland da holdt seg innenfor disse ti dagene, men så ble det slik at alle så på disse dagene som sin rett, og strakk hytteturer i begge ender, og dro på hele ferier i skoletiden. Det tror jeg var et mindre allment problem før. Og som Rine sier, om ikke hvermannsen hadde gort dette, så kunne skolen fremdeles hatt rom for at folk fikk ferie med barna sine selv om de er skiftarbeidere og andre ekstraordinære grunner.
Jeg har hørt fra tre rektorer ved Oslo-skoler at det der bare er en myte, og at hovedproblemet var "norske" barn som ble tatt ut av skolen for å reise på ferie.
I min kommune er det ferievanene som er utløsende og ønsket om lik lovtolkning fra skole til skole i kommunen mhp. hva som kommer inn under forsvarlig fravær.
Jeg har aldri hatt en jobb som har vært så lite fleksibel at en langhelg planlagt og varslet i god tid ikke hadde latt seg gjøre så at dette er å gjøre barna lite forberedt på arbeidslivet synes jeg er å ta det langt. At det føles som pes og merarbeid for lærere skjønner jeg godt siden det tydeligvis er så utbredt. Vi var fire søsken så mine foreldre hadde skolebarn i 22 år. En gang i løpet av disse årene tok vi en uke utenfor skoleferiene. Vi bodde på gård så sommerferien utgikk dessuten som reisetid. At det aldri skal kunne gjøres unntak er jeg ikke enig i selv om det fint kan strammes inn.
Jeg mener foreldre sender signaler til ungene sine om hva som er viktig og hva vi behøver å bry oss om. Sånn egentlig. Når vi klager til høyre og venstre når rektor (eller tilsvarende myndighetsperson) svarer nei på et spørsmål om fri, kan det i aller høyeste grad gi inntrykk av at man aldri behøver å godta andres avgjørelser, det er bare å stå på krava :nemlig:
Fleksible jobber er fint, og å tilrettelegge når noen SPØR bør man alltid prøve på, så langt det lar seg gjøre. Det er dog uansett et tips å vente med å bestille urefunderbare billetter til etter man har spurt arbeidsgiver om det passer.
Her ville dere nok fått fri, men man må søke til rektor om mer enn en dags fravær(læreren kan godkjenne en dag). Jeg har forstått det som at det bare er Oslo og Bergen som har sluttet med å jo gi elever fri for ferier ol..?
Jeg vet ikke det nøyaktige tallet på om det har blitt endring på fravær før og etter de nye reglene i Osloskolen. Men jeg konstaterer at selv om fravær utover en dag konsekvent ikke godkjennes ved vår skole, så er det allikevel veldig mange som tar seg fri for å reise på ferie. Og den eneste konsekvensen er at man får et sint brev fra rektor.
Vi har sluttet å søke om fri etter at de nye reglene kom, og det er vel flere som meg, så det har kanskje hatt noen effekt allikevel? :vetikke: Både mannen min og jeg har fleksible jobber som synes det er helt greit at vi avspaserer et par dager i forbindelse med en langhelg så lenge det er avtalt på forhånd, men nå har vi altså begynt å reise uten ungene.
Håper dere får reise i din søsters bryllup. Skulle bare mangle. Ville syns det hadde vært trist å tenke på i ettertid. Litt skolelekser kan tas med på turen.
Eldste vår fikk fri de to gangene vi søkte om ekstra friuke på barneskolen. Hun gjorde skolearbeid på turen og det gikk fint. Vi søkte ikke om fri på ungdomsskolen.
Fra i høst er det avslag på alt dessverre -nye regler i hele kommunen hvor det ikke skal utvises skjønn.
Men altså, det er jo bare å ta ungene ut av skolen, man må bare være klar over konsekvensene - som at ungene risikerer å miste skoleplassen sin hvis de er borte i over 14 dager, altså - de har jo rett på skoleplass, men ikke nødvendigvis i samme klasse. Man må også akseptere at ungene kanskje ikke får de karakterene som er nødvendig å ha for å komme inn på enkelte skoler, fordi lærerene ikke har grunnlag til å sette rett karakter hvis fraværet er i en periode hvor vurderinger blir tatt. Har man laget et helvete i forkant kan man få et helvete i etterkant, men til 7´ende og sist er det foreldrenes valg og ansvar. Men det er jo grenser for hvor mye man kan forvente av tilrettelegging for at man velger å ta ferie når det passer en selv.
Jeg synes det er bra de har strammet inn. Men når det er sagt så synes jeg de har strammet inn for mye. Hos oss er det en dag fri i forbindelse med begravelse. Thats it.
Vi feirer annenhver jul med familie i utlandet. Da hende det seg at det er 1-2 dager før eller etter ferien. Det burde ikke være et problem. Har unger som ligger foran pensum uansett. Og læringstrykket er ikke akkurat formidabelt disse dagene.
Hele uker synes jeg er riktig at man "default" sier nei til.
Nja, noen får litt mer problemer enn det. Utskriving fra skolen og melding til NAV om at de befinner seg i utlandet = stopp av barnetrygt og litt styr når de kommer hjem. I tillegg har vi flere enn en gang meldt familier til barnevernet fordi vi mener det er uansvarlig at de tar barna ut fra skolen for å reise bort. Dette gjelder om det er stort fravær.
Jeg har også en del møter med foresatte dersom barna har stort fravær eller bare er borte i to uker.
Jeg synes jo det er synd at det enkelte steder har blitt så strengt at folk opplever det som helt urimelig. Da oppnår man jo bare at det blir normen å ta fri uten å spørre. Det finnes endel rimelig gode grunner til å ha fri midt i skoleåret (det skjer ikke hvert år for de fleste barn vil jeg tro), og da er det dumt om det er nei på autopilot.
Men utskriving fra skolen og stopp av barnetrygd gjelder vel ikke de som tar en ekstra ukes ferie?
Jeg diskuterer ikke at reglene er som de er. De irriterer meg, men jeg respekterer dem. Samtidig som jeg er såpass regelrytter at jeg blir sur over at andre ikke respekterer dem. (Og det er bare mitt problem.)
Strengt tatt kan vi det. Hvis vi vet med sikkerhet at de befinner seg i utlandet. Men stort sett gjelder dette de som har lengre ferier til hjemlandet. Hos oss er ikke sydenferier et veldig stort problem.
Og HI ville sannsynligvis fått fri dersom det ikke var andre grunner som tilsa at barnet ikke burde gå glipp av skolegang.
Jeg hadde irritert meg grønn om det var så strengt her. Ikke at jeg egentlig benytter meg av mulighet til å ta dem fri (vel, ikke helt sant, jeg har tatt dem fri til sammen 3 dager i løpet av skoletiden, begge ganger ferierelatert), men sånne absolutte forbud gjør meg trassig.
Jeg er nok også der. Jeg har lett for å bli litt trassig av rigide regler.
Samtidig så skjønner jeg hvorfor det har blitt sånn. Jeg har en fleksibel jobb og kan lett få fri. Samtidig ville jeg jo aldri finne på å be om fri i travle perioder. "Sånt gjør man jo bare ikke."
Men når jeg hører om ungdomsskoleelever som reiser på ferie i forbindelse med tentamen, så skjønner jeg at grensen for "sånt gjør man jo bare ikke" er svært forskjellig fra min.
Ja, det er nettopp det. Og så er det nok slik at det har eskalert litt med diverse feiringer i utlandet som egentlig er sydentur med unnskyldning. Vi har også vært med på det selv om det for vår del var i en skoleferie.
Hvorfor er dette vesentlig? Er det helt greit at Ole, som gjør det bra på skolen, får reise til syden midt i skoleåret, mens Dole, som sliter, alltid får blankt avslag?
Lovverket sier jo tydelig at det kan gis fri så lenge det er forsvarlig, så da blir jo nettopp sånt viktig hvis det skal gjøres vurderinger. Eller man kan bestemme seg for å kjøre en streng linje for å slippe å gjøre slike virderinger.
Det gjør jo Ihvertfall fravær med tanke på om de går glipp av noe bedre. En elev som sliter fra før vil vel har dårligere muligheter til å hente seg inn.
Men signalet man sender om at skole er noe som kan vike fordi man synes man har bedre ting å gjøre er jo det samme. Er det greit å lære barna dette bare fordi de er faglig sterke?
Signalet man sender er strengt tatt at man en sjelden gang kan be om fri fra skole og jobb når det er noe man opplever som viktig. Og det synes jeg er helt riktig. Har man som foreldre en praksis som gjør at man sender et signal om at andre ting til stadighet går foran skolen blir det helt feil selvfølgelig.
Enig. En forutsetning for fri fra undervisning må jo være at barnet ikke taper på det rent faglig. Det sier vel seg selv at hvis Dole sliter i Engelsk og matematikk, er det uheldig at han er borte den uka det undervises i nye tema som f.eks sterke verb og geometri. Ikke alle elever har foreldre som enkelt kan steppe inn og vikariere som faglærere.
Det virker av og til som om alvoret i det faktum at ungene går glipp av undervisning med pedagogisk personale, forsvinner i moroa med familiehappenings og billigere flybilletter.
Kanskje en som sliten på skolen nettopp er den som kanskje trenger en pause for så å komme seg mye bedre når han er tilbake? Tanken bare slo meg. Jeg skjønner at de må ta hensyn til hvordan ungene ligger ann på skolen, men jeg synes det blir helt feil at det skal gå på hvordan ungen klarer seg sånn og sånn. Mange unger jobber og jobber og klarer ikke bedre. Det er noen av dem også. Jeg synes alle skal behandles likt, og jeg synes det er greit at de strammer inn reglene, men i praksis merker vi ikke dette på vår skole. Jeg tror ikke de har gitt et eneste avslag etter de strammet inn, men folk har kanskje tenkt litt nøyere gjennom før de søker også etter de nye reglene kom, det vet jeg ikke.
Men at alle som er dårlige på skolen skal få avslag, det er tullete. Det kan være de som virkelig trenger det for å komme seg ovenpå og for å faktisk klare ting bedre etterpå. Men det behøver ikke være sånn heller. Det finnes nok veldig mye både fornuftig og ufornuftig bak alle søknadene, og mange har forskjellig vurdering. Det er dumt reglene skal tolkes så forskjellig synes jeg fra skole til skole, og fra kommune til kommune.
Jeg har en som er svært faglig sterk og hadde ikke betenkligheter med å be henne fri to dager i fjor vår for å reise med mormor til syden. Hun lærte vel så mye av det som av å være på skolen. Læreren var like enig, så det var lett å få det innvilget. Det er noe som ikke vil skje hvert år, en slik tur altså, sannsynligvis ikke igjen. Barnet selv vet at skole er viktig og skal prioriteres.
Det er jo det som er poenget, at man må jo se på hele pakken. Det er jo derfor at det er overlatt til rektors skjønn. For rettferdig blir det jo aldri, heller ikke om man kjører strikte regler.
Men du, ser du ikke at konsekvensene rent faglig ikke nødvendigvis blir like for alle? Og at det å ikke bruke faglig nivå og styrke som en vurderingsparameter for ekstra fravær, vil kunne gi store forskjeller på hvor mye ungene går glipp av? Er DET rettferdig? Ikke alle har FP-foreldre med stort fokus på læring og høyt utdanningsnivå. Min påstand er at mange barn som sliter faglig, vil slite MER ved å være borte fra viktig undervisning. Noen ganger krever det mer enn økt inspirasjon til innsats for å få med seg læringsmålene.
Jeg vil at vurderingene skal være rettferdig, men synes ikke at dette skal gå ut over de elevene som aldri blir blant de beste på skolen. Men så lenge de ser på hele pakka som innsats, faglig og fravær så burde det bli rettferdig. Men så blir det igjen galt for de som kanskje har kronisk syke barn, som også kunne trengt det samme med at de trenger fri en sjelden gang, og da blir det jo feil at de konsekvent skal få avslag pga. mye fravær ellers. Ikke lett jobb de har på skolene, og det er nok det de synes er så veldig vanskelig også, så derfor får alle innvilget det de søker på vår skole i alle fall, så lenge det er innenfor 10 skoledager i strekk. Utover det har de ikke lov til å godkjenne det. Og de vil nok også slå ned på de som søker konsekvent samme perioder år etter år, eller mange ganger i året.
Jeg søkte som sagt i fjor, Vest-Agder. Skrev bare mail til lærer som godkjente (var snakk om to dager).
Året før søkte jeg om en fridag, Rogaland, for å gå på skolebesøk til ny skole i Vest-Agder i juni (vi flyttet om sommeren). Da måtte jeg søke på eget skjema, til rektor. Fikk det (selvsagt) godkjent. Hun var jo på skole hele dagen, bare i annen kommune. Men store forskjeller på hvordan det er lagt opp.
Unnskyld meg, men vanskelig beslutning å bestemme om noen får godkjent fravær eller ei? :lol:
Det er ikke som at noen dauer liksom, herregud for noe tull. Hva slags rosa sodapopboble lever folk i om dette er en tøff beslutning? Gådd.
Hvorfor diskuterer dere fremdeles godkjent/ikke godkjent fravær? Dette prøvde jeg jo å lære dere at man ikke bruker lenger, for minst to sider siden! Mange slow learners på FP, tydeligvis, ingen Sydentur på dere med det første. :niks:
Jeg har lært nå. :knegg: Så jeg stikker en tur alene i april til Gran Canaria, og lar mann og unger være igjen hjemme. Kan jo ikke ta dem fri fra skolen må vite. ;)
.jpg)
