Jeg så i mat og skam tråden at noen skrev at de fikk stygge blikk når de kjøpte chips og snop som overvektig.
Dette fikk meg til å lure litt på om dette er tilfelle, eller bare noe de føler. Altså; dersom noen står i godte-hyllene, så kan det godt hende jeg ser på dem. På samme måte som jeg ser på dem som står i kjøttdisken, eller grønnsaksavdelingen. Det er vel kanskje ikke utenkelig at den som står i godte-hyllen er mer var, og ligger mer i blikket mitt enn jeg tenker (som er ingenting)?
Jeg ser på varene som ligger på rullebåndet, fordi det interesserer meg hva andre kjøper (er det noe spennende jeg kunne kjøpt?), men jeg trekker ikke slutninger om vekt og varer på rullebånd (nei, jeg pleier ikke å stirre ned i handlekurvene til folk). Bortsett fra når jeg ser samme overvektige naboen gang på gang stå foran meg med snacks. ;) Men når det gjelder fremmede mennesker, så tenker jeg stort sett svært lite om dem, for jeg vet jo ikke grunnen til at de shopper akkurat det de shopper akkurat den dagen, og ikke har jeg noe med det heller.
Det hender jeg ser på hva andre legger på rullebåndet ja.
Ofte viss de handler masse spennde matvarer lurer jeg litt på hva de skal lage til middag. :flau:
Nei, jeg pleier ikke legge merke til hva folk handler. Det kan sikkert se ut som jeg stirrer av og til for jeg synes det er så kjedelig å stå i kø, men jeg registrerer ikke det jeg ser på. Jeg synes i grunnen hele handlingen er så kjedelig at jeg bare vil bli ferdig i en fei.
Sjekker ikke ut handlekurvene til folk nei. Men kan bli stående og kikke på rullebåndet til den som er før meg i køen, og da kan jeg jo begynne å filosofere litt. F.eks "Hm, fisk til middag, skulle ønske jeg var så flink?", eller "wow, 8 melk, de må ha stort kjøleskap." Men å vurdere om folk er for tjukke til å kjøpe snop, har heldigvis aldri falt meg inn.
Oi, håper ikke folk tenker at jeg skal konsumere alt jeg har i vogna mi. Det hender seg jo ganske ofte at jeg kjøper både øl, sigaretter og spekemat selv om jeg er 8 mnd på vei. (Alt snopet er imidlertid til meg selv)
Jeg legger sjelden merke til hva andre handler, men jeg legger merke til det når jeg stadig ser masse mennesker på OBS med hele handlevogna full av Pepsi Max. Det skvipet der må være sterkt vanedannende, tenker jeg da.
Jeg er ikke så opptatt av hva andre handler nei, kan godt finne på å stå og kikke på samlebåndet, men da står jeg oftest i helt andre tanker. Men jeg VET at mange ser på hva feks. overvektige handler og dømmer dem skikkelig nedenom og hjem om de kjøper søt og fet mat, for det har jeg fått bekreftet i andre tråder (bla. der folk svarte anonymt). :rolleyes:
Forresten, denne tråden hadde det vært skikkelig interessant å legge ut på feks. anonymforumet på Nybaktmamma.com. Her er det bare PK-svar, men der får man virkelig se hvordan folk egentlig tenker.
:fnis: Uffameg, jeg er glad jeg ikke er kjendis. Men seriøst: Er det ikke litt verre for imaget å gå ut i avisen og si: Grandiosa og Cola Light bare på hverdager, i helgen er jeg flink! Enn at noen ser henne handle i butikken?
Jeg er litt rar sånn, jeg kan fryde meg over artige handlekurver, som f.eks. en six-pack med øl og en pakke tamponger, eller en kilo kjøttdeig og fire Twix.
Forresten! Jeg la merke til det forrige lordag, klokka 16 inne på en REMA: jeg hadde en pakke fullkornsgrot med eple, en firpakk yogurt og en bleiepakke i handlekurven. Gutta foran meg hadde en sixpack med ol, en engangsgrill og 20 marlboro. Da måtte jeg smile litt med tanke på hvordan livet mitt har forandret seg de siste to årene. :p
Ja, innimellom ser jeg hva folk legger paa baandet. Spesielt spennende synes jeg det er naar utlendinger som spiser helt annen mat enn meg/oss stabler opp pakke etter pakke med varer som jeg aldri kjoper. Da tenker jeg ofte "hmm...mon tro hva de lager av de greiene der, og kan det smake noe godt?".
Jeg er i overkant nysgjerrig og tar meg selv i å studere andres handlekurver, men vurderer ikke innhold i forhold til vekt. Oftest ender det med at jeg skulle ønske jeg skulle spise middag hos noen med en spennende kurv. :knegg:
Eg bur i ein del av byen der eg trur der er større prosentandel enn vanlig som handlar grandiosa, cola, røyk, pølser, ferdige hamburgerar, ferdigmat frå kjøledisken, chips, og eit grønt alibi i kinakålen.
Det meste av dette er heilt greie varer sånn isolert sett, og noko av det kan også forville seg ned i vår korg. Men når dei opptrer i kombinasjon, og som det einaste eine eg ser i handlekorga, ja då må eg kikke litt. Sjangsen for å sjå solmodne tomater, aioli og økologisk lam i den korga er veldig liten.
I all min fordomsfullhet hygger eg meg med å ha ei handlekorg der over halvparten er frukt og grønt. Nå høyrer det med til i historien at vi har måtte legge om kosten på grunn av allergier og diverse hos jentungen. Og det får vi støtte frå staten for. Vi er heldige der, og brukar rubbel og bit av dei pengane til å kjøpe god og deilig mat som rekk til oss alle. Det meste av ferdigmat kan ho ikkje ete, og vi syns det er viktig at heile familien et den same maten.
Jeg titter som regel oppi andres kurver, av ren nysgjerrighet, fordi jeg har glemt hva jeg skulle ha, fordi jeg trenger tips til middag ... Jeg gir aldri folk stygge blikk.
Jeg er smellfeit og kjøper godis kun til lørdag. Jeg kan ikke si at jeg føler meg ille til mote. Om noen har gitt meg blikk av noe slag, så håper jeg heller at de måper over all frukt og grønt som blir kjøpt inn. :knegg:
Jeg er mest opptatt av hva jeg selv skal handle når jeg er i matbutikken. Det hender vel sikkert at jeg kaster et blikk i andres vogn eller registrerer enkelte av matvarene. Men jeg har igrunnen mer enn nok med å sjekke egen handleliste.
Jeg følger med på hva folk legger på båndet når jeg står i køen. Hvis jeg er alene i butikken vel og merke. Er Snuppa med er må jeg vokte henne med falkeblikk, ellers kan hun finne på å kjøpe både det ene og det andre. Men jeg trekker ingen spesielle konklusjoner.
Da jeg jobbet i butikk for flere år tilbake la jeg merke til hva folk handlet, siden jeg satt i kassa og måtte slå inn alle varene. Feks øl, grandiosa og røyk på en fredag, eller ingredienser til en romantisk middag og kondomer osv. Og Pepsi Max i store mengder.
Nei, det har jeg faktisk ikke tenkt på engang. I kassakøen har jeg min fulle hyre med å rekke å bla gjennom mest mulig av Se og Hør (så, ja, jeg er nysgjerrig, men altså ikke på andre folks handlekurvinnhold).
Hm, mulig noen tenker sitt om min handlevogn, da, som ytterst sjelden inneholder frukt og grønt. Det kjøper jeg nemlig i grønnsaksbutikken ved sieden av. :)
Jeg ser kun i andres korger når jeg står bak dem i kassakøen. Da plerer jeg å se på hva som blir tatt opp av vognen, og følge med om de snart er ferdig.
:værsågod:
Her kommer det:
Ja, jeg tenker mitt om den overvektige mannen forran meg har korgen full av cola, chips, sjokolade, grandiosa og hamburgere. Da hender det at fordommene mine blomstrer og jeg tenker at kosthold og vekt ofte hører sammen.
Jeg legger ofte merke til handlevogner og er bevisst på min egen. Som Liven tenker jeg også mitt om overvektige mennesker som har handlekurven stappe full av godter, brus og chips. Vi bor jo på en så liten plass, at etterhvert legger du merke til gjengangere blant det folk handler, som f.eks hun som kjøper 12 øl hver dag. Jeg husker forøvrig at da jeg bodde i by la jeg lite merke hva folk handlet.
Jeg legger praktisk talt aldri merke til hva folk kjøper. Bare få ganger kan jeg huske å ha tenkt over det. For ca 10 år siden da jeg hadde sommerjobb i kassa på Rimi på hjemstedet mitt, la jeg merke til det da en mann i bygda, som jeg vet er periodedranker, hadde med den lille datra si på da ca 7 år på butikken, og han lesset på et par kasser med øl. Jenta gikk med dårlige, tynnslitte og for små klær og sko. Det gjorde meg så uendelig trist. Ja, også la jeg merke til andre, litt mer sære ting, som den eldre dama som kom inn hver dag fast, og kjøpte en liter kulturmelk. Hverken mer eller mindre. Men det var jo gjentakelsen som gjorde det da. Hadde selvfølgelig ikke tenkt over det ellers. Og da den tracheostomi-opererte mannen forlangte sigaretter med talevibratorstemmen sin. Da tenkte jeg for det første, "hvordan kan han fortsatt ha lyst på røyk etter å ha pådratt seg strupekreft?" og for det andre, "hvordan i alle dager gjør han det? :tullerdu: ". Slo meg til ro med at han måtte kjøpe til noen andre, men senere så jeg at han trakk inn røyk gjennom hullet på halsen. :sjokk: Så det går visst an.
Ellers, hva andre måtte kjøpe, enten de nå er overvektige eller hva de nå måtte være, tenker jeg aldri over. Kanskje det var kassajobben som gjorde meg totalt immun, for da går det ikke mange dagene før man bare slår inn varene uten å tenke på hva det er overhodet. Etter at en kunde hadde puttet varene i posen kunne jeg ikke sagt hva han hadde kjøpt om jeg så fikk en million. Når jeg er på butikken for å handle selv er jeg så opptatt med å tenke ut hva jeg selv trenger at jeg ikke har kapasitet til å reflektere over andres handlevogner. Jeg hater å handle og vil bare fortest mulig ut igjen.
Tja, jeg er nysgjerrig og ser på det meste. Hva folk har på seg, kikker inn når jeg går tur om kvelden og kan godt kikke litt på samlebåndet - sjelden jeg virkelig studerer andres handlekurv/-vogn, men det er nok fordi jeg er mest opptatt av hva jeg selv skal ha.
Dersom fordommene mine får tilskudd - tjukke menn som hamstrer feit mat og øl, unge håndtverkere som kjøper cola og bolle til lunsj eller den veldig veldig tynne jenta som kjøper vann og eple - så hender det at jeg tenker litt på inntak og utseende. Men tror ikke jeg sender stygge blikk. Ser jeg en overvektig familie med brus og burgermeny på "kysten rundt" (forferdelig trist kjede) - så er neste tanke at vi spiser slik man selv en gang i blant, og sånn er det sannsynligvis med en ferierende familie også.
Tenker også at kassadama må se at jeg av og til er hjemme alene, med middag fra fjordland, et blad og en sjokkis. :o
Jeg går ikke rundt å sjekker handlekorga til folk. Men når jeg tenker meg om, så vet jeg at det hender at jeg legger merke til "ekstremvariantene". Hvis noen legger opp masse usunn mat på båndet og er veldig tjukke, legger jeg merke til det. Og det kan nok hende jeg titter en ekstra gang i vogna til mor, hvis det står en overvektig unge foran godtehylla og maser på godteri.
Jeg håper ikke jeg sender stygge blikk, det er i såfall ikke bevisst - for jeg har ingen grunn til det...
Både ja og nei. Det hender jeg legger merke til han/hun/de foran meg i køen ja. Jeg sliter selv med en smule overvekt og gjør mitt beste for at jeg skal klare å holde vekten nede. Så det har hendt jeg har undret når jeg ser ekstremt overvektige fylle handlekurven med feks 24 11/2 liters coca cola, mengder med potetgull og sjokolade. Er det så lurt når man knapt nok er 1,50 lang og nesten like bred? Og har problemer med å bevege seg over gulvet? Kan være en uvane som henger i fra jeg bodde langt pokker ute på landsbygda og jobbet i dagligvare butikk også. Og folk som måtte handle på krita fordi de ikke hadde penger til å kjøpe mat valgte å kjøpe kjeks og kaker, brus og potetgull i stedet for skikkelig mat dvs brød, middag til barna. Av og til undres jeg over andres valg. Folk jeg visste hadde skikkelig dårlig råd, som bevisst valgte det jeg kalle kosemat i stedet for vanlig matvarer.
Det deilige med FP er at jeg føler jeg slipper de der svarene som sier det jeg mener er riktig - vi er ikke alltid helt riktige vi mennesker, men vi vil gjerne være det. Derfor er det lett å svare det "riktige" PK (politisk korrekt) i slike tråder og andre enkle undersøkelser.
Dersom det er noe trøst (det er det sikkert ikke, men jeg skriver det nå likevel), så ser jeg aldri stygt på den overvektige som kjøper usunn mat. Jeg ser vekk og tenker mitt. Hva den andre måtte føle, vet jeg lite om. Men jeg er ganske god på pokerfjes.
De gangene jeg derimot ikke klarer å late som ingenting, er når kunden forran meg kjøper Se og Hør, Her og Nå, 2 pakker rullings og 1 pakke sigaretter. Da blir jeg litt sånn: :sjokk:
Det spiller ingen rolle om blikket kommer eller ikke, Liven. Jeg har fått det bekreftet at det er det folk tenker, om de aldri så mye ser bort. Det er så usigelig trist å tenke på.
Jeg innrømmer gladelig at jeg titter i andres handlekurv når jeg står i kø. Det er underholdning i en ellers så kjedelig situasjon. Jeg syns det er morsomt å se an personen, og så se på hva som ligger oppi kurven - eller omvendt. Det har nesten gått sport i det. Veldig ofte treffer jeg blink.
Og så tenker jeg selvsagt mitt om dem som står og blar i Se & Hør - eller enda verre, slenger det i kurven sin. :knegg:
Det skjønner jeg at du synes er trist.
Det er trist at folk har fordommer. Jeg har mange av dem, og jeg innrømmer det. Uten stolthet. Jeg prøver å jobbe med dem, og blir flinkere etter eldre jeg blir. Men jeg har ennå mye å jobbe med (særlig ang. politikk og Se og Hør og sånn....)
Men, det er snakk om noen, ikke alle. De fleste har vel mer enn nok med seg selv. Og det folk tenker for seg selv er jo et uttrykk for hva som bor i dem, ikke for hva som er i veien med andre. Det er som Liven sier; det er hennes fordommer det er snakk om.
Jeg klarer ikke å gjette hvem som tenker det og hvem som ikke tenker det. Når jeg har fått bekreftet at det er noen som gjør det blir det automatisk alle i mitt hode. Det er mine tanker som til sist er ødeleggende for meg.
Jeg har mer enn nok med å holde styr på ungene i butikken.
Dessuten kjøper jeg så mye junk og godsaker selv, at det skulle tatt seg ut om jeg "baktenkte" andre.
Jeg jobbet forresten på ICA Hovseter dengang jeg studerte, og da gjorde jeg mine tanker om gardistenes kosthold (dvs, de fikk jo sikkert sunn kost i leier'n). Det besto i snus, wienerbrød og cola. Den ene gardisten komm alltid i min kasse, uansett hvor lang kø jeg hadde. Jeg ble naturligvis innbilsk og ventet meg nærmest en innbydelse til gardeballet. :knegg:
Ja, det gjør jeg. Det er interessant å se hva folk spiser og hva folk bruker av andre husholdningsartikler.
Jeg har en litt sånn "Ellingfantasitankegang" der. Artig å fable om hvordan folk er basert på en pytteliten bit av hverdagsgjøremålene deres. :knegg:
Ja jeg ser i handlekurven til folk - i allefall de som står forran meg i køen. En handlekurv sier mye om en familie/et menneske. Jeg reagerer sjelden på at noen kjøper godteri. Barnemat fra Nestlé derimot... :flau:
Da hadde du nok tenkt ditt om handlevogna mi hvis du stod bak meg for ett til halvannet år siden :knegg:
Jenta mi nektet nemlig å ta noe annet i sin munn. All anna barnemat ble spytta rett ut igjen (og hjemmelaget verst av alt). Det samme gjaldt grøt. Hun hadde en merkelig forkjerlighet for Nestlé ... Så der gikk de prinsippene fløyten.
Jeg ofrer det ikke en tanke engang! Jeg ser om noen trøkker i ungene sine godis mens de selv står og røyker - da har jeg alle fordommene mine klare, men hva folk kjøper på butikken kunne ikke ha engasjert meg mindre.
(Men jeg kjøper jo både godis, halvfabrikata og sånn sjøl da :knegg: - men Zol: Jeg kjøper ikke nestle barnemat iallefall)
Det hender jeg ser i folks handlevogner når jeg står i kassakø, hvis det ikke er noe annet å ta seg til. Og ja, det hender at jeg gjør meg tanker om dette og hint. Det antar jeg at folk gjør om meg og mitt også, jeg har endel økologisk mat i korva, ingen grønnsaker / frukt (sånt kommer på døra fra en økologisk butikk), altfor mye snop, noen pakker med MME og ingen bleier. En litt merkelig sammensatt handlevogn mao.
Det som er litt morsomt er at noen kanskje får spader av min handlekurv når jeg handler inn kremfløte, bacon, seterrømme, fete oster og lignende. Jeg er jo fremdeles overvektig (har ca. 20 kg igjen å gå ned), og folk tror sikkert "feita skal hjem og kose seg skikkelig". Det skal jeg jo, men denne maten ser jeg jo på som SUNN siden jeg spiser lavkarbomat. Det skjønner nok ikke alle. :knegg:
Det er veldig trist ja. Men husk at overspising ofte er i samme båt som feks. alkoholisme. En alkoholiker bruker gjerne mer penger på alkohol enn på mat, selv om det går utover familien. Man kan tenke "drittsekk" og "han gir jo faen i familien" og annet, men det ER en sykdom, og det er svært vanskelig å komme utav det. Jeg har jo selv hatt overspising nesten hele mitt liv (har tendenser til det enda men vektoperasjonen har reddet meg på alle områder, også når det gjelder overspisingen) og har handlet mye søppelmat der jeg egentlig burde brukt pengene på ordentlig mat. Når jeg ser tilbake på den tiden gremmes jeg og blir virkelig helt dårlig. Jeg var som en alkoholiker, rett og slett. Både mamma og pappa har vært (og er) alkoholikere, så jeg vet hvor likt overspising og alkoholisme faktisk er. Skremmende likt!
Jeg jobbet i kassen på Obs det siste året på videregående, og da hadde jeg en stamkunde som HVER fredag kjøpte en sixpack med øl og en pakke kondomer. Hver fredag.
Det la jeg merke til etterhvert.
Han hadde sikkert interessante helger. :knegg:
Ellers tror jeg ikke jeg legger merke til hva folk handler. Eller, hvis de som står forran meg i køen bare kjøper brød, eller bare frukt, eller bare godteri eller bare et eller annet annet så ser man det jo. Men jeg vet ikke hva jeg tenker om saken. Lurer litt på hva de skal kanskje. :vetikke:
Jeg har aldri vært slik at jeg bryr meg om hva andre folk måtte tenke om ditt eller datt, men etter jeg ble mamma har jeg blitt helt teit.
Både jeg og Sambo er jo rimelig overvektig , og nå syns jeg det er ekkelt å dra på butikken å handle godteri/snacks. Jeg syns det er flaut om noen ser oss på Burger King eller slike steder, og jeg syns det er skikkelig ekkelt om noen ser at Poden spiser et eller annet som kan klasifiseres som godteri.
Selv om jeg vet inni meg at vi så og si aldri spiser junkfood, og poden får veldig lite godis.
Spiller vel ingen rolle om man er tykk eller tynn vel? Maten er like usunn for en tynn person! Fettet legger seg på innsiden av blodårene, og det er vel ikke noe bra? Guttungen har litt valpe-fett, og jeg syns ikke det er noe mer akseptert at jentungen spiser feil mat enn han. Tror mange misforstår det med feil kosthold og vekt.
Men jeg skjønner noen reagerer hvis barn får masse godis. Greit med godterier, men trenger ikke akkurat å kjøpe 1 1/2 l julebrus til ungen fordi det er billig.
Her ogsaa! Brukte kun Nestle av det vi brukte av ferdigmat, for stort sett spiste, og spiser, hun det samme som vi voksne, for Nestle er det eneste som tilbys her til lands som kan kalles mat. De andre produsentene lager noe vannete dvask fullt av dritt, sukker og fargestoffer som smaker dritt eller ikke noe. Nestle har mye god barnemat paa glass! :nemlig:
Jeg ser jo også den overvektige personen forran meg med en kurv full av usunn mat, men jeg sender ingen stygge blikk. Jeg blir egentlig litt trist, for jeg vet hvor mye som ligger i uvitenhet, og ikke minst hvor mye trøst som søkes i kosemat.
Neste gang kan du forestille deg at den smellfeite dama som står foran deg vet mer om kosthold enn deg. Forestill deg at denne dama har hatt forferdelige opplevelser som har vært for mye å bære, og at hun tyr til det eneste middelet som kan gi lindring, nemlig mat. Forestill deg at hun vet inderlig godt hva all denne maten gjør med henne, og tenk deg at innerst inne er det nettopp dette som er grunnen til at hun spiser. Hun legger skylden for det hun har opplevd på seg selv, og vil straffe seg selv. Den verste straffen hun kan tenke seg, nemlig å gjøre seg selv feit, stygg og ekkel. Og dermed sikre seg at hun ikke får den kjærligheten hun egentlig fortjener. For hvem vil vel elske en som er som henne?
Det jeg vil frem til er at det ikke alltid er uvitenhet som fører til at folk spiser feil. Det kan ligge andre årsaker bak.
Etter å ha blitt kjent med flere sider av mennesker jeg aldri ellers hadde blitt kjent med blant annet her inne - så tenker jeg det også. Selv om fordommene ofte sitter løst, hender det at "normale" mennesker også har flere tanker i hodet på en gang.
Er bare veldig, veldig lei meg for at så mange tydeligvis sliter med forholdet til mat og egen kropp/vekt. Livet er så mye greiere når en slipper.
Det har du helt rett i Albertine - men jeg innbiller meg at det er mindretallet? :vetikke:
Jeg kjenner flere som har det som tilfellet du beskriver. Det som er gjengs i de familiene er at det er kun mor (eller tvangsspiseren) som er overvektig. Familien har et ytterst normalt kosthold (der mor lager maten), og det meste av overspisingen/tvangsspisingen skjer om kvelden.
Tro meg, det er ikke mindretallet. Heller flertallet. Overspising er en alvorlig spiseforstyrrelse, og faktisk MYE mer utbredt enn både anorexi og bulimi tilsammen. Grunnen til at det rammer flest kvinner, bunner vel ofte i det kroppslige synet kvinner sliter med, og fordi menn kanskje har tendenser til å velge alkohol og lignende for å dempe de såre følelsene, mens kvinner velger mat? Grunnen til at overspisingen oftest skjer på kvelden er jo fordi overspiseren vil skjerme omgivelsene, og fordi det er flaut.
Så du mener at fleratllet av de som fyller handlekorgen med usunn mat på butikken (cola, pizza, kjeks, hamburgere, chips, snop) sliter med overspising og egentlig har gode kunnskaper om vekt, kosthold og helse?
Nå er jeg ikke synsk, så det vet jeg faktisk ikke. Men ja, jeg tror flertallet av de som er overvektige (spesielt kvinner) og som spiser mye drittmat, spesielt på kveldene, skjermet for mann og barn, sliter med overspising ja. Og FLERTALLET av overspisere har faktisk større kunnskaper om ernæring og helse enn det mange ernæringsfysiologer har. Helt sant.
Overspisere har god kunnskap om ernæring fordi de oftest er på slanker'n. De har prøvd alt av slankekurer, fordi de så gjerne vil være slanke. Gjerne to, tre eller fire uker på slanker'n, før det skjer noe som går innpå dem. Da raser alt i grus, og spisekicket kommer. Og da ser du dem på butikken med full handlekurv. Kurven er full, og innvendig er de fulle av skam og svart samvittighet. Helst ville de ha sunket i jorden og aldri mer kommet opp.
Dette er selvfølgelig individuelt, men bytter du ut de med jeg her så skjønner du tegninga.
Samme her. Jeg har jo vært overvektig og slitt med overspising hele livet, og jeg er en av dem folk muligens ofte har sett på Rema med handlevognen full av Cola, sjokolade og chips. Jeg prøvde å handle det på kveldene når det var lite folk, og jeg gikk gjerne på forskjellige butikker fordi jeg var flau overfor de som satt i kassen som så meg handle dette så ofte. Jeg har ENORME kunnskaper om ernæring, ja jeg sier det gjerne. Jeg kan omtrent alt om emnet fordi jeg leste og sluukte alt jeg kom over av slankebøker, kokebøker, slankeblader osv, allikevel ødela jeg kroppen min. Det er en sykdom.
Jeg ser i handlekurven til folk for å bli inspirert til å prøve nye ting. Ofte så handler folk både hovedmaten og tilbehøret og man kan da fantasere om hva de skal spise og slik få lyst til å prøve det samme.
Når det gjelder overvektige og deres kurv så blir jeg ofte trist på deres vegne, men jeg vet selv hvordan det er å være slave under sug på mat, det at man føler seg lykkelig mens man spiser og hvor jævlig man føler seg etterpå.
Forskjellen på de og meg er at jeg har funnet lavkarbo som har endret hele mitt spisemønster og liv og som faktisk fungerte for meg.
Jeg vet ikke hvor grensa går for "overspising", men det er jo ingen tvil om at langt de fleste overvektige har forsøkt å gå ned i vekt mange ganger, men ikke greier det.
For min del vet jeg veldig godt hva som skal til for å gå ned i vekt, men jeg greier ikke å gjennomføre det over tid. Jeg vil vel ikke akkurat påstå at det skydes overspising, men det skyldes i allefall ikke uvitenhet.
