Forhistorie:
Da vi flyttet hit for 4,5 år siden, ble vi kjent med en familie oppi gata. Vi er blitt veldig gode venner. Moren i familien og jeg er blitt nære, gode venninner og mine unger leker veldig mye med hennes yngste (som er bare noen mnd yngre enn våre). Hun har en voksen datter på 18, som jeg snakker med som en tante, og hennes mellomste på 15 har virkelig tatt oss inn i varmen. Det er han det handler om. Han har en del utfordringer (men ingen klar diagnose) og er bl.a. veldig var på fremmede. Men han har virkelig tatt til oss og godtar oss helt og fullt. Vi er på hytteturer sammen om sommeren og i sommer har vi leid hus sammen i en uke.
Han skal altså nå konfirmeres. Og her kommer "problemet" mitt inn. Hva skal vi gi? Han sparer til noe bestemt, så vi vil gi penger.
Vi skal ikke i konfirmasjonen (de skal bare ha nærmeste familie) men jeg skal hjelpe til med forberedelser, underveis i konfirmasjonen (servering, rydding osv) og jeg skal synge. Jeg vet ikke om dette spiller noe rolle altså, og jeg VET virkelig ikke hvor mye som er ok å gi? Vi har jo som de fleste vet, veldig dårlig råd, men vi vil ikke oppfattes som "kjipe" heller. :sparke:
Hva synes dere?
Som alltid i sånne tråder så svarer jeg at man gir det man føler man har råd til. I tillegg syns jeg faktisk at bidraget i forhold til å hjelpe til og synge godt kan være en del av gaven.
Jeg tror jeg ga 300 kroner til en jeg har hatt en tanterolle for, det var det jeg hadde råd til da, så da måtte det bli sånn.
300 tenker jeg er helt greit sammen med et fint kort med noen velvalgte ord. Ikke undervurder at du også hjelper til. Tenker de er svært så glade for det.
Jeg synes 300,- er veldig lite å gi som gave i konfirmasjon.
Vi gir mer enn 300,- til naboer og barn av venner selv om vi ikke er invitert men skjønner at det er stor forskjell på hva man selv synes.
Ser også at du skal opptre men det synes jeg ikke burde tas hensyn til ift konfirmanten. Det er en avtale med foreldrene.
Jeg ville nok gitt ihvertfall 500,-
Det har jo litt å si hvordan privatøkonomien er også.
Som Taien sier og som mange av oss vet, så har de hatt det litt trått økonomisk.
Derfor synes jeg også at 300 kr er passe.
Men dere må jo kjenne på hva dere har råd til.
I en slik setting synes jeg 2-300 er helt fint. Det er jo mer som en oppmerksomhet på dagen, de forventer sikkert ikke noen gave fra dere i det hele tatt.
En venninne sin sønn ble konfirmert i høst. Har inntrykk av at det gikk i 200-300 kr fra venner og andre utenom familien, så her er det det som er det vanlige.
Hvorfor skal ikke sangen være med som gave til konfirmanten? Det er til han jeg synger, og jeg har brukt tid og krefter på å finne sang, øve inn osv.
Jeg er jo også med å hjelpe til i selve konfirmasjonen...
Jeg ga 200 til nabogutt her, og jeg er venninne med mora selv om vi ikke er veldig nær, og hun ble skikkelig glad og overraska (jeg hadde bakt kake og). Så jeg syns virkelig ikke 300 er lite.
Jeg ville sikkert gitt 500, men det er med vår økonomi. Dere har ikke mye å gå på i hverdagen og da synes jeg 300 er mer enn nok. Jeg ville ikke forventet noen gave i det hele tatt i den situasjone, det du bidrar med er egentlig nok.
Ja, det får man virkelig si. Jeg husker at i min konfirmasjon fikk jeg typisk en femtilapp av venner. Konsumprisjustert tilsvarer dette rundt 100 kroner i dag. Sånn for å ha noe å sammenligne med.
I Taiens tilfelle syns jeg egentlig at 200 kroner er helt greit. Mindre er også greit, faktisk. Selv i en konfirmasjon er det tanken som teller, og det er jo ingen tvil om at tanken her er både god og gjennomtenkt!
Jeg er helt enig i at det er nok med 2-300,- i dette tilfellet. Skriv et hyggelig kort til konfirmanten så blir det en fin gave til sammen. Sangen er en kjempeflott gave!
Jeg ville aldri tenkt at noen var kjipe om de ga en mindre sum i gave.
Dette synes jeg er veldig merkelig tankegang. Festen og arrangementet er jo for konfirmanten. Om mine barn tenker at det ikke spiller noen rolle for dem så hadde det heller ikke blitt noe konfirmasjonsfest. Det er jo ikke foreldrenes dag.
Jeg var i konfirmasjon i dag, til ei jeg er fadder på. Jeg ga 1000 kr, men så at den andre fadderen ga 3000… :dåne: Jaja. Jeg synes liksom 1000 kr er nok, men jeg ser jo at det er ulike oppfatninger rundt omkring.
Jeg synes 300 høres helt supert ut. Jeg skal servere for en god venninne sin datters konfirmasjon i morgen. Jeg kjenner ikke datteren noe godt, så det er litt forskjellig fra hos dere, men jeg tenkte å gi 200 kr jeg, i tillegg til å bruke dagen og servere!
Jeg har alltid lurt på hvordan det er mulig å få så vanvittig mye penger i konfirmasjonsgave som jeg hører at noen får - men når jeg hører summer som dette, blir det jo litt mer forståelig. :dåne:
Konfirmasjonen var forrige helg, og jeg gikk for 500,-. Jeg var serveringshjelp, ryddehjelp både før og etter (var med å stelte alt i stand dagen før også) og sang for konfirmanten og gjestene.
Det hadde vært nok med 300,- også, men nå gikk jeg for 500,- og det hadde jeg lyst til å gi.
My thoughts exactly. Jeg sjekket på ssb.no, og den hundrelappen mine foreldre gav bort til venners barn for 22 år siden, da jeg var konfirmant, tilsvarer 150 kr i dag. Jeg synes det virker som om konfirmasjonsgreia har tatt helt av. Mine foreldre tenkte å gi et barnebarn 5.000 kr i konfirmasjonsgave. De fikk tilbakemelding fra andre på at det var litt lite. Jeg ble helt :what:. Jeg synes det er latterlig mye. Konfirmasjonsgave, lizm. En formue til en femtenåring. Det henger jo ikke på greip.
Jeg hører andre gi ti tusen til egne barn og blir nokså satt ut. Har konfirmant neste år og aner ikke hva vi skal gi. Bunad får hun i gave av besteforeldre.
Vanskelig det der. Heldigvis fem år til for min del. Hun har allerede nå sagt hun gjerne ønsker seg bunad, så får hun bestemme selv om hun ønsker en fra Rogaland eller Vest-Agder. Antar det blir det hun får fra meg.
Men, om andre i familien ville gitt den så er jeg usikker. Kan dere gi henne sølvet som hører til? Tilskudd til sertifikat (selv om det jo blir et par år til)?
Jeg skjønner ikke helt hvorfor man dåner av det, at det er store forskjeller ute og går er vel ikke overraskende. Det var jo det da jeg konfirmerte meg også.
Vi gav som sagt 2000 kr, mer enn det var ikke aktuelt for vår del men jeg kjenner flere som gir mer.
Mine fikk klær (bunad til jenta), fest og ti tusen. Jeg skjønner ikke at det er noe å bli satt ut av? Andre sparer til barna på konto eller i fond, noen gir forskudd på arv og vi valgte pengebeløp til konfirmasjonen.
Pengene står på høyrentekonto der vi meddisponerer kontoen frem til de er 18. Eldste valgte å bruke dem på bil, mellomste kjøpte Mac for noe og har resten stående på konto til bil eller språkreise.
Våre barn er på ingen måte bortskjemte. De får ikke dyre merkeklær uten at de selv er med å spleise, begge har hatt ekstrajobb fra de var 15. Eldste studerer og lever på studielån, vi sponser kun livsforsikringen hans og 400,- i mobilregning.
Nei, jeg vet du ikke skjønner det, men jeg blir det altså. Men du trenger ikke rettferdiggjøre det for min del. Det kan hende vi også gir et større pengebeløp, vi har ikke bestemt det ennå. Men det jeg blir mest satt ut av er ikke det faktum at du (eller enkelte) gjør det, men at det tydeligvis er vanlig.
Ja, og det er jo helt ok. Jeg tror heller ikke barna dine er bortskjemte, og jeg ser ikke noe galt i det dere har gjort overhodet. Men jeg blir paff over at det ser ut som det er vanlig å gi ti tusen i konformasjonsgave. For meg er dette to helt forskjellige ting. Jeg er altså ikke ute etter en forklaring på hvorfor enkelte gjør det, men undres over at det er en helt vanlig ting å gjøre.
Jeg har ikke inntrykk av at det er vanlig å gi barna store pengesummer til konfirmasjonen, og som ungdomsskolelærer har jeg (nokså ufrivillig, men man har da ører) ganske god oversikt over hva de får av hvem.
Ja, du har nok mer peiling enn meg der, altså. Jeg har ingen statistikk å vise til, så det blir mest synseføling og ting jeg hører og ser rundt forbi. Som sagt kan det godt hende vi velger å gi et større pengebeløp (skjønt jeg tviler på ti tusen), men det var mer den vanligheten jeg stusset på. Og var det ikke 33500 konfirmantene får i snitt? Mener jeg lest noe om det. Jeg synes det er sykt mye penger, og spesielt når man vet at det er ufattelig mange som trekker ned snittet fordi de får mye mindre enn det. Det betyr jo at det er like mange som får utrolig mye mer enn det også.
Konfirmanten som hadde selskap sist helg, fikk 50 000,- av sine foreldre. De har spart litt hver måned siden han var liten og velger å gi det som konfirmasjonsgave. I tillegg har alle pengegaver oppigjennom årene gått inn på samme konto.
Dette gjør de til alle sine tre barn.
Hadde jeg hatt mulighet, hadde jeg gjort det samme.
De får nok ikke så mange andre gaver som var vanligere før. For å si det sånn så var det litt voldsomt med gavebord når det eneste som var på det var konvolutter. :knegg:
Det er sånn jeg også tenker vi ønsker å gjøre det. Dvs tenker og tenker. Har ikke tenkt mye. Og slett ikke diskutert det med mannen. Vi sparer ikke til ungene heller, forøvrig.
Jeg tenker at man ser an barna.
Hun eldste til min venninne satte alle sine penger inn på konto, unntagen 3000,-. Og der står de enda, nesten 6 år senere.
Konfirmanten i år brukte 3500,- på ny tv, og resten har han satt på høyrentekonto.
Tidene har nok endret seg. Jeg fikk perlekjede, mange andre fine smykker, ringer og øredobber. Som konfirmant satte jeg nok ikke pris på alt, men jeg har brukt mesteparten som voksen. Men nå ville jeg gitt penger.
Jeg synes 300 høres helt fint ut, Taien. Ikke for lite i det hele tatt. :) Hva endte du med?
Vår konfirmant (i fjor) fikk en del smykker av naboer og venner, samt noe bunadssølv (øredobber og ring), smykke fra oss, ei klokke og ca. 5000 (fem tusen) kroner i kontanter. Det er ikke alle som tar helt av. Verdien på gavebordet var sikkert på under halvparten av snittet noen viste til her og konfirmanten var strålende fornøyd med selskapet, dagen og gavene. :)
Her i området er 200 vanlig "takst" for nabobarn, venner av egne barn etc., nå man ikke er invitert i konfirmasjonen.
Barn av nære venner gir vi 500 til.
"Veldig lite å gi" synes jeg ikke så mye om som kommentar, egentlig. Jeg blir egentlig litt uvel av pengefokuset i konfirmasjoner - og jeg kommer ikke til å synse verken ene eller andre veien om gaver mine barn får når de skal konfirmere seg.
Da jeg var konfirmant i 1990-ish var det mer regelen enn unntaket at gutter fikk 10000 eller noe mer av sine foreldre, mens jenter fikk bunad. Så jeg blir ikke akkurat overrasket over sånne summer idag. 1000-2000 kr var vanlig tante/onkelgave den gangen også.
Jeg for min del ønsker vel egentlig å tone ned gaveopplegget litt overfor egne barn, men jeg blir litt stressa av at vi har liten familie, jeg ønsker jo at de ikke skal føle seg helt på utsiden her.
Ikke så stor familie her heller. Nå er det enda fem år til det er eldste sin konfirmasjon, men. Hun har bedt pent om hun kan få bunad, det har jeg sagt at hun nok får. Tidene kan endre seg frem til det, mye kan skje på fem år. Men sannsynligvis blir det langt mindre fokus på gaver her enn det ville blitt om vi ikke flyttet fra Rogaland. Kjenner jeg er litt glad for akkurat det. Hun har venner som har både foreldre som er lavtlønnede og høytlønnede. Aner ikke hva normen er her sånn sett.
Dette med bunader tror jeg varierer veldig fra sted til sted. Mine jenter ender opp med to bunader hver, en arvebunad og en ny. (Arvebunadene er fremdeles i bruk hos eieren, men jentene mine skal altså arve en hver.) Lokale sydamer syr bunaden til halvparten av det husfliden skal ha, og om de mikker og mekker arvebunaden og den nye får de altså to bunader. Men med noe begrenset sølv, da dette ikke kan brukes på begge.
Jeg har i tillegg arvet mye bunadsgreier etter mamma, som var bunadsamler. Pr nå har vi 9 bunader i hus, fra str ett år til str 44. Men jeg mangler skjorter til alle. Jeg har 5 sett med bringeduk/belte.
Yngste vil forresten ha Vestlandsdrakt, så om det blir slik får hun bestemorens bunad og sin egen drakt.
Jeg ble konfirmert i -88 mener jeg å huske, og fikk en femtilapp av naboer og venner av foreldre og sånt, og min bestemor broderte bunad til meg og de betalte for monteringen, og så fikk jeg litt av sølvet pluss materialene til bunaden av min mor og stefar. Fikk penger av øvrig familie, hadde en stor "min, din og andre avleggere"-familie men totalt husker jeg ikke at det var så enormt egentlig.
Jeg fikk forøvrig et smykke, gifteringene til min mor og far som ble smeltet om til noe til meg, de hadde da vært skilt i 8 år og klarte for første gang å snakke sammen lenge nok til at de kunne bli enige om den fellesgaven. (Det var en konfirmasjon med tydelig to grupper i lokalet da, men det var i grunnen det viktigste for meg- at de klarte å være i samme rom gjennom middagen uten å krangle.)
Er litt skremt av nivået på gaver for tiden, og ser jo at vi burde begynne å spare allerede dersom vi skal unngå at ungene skiller seg veldig ut fra andre. Har fått innmari liten familie i det siste også, så hvordan det blir med selskap og sånt til dem håper jeg vi finner ut av innen den tid.
Neida, det er klart jeg vet det er forskjeller. Men penger er på en måte et litt vanskelig punkt synes jeg, både i bursdager og konfirmasjoner. Og det er lett å bli usikker på hva som er «riktig» å gjøre. :nikker: Og det er klart jeg følte litt på det når jeg ser en som har samme «rolle» som meg, og som ikke er i slekt med konfirmanten, gir såpass mye mer enn meg. Blir jo litt sånn i tvil om det er jeg som er på bærtur akkurat der og da iallefall.
Vi har ganske stor familie, men det er også familie med veldig ulik økonomi. I den konfirmasjonen jeg var nå ga besteforeldrene 10 000 kr til barnebarnet sitt, det kommer jeg aldri til å forvente av mine foreldre. Og jeg tror det ofte kan være litt sårt, akkurat det med sum, i slike situasjoner. Kanskje spesielt når man er nær slekt. :vetikke:
Enig. Min datter ble konfirmert i går, og hun nektet å telle pengene. Hun var helt ille berørt der hun stod og tok i mot. Fikk 10 000 kr av mormor og samboeren, og da måtte hun rope bort meg og spørre om mormor hadde skrevet feil.
Jeg tenker at jeg har gjort noe riktig. Tross alt.
Sånn i prinsippet tenker jeg at selve selskapet koster så mye - uansett hvordan man velger å ha det, fordi de fleste jo vil strekke seg litt i forhold til egen økonomi - at egentlig burde det være gave god nok fra foreldrene. Faktisk.
Barnet her får bunad, men det er min gamle bunad som ikke passer, og som vil tilpasses konfirmanten. Hvis ikke, ville hun antakelig høyst få en bruktkjøpt bunad som ble tilpasset. Det har andre barn i slekten fått. De fleste bunader blir stelt så pent med og brukt så lite at det er god ressursbruk på så mange måter. Miljø og alt det der :dulte:
Vi har store forskjeller i familien, og det er barn som får mye mer til konf enn mitt barn vil få. Det vet vi alle. Selv om det er økonomisk mulighet til å gi barnet en stor sum, kommer jeg ikke til å gjøre det, uansett hva vennene får. Jeg syns ikke det er riktig for meg. Mitt barn har noen verdier i bunnen som kanskje ikke ville vært der med større overflod :vetikke: ?? Det er også en gave.
Det er sårere at liten familie i vår gren kan gjøre at vi får færre gjester. Jeg har derfor tenkt til å være raus med å invitere, og tar med nære vennefamilier og venner av konfirmanten. Til syvende og sist tror jeg (håper jeg?) at et hyggelig konfirmasjonsselskap med folk som synes hun er en flott jente teller vel så mye som cash og konvolutter.
Jeg synes generelt (altså ikke bare når det gjelder konfirmasjon) at folk henger seg for mye opp i hva andre bruker pengene sine på. Noen sparer til barna fra de blir født, og har kanskje kommet opp i et rimelig stort beløp når konfirmasjonsdagen kommer, mens andre ikke gjør det, og heller velger å gi en større pengegave til konfirmasjonen. Noen gjør ikke noen av delene, og det må da også være greit? Vi har valgt å spare litt (med trykk på litt) hver måned fra fødselen, og tenker at vi ønsker å hjelpe barna med sertifikat når den tid kommer. Til konfirmasjonen fikk eldste derfor "bare" klær, fest og en mindre pengegave (2000) fra oss. Jeg sier "bare" fordi vi sikkert har brukt rundt 25000 på konfirmasjonen når vi regner alt (invitasjoner, leie av lokale, catering, blomster, lys, annen pynt, takkekort etc.) med, og det er en stor utgift for oss. Å gi en større pengegave i tillegg, er dermed uaktuelt. Det betyr likevel ikke at jeg synes det er umoralsk om andre velger å gi mer til sin konfirmant enn vi gjør til vår.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
