Altså, hvordan få han til å stoppe opp i vekt til han vokser? Han er ca 157 nå. Han plages av "pupper" og at buksene er trange i livet, litt "bilring". Altså vi snakker ikje om dette hjemme, men han nekter gå i bar overkropp og gruer seg til svømming osv.
Så vi ønsker å bremse vekten hans litt. Har også et barn som må opp i vekt i følge helsesøster så dette er ikke så lett.
Tenker kanskje lunsjen hans kan være en synder. Han får to skiver stort sett med mager servelat eller brunost. I tillegg til mye frukt.
Idag hadde han to skiver servelat. Et bittelite eple, en Kiwi, litt blåbær og gulrot
Han vil ofte ha kakao, ber om mer mat, spiser veldig mye når vi har god middag, elsker grønnsaker og frukt. Ungene får ikke ukepenger lenger pga han brukte de på mcdonald. (En cheeseburger koster 10kr). Jeg tror også han sniker i skaper etter godteri og kjeks.
Han trener 2 ganger i uken på kampsport (ikke kondisjonstrening). Sykler 3km hver vei til skolen hver dag.
Det blir mye stillesitting med kompiser etter skolen.
Hvordan bør jeg gå fram på best mulig måte?
Sier vi noe til han?
Hvordan forklare en 13 åring dette uten å ødelegge forhold til mat og vekt?
Hvor mye frukt?
Jeg er på gyngende grunn her og vet ikke hvordan vi skal gripe problemet. Vi ønsker jo ikke at det skal utvikle seg til overvekt som blir et større problem.
Jeg ville i alle fall kuttet ned på frukten. Gi han heller grønnsaker. Ville også forsøkt å få han enda mer aktiv (i helgene), og begrenset middagsporsjonene til en og ikke hatt ting han kan snoke etter i skapet.
Jeg har ikke så store barn, og har heller ikke erfaring med å måtte slanke ungene, men mest mulig hverdagsaktivitet monner vel? Det høres jo ut som om dere har et godt utgangspunkt. :nikker:
Mannen min er ganske ram på at vi skal gå eller sykle i alle avstander som tilsier at det er rasjonelt at vi skal gå eller sykle, og det gjelder også ungene. Han går heller 2 km i pissregn for å hente seksåringen i stedet for å sette seg i bilen og svippe bortom, og ergo må jeg gjøre det samme. :knegg: Men sånt hjelper jo, med tanke på å få inn gode vaner og for å øke den totale mengden bevegelse i løpet av en dag.
Og så tror jeg ikke at barn automatisk får et trøblete forhold til mat av at voksne forklarer sammenhengen mellom hvor mye energi man får av maten man spiser og hvor mye energi man bruker ved å bevege seg, og at dersom man stadig får i seg mer energi enn man bruker så får man et problem. Jeg tror heller man gjør ungene en bjørnetjeneste med ikke å forklare sånt.
Frukten kan være en liten synder. Min feil, for jeg har puttet mest mulig oppi matboksen for å være snill.
Middagen er vanskelig. Den ene ungen bør spise så mye som mulig for å legge på seg, den andre begrenses.
Mer aktivitet bør vi få inn. Litt vanskelig å finne noe mer som han liker. I tillegg har vi den andre ungen som trener veldig mye mer i uken som bør ikke trene mer.
Men dere trenger jo ikke trene for å være mer aktive? Gå på butikken i stedet for å kjøre, sykle til en vennefamilie? Jeg kan ikke skjønne at dere skal trenge begrense hvor mye mer lillebroren går tur? :vetikke:
Det er stor forskjell på å ha et usunt fokus på slanking og det å ha det fokuset Cuyahoga så fint skriver over her.
Dersom man ikke gir disse gode forklaringene og etterlever dem har ungdommen veldig dårlig forutsetning for å kunne forstå, og bidra til å få et godt, balansert nivå på inntak og forbrenning.
Øke hverdagsaktivetet har jeg også troa på. Gå/sykle alle steder der det er mulig. Begrense spilletid, dra oftere på tur eller i svømmehallen etc.
Vi kjører sjelden vår eldste noe sted og det at hun må gå til trening, venninner, pianoundervisning og whatsnot gir masse ekstra bevegelse hver dag. Hun liker det ikke da, men hun er vant til at hun har ansvar for å komme seg fra A til B selv og da gjør hun det.
Og så ville jeg sørget for å ikke ha kjeks/godteri i skapet i det hele tatt. Sånn snoking går fort ut av kontroll. Å begrense en lunsj som består av to skiver, frukt og grønt ville jeg ikke gjort. Det vi derimot har gjort er å endre sammensetningen av middagen for hele familien. Det vil si at vi har kuttet kraftig ned på mengden kjøtt og økt mengden grønnsaker. 100 g kjøtt i snitt til hver pr. middag. Poteter, ris og pasta i normale mengder er jeg ikke egentlig redd for, men kanskje særlig pasta kan med hell begrenses - det er jo så lettspist.
Men prinsipielt så tror jeg ikke det er galt å snakke med et så stort barn om valg, hvorfor man tar dem og hva de kan medføre.
Jeg ville begynt med å spørre ham hva han tenker selv, tror jeg, og hva han selv tenker at han kan gjøre. Og så tatt tak i det som du tror kan være "rotproblemer". Jeg syns jeg ofte ser at overvektige barn har en kombinasjon av minst to av følgende faktorer:
Veldig bedagelig anlagt
Anlegg for å legge på seg
Glad i mat generelt
Fysne på godsaker spesielt
Så da må man ta det punkt for punkt, tenker jeg, når man ser hva som er greia. Det høres ut som han er en bedagelig anlagt fyr, og det er ikke bare lett å fikse sånn lett som plett. Men jo bedre form man er i, jo lettere er det å velge de litt mindre bedagelige utveiene: Stå når man kan sitte. Ta trappene i to steg om gangen. Gå to ganger i stedet for å ta latmannsbører. Om du kan få ham til å se poenget med å ha god kondis, mer enn bare at han skal bevege seg akkurat når han trener, så tror jeg du kan komme et stykke på vei. Kondis kan trenes på spesifikt. Da må han bli skikkelig anpusten helst hver dag. Men det er umulig å trene kondis om man ikke er motivert for det selv, for det er så ubehagelig. :p
Og fysingen: Snakk med ham om det. Hvilket behov er det han prøver å dekke? Hva annet kan han gjøre i stedet? Kan han velge andre strategier? Alltid spise en gulrot først? Kan han øve seg på å tenke på fysingen som noe helt annet enn sult. At det ikke er et behov som skal dekkes, men mer som en sårskorpe man ikke skal klø på?
Jeg tror fint man kan snakke konstruktivt og fornuftig om sånne temaer så lenge man er respektfull, prøver å finne ut hva som er barnets drivkrefter, og unngår moralisering og dømming og "du må!", "du bør", "du må jo skjønne at".
Tja, ja og nei. Det er mye lettere å være aktiv om man er i god form. Og det er ikke alle som får anstendig kondis av vanlig "ut på tur", noen må legge inn litt kondistrening. Jeg skulle ønske noen hadde fortalt med det da jeg var ung. At jeg kunne trent opp kondisen. :mumle: (Jeg var enormt hverdagsaktiv, for jeg hadde late 70-tallsforeldre som aldri kjørte oss noen steder, og jeg måtte gå og sykle overalt. Men jeg tok jo aldri i, for skrekk og gru om jeg skulle bli anpusten! Så alt gikk i slow motion bestandig. )
Jeg kan ikke så mye om dette, men jeg synser at jeg ville:
trappet litt ned på frukt til fordel for grønnsaker.
latt kakao være forbeholdt spesielle anledninger - ikke kosedrikk i hverdagene
begrenset pasta, potet og ris til middagen, da jeg av erfaring ser at mine barn kan sitte
og småspise særlig potet lenge (og uten at det er et problem for deres del, men det er
tross alt ganske mange kalorier i dette). Mange, meg inkludert, kan spise middag nr 2
med bare saus og potet umiddelbart etter måltidet.
vært bevisst på at det ikke er snop i skapene.
eventuelt ha laget en krukke/bolle med vann og skrelte gulrøtter, kålrot etc i
kjøleskapet, slik at det var lett tilgjengelig.
Joda. Men hvis man trener 3-4 ganger i uka, så er det kanskje greit nok, og så kan man ha fokus på å øke hverdagsaktiviteten. Type gå på butikken, ta trappene i stedet for heis, gå på besøk i stedet for å kjøre, sykle på apoteket, sykle til fotballtreninga etc etc. Og da kan jeg ikke skjønne at man trenger blir anpusten, det er da uansett fryktelig mye sunnere enn å sitte i sofaen eller å kjøre bil? Og dersom det er sånn man lever hver bidige dag så monner det på kaloribudsjettet altså.
Det går fint å ha den på åpent forum. Jeg har alltid passet på å vridd litt på ting så om han skulle forville seg inn her tror jeg ikke han ville skjønt at det er han det er snakk om! :-) tenker det er mer tips og råd å få på åpent forum og temaet er ganske viktig!
Hvis man er skrudd sammen slik jeg var, så blir man ikke noe særlig i form om man beveger seg på den måten. Man får beveget seg, det gjør man, og det monner jo. Men man tar helt andre valg om man er i god form, fordi alt blir mindre slitsomt. I tillegg til at grunnforbrenningen blir høyere. En som er i god form sitter mer aktivt i stolen, beveger seg spenstigere, protesterer mindre når man skal gå på butikken, kommer ikke på at det er noe alternativ å be om skyss til kompisen, etc. Med en 13-åring tror jeg det er mye bedre å satse på å skape denne "egendrevne" motoren som god kondisjon er, som å påtvinge hver bidige meter som skal gåes.
Hvordan tenker du at det skal gjøres i denne konkrete situasjonen da? At 13-åringen skal bytte idrett?
Jeg har vanskelig for å se for meg at en 13-åring er veldig entusiastisk til å bytte idrett, adaptere en ny idrett eller å være med på foreldrenes treningsøkter. Den egendrevne motoren er jo ikke noe alle har i utgangspunktet, så jeg ville gått for mer påtvunget hverdagsaktivetet i første omgang. Jeg tror det hjelper veldig mye.
Det skal sies at jeg ikke har sånne unger som synes å leve i symbiose med meg og gjerne vil at vi skal gjøre noen artige treningsting sammen for å styrke familiebåndene. Vi er ikke en sånn familie. Min snart 13-åring vil helst ha minst mulig familiebåndsstyrking og har mer enn nok med å svelge de tingene vi faktisk MÅ gjøre sammen. Andre har sikkert barn som er mindre opptatt av løsrivelse altså, men jeg tenker bare litt praktisk ut fra meg og mitt her. :knegg:
Jeg tenker sånn at en trettenåring kan bidra en del med fysisk arbeid hjemme som bidrar til hverdagsaktivitet man ikke tenker på som trening også. Som å ha ansvar for å bære ut søpla, bære inn ved, måke snø, vaske syklene, vaske bilene, rake plenen, vaske vinduer. Masse forskjellige greier som får tenåringen opp av sofaen på en vanlig onsdag. Særlig nå når det går mot vår er det jo masse ting å hjelpe til med.
Syns han skal få frukt da. Det er sunt med frukt om man ikke spiser mengder av det. Jeg ville heller ha tenkt på middagen da. Kjørt på med supper feks, og ikke velge middager med sauser, gratinerte retter og generelt veldig kaloririk mat. Rent kjøtt, ren fisk, gode grønnsaker. Og vann å drikke. Ikke ha juice, brus og sukkerholdig saft tilgjengelig i hverdagen.
Synsing helt uten å ha kjennskap til det å ha barn i den aldersgruppen i det hele tatt altså.
Men jeg har klokketro på det å få barn mer aktive på hjemmebane i stedet for å spille og se tv.
Mindre frukt og mer grønnsaker.
Vann til alle måltider, bortsett fra et par glass skummet melk.
Ikke yoghurt, så sant det ikke er naturell.
Havregrøt til frokost, knekkebrød i stedet for skiver, hvis ikke skivene er hjemmebakte og veldig grove.
1 porsjon til middag, aldri mer. Og det er ikke sikkert tallerknen skal være så stor. Vi bruker små gammeldagse middagstallerkner, det er ganske lurt.
Hverdagsaktivitet: Gå og sykle til det aller meste. Ikke kjøre. Dere kan sikkert la det være alle sammen, som et prosjekt? Jeg bedrev aldri noen idrett da jeg var liten/ung, men siden jeg hadde venninner 3 og 5 km unna og måtte komme meg til dem selv, så gikk jeg, syklet, gikk på ski og fikk slik sett mange kilometer i beina hver dag. Han er mer enn stor nok til å vaske, grave i hagen, bære ved, henge ut tøy og bevege seg masse. 13-åringer kan også være med i DNT-ung og andre aktiviteter. Kan dere ha en påske med mye tur i år? Sommer med hytte til hytte?
Ja, vi svarer sikkert alle ut fra egne erfaringer og egne unger, altså. Jeg vet at min snart-13-åring lett ville forstått poenget dersom det ble ble rasjonelt og grundig forklart, med at kondisjon ville hjelpe ham med å 1) få høyere generell forbrenning 2) gjøre aktivitet til mer lystbetont og mindre av et ork og 3) gitt ham mer mestring i idretten han driver. Men han er ekstremt rasjonell. Sta som et esel, og nekter å ta en kommando "just because I say so", men når han først forstår argumentene helt gjennom, så går det som oftest veldig glatt. Dersom han selv hadde hatt en utfordring med vekt som han syns var kjip, så vet jeg at han hadde villet gjøre tiltak som han forstod ville vært bra.
Og så liker de å gjøre fellesfamilieting alle mine, da, eller en-til-en-voksenting, sånn at felles joggeturer, for eksempel, oppleves som kvalitetstid.
Jeg har erfaring som overvektig i alle år. Til min frustrasjon har jeg vendt kroppen til å alltid bli ubehagelig mett når jeg spiser. Altså at jeg ikke stopper i tide, og det er det som har blitt metthetsfølelse for meg. Så jeg ville forsøkt å øve på å stoppe med å spise når man er mett. Det er godt med en porsjon middag til, men det høres ikke ut til at han trenger den.
Å trene inn riktig metthetsfølelse tar veldig lang tid, og krever ganske mye selvkontroll i starten.
Jeg ville startet her. Med å begynne å snakke om det. Det hjelper nok ikke på vekten, men det er viktig å ha et så lite skam- og tabubelagt forhold til kropp og vekt som mulig.
Jeg ville også snakket om veien videre, som flere andre er inne på. Vi har samme utfordringer, og har snakket endel om alt mulig innenfor temaet egentlig. Blant annet har vi fokusert litt på sult. Er man sulten som en fugl, hest, bjørn eller ulv? Hvor sulten skal man være før man aktivt går inn for å finne noe å spise (altså hvis det ikke er et måltid)? Hvordan tilpasse porsjonen ut i fra hvor sulten man er. Kjenne etter når man er mett, metthetsfølelsen kommer kanskje sakte, slik at det er lurt å ta pauser i måltidet. Vi har også snakket om matvarer, kalorier og sunne og mindre sunne kalorier. Alt er lov å spise, og ingenting er usunt i seg selv. Men sukker trenger man mindre av før det blir usunt enn grønnsaker. Her har vi brukt trafikklys-metafor. Rød mat (feks godteri) kan man spise bare litt av over en tidsperiode, gul mat (feks kjøtt, pasta) kan man spise mer av, og grønn mat (grønnsaker, bær) kan man alltid spise så mye man vil av. Passer alltid på å fremheve at vi trenger alle typer mat, men at det er den totale mengden i de tre kategoriene som er viktig. Driver ALDRI med kaloritelling eller lignende, men er litt nysgjerrig på fenomenet kalorier sammen med barnet. Forsker litt på det nærmest. Ser hvor stor mengden gulrøtter er i forhold til sjokolade om man skal ha 100 kalorier osv. Vi bruker ordet kalorier, men forklarer det som den energien eller strømmen som kroppen trenger for å fungere.
Vi har aldri snacks, godteri eller andre "snokematvarer" i hus, og jeg anbefaler dere å slutte med det og. Nå har ikke våre barn vært så veldig på å gå i skapene, så det er like gjerne for vår voksne sin del. :p I tillegg til unødvendige kalorier tror jeg at det er veldig lett å få et dårlig forhold til mat og kropp og vekt om man har god mat så lett tilgjengelig at det er vanskelig å unngå å bli fristet, samtidig som man vet man ikke burde. Da blir det en skamfull hemmelighet.
Vi har sluttet å sette kjelene på bordet, men legger heller maten direkte på tallerkenene før de settes på bordet. Det føltes rart å aktivt si nei til mer middag de første gangene vi gjorde det, men så lenge vi voksne også viser samme måtehold fungerer det helt fint. Vi begrenser også den totale mengden middag vi lager, slik at det gjerne er tomt når alle har fått det de trenger.
Vi bruker nok mer penger på mat enn gjennomsnittsfamilien, men vi synes det er viktig å sikre god tilgang på fristende bær og grønnsaker året rundt. Heller det enn frukt i matpakken.
Vi har diskutert problemstillingen med slekt, slik at det ikke er fullt frislipp hver gang det er besøk hos slektninger.
Jo eldre barnet blir, og din er jo allerede 13 år, jo flere situasjoner vil det jo finnes hvor barnet selv må passe på hva og hvor mye de spiser. Hvis man har et matglad barn som i tillegg er spesielt glad i godsaker, så er jo ikke det lett (det vet jeg i hvert fall selv av egen erfaring..). Derfor er det viktig for meg at mine barn har kunnskap om mat, aktivitet, kropp og helse, slik at de har en forutsetning for å kunne ta et godt valg de fleste ganger. Samtidig prøver vi å bygge opp samtaler om temaet slik at det aldri blir sett på som noe skamfullt eller forferdelig om man velger det usunne alternativet. Jeg tror det er lettere å ta det sunne alternativet neste gang om man har mindre negative følelser knyttet til mat eller aktivitet. Så prøver dermed å være en motvekt til samfunnets undertone av "du er overvektig fordi du har lite viljestyrke", samtidig som vi jobber konkret med å sørge for riktig mengde og riktig valg av mat. Utrolig vanskelig balansegang, så håper vi får det til litt i hvert fall.
Det er klart at fysisk aktivitet i det daglige også er viktig. Din sykler jo mange kilometer per dag, det er bra, men også enig med Røverdatter i at så mye som mulig påtvunget hverdagsaktivitet er bra. Samtidig så tror jeg at for barn som har flere av faktorene som Polyanna ramser opp (som jeg for øvrig er helt enig i), så innebærer det at man er nødt til å ta tak i både kosthold og aktivitetsnivå. Det holder ikke å bare ta tak i aktivitetsnivå. Dessverre er det mye mer tabubelagt. Jeg ser stadig oftere barn som er ute å jogger sammen med foreldrene sine. Jeg reagerer ikke på det, og det tror jeg ikke mange andre gjør heller. Hvis man derimot begrenser mengden mat et barn får lov til å spise i en setting hvor det er andre til stede, så er det noe som blir lagt mye mer merke til. Men da er det viktig at hele familien er med på det samme (til å si nei takk hvis de deler ut gratis boller på senteret for eksempel).
Dette ble veldig langt, men har som sagt erfaring og har vært frustrert over at det finnes lite konstruktiv informasjon rundt på nettet om hvordan man tar slike samtaler og setter i gang tiltak i praksis. Det er vel delvis fordi man er redd for at foreldre skal misbruke informasjonen og slanke sine barn, eller overføre sine egne spiseforstyrrelser til barna. Men samtidig er dette mange barn og foreldre en helt reell problemstilling, og det samtidig som man nesten ikke kan diskutere det med noen som helst utenom helsepersonell, fordi det er så tabubelagt. Ja, vil tro at det ikke alltid er gode svar å få av helsepersonell heller, dessverre. Setter derfor pris på at du skriver dette på åpent forum, slik at kanskje andre kan få glede av svarene du får også. :)
Jeg har en snart 13-åring som ikke er det minste tykk, men hun er bedagelig som en labrador foran peisen og for at fysisk aktivitet skal falle like naturlig som å pusse tenner, så må det automatiseres. Jeg trener med henne flere ganger i uken, det er faktisk aller mest for egen del, men jeg sier til henne at hun må "dra meg", mens det i realiteten er jeg som drar henne. Vi trener styrke/pilates sammen og skal begynne å jogge litt. Hun syns faktisk ikke det er sykt kleint, selv om hun er veldig på løsrivelse og vi ikke er noen klengefamilie.
Jeg ville tenkt at hovedproblemet var snoking etter godteri og kjeks, ikke at han har frukt i matpakka. Det har lite for seg å fjerne en banan om han spiser kjeks og godteri stadig vekk.
Ett viktig spørsmål er: Er han kommet i puberteten ennå? Har han startet på vekstspurten sin? Hvis ikke ville jeg ha ventet med den store praten og bare stille og rolig tatt noen av grepene som er nevnt her med å ikke ha snopemat i hus og sånn.
To av tre barn her i huset har gått fra å være smålubne til helslanke etter at puberteten satt inn og naturen fikk gå sin gang. De hadde virkelig det berømmelige hvalpefettet og det har ikke vært nødvendig å gjøre noen grep eller ha noen store samtaler rundt dette.
Jeg synes gutten din høres svært aktiv ut med to treninger og 3 km hver vei. Og at to skiver til lunsj er lite. Kanskje få inn mer protein til lunsj, kylling, egg, salat med kjøtt, fordi det gir bedre metthetsfølelse. Send også med til kl 15 mat, type grove skiver, slik at han ikke fristes til snop eller overspiser til middag.
Hvitt mel, hvit pasta og sukker er vel noe alle legger på seg av. Kakao kan kanskje erstattes at lett fettfri sjokolademelk som STYRK.
Gutten din kanskje i det min far kaller "kakskivalderen", det er når guttene plutselig legger et halvt skivet brød på tallerkenen og begynner øverst og bare spiser. Min bror var slik en periode tidlig i tenårene, skapene var plyndret hver ettermiddag. Men du vet om dette er gamle dårlige vaner eller nye vaner.
Kalorimessig har det virkelig ingenting å si om man spiser fullkornsspaghetti og ris, det er enorme mengder kalorier uansett. Det er kun mengden som har noe å si.
Ris og pasta er ikke noe noen trenger så mye av, jeg ville erstattet det med grønnsaker. Her i huset er søtpoteter en hit for tiden, jeg deler dem i biter og rister dem rundt i en brødpose med maizena, salt, pepper og evt annet krydder og steker dem i ovnen med ørlitt olje. Kjempegodt.
Vi går for sunne og gode middager, litt etter fransk prinsipp: lag skikkelig god mat av skikkelig gode råvarer. Spis lite, spis sakte, kos deg med hver bit.
Min nå 13 åring har ikke vært slank før nå som han har strekt seg mer. Ser at kroppen hans blir annerledes og at han får muskler.
Nå det siste året er det mye mer fokus på trening og styrke også da. Han spiller fotball og det er trening 3 ganger i uka + kamp innimellom. Snart begynner serien med minst en kamp i uka.
De har styrketrening hver lørdag og det har nok hjulpet på her.
Det kommer litt an på intensiteten på treningene og om veien som sykles er flat eller bakker, tenker jeg. Det er ikke sikkert at dette er "svært aktiv" eller nok trim for en 13-åring.
Og jeg tror det er lurt som andre har skrevet å lære litt om hva som er "spise litt av og til" og hva som er hverdagskost. Kjeks, muffins eller smultringer er så kaloritette at de ikke kan brukes opp på en trening med lav/middels intensitet.
Det er kanskje ikke så lett å motivere en 13-åring til gåturer og joggeturer sammen med foreldre, men våren er jo en flott tid for sykkelturer. En times sykkeltur i litt kuppert terreng, er jo fin trening. Ellers så er jo "trampoline-sesongen" rett rundt hjørnet. Det pleier å bidra godt til hverdagsaktiviteten hos oss
Hva med drikke? Får han i seg mange kalorier fra melk, saft og juice?
Rydd skapene. Det må vi gjøre her også nå. Ikke pga overvekt, men pga junior på sju fint kan finne på å snoke i dem om han står opp først. Ekstra lettmelk og vann til drikke. Bytt ut litt av frukten med grønnsaker. Får han tak i penger på noe vis sånn at han snoper i skoletid/rett etter skolen? Det skal mye trening til for å gjøre opp for en snickers eller en burger. Av middagsmat er ungene mine veldig glad i pasta og kan spise store mengder. Kanskje du kan kutte litt ned på det? Kalorimessig gjør det jo ikke noe forskjell om det er fullkorn eller ikke. Hva med egg og skinke på lunsjen f.eks. Egg metter lenge synes jeg.
Dette er veldig viktig. Helst bør man stoppe før man er mett, for metthetsfølelsen kommer etter en stund. Jeg har en slank gutt, og han er sånn som alltid stopper når han er mett, uansett hvor godt han liker det han spiser. Jeg har aldri hørt ham klage over at han har forspist seg eller er stappmett. Søsteren derimot kan spise til buksa må knappes opp. Hun er slank nå, men det er fordi hun har lært å begrense seg (og nok også fordi hun tar en medisin som reduserer matlysten).
Selv har jeg ikke bunn, og det skyldes nok dels at jeg var tynn som en strek i jele oppveksten og alltid ble nødet til å spise mer når jeg egentlig var mett. Sånn kan ødelegge den naturlige metthetsfølelsen.
Og noen unger er bare naturlig overvektige. Kjenner en gutt som trener to kondisjonsidretter og har foreldre som passer på som en smed. Overvektig likevel
Selvsagt. Vi bruker bare fullkorn selv. Men for en gutt på 13 som er veldig glad i middag vil det kalorimessig løse lite å bytte, og temaet i tråden går jo mer i den retning.
Tja. Det tror jeg varierer veldig. Ingen spiser mindre hos oss. Er man skikkelig glad i pasta, går det like mye ned.
Enig med apan, vi har så å si alltid fullkornsvarianter. Det legger ingen demper på inntaket for trettenåringen her, som er svært glad i pasta. Men han er en tynn gutt og jeg begrenser aldri mengder til ham.
Jeg fikk bakoversveis da jeg begynte med kaloritelling og veiing av mat for et par år siden, og oppdaget hvor mye kalorier det faktisk er i pasta. Jeg spiser ihvertfall mye mindre av det når vi har det enn jeg gjorde før. :humre:
Jeg tenker du kunne prøvd å høre litt om hvorfor han ikke ønsker å bade uten t-shirt osv - og da kan det også være lettere å komme litt i snakk om at mer bevegelse og passe litt på hva man spiser kan komme opp som tema. En på 13 vet vel allerede det vil jeg tro, men det er jo ikke så lett å gjennomføre.
Det beste er nok å ikke ha snacks og snop i skapene, heller da ikke masse deiig mat om han går å spiser det... Så for å få den ene til å gå opp kan man jo prøve å smøre ekstra med smør på brødskiva, ta på litt ekstra av mat som monner til henne uten at det er så synlig.
Nå vet jeg jo ikke middagsrutinene, men lurt å ikke ha "Favorittmat" for mye, da spiser man jo mye mer enn man egentlig orker om man er veldig matglad :)
Akkurat når det gjelder pasta så merker jeg selv ingen som helst forskjell på fin/fullkorn, verken når det gjelder hvor mye jeg må ha for å bli mett eller hvor lenge metthetsfølelsen varer. Jeg blir veldig fort sulten og sugen igjen etter et måltid med pasta, spesielt dersom det er lite grønnsaker involvert. Derfor har jeg redusert både antall middager med pasta og hvor mye jeg spiser av det, pluss at jeg ofte velger fullkornvarianten. (Hvis jeg skal lage en pastarett der smak er prioritert fremfor sunnhet, så velger jeg den fine - jeg syns den smaker bedre). For trettenåringen her sin del, så er ikke vekt/kalorier noe vi trenger å tenke på. Så han får spise så mye pasta han vil de gangene vi har det, hvis han også spiser en fornuftig mengde av kjøttet/grønnsakene og ikke bare spaghettien. :)
Jeg synes ikke bare det er greit å snakke om matvaner, aktivitet, kropp og vekt med en 13-åring som viser tendenser til overvekt, jeg synes man bør gjøre det. Om 5-6 år skal han flytte hjemmefra og klare å ta kloke valg når det gjelder egen helse, og da bør han få de verktøyene han trenger for å begynne å tenke på det. Det er fullt mulig å snakke om disse temaene uten å skape traumer og spiseproblemer. Hovedfokuset bør jo ikke være på vekt, men på helsegevinsten ved å være aktiv og spise sunt - men det er nok umulig å ikke komme inn på vekt siden det er knyttet opp mot helsegevinsten.
Ellers kan jeg nesten garantere at det snakkes om vekt blant unger på den alderen, bl.a. på skolen, og det er mye rart som sies. Frøkna var f.eks. ekstremt fortørnet over at noen syltynne jenter i klassen mente at så lenge de var tynne var de sunne, selv om de spiste massevis av godteri hver dag og aldri trente, og at hun var usunn fordi hun ikke er mager men veltrent og muskuløs og spiser mye sunnere i hverdagen (hun er normalvektig, for å presisere det). Da var det greit at hun f.eks. visste litt om proteiner og karbohydrater, hva kroppen trenger til hva og hvor det kommer fra. Hun sa selv at hun var glad for det, for da skjønte hun hvor feil de tok.
Også helt enig med Stompa. Man flytter jo hjemmefra en dag, og da er det greit å vite litt om hva et normalt kosthold, normale mengder og normale matrutiner innebærer. Jeg har jobbet sammen med noen unge menn som la på seg et par kilo i måneden fordi de spiste altfor mye, drakk mye brus og ikke fikk til det med mat. Et par kilo i måneden er 50 kilo på et par år, det. Og det er vondt å få av igjen.
Jeg drar ungene inn i matlaging og planlegging fra de kan holde i en sleiv, og det at de skal kunne være kompetente på sunn og god mat er selvsagt målet. De skal kunne lage supergod mat og de skal vite noe om helsegevinsten ved et godt kosthold.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
