Kan noen hjelpe meg med noen linker på dette? Jeg diskuterer med noen som mener "alle burde bare adoptere i stedet for å få egne barn, det er nok av barn i verden som trenger et hjem".
Jeg prøver å fortelle disse at man ikke bare kan gå rundt og plukke opp gatebarn ute, at barna faktisk må være i adopsjonssystemet for å bli adoptert bort, og at det ikke er "bare" å adoptere. Men jeg finner lite info om dette på nett, har googlet meg ihjel nå. Mener å ha lest et sted at det faktisk er for lite barn og mangel på foreldre? Hjelp?
Nei, de har overhodet ikke peiling noen av dem, er derfor jeg sitter og dirrer og prøver å få dem til å forstå. Nå sier de også at "det er bedre å bli fosterforeldre enn å få egne barn", som om det å bli fosterforeldre er så enkelt. Dette er frivillig barnløse som mener alle andre også bør være nettopp det (med mindre de "bare" adopterer da).
Diskusjonen er på FB-veggen min om noen venner vil delta. Argh! Kunne vært greit å vite dem noen linker. Det virker som om de tror det bare er å plukke med seg alle gatebarna man ser.
Klarte jo ikke dy meg, da de kom med direkte feilinformasjon! Og hvordan kan hun uttale seg bastant om hvordan det er i USA og Brasil? Bor hun der? Har hun familie der? Kan hun systemet der?
Og hva i h....uleste har USA og Brasil med norske lover og regler ang adopsjon, å gjøre? :gaah:
Ja, hun ene der bor i USA, men hun er barnløs og overhodet ikke interessert i barn, og jeg tviler sterkt på at hun har kunnskaper om dette uansett (i tillegg til all denne feilinfoen om fosterbarn).
Frivillig barnløse må gjerne velge å være frivillig barnløse, men ellers at det er så himla enkelt å få barn på andre måter enn den naturlige er sprøyt fra ende til annen.
Enig i det. Jeg har mange frivillig barnløse venner, og de synes det er dumt at de blir dømt nord og ned for valget sitt. Og det ER dumt, jeg skjønner ikke hvorfor andre skal blande seg inn i at folk velger å IKKE få barn, det er jo helt absurd!
Samtidig sitter de ofte og dømmer alle andre som får barn, og ser ikke at de selv blander seg inn i andres valg. Det går begge veier.
Det er annerledes i mange andre land enn i Norge, da. I noen land er det relativt vanlig å adoptere bort uønskede barn, for eksempel. En tidligere kollega av meg i UK har adoptert begge sine på den måten. Avtalt i løpet av svangerskapet.
Og også utenlandsadopsjon er svakere regulert i mange land. Det er mange land Norge ikke adopterer fra, fordi det ikke finnes solide nok systemer i det landet som sikrer at barna faktisk er reelt foreldreløse. Husker dere den hjerteskjærende dokumentarsaken fra Danmark med det søskenparet som var blitt nærmest kjøpt bort fra foreldrene, som ble lovet at barna kom til å få en mye bedre fremtid i et annet land, der den eldste søsteren utviklet en kraftig tilknytningsforstyrrelse? Men i noen land adopterer man også fra disse landene. Da bli ventetidene selvsagt mye kortere. Man må bare huske at man skal leve med et barn man ikke kan være heeeelt sikker på om ble lurt bort fra foreldrene sine...
Som Polyanna sier er det ikke alle land Norge har en adopsjonsavtale med, og dette skyldes flere forhold. Tidligere kunne man adoptere fra Russland, men det ble det slutt på fordi det manglet akkreditering fra 2006 av (om jeg ikke husker helt feil). Ellers ble det jobbet med en avtale med bl.a. Ukraina, men heller ikke her lyktes man å få i stand en god nok avtale som holder den standard man krever for å gjennomføre adopsjoner.
Norge blir heller ikke prioritert som mottaksland av enkelte land (som f. eks. Kina), og dermed blir det frigjort langt færre barn for adopsjon til norske adoptanter enn det finnes søkere. Med andre ord er det ikke "bare å adoptere" fordi dette nå er blitt en prosess som for mange vil ta årevis, og med et høyst usikkert utfall fordi man risikerer å bikke den øvre aldersgrensen innen tildeling.
Når det er sagt tenker jeg at adopsjon vs biologiske barn er to ulike saker hvor man ikke nødvendigvis er klare for det ene om man velger det andre, og dette er et såpass følelsesladet og privat tema at jeg tenker ingen andre har noe med å mene hva som blir riktig for andre å gjøre.
Det finnes helt klart mange, mange barn som kunne trenge både et nytt hjem, nye foreldre og/eller hjelp på andre måter, men det blir for enkelt å si at alle heller burde adoptere fremfor å få biologiske barn, for det hadde jo ikke løst problemene. Da må man heller gå aktivt inn for å bedre bistandsarbeidet, melde seg som fosterforeldre (for fosterbarn som står klare til å flytte til et nytt hjem mangler det i alle fall ikke på, dessverre) eller gjøre en innsats på annet vis enn å lire av seg utenkelige, og usmakelige kommentarer som undergraver situasjonene både de som adopterer, de som arbeider for å legge tilrette for adopsjon og barna som lider.
Altså, jeg kan jo finne på å si at jeg er mye mer miljøvennlig enn andre, for jeg har resirkulerte unger, men jeg spøker jo og mener ikke at alle kan og bør følge mitt eksempel. :knegg:
I en ideell verden burde man vel strengt tatt ikke fått mer enn en unge eller to, og fordelt alle de som har det vondt mellom oss. Men i virkeligheten er svært få frigjort for adopsjon, og langt fra alle egnet til å adoptere.
Det kunne unektelig vært bra om flere tok ansvaret for barn som andre har født - da tenker jeg på å bli fosterforeldre. Det hadde også vært fint om man kunne tilby alle barn i verden foreldre, akkurat det rår vi dessverre ikke over da verden er inndelt i land. Men det er jo ikke en gjørbar løsning for de som ønsker seg unger.
Jeg synes heller disse menneskene skulle engasjere seg for å få folk til å adoptere katter og hunder fremfor å stimulere til at det blir flere dyr.
