Eia sa for 9år siden:

Anbefales!

Her er lenken til nett-TV

Daisy sa for 9år siden:

Jeg anbefaler også. Jeg ble helt dårlig av å se den.

Dixie Diner sa for 9år siden:

Leste en lang artikkel om det i går, jeg ble mer og mer målløs etterhvert som jeg leste. What. The. Hell!

MegaMie sa for 9år siden:

Jeg har bare lest artikkelen, men ble helt sjokkert.

mkj sa for 9år siden:

Støtt opp om de små produsentene og de små butikkene som leverer kvalitetsvarer. Jeg mener ikke at vi må kjøpe alt der, men det er på tide at vi begynner å bruke vår forbrukermakt.

Hval sjokolade har de på Europris tror jeg.

Bille sa for 9år siden:

Link til artikkel?

Eia sa for 9år siden:

Nok en grunn til å

a) velge alternative kanaler for dagligvarehandel
b) være en bevisst og krevende forbruker når du handler hos kjedene

Jeg mener helt ærlig at bevisste forbrukere kan endre mønstre. :kamplysten:

Dixie Diner sa for 9år siden:

Og Nille. Men ser det står at de måtte kalle sjokoladen sin for "søtt og godt", lurer på om det er de jeg har sett på Rimi her? Marsipangriser.

LilleLeo sa for 9år siden:

Har du link til artikkelen Dixie?

Eia sa for 9år siden:

Her er en artikkel fra NRK.no

Dixie Diner sa for 9år siden:

Denne:

www.nrk.no/magasin/sjokoladekrigen-1.12257726

mkj sa for 9år siden:

Ja, de fikk ikke levere merkevaren sin, men da en av kjedene ikke fikk landet en avtale med Nidar så fikk de Hval til å produsere et produkt som "egen merkevare". Så fikk de avtale med Nidar likevel og det endte opp med at de måtte kaste 15 tonn av marsipanen.

Daisy sa for 9år siden:

Hva er våre alternative kanaler? Vi er jo ganske prisgitt våre tre store aktører vi også som forbrukere.

Jeg vil ha den loven og tilsynet de har i Storbritannia!

Dixie Diner sa for 9år siden:

Ja, jeg så det, det er rett og slett hårreisende!

Candy Darling sa for 9år siden:

Men altså, hva er det dere reagerer sånn på? At sjokoladen som ikke ble kjøpt, helt frivillig av norske forbrukere som valgte en annen merkevare, måtte kastes? At leverandørene må betale for kampanjehyller? Tror dere det er tilfeldig at Paracet står ved utgangskassen i apoteket i forkjølelsesesongen, at akkurat den mascaraen ligger på disk på Cubus, at salmalaks har sin egen kjøledisk? Dette er big business, og helt normalt i alle bransjer.

Luvi sa for 9år siden:

Reagerer vel på at de store kan kjøpe seg plasser de små ikke har råd til og dermed skvises ut?

Mamari sa for 9år siden:

Dette er jo ikke noe nytt selv om det er hårreisende - men det er bra med søkelys på dette.

De store gigantene betaler markedsstøtte for hyllemetere i bøtter og spann, sånn har det alltid vært. Håper på lovregulering etterhvert - virker som om Listhaug er på hugget iallfall.

Småskalaprodusenter er fint å handle fra det - i teorien. For min del, som bor på landsbygda med kornbønder har vi muligheter til å handle på Rema 1000,Kiwi eller bunnpris..
Varer utgått på dato kastes i enorme containere på baksiden av butikkene istedet for å tilbys forbrukere til redusert pris. Ganske frustrerende!

mkj sa for 9år siden:

Jeg innser og delvis aksepterer at det er sånn, men jeg ønsker å bruke min og samtidig oppfordre andre jeg kjenner til å bruke sin forbrukermakt mer aktivt. Ellers så ender vi opp med et veldig flatt og ensartet tilbud.

mkj sa for 9år siden:

På Jessheim hadde vi en fiskebutikk. Mange (mine foreldre blant annet) hadde etterlyst en god fiskebutikk, og det fikk vi. Men så fortsatte de (mine foreldre altså, og sikkert mange med dem) å kjøpe frossenfisk på Rema - nå er den butikken konkurs. Vi får de butikkene vi fortjener.

Tjorven sa for 9år siden:

Jeg jobber ganske tett på dagligvarebransjen, og synes ikke akkurat at dette kom overraskende på. Dette er vel allmenn kjent, er det ikke?

At ICA kaster inn håndkleet slik at det nå bare blir 3 kjeder igjen i Norge, kommer som en konsekvens av at ICA har gått med betydelige underskudd i en årrekke. Det er måte på hvor lenge de da kan holde det gående.

Den norske dagligvarekonsumenten har vist i en årrekke at de foretrekker lav pris fremfor kvalitet. Noen nisjekonsepter klarer seg jo, men jeg kjenner på meg selv at med den hverdagslogistikken vi har, så handler jeg på den butikken som er enklest tidsmessig til hverdags. Så kan vi heller ta matekspedisjonene i helgene.

zinatara sa for 9år siden:

Ja, det er jo sånn det blir. Jeg kan gjerne gå til håndverksbakeren og slakteren til helga, men det blir rema på hverdagene.

Her ble også fiskebutikken nedlagt. Jeg var der en gang og ble møtt av en overlegen og sur tenåring bak disken, så for meg ble det med den ene gangen. Det skal sies at vi ofte har tilgang på dagsfersk fisk, så jeg hadde vel ikke helt behovet heller. Det er vel også en ting, at for å gå til de små spesialforretningene må man føle at man får et produkt som er verdt prisen og svært god service.

Mamari sa for 9år siden:

Liten avsporing, men glemte å legge til at her på bygda har vi også Cafè med bakervarer - der man kan nyte slike fine,firkantede kaker som er skoopet rett ut av leverandørkartongen. Sukksessterte,brownies og gulrotkaker... en og annen marsipan og napoleonskakebit og vafler fra ferdigrøreprodusent.

Fristende!

Lavender sa for 9år siden:

At det er praksis er ikke det samme som at det er en sunn og ønsket utvikling. Av det jeg har hørt er elektrobransjen de virkelige ulvene, kan kaste ut leverandør som på HP på dagen hvis de ikke kommer til enighet osv. Jeg tror de fleste bransjene i handelen har flere enn tre innkjøpspunkter, og gir ikke samme utslag i norske husholdninger.

Dagligvarehandelen i Norge kjører hardt på pris konkurranse, gjerne dumping av norske landbruksvarer som sikkert står for halve omsetningen, samtidig som de kaller landbruket dyrt og sidrumpet. Kjedene, muligens ikke butikkleddet som kun får inntjening på lav bruttofortjeneste, men lenger opp på eiersiden har tjent svært godt siste fire tiår. Brennpunkt nevne prisøkning fra leverandør 4% vs prisøkninger kjede 6% siste år. Men det er store usynlige ytelser som går under radaren som joint marketing, rabatter og tilbake betalinger til kjede.

Det etterlyses innsyn i forhandlingene, eller transparans som nevnt. Fordi kjedene nå er dominante.

Og Ole Roberts innledning på DLF samlingen er bare pinlig. Også Øyvind Andersens reaksjoner og uttalelser. Like før jeg gir min stemme til Listhaug.

Hvals private label bestilling er trist. Bare å endre merkevaren Hval til en glad gris, ta inn Nidar igjen når Hval var forespeilet, og hadde produsert til å være alene om plass og marsipanen i høysesong. 15 tonn på dynga er enormt med tanke på at det er Hval som scorer best på smak og er kjent merkevare, som hval da og ikke gris. Bare for at det skulle være et pek til Nidar om at de ikke er alene om marsipan. Som igjen kunne fått Nidar til å betale mer for sin posisjon i kjeden.

Candy Darling sa for 9år siden:

Hval fikk betalt for det de leverte, det var Norgesgruppen som tok tapet. Det er nok problematisk at vi har så få og sterke kjeder i Norge, men helt ærlig? Når vi handler på Rema og Rimi, får vi de butikkene vi fortjener.

Orkla prøvde sin markedsmakt mot Norgesgruppen i en chicken fight, og de tapte. Forbrukerne valgte Nidar fremfor private label, og da er det Nidar de får.

emm sa for 9år siden:

Det er vel ikke slik at land vi kan sammenligne oss med har så mye mer oppegående forbrukere, jeg vil vel snarere si de har et mer gjennomtenkt lovverk som regulerer og hindrer de verste tilfellene av pengeoverføring for i det hele tatt å få være med. Utdrag fra rapporten som foreligger:

Candy Darling sa for 9år siden:

Det kommer jo helt an på hvordan de regner gjenytelsen. Hvis du bare teller annonseverdi for ekstern markedsføring, er jeg enig, men hvis du også setter en pris på second placement (hvilket jeg mener er rimelig) kan bildet se annerledes ut.

Det kan godt hende JM ikke er verdt prisen i dagligvare, altså, det skal jeg ikke si noe om. Men at man betaler for point of sales-aktiviteter? Helt ok (og lønnsomt).

Zulu sa for 9år siden:

Men det var jo ikke helt sånn, i følge artikkelen. Orkla/Nidar hadde røket uklar med Norgesgruppen, og dermed ville Norgesgruppen «straffe» dem ved å produsere egen marsipan (hos Hval) og gi den mye bedre displaybetingelser enn Nidar sin. Innen julemarsipansesongen startet, hadde Orkla kjøpt tilbake gunsten hos Norgesgruppen og Nidar fikk igjen glansplassen i butikken. Dermed solgte den Hval-produserte egenmarsipanen dårligere enn planlagt. Hadde Hval-marsipanen blitt markedsført på lik linje med Nidar, kunne salgstallene vært betraktelig annerledes.

Og, som emm sier, Joint Marketing-avtalene er på ingen måte en fair mulighet til å kjøpe seg attraktive plasser i butikken. Pengene de betaler står ikke i forhold til gjenytelsene, og når du legger til et sammensurium av skiferier, golfutstyr og fotballkamper, blir det tett opptil korrupsjon, gitt.

Zulu sa for 9år siden:

Har du lest artikkelen, Candy? For det som beskrives der er milevis unna det du snakker om.

Daisy sa for 9år siden:

Dokumentaren viser vel greit at det ikke var helt frivillig og upåvirket at forbrukerene ikke kjøpte denne varen. Det er rart at man må dumpe 15 tonn av noe som ble best i test?
Jeg skal ikke ta det for god fisk alt som ble sagt og gjort i dokumentaren men av kjedenes aktører og hva de sa og gjorde kunne man ganske greit lese at de er ute på tynt vann om vi får innsyn.

Det jeg fikk inntrykk av er at i Storbritannia er det forbudt å betale for hylleplass?

Mamari sa for 9år siden:

Ja - forstod det slik at det i Storbritania er forbudt å betale for hylleplass og at det var et eget organ som fanget opp klager for dette.

Få på plass dette i handelsavtale så kanskje det er plass for mindre markedsaktører også.

Lavender sa for 9år siden:

JM er ytelse uten gjenytelse, ingen krav eller garantier for at pengene følger varen. Også kalt kålrotfond blant salgsfolk. Her etterlyser myndighetene innsyn.

JM midler liker de store kjedene. POS avregninger er derimot mer krevende for kjeden, følger varen og kan gis innsyn i.

Og hva angår marketing midlene vil leverandørene være mer og mer tjent med å ta styring selv. Kjedene er også leverandør til seg selv og konkurrent til merkevarene, som ofte kommer til syne når kjedene er avsender.

Candy Darling sa for 9år siden:

JM-midler er et samlebegrep for penger leverandører betaler en distributør for en såkalt felles kampanje. Det kan godt være forskjellig fra bransje til bransje, men jeg betaler felles JM-midler som dekker DM, kampanjehylle, nettannonser, hyllemarkører, in store-plakater osv. Det er ikke noen offisiell prisliste, det er forhandlinger for hvert produkt og en samlet sum.

Ja, jeg har lest artikkelen. Hval tapte ingen penger på dette, de fikk betalt for det de leverte av et private label. Norgesgruppen bestilte det mens de ikke hadde avtale med Orkla, men de ble så enige om en kampanje, hvilket medførte at Norgesgruppen hadde mer varer enn de hadde kampanjeplass til - og valgte Nidar.

Hval hadde ikke fått betalt noe mer hvis det hadde blitt solgt ut, og merkevaren Hval tapte heller ikke på det, siden Hval ikke var brandet på produktet. Hvilket jeg personlig synes var dumt av dem, de hadde nå hatt sjansen til å forhandle inn sitt eget merke - men nå var det en gang det Norgesgruppen ønsket.

Daisy sa for 9år siden:

Jeg synes også det var artig at disse JM-midlene skal gå til bonuser. Jeg trodde bonus var noe man oppnådde etter bra salg? Overskudd?

Zulu sa for 9år siden:

Jeg oppfattet ikke artikkelen som noe klagesang fra Hval. Jeg leste det som en beskrivelse av en fullstendig uryddig korrupsjonsvirksomhet. Hval var happy med både julemarsipanavtalen og egen strategi utenom dagligvarekjedene, de. Selv om de selvsagt ser at de kunne solgt mye mer om de gikk med på gigantenes premisser.

emm sa for 9år siden:

Jeg synes egentlig dumpingen av sjokoladen var et sidespor, og hadde lite med den virkelige problematiske saken å gjøre.

Zulu sa for 9år siden:

Jo, enig. (Med forbehold at jeg ikke har sett programmet, bare lest artikler om det.) Men det ble vel en slags symbolsak på hvor absurd denne praksisen kan bli, og hvor kjipe miljø- og sløserikonsekvenser det kan få.

Eia sa for 9år siden:

Det er ikke overraskende at det er slik - heller at de får lov til å holde på. Det de beskriver er korrupsjon, etter min mening. Når over 90% av dagligvarebutikkene er organisert slik, og du ikke kommer inn som leverandør i lokale butikker fordi de er kjedetilknyttet og du ikke vil være med på JV / ikke kan levere i megavolum, ja da er det noe skikkelig galt på ferde.

Og ja, vi forbrukere får det vi fortjener. Derfor bør vi være bevisste - se oss om i nærmiljøet etter alternativer. Dersom vi ikke liker det vi har.

Og Hval sjokolade var bare et eksempel på en leverandør som tør å snakke om det.

Adrienne sa for 9år siden:

Dagligvarebransjen kommer uavhengig av betaling av hylleplass til å plassere varer de har høyest profitt på, enten i form av god fortjeneste eller høyt volum, på de hyllene som selger best, så småleverandører som Hval vil aldri få innpass i de beste hyllene og den mestselgende plasseringen, for det tjener ikke butikkene noe på. Den mekanismen finner du i nesten alle butikker i mange land, for de som driver butikkene søker profitt, naturlig nok.

Jeg så Brennpunkt i går og overraskes her over at alle tar det som ble sagt der for god fisk, det var mye spissformulering og kryssklipping. Og at man reagerer på og lager en sak ut av at Rema jobber for å få de mest kjente merkevarene fra de største leverandørene til de beste betingelsene? Alle vet vel at går man på Rema så får man ikke nisjeprodukt, man får tilgang til de mest kjente varene til ganske så rimeligere priser. Vil man ha bredde må man også, som forbruker, være villig til å handle i butikker med større bredde og som også er dyrere. Det er vi forbrukere åpenbart ikke villige til å gjøre, så da kan vi da også takke oss selv for at blant annet Ica gikk ned for telling nå, etter å ha levert røde tall i en årrekke. De som eier Icakjeden driver jo selvsagt ikke veldedighet for at vi forbrukere skal ha større bredde i dagligvaremarkedet.

Zulu sa for 9år siden:

For min del er det beskrivelsen av hvordan JM-avtalene brukes som skalkeskjul for korrupsjon i dagligvarebransjen jeg reagerer på. Det er noe helt annet enn den gamle «Forbrukerne kan takke seg selv for dårlig utvalg»-visa.

Eia sa for 9år siden:

Personlig reagerte jeg ikke mer på Rema enn på Norgesgruppen. Det er selve systemet som ikke er bra.

Det er ikke nytt, men det betyr ikke at det ikke er problematisk. Byggevarebransjen har mye av det samme systemet, og det er også problematisk for lokale og små og middels store aktører.

Tjorven sa for 9år siden:

Konkurransemessig er det komplisert at det snart bare er 3 aktører innen denne enorme bransjen. Det er jo klart at de får mye markedsmakt. De fleste andre bransjer har mer konkurranse enn dette.

Candy Darling sa for 9år siden:

Jeg har ikke sett Brennpunkt, og det gjør jeg vanligvis heller ikke - jeg synes det jeg har sett er slett og sensasjonalistisk journalistikk.

Vi er et litt spesielt land. Vi er ekstremt merkelojale, og samtidig prisbevisste. Vi er altså villig til å gå fra en butikk til den neste for å få zalo litt billigere, men vi er ikke villig til å kjøpe First Price-oppvaskmiddel. Det, sammen med en lovgiving som tillater høy grad av vertikal integrering (altså at produsent, grossist og/eller detaljist har samme eier), har gitt ogliopol innen en rekke bransjer. Det er kanskje spesielt synlig innen dagligvare, men er også til stede innen sport, elektronikk, byggevare (tydeligvis) og apotek, blant annet.

Det er ikke lov å betale for hylleplass i Norge heller, så vidt jeg vet, men da er det snakk om vanlig hylle ved siden av de andre varene under "Hermetikk"-fanen. Second placement, altså å ha en ekstra kampanjeplass på en sjokkselger eller ved disken, eller en plakat i butikken, eller en person som selger smaksprøver, eller spesielle kampanjer med 2 for 1 eller lignende - det er Joint Marketing/point of sales. Det er helt vanlig å betale for i alle bransjer.

Det er imidlertid ikke distribusjonsplikt innen dagligvare (til forskjell for f.eks. legemidler), så butikken står helt fritt til å ta inn de leverandørene de vil. At en stor aktør prioriterer store leverandører som har midler til både å investere i point of sales, felles direct-to-consumer-kampanjer og egne reklamer, er ikke bare lite overraskende, det er helt sunn business-fornuft. Second placement flytter MYE varer, og butikkene må prioritere de varene som har høy rotasjon (eller særlig høy margin).

Hvis det er riktig spesielt i dagligvarebransjen at JM-summene ikke står i forhold til det de får igjen for det, så kan det innklages. I ekstreme fall kan det kalles korrupsjon, men i de aller, aller fleste tilfellene er det snakk om markedspris for en aktivitet som leverandøren må anslå om er verdt det eller ikke. De som ikke vil være med på leken, må finne seg uavhengige distributører, også må vi forbrukere velge om vi vil nyte godt av prisene de store kjedene forhandler seg til eller ha diversitet i små nisjebutikker.

Adrienne sa for 9år siden:

Og hvor tar du det i fra, at det er korrupsjon? Den eneste i artikkelen og i programmet som kaller det korrupsjon er Hval-produsenten. Det står også:

Jeg leser ikke korrupsjon i det, bare det at leverandørene ikke opplever å få tilbake like mye som de betaler i markedsføringskroner, og da er det i mine øyne et opplagt forhandlingspunkt i neste runde. Alle DM-er som vi får i postkasse, på TV, i aviser er betalt av disse JM-pengene. Og markedsføring er skjitdyrt, mye, mye dyrere enn jeg tror hvermansen er klar over.

Jeg reagerte ganske mye på at Brennpunkt baserte mye av informasjonen sin om forhandlinger fra en av Norgesgruppen sine sjefsforhandlere, som for det første jobbet der for ganske mange år siden (og mye har garantert endret seg i årene etterpå) og som for det andre fikk sparken i 2003 på grunn av en personalsak, som etter sigende var at hadde krevd betaling fra en leverandør for en reise. For pålitelig som kilde er egentlig han? Det var det ingen som stilte spørsmål ved i reportasjen.

Eia sa for 9år siden:

Jeg mener ikke at Brennpunkt gjør alt objektivt. De har helt tydelig hatt til hensikt å få belyst et problem. Det betyr ikke at problemet ikke eksisterer.

Korrupsjon er et sterkt ord. Jeg for min del kan godt omgjøre det til meget problematisk og lite ønskelig, all den tid korrupsjon ikke er bevist.

Zulu sa for 9år siden:

Jeg tror de fleste er klar over at markedsføring er latterlig kostbart. Dersom det stemmer at leverandørene systematisk betaler noe som overhodet ikke står i forhold til det de får tilbake, er det ikke bare en dårlig deal, det er uryddig konkurransevirksomhet.

Candy Darling sa for 9år siden:

Først og fremst ville det være dårlig business. Det er lite som tyder på at hverken Norgesgruppen eller Orkla bedriver spesielt dårlig business.

Zulu sa for 9år siden:

Likevel påstår de det:

Og at ulike bransjer finner på tøysegebyrer for å tjene mer penger, er jo ikke noe nytt eller overraskende. Det er mer størrelsesordenen og i hvilken grad det dominerer forhandlingene som er drøyt i denne sammenhengen.

Candy Darling sa for 9år siden:

Ja, men de velger å fortsette med det. De har også helt sikkert eiere og revisorer som vil se dokumentasjon på services rendered. Anti-bribary er 2015s transparancy.

Igjen, det kan godt hende at praksisen er uheldig, men jeg synes absolutt ikke Brennpunkt på noen måte har dokumentert det gjennom artikkelen som er publisert på nrk.no.

Hvis noen hadde spurt meg, så hadde jeg også sagt at jeg synes JM kostet for mye. TV også, det er helt absurd dyrt. Men det er jo valgfritt å la det være, hvis man mener man ikke tjener på det.

Daisy sa for 9år siden:

Alt dette er jeg enig i, jeg mener likevel at praksisen er på ville veier.

Daisy sa for 9år siden:

Jeg klarer helt klart å se at dokumentaren var vinklet slik de ville. Innledningsvis med den koselige lille produsenten som skal prøve ut en ny sjokolade og hvordan han gjør det, så får vi den tidligere slemme ulven med nærkunnskap om praksisen, vi får se den åpenlagte drittsekken fra Norgesgruppen, bla bla bla. Selv om jeg ser gjennom alt dette så synes jeg praksisen ikke virker å være stueren. Måten de satt og fnyste over lovforslaget. Det var så, nært komisk å se.

Agent Scully sa for 9år siden:

Brennpunktreportasjen var ekstremt godt laget. De vet å spille på alle midlene i boken. Man må virkelig ha på seg skeptikerbrillene for å få med seg alle virkemidlene som brukes. Men for eksempel: Zoome inn på en tydelig smånervøs Reitans lett skjelvende hake og litt nøling, kryssklippet med dramamusikk ... Det var jo ikke Reitans taleteknikk som var under lupen akkurat ...

mrc sa for 9år siden:

Og klipping slik at man får det til å framstå at folk er tilstede der de slettes ikke er tilstede....

Man har sett bare startet på bråket det kommer til å bli rundt dette. Jeg synes NRK i utgangspunktet setter fokus på noe som er et interessant problem, men måten det gjennomføres på er betenkelig - og man kan få litt flashback til Romfolk-saken når man ser antydningene nå for NRKs "kreativitet" på noen områder her.

Pelle sa for 9år siden:

En kollega av meg sluttet å se Brennpunkt de kom til hennes jobb. Og fremstilte ting stikk motsatt av hvordan de var i realiteten, uten at noen fikk/kunne si imot. Riktig nok noen år siden, men greit å ha i bakhodet for min del. Like fullt en rekke interessante programmer.

Malama sa for 9år siden:

Det er ikke første gang brennpunkt har betenkelige produksjonsmetoder... det er vel sånn ca oftere det enn ikke, er det ikke det da?

At det ofte, og også nå, er et relevant problem å sette søkelyset på, er sant, men måten de belyser det på er ofte høyst spekulativ, og noe jeg heller ville forventet av tv2 enn nrk fordommsfull (Reelt sett knyttet til reklamefinansiering, det er lettere å "forsvare" eller forvente slik av de som er reklamefinansiert enn statsfinansiert, liksom)

Zulu sa for 9år siden:

Nei, at Brennpunkt har spekulative svin på skogen i hopetall, bestrider jeg ikke, altså.

Candy Darling sa for 9år siden:

Ja, min aktelse for Brennpunkt steg ikke akkurat nå. :gal:

m.db.no/2015/03/18/kultur/journalistikk/nrk/brennpunkt/ole_robert_reitan/38282944/?www=1

Bayone sa for 9år siden:

De sier heller ikke noe om at det er/var (jeg kan ikke uttale meg om det fortsatt er det, men det var) palmeolje i Hval sjokolade. At det er derfor Rema ikke ville ha Hval.

rine sa for 9år siden:

Jeg har ikke sett Brennpunkt, men jeg vet veldig godt hvorfor jeg ikke spiser Hval. Den er rett og slett ikke god. :niks: Sjokoholiker som jeg er: En eske Hval-sjokolade får ligge i fred for meg, uansett hvor fysen jeg er på sjokkis. :nemlig:

zinatara sa for 9år siden:

Jeg syns heller ikke den er fantastisk. Og både hval og nidar har for lite mandler og for mye sukker i marsipanen sin. Kombinert med melkesjokolade blir det bare kvalmt syns jeg.

rine sa for 9år siden:

Jeg liker Nidar sin marsipan veldig godt, jeg da. Men aller best liker jeg sånne fargede marsipanegg fra Anton Berg. :nam:

sindrome sa for 9år siden:

Jeg savner Nidar sine påskeegg med nougat inni. Har ikke sett dem på snart 15 år. Det er ille.