Ja, skulle ikke tro jeg hadde vært mor i over 10 år, men det lurer jeg altså på.
Saken er at yngste på seks ikke er så stor. Han kan enda bruke f.eks gensere i str 5 år. De er lange nok i rygg og på ermer, men kan være trange å få over hodet. Er de da i deres øyne passe eller er de for små? Hvordan definerer dere dette?
Alt man skal lure på!
Og - eldste, som er lang, har f.eks en vårjakke i str 14 år som passer men som er kort på ermene når hun bøyer seg. Passe eller for liten?
Så lenge klærne ikke er ubehagelige på, tenker jeg. Jenta mi er bredskuldret og lang i ryggen og det synes og kjennes godt når noe er for smått, selv om det fortsatt ser ok ut når hun står helt stille. :knegg:
Yngste klager jo litt når han tar av seg genserne i 110/116, men de i neste størrelse ville nok blitt for lange. Han overlever tenker jeg. Han hater i grunnen å prøve klær, så noe nytt vil han jo uansett ikke ha. Han gir forresten beskjed om noe IKKE er ok, om klærne er ubehagelige. Ellers bryr han seg fint lite så lenge de ikke er rosa eller lilla
Så lenge ermene/bena er lange nok passer de her. Begge barna mine er tykke i hodet, så det med trange å få over hodet opplever vi stadig også med tøy som er for stort ellers.
Ungen på fem og et halvt - riktignok noe knøttete i størrelsen - bruker fremdeles ett og annet plagg i størrelse 92. Det er ellers størrelsen lillesøster på ett og et halvt bruker mest av.
Om jakken til eldste er så kort at det er et jevnlig irritasjonsmoment, ville jeg tenkt for liten. Ellers ikke.
På mine ser jeg det på ermene. De har små hoder og er lange og tynne, så det er på ermene og beina vi ser det. Men noen ganger klager mellomste på at noe er stramt også!
Jeg er visst ikke helt på viddene da når jeg lar klærne ligge i skapet til bruk. Ingen av dem klager i grunnen. Klærne skal få bli i skapet en god stund til.
Når mor beslaglegger "den fiiiiiiine buksa med Lynet på" fordi den rett og slett er fort kort i beina, og har vært det en måned eller to. Og for lillesøster sin del, når kjolen er så kort at vi ser sømmene på strømpebuksa nedlegger jeg veto. De har jo ofte ikke ermer heller. Kjole mer ermer så ser vi det på dem.
Det er slett ikke det at mine ikke liker nye klær, de ELSKER nye klær. De bare vil ikke gi slipp på de de allerede har.
For kort på armer og bein, da er det for smått. Og selvsagt for trangt (har sjelden opplevd det, da de alltid vokser fra lengden før det). Gensere og trøyer kan være trange i hodet uavhengig av størrelse, men hvis de går av og på sånn rimelig greit så går det jo.
Det er en smakssak. Min venninne synes mine barns klær stadig er for små. Jeg er ikke enig, og jeg lar mine barn bruke klær til JEG synes de er for små. :knegg:
Antakelig synes flere rundt meg at mine barn har for små klær også. Ettersom et barn nært meg som er en størrelse mindre enn min, bruker samme størrelse, og jentungen min arver klær som akkurat når vi får dem, faktisk endelig ble passelig til barnet som har hatt dem før oss.
Jeg kjøper ikke ting altfor stort så de kan vokse inn i det (for så å slutte å bruke det når det blir passelig) Nemlig. Jeg kjøper det så de akn vokse i altså, ikke for lite, men helst bare bittelitt stort da, så de får bruke det mens det passer.
Selv om an bruker samme størrelse, er det jo forskjell på kroppen. Min har lange bein f.eks og buksene blir fortere for små hos han enn hos kompisen selv om de bruker samme størrelse.
For trangt for hodet er for smått og klaustrofobisk så det holder, for kort i ermer eller beinlengde er for smått. For kort i ryggen når man skal bøye seg så det er ubehagelig å sitte på huk er for smått. Størrelse 86 i shorts når man er over 120 lang er helt ok så lenge det ikke strammer. Alt er relativt.
Guttene mine har brukt samme shorts i MANGE år. Tror jeg klippet ut lapp med str 92 eller noe da en av dem begynte på skolen. :sparke: Shorts har jeg ofte kjøpt i mindre størrelse enn bukser også.
Da må du nok ut på handling Anne C:D!
Jeg synes klærne er for små når ermene ikke lengre rekker ned til der hendene begynner, eller buksa ikke lengre når til skoene. Dresser er for små når de strammer over ryggen/rumpa når barnet bøyer seg.
Jentene sier i fra selv. Når jakkene er irriterende korte på armene, strømpebuksene siger, trusene strammer i strikken, buksene strammer eller gensere er vonde å få over hodet. Kjoler blir aldri for små, særlig sommerkjoler. :rolleyes:.
Eldste sier fra selv. Hun har fortsatt litt struttemage (:hjerter:) og klær med strikk i livet / linning blir gjerne for trange og strammer over magen. Minsten har lnag rygg og vokser ut av gensre i lengden først, ikke på armene. Han har gått litt med halvbar mage innimellom fordi mor ikke har fåttmed seg at genseren har blitt litt knapp. :knegg:
Største bruker førtsatt nøstebarnbuksa i ribbestrikk hun fikk da hun var halvannet år i str. 86/92. Nå er hun straks fem og den passe fint i lengde og bredde.
Eldstemann hater alt som er trangt så det ble lagt bort ganske fort men minsten min kan bruke klærne lenge. Vi får virkelig brukt opp arveklærne. Noe har jeg også fått solgt på Finn.
Om genseren er vanskelig å få over hodet sender jeg den gjerne videre. Vi er heldige og har god tilgang på arvetøy, da kan vi være litt kresne på hvilke klær de liker og trives i. Dersom barnet ikke protesterer og genseren ellers ser grei ut så er det jo ingen sak.
Det kan være utfordrende med klær som blir for korte før de fylles ut i bredden. Det gjelder alle barna mine. Men særlig minstefrøken som har litt slarkete kjoler som henger og slenger, men når de sitter pent - da her jo halve rompa framme. Foreløpig er det sjarmerende, vi får vurdere det på nytt om et års tid.
Jepp, der har du min eldste. Jeg tenkte på det senest i dag da han fikk på seg en bukse som definitivt er i korteste laget i beina, men som passer perfekt i midjen. Han har en lik i en størrelse større liggende, men den er alt for vid i livet og blir saggebukse innen to minutter. Så da tenker jeg at han heller får bruke denne og de andre buksene som endelig passer i bredden litt til, så får jeg heller ta sjansen på at folk tenker at vi er for gniene til å kjøpe nye klær. :D
W har hatt bermudashorts i str 74 til han begynte på skolen.
Og extra slim buksene i str 110 passet perfekt da ha måtte ha 134/140 i lengde.
Det er heldigvis lettere nå, 14 år, 183 høy og M i herre.
Her i huset er klærne for små når buksene ikke lenger når ned til skoene, og jakker og gensere ikke lenger når over håndleddet.
Har vel omtrent aldri opplevd at det blir for trangt. Det må isåfall være shortser. Som jo holder en evighet. :knegg:
Det er i hvert fall bedre med litt for korte ermer enn ermer som må brettes opp både to og tre ganger. Det er mye oftere en ser at foreldre tar i bruk neste størrelse til ungene enne at de får bruke klærne til de er for små. Jeg heller i retning av det siste, det er mye bedre enn å gå og tråkke på bukser som er for lange eller ha genserermene ned til fingertuppene.
Mine barn og jeg blir ikke enige. :mumle: Eldste har etter min smak for korte bukser. Dvs han nekter å bruke bukser jeg synes er ok fordi de er altfor store. Gensere han har nå har han hatt et par år. Han misliker nye klær, så de ligger gjerne i skapet en stund før de blir brukt. Nå har jeg sluttet å kjøpe noe særlig, prøver å vente til han selv ber om det. Blir så mye penger ut av vinduet ellers. Nå ba han nettopp om nye joggesko og boxere! 😄
Minsten er litt lettere, men han har en strømpebukse han elsker. Han vil helst bare gå i den og opptrådte i den på forrige flytur. Nå fant han selv ut at den var for liten, så han klippet av føttene og vips ble det tights! :humre:
Mannen min har veldig lav terskel for å gripe inn når det gjelder litt for korte bukser, enten det nå skyldes barndomstraumer eller det at han er så høy at bukser fort kan bli for korte i bena til ham etter første vask. Så det problemet vil han tydeligvis ikke at sønnen skal måtte slite med. Trettenåringen selv hadde neppe lagt merke til det før de VIRKELIG begynte å bli høyvanns.
Spesielt når ungene var babyer/minder så la jeg merke til at jeg brukte klærne mye lengre i hver størrelse enn det mine venner gjorde på sine barn. Fikk inntrykk av at mange kjøpte det jeg vil kalle for store klær og når de endelig voks inn i de så ble de kalt for små. Vi brukte klærne til de faktisk var for små/for trange osv.
Nå er jeg litt der selv at når jeg kjøper nytt så kjøper jeg heller litt stort enn det som såvidt er akkruat passe. Likevel føles det vanskelig å holde tritt; oppdaget akkurat igår at noen av buksene til Klumpen ikke er mer enn sånn akkurat, med andre ord ikke lenge igjen til de er for korte; jeg synes ikke om bukser som slutter før ankelen, verken på barn eller voksne. Med andre ord så synes jeg klær er for små om de blir for korte i beina, ryggen eller armene - eller tydlieg er for trange.
Jeg kjenner til venner som finner ett plagg i en størrelse til sine barn som er for lite og da skifter de ut alt i samme størrelse til større uansett. Her brukes klærne til de ikke passer lengre og det går fra plagg til plagg og ikke på akkurat hvilken størrelse som står i.
Ja, men her snakker vi altså om min niese. Som er kortere, tynnere, og sånnsett yngre. Hun er 8 mnd yngre, og tre kilo lettere, det er ikke noe som helst på den kroppen som "drar" klær. Hun kan ha lengre bein, men der forklarer ikke hvorfor hun skal ha dresser, tights, gensre og kjoler i samme størrelse, eller helst større, enn sin eldre kusine som altså er lengre og tyngre (og fortsatt en lettvekter, sånnsett)
Så derfor synes min svigerinne at jeg har for små klær på min datter, fordi jeg godtar at en kjole ikke er fotsid, når den nå altså uansett ikke trengte være det, for den er fortsatt for lang i armene.
Jeg synes bukser er for små når anklene begynner å vise. Men det kommer jo an på buksa også. Fireåringen her bruker bukser i str 86 som knebukser. :knegg:
Overdeler er for små når håndleddene kommer frem når de strekker armen.
Jeg liker at klær, og særlig yttertøy, passer. Det vil si at jeg sjelden kjøper veldig mye vokserom i klærne (mine vokser sent), og de går ikke med oppbretter. Klær som er så store at de må brettes opp er som regel uansett alt for store i vidden også.
Med et spinkelt barn og et normalvektig ser jeg forskjeller på når klærne blir for små. Jentas klær blir for trange og korte, ofte blir de slitt og hullete også. Hun kan godt få litt for store klær, for hun har kroppsmasse nok til at det ser ok og passelig ut. Hennes klær må byttes jevnlig. Gutten vokser jo knapt nok ut av klærne sine, så det hender han får noe nytt selv om gammelt tøy fremdeles passer. Fordi jeg blir lei de samme klærne om og om igjen. :o Han kan ikke ha for store klær før han "drukner" i dem. For korte bukser og gensere byttes ut med en gang.
Noen var ukjent med gensere som blir for trange over hodet. Jeg tenker da på de vi har fra Mini A Ture. Har mange slike fordi de er lange og smale og passer smale barn. Det er så mye vide og stutte gensere. www.miinto.no/p-445626-mini-a-ture-eli-genser-evening-rose
Begge barna mine er smale og er ikke så glad i bomsete klær, så de går i mye klær som mange andre ville kalt for små. Så lenge de ikke blir kalde så får de velge selv. De har nok av større klær så de har et reelt valg.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.