I går så jeg Supernerd, en dokumentar om cosplay i Norge. Jeg synes den var fascinerende på flere plan.
Jeg kan null om cosplay, og innsikt i miljøet var i seg selv verdifullt og oppkvikkende.
Jeg lever et beskyttet liv i en ganske liberal del av landet/familie. Jeg ble sjokkert over familiens behandling og latterliggjøring av sønnen som ikke passet inn i motormiljøet. Og gledelig overrasket over en mulig snu hos noen på slutten.
Jeg ble forelsket i cosplayeren fra Finnmark, for en sympatisk type!!
Jeg så deler av den sammen med 9-åringen i går, kjempebra! Måtte fortelle min gutt underveis at han var velkommen til å kle seg akkurat som han ville, og ble lettet da han lo og sa at han visste det.
Den var veldig fin! Jeg må innrømme at jeg ble ganske overrasket over at noen kunne bruke ordet homofil på den måten det, og litt lei meg på vegne av alle gutter som vil gå rundt i rosa kjole. Jeg kjenner en del til miljøet og det er ikke tvil om at mange gutter/menn det også crossdresser. Det er en helt naturlig ting der som ingen reagerer på.
En av naboene mine driver med cosplay. Jeg kjenner henne ganske godt, og det er alltid morsomt å sitte ved siden av henne på bussen når hun er "in caracter". Hun får en del snodige blikk da, ja.
Det hele er fryktelig fremmed for meg, men jeg skjønner jo at det må være ganske morsomt hvis man liker å spille. Og kostymene er jo fantastiske.
Kom hit via et Google-søk.
Jeg anbefaler også denne, jeg ble helt hjertevarm på slutten av dokumentaren. Så bra at de liksom lar folk være den de vil være.
Jeg hørte om dokumentaren av mine foreldre som sa at "det er noe med Pokémon" (som de vet jeg liker). Så ikke en eneste Pokémon-referanse, men...
Så fint du tipset om denne! Jeg har flere elever som er i cosplaymiljøet, men jeg vet ingenting om hva det dreier seg om - så det var veldig fint å se denne dokumentaren!
Jeg så også dokumentaren i helgen og synes den var spennende. Jeg har vert en del i datamiljøet og det er en del av de samme folkene som driver med cosplay. Veldig mange av de vi møter i dokumentaren minner meg om en del av nerdene i datamiljøet som er omsorgsfulle, sympatiske og veldig lite dømmende. Det var en stor overgang for meg som er vokst opp i området han yngste i serien her er fra, og sjeldent fikk være meg selv helt ut. ( Du ser faktisk barndomshjemmet mitt i bakgrunnen noen ganger).
Veldig glad for å se at de etter hvert ser ut til å åpne seg litt på slutten og faktisk følger han til østlandet og er med han. Kan ikke si at jeg fikk den samme støtten når jeg reiste rundt i samme alderen på datatreff. Ikke at familien min hadde noe i mot det, bare ikke hjelp å få.
Jeg synes familien fra Bergen overrasket positivt. Det var på ingen måte gitt at de skulle åpne seg og være så støttende - det er nok av familier som har kultur for å slett ikke omfavne det de ikke kan forstå.
