Ja jeg vet at det ikke heter : jeg går og sitter meg i stua. Eller et annet eksempel : jeg kunne ikke se hun mer.
Leser stadig vekk slike måter å skrive på (iallefall på andre forum).
Blir litt sånn :confused: jeg.
Vet ikke folk at det heter: å sette seg , jeg kan ikke se henne mer.
Skal vi skylde på skrivefeil eller kan enkelte bare ikke bøye ordene riktig?
Alle kan jo gjøre feil, men leser slikt stadig vekk.
Bor sammen med en sånn en: som ligger i ovnen, og sitter på komfyren...
Forøvrig ser jeg (etter å ha reist litt rundt) at det er ulike skrivefeil som kommer av talespråket eller ulike dialekter rundt om kring. Det virker jo logisk for de som er vant med å skrive dialekt til alle som snakker likt, men her skuler vi mange ulike dialekter bak bokmål/nynorsk (dessverre alt for lite nynorsk) og da blir det vanskelig å gjette seg til tonefallet som gir "feilen" mening.
Enkelte tenker kanskje ikke over at skrive- og talespråk ofte er ganske forskjellig.
Forresten, etter å ha vært litt mer inne på NM og SM den siste tida - så stortrives jeg enda bedre her inne. Både på grunn av språk og innhold sånn generelt.
Jeg skriver også hun og henne. Men ungene lærte seg å skrive dialekt på skolen, da skulle de liksom lære seg å skrive fortere. Men det er jo håpløst, når de forsetter med det i voksen alder. Jeg skylder på lærerne.
Å blande hun og henne er helt vanlig her jeg bor - det virker som det er i ferd med å feste seg hos ungene...(men også voksne sier det): "Venninna mi er sulten, henne vil ha mat!", Se på hun, hun er søt!" :gaah:Dette er ikke dialekt heller, det er jeg temmelig sikker på.
Lenger ut på landet her bruker de også mellom i stedet for gjennom. Ubrukelig, spør du meg - og å skrive det er jo HÅPLØST!
Jeg blir å lese den boka har jeg jo hørt folk nordfra si, men aldri sett det skrevet??
I Stavangerområdet er det mange som sier "Meg og Per skal ....". For det første skal man alltid si den andres navn først, dernest heter det virkelig ikke "Meg" i denne sammenhengen. Man sier jo heller ikke "Meg skal gå en tur".
Mulig det er en dialektvariant, men ellers kan det være at man egentlig sier feks ho og så er man ikke helt stø på "oversettelsen". Fordi ho noen ganger skal bli til hun og andre ganger henne alt etter sammenheng.
Eksempel
Eg kunne ikkje sjå ho mer = Jeg kunne ikke se henne mer.
Ho satte seg ved sida av meg. = Hun satte seg ved siden av meg.
Jeg synes det er vanskelig å finne rett pronomen (??) i bokmål, for det stemmer dårlig med det jeg bruker muntlig. Og jeg tror at enkelte som har dialekter nær bokmål, ikke alltid er bevisst på at det er forskjeller... De som snakker "bergens-bokmål" feks. (de sier vel gjerne hun der andre sier ho)
Ellers husker jeg en nabojente fra barndommen som irriterte meg grenseløst - "skal jeg komme til du eller skal du komme til jeg" pleide hun å si :rolleyes:
"Jeg blir å gjøre ditt og datt" er jo også dialekt, men dét irriterer deg? "Meg skal gjøre noe" er i mine øyne bare feil, det har ingenting med dialekt å gjøre. Det høres ut som en unge som prater.
Nettopp! Enkelte har jo fasitsvar i denne traaden som dreier seg om riktig skriftspraak. Dialekter har mange rare ord og vendinger, slike er det og slik blir det. Heldigvis - for det er da hele sjarmen med dialektene!:nemlig:
Mellom døra er ikke vanlig dialektform i Grimstad, men jeg tror det er ganske vanlig i Grenlandsområdet.
I stort sett hele Aust-Agder (i hvert fall langs kysten) bruker vi ofte du som objektsform.
En liten forklaring: /skaegi boka te du?/ og /skaegi boka te de`?/ er tilsynelatende samme setning, men de har litt forskjellig mening.
Det første betyr omtrent: /er det deg som skal ha denne boka?/
Det andre betyr omtrent: /er det denne boka jeg skal gi deg?/
(Merker at dette er mye lettere å forklare muntlig når jeg kan benytte meg av både tonefall og ansiktsuttrykk.)
Nei altså jeg tror ikke dette er dialekt, jeg tror rett og slett hun snakket feil. Hun var litt mindre enn meg, muligens hun ikke hadde lært seg alle detaljer i språket ennå...
Dette er jeg ikke helt sikker på altså, men jeg har flere ganger hørt at de på sunnmøre/Kristiansund godt kan finne på å si: "Skal vi gå hjem til vår å se på katta oss?"
Så det fins da endel dialektiske friheter i det lange landet vårt :p