Det er på tide å planlegge innkjøp av bunad til Storesøsters konfirmasjon. Men så blir jeg så usikker på hva som er "innafor" for henne å velge blant.
Vi bor i Oslo. Jeg har bodd her mesteparten av livet mitt, med unntak av en periode jeg bodde på Jessheim (Romerike).
Mannen min har vokst opp i Østfold, men bodd i Oslo hele sitt voksne liv.
Jeg har Hardangerbunad som jeg brukte da jeg ble konfirmert. Jeg har også arvet en vinterbunad fra Hardanger fra mormors søster. Mormor har vokst opp i Hardanger, hennes mor sydde bunader.
Jeg har også Lofotbunad som jeg har arvet fra min farmor, hun vokste opp i Lofoten.
Mamma har Hardangerbunad, hun syr også enkelte av delene til Hardangerbunaden.
Søsteren min har Lofotbunad.
Svigermor har Romeriksbunad, hun har vokst opp på Romerike.
Svigerinnen min har Lundebybunad, svigerfar er fra Odalen.
Så hvilke bunader mener dere at datteren min kan velge mellom?
Alle sammen, syns jeg. Hun kan jo uten tvil velge en hvilken som helst bunad fra et sted der en forelder eller besteforelder har sine røtter. Jeg syns også det er helt innenfor å velge den samme bunad som mor eller far bruker, mer eller mindre uansett hvilken tilknytning man ellers har til drakten.
Det føles riktig for meg at hun kan bruke bunader som allerede er i bruk i familien. Men flere av dem er fra steder oldeforeldrene hennes har bodd, hun har ikke vært verken i Hardanger eller Lofoten.
Besteforeldrene er fra Oslo, Oslo, Romerike og Odalen.
Men bunad var/er jo et antrekk som ble arvet, og i deres tilfelle kan hun jo potensielt arve deler av bunad fra alle disse stedene. Hva tenker hun selv? Det er jo hun som skal gå med den, ikke bare til konfirmasjon men i mange år fremover.
Jeg synes hun kan bruke den hun liker best og føler seg mest vel i av de bunadene du nevner. Aller er godt "innenfor", synes jeg, men så opererer jeg heller ikke med veldig strenge "regler" for slik bekledning.
Hardangerbunaden er dyr, men kanskje den finasteav alle, subjektivt sett :knegg: viss mor di syr deler til den, vil jo eg seie at det er ein verdi berre i det, både økonomisk og ikkje minst følelsesmessig. Men det er verkeleg på tide å begynne å tenkje, mi 05-jente har snart alt på stell. Mor mi broderer bringkluter på bestilling.
Men det var vel eigentleg ikkje det di lurte på? :knegg:
Enig, hun kan ha hvilken som helst av de du nevner. (Jeg kjenner for øvrig mange som har Solør-Odal-bunad på grunnlag av én oldeforelder, fordi de synes bunaden er fin. Innafor, det og.)
Hun skal ha på seg denne bunaden i mange år, så det må være en hun føler seg skikkelig fin i, og gjerne kjenner tilhørighet til. Hva sier hun selv? Min eldste skal ikke konfirmeres før 2017 og har sterke meninger om det aller meste allerede.
Hardangerbunaden er jo så flott og jeg virkelig elsker mitt plagg og er stolt av å bære den siden farmoren min var derfra. Så jeg synes hun kan velge mellom mange, men Hardangerbunad er noe spesielt da. :hjerter: Kanskje ikke så lett for henne å ha noe formening om hva hun ønsker nå, men det er jo også litt greit om en velger en som kan gjøres en del selv på hvis en ønsker.
Hun kan velge blant alle de du nevner i HI - det viktigste er at hun liker bunaden.
Jeg har bunad fra et sted jeg aldri har bodd, men mannen min, mamma og pappa er derfra og alle damene i familien har denne. Frøkna valgte også denne. Jeg er oppvokst i Oslo, men bosatt på Romerike, så nå skal jeg sy meg romeriksbunad - fordi jeg syntes, bodd her siste 15 årene og ikke minst den jeg har valgt er fin.
Nei, jeg mente innenfor de samme 5000, ser det var klønete av meg. Altså pluss-minus 5000, eller rettere sagt 2500 i hver retning. Nei, dette ble håpløst å forklare. :knegg: Altså: Jeg har hørt andre hevde at den bunaden er dyr. Men jeg sjekket, og min rogalandsbunad kostet det samme. Flere andre også. Så fantes det noen få som var en del billigere.
Alt dette var vel å merke uten sølv og skjorte, men det var ikke beregnet med i prisen uansett bunadstype der jeg sjekket.
Den store prisforskjellen på bunad er om den er konfeksjonssydd eller skreddersydd for hånd, sistnevnte et følgelig en del 1.000 dyrere enn konfeksjonssydd. Ellers har jeg samme erfaring som Hyacinth.
Tviler på at det blir konebelte på min datter. Jeg har det ikke selv engang. Jeg bruker min bunad på 17. mai og bare da. Jeg synes ikke den er spesielt kledelig til meg eller fin generelt, og jeg gidder ikke investere noe i den. Er til og med for gjerrig til å kjøpe nye sko, selv om de gamle gnager på den ene hælen.
Alle bunader blir sydd etter mål, men det forskjell på en som er sydd av Solhjell og en som er sydd av din mor - og da tenker jeg ikke "bare" på affeksjonsverdien. Men man skal ha et veldig trent øye for å se forskjell, men man ser det gjerne på stikninger, knappehull, spiler.
Min bunad er fantastisk vakker, sydd av en utrolig flink dame, jeg elsker bunaden min, den er sydd med maskin, Bunaden som er sydd til Frøkna er "sydd på henne" og ikke etter mål tatt av henne, alt, bortsett fra 3 sømmer, er sydd for hånd - hvis du skjønner forskjellen. Jeg bruker ca 2 timer på å sy om og tilpasse bunaden til Frøkna, den er støpt til hennes form, den sitter helt annerledes enn hva min noen gang har gjort på meg. Jeg skal sy om bunaden til søster'n nå og regner med å bruke 8-12 timer. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å forklare forskjellen, men bunad er like fin uansett hvem og hvordan, det er det viktigste, men prisen er forskjellig pga hvordan den håndverksmessig er fremstilt.
Mamma kommer til å brodere bringeklut og belte til henne uansett hvilken bunad hun får til konfirmasjonen. Jeg er ganske sikker på at hun ikke velger Hardangerbundad. Mamma har en kiste full av barnebunad-deler av Hardangerbunaden, og hvert år er vi å finner noe som passer til 17.mai så hun har brukt Hardangerbunad hele livet.
Hun ønsker seg en blå bunad, så Lofot-, Lundeby- og den nye mørkeblå Oslobunaden er nok mest nærliggende for henne å velge.
Og det er litt synd at hun ikke velger Hardangerbunaden når den ser ut til å stå så sterkt, tradisjonsmessig, i din familie. Som voksen er det lett å tenke at hun når hun blir voksen antagelig vil ha ekstra glede av å ha en bunad hun har brukt hele livet. Men, men. Den ungdommen. :knegg:
Jeg har tenkt på at hun kunne overtatt en av mine. Men i så fall måtte det vært Hardangerbundaden med rødt liv. Vinterbunaden fra Hardanger og Lofotbunaden min ønsker jeg å beholde selv.
Materialpakkene til Romerike, Lundeby og Oslo koster rundt 9.000,- på Heimen, da kommer de opptegnet, men garnpakke og mønster. Så kommer det an på hva syersken skal ha. Det er mye broderi på alle 3, bare stakken er 2.40 lang med broderi langs hele kanten.
Jeg mener å huske, men ikke arrester meg, at prisen lå mellom 25-30'. Sølvet til Lundeby, uten belte, kostet nærmere 6.000,-. Da er det til hals, bringe, manajettknapper og veskelås. Bunadsskjorte til Lundeby i bomull med nupereller koster rundt 1.000,-. Brodert lin er vesentlig dyrere, men disse bunadene har ikke tradisjon med slike skjorter.
Jeg broderer linskjorte nå, matrialpakken i overkant av 2.000,-, ferdig sydd ligger den på 8.500,- - 9.000,-, da er absolutt alt håndsydd etter gamle sømteknikker, ikke en eneste maskinsøm. (herreskjorte med hvitsøm)
Eg hadde aldri gitt bort ein vinterbunad, nei. Dei er så flotte! Men ho kan jo velge grønt liv eller brokadeliv til Hardangerbunad. Jenta mi kjem til å få brokade.
Jeg skjønner godt det med barnebunader og lysten til å velge noe annet. Mine jenter går i hardangerbunad frem til konfirmasjonen ig er tydelige på at det skal være noe annet etterpå.
Synes i utgangspunktet man kan bruke bunader hvis man har tilhørighet i rett nedstigende linje (foreldre, besteforeldre....) Hvis man må ty til slektsforskning for å få den bunaden man "vil" ha, synes jeg det blir "utenfor" den tilhørigheten jeg synes er knyttet til bunaden. For det ER et spesielt plagg, og hver gang du bærer den er det en relativt sannsynlig mulighet for at du blir spurt om hvilken tilknytning du har til bunaden. Og det er kanskje litt morsommere å svare på hvis det er oldefars hjemtrakter, enn hvis det er svigerinna til onkels stebestemor.
Hvis man mener at bunaden skal uttrykke tradisjon, tilhørighet osv. er ihvertfall min mening at det er helt hoderystende rart at tenåringer går med konebelte eller andre tilbehør som er forbeholdt gifte kvinner. En ting er om man får konebelte med i en bunadpakke eller lign., men det bør etter mitt syn ikke brukes før jenta ihvertfall er godt voksen (jeg er villig til å gi meg på ekteskapskravet :værsågod: )
Synes det er mindre brudd på tradisjon å drikke seg full i bunad enn det er med småjenter som risler av sølv rundt livet. :gal:
Bunad skal tilpasses, men for meg er det ikke noen stor sak at den skal sys ny til en konfirmant. Bestemor har kjøpt pent brukte bunader til to barnebarn, og de blir naturligvis tilpasset konfirmanten av en kyndig bunadsydame. Det er som regel helt greit å kjøpe brukt, hvis man bare sjekker at den er godt tatt vare på og sånn noenlunde i liv og i lengde (og helst slik at når den tilpasses, blir det stoff til senere... utvidelser). De fleste bunader er godt tatt vare på og lite brukt. Mitt barn skal få min gamle bunad til konfirmasjonen.
Bunad fra det stedet man har tilknytning til i dag, eller fra der foreldre/besteforeldre kommer fra, er jo selvsagt naturlig. Dernest mener jeg at arvet bunad, om det så er fra sviger-grantante fra helt annen kant av landet, trumfer stedstilhørighet, dersom man ønsker å bruke den da.
Og så slenger jeg ut en brannfakkel om at de ekte bunadene er god nok grunn til å bære, selv om man ikke kommer fra Telemark eller Hardanger, nettopp fordi de representerer nasjonal-arven vår i mye større grad enn en rekonstruert generisk stakk+liv med broderi hentet fra et rosemaleri funnet på et kistelokk og satt sammen på 50-tallet. Jeg synes altså at det teller mer enn å skulle ha en bunad fra det stedet man kommer fra, til enhver pris. :p Rett nok er det flottere å kunne svare at man har denne bunaden fordi generasjon på generasjon har sydd sine egne bringkluter og what-not, og man Kommer derfra, enn å bare svare "fordi jeg synes dette er den flotteste bunaden i Norge, og jeg vil være med å bringe denne tradisjonen videre".
Jeg er nok litt enig med Kanina, kjenner jeg, selv om vi har gjort tradisjonelle bunadsvalg i min familie. Jeg har for øvrig valgt en rekonstruert bunad fra et litt større distrikt enn den lokale varianten av konstruert bunad som er fra bygda 3/4 av slekten min kommer fra.
Jeg synes det er en uting at folk gjør seg til dommere over hvem som får lov til å ha hvilken bunad. Jeg har en venninne som har en nydelig beltestakk. Hun kommer fra OsloVest-land og ble stoppet og spurt ut om hvorfor hun hadde slik bunad av streng dame en 17. mai - hvorpå hun kunne levere mange generasjoners ubrutte tilknytning til Øst-Telemark. Men hvorfor i all verden er det helt fremmede folks sak hvorfor du har valgt den bunaden du har, egentlig?
Vi har konfirmant i 2017 og jeg har sagt til henne at hun bør velge en av de ganske mange som har enten tilknytning til stedet vi bor eller hvor familien kommer fra. Men jeg synes likevel ikke andre har noe med hva slags bunadsvalg man gjør.
Bunader deles inn i 5 kategorier:
. Jeg mener Hardanger og enkelte bunader fra Telemark sorterer under gruppe 1. Asker og Østerdalen er nr 3, Lundeby er nr 5. Hva Kanina mener med uekte bunader er uvisst, med tidligere sa enkelte at noen bunader var godkjent og ikke godkjent - godkjent av hvem er også uvisst - det er vel mest bygdeslarv som bygger på uvitenhet mer en kunnskap. Ang. konebelter - Hardanger har et konebelte bygget på tradisjoner, sølvbelter som bæres til bunader i kategori 5 har ingen verdens ting med sivilstatus å gjøre.
Bunader som representerer siste ledd i ei folkedraktutvikling, Folkedrakta særleg til fest- og høgtidsbruk, fekk etterkvart ny interesse og funksjon som bunad, utan å ha gått ut av bruk.
Bunader som har bakgrunn i ei folkedrakt som var gått av bruk, men som ikkje var gløymd. Til tross for at folkedrakta hadde gått ut av bruk, visste mange korleis den hadde vore i store drag. Til dels laga ein nye plagg etter dette og til dels brukte ein gamle plagg.
Bunader som er systematisk rekonstruerte på grunnlag av bevarte, gamle folkedraktplagg, frå same område, periode og drakttype.
Desse bunadane er rekonstruert frå ei folkedrakt etter at denne var gått ut av bruk. I rekonstruksjonsprosessen har ein nytta kjelder som fortel om drakttypen, t.d. skriftlege opplysningar, biletstoff og munnleg tradisjon.
Bunader som er laga på grunnlag av eit tilfeldig og mangelfullt gammalt draktmateriale. Dei delane ein ikkje fann førebilete til, har ein utforma i stil med resten av drakta.
Bunader som heilt eller delvis er fritt komponerte.
Enkelte av desse har trekk frå folkedraktmaterialet, medan andre har henta inspirasjon frå ulike typar gjenstandar eller plagg.
Norsk institutt for bunad og folkedrakt (NBF) er heller ikke et bunadspoliti, men et nasjonalt kompetansesenter som arbeider med dokumentasjon, forsking og formidling av folkedrakt og bunad. Dvs. ivareta vår kulturarv.
Helt enig. De må gjerne synse så mye de vil, men de bør ha "fasitene" sine for seg selv, synes jeg. Bunad er et såpass dyrt plagg at både (familie)tilhørighet, fasong, farger og annet jeg ikke kommer på i farten må være "lov" å ta hensyn til. Heldigvis for meg så er den bunaden jeg "hører til" både fin og kledelig til meg, men jeg hadde ikke hatt veldig store problemer med å benytte meg av andre kriterier enn bare "riktig" tilhørighet om jeg ikke likte den aktuelle bunaden.
Jeg lurer på hva Sunnhordlandsbunaden er? Jeg har sett gamle bilder av gamle koner i drakter som ser ut som min, i min region, men den er ikke som hardangerbunaden, som er "ubrutt". Katergori 2 eller 3, tror jeg?
Og jeg syns en "tradisjonstilhørighet" kan være like så staselig som en slektstilhørighet. Om mor og mormor og oldemor alle har Hardangerbunad så må jo det være en veldig fin følelse å ta vare på den tradisjonen, selv om man kanskje må tilbake til en "tipp" for å finne en slektning fra Hardanger.
Og det er følelsen av en tilhørighet til drakten jeg veldig jeg selv ville lagt vekt på og oppmuntret hos en ungdom. Ikke pga noe bunadspoliti, men følelsen av røtter en av de tingene som er mest stas med en bunad, mye mer enn selve plagget i seg selv. Hva man syns er pent akkurat når man er 15 er en veldig flyktig ting. Det er ikke følelsen av røtter til folk før deg.
La henne velge akkurat den hun vil. Da er det hvertfall størst sjans for at den blir brukt. Jeg synes hennes tilknytning til bunaden er viktigst. Men så er jeg lite nøye på sånn. La da folk gå i hvilken bunad de vil for meg, samme hvor og hva.
Jeg synes det er rart å velge en bunad man ikke har noen tilknytning til, bare fordi man synes at den er fin. Men det betyr ikke at jeg utøver bunadspolitimyndighet overfor verken kjente eller ukjente, altså.
Generelt fniser jeg av bunadspolitiet, som etter min mening fullstendig har misforstått folkedraktutviklingen som Fløyel skriver om. Det er jo veldig rart å trekke ut slik folkedraktene var på ett bestemt tidspunkt i historien, og så insistere på at det er det som er Riktig. Tidligere tok de for eksempel gjerne det materialet og tilbehøret de hadde, helt uten å forholde seg til strenge regler, og brukte det sammen. Det er virkelig merkelig hvordan de fleste har fjernet seg helt fra dette, synes jeg.
Ja, det er den kategori 1 jeg tenkte på som "ekte", men mente ikke at de andre er "uekte", altså, men f.eks. kategori 4 og 5 er jo veldig fritt etter historisk materiale.
F.eks. kan min datter velge en bunad som hun har slektstilhørighet og forsåvidt nærhet til stedet. Den er veldig fantasifullt rekonstruert. Mørkeblå stakk og liv (typisk "bunad"-fasong), med et broderi som er hentet fra et maleri noen fant på et skap fra 1800-tallet på en av gårdene. Den er jo en ekte bunad, men jeg føler ikke noe sterkt for å videreføre den som tradisjon, selv om den er pen. Det blir litt sånn "bunad for bunads skyld", hvis du skjønner?
Jeg ville latt henne bruke vinterbunaden fra Hardanger. Dere har jo røtter derfra og Hardangerbunaden er nasjonaldrakten, og vinterbunaden er nydelig.
(Jeg har hardangerbunaden og vinterbunaden fra Kvinnherad (Rosendal) og jeg lar stort sett været bestemme hvilken jeg bruker.
Tenker du på kvinnebunad fra Stord og Bømlo? Den er kategori 4, det står ingen bunad ved navn Sunnhordaland i Bunadsleksikonet, men den som ligner mest er Stord og Bømlo.
Hardanger og Fana er kategori 1, Beltestakken er faktisk 2 og rødtrøya fra Øst-Telemark er 3, jeg trodde faktisk de var 1, men nei.Det er faktisk kun den som heter Stakk og Liv fra Øst-Telemark og Kvinnebunaden fra Tinn som er kategori 1. Setesdal er selvfølgelig også 1.
De som er utdannet i faget er veldig opptatt av dette (det er faktisk en 4 årig utdannelse) - hvordan utviklingen i folkedrakter har vært. Fra gammelt av spant man garnet selv og farget med plantefarger, dvs. ingen drakter var like, for det var jo ikke mulig å fremstille like farger. Man lagde drakter til bryllup og høytider og da følgelig "lappet" man sammen det beste man hadde - etter beste evne og det man fikk tak i.
De som gjerne ansees som strengt "bunadspoliti" er de som har drevet med rekonstruksjoner av drakter, og mener de har fasiten på denne. (Kategori 3), de har strenge regler mht å få kjøpt materialer og mønstre for originalen og krever at man går egne kurs, enklte nekter også for at man kan gå kurs, men insisterer på å sy bunaden på bestilling, og da må man gjerne vente 3-4-5 år før ledig tid - dvs. de draktene er spådd en sakte død etter min mening.
Bunaden din ble konstruert på Stord Husflidsskule rundt 1950. Den ble opprinnelig kalt Jentebunad for Stord, Fitjar og Bømlo. Det er faktisk små nyanser som skal vise et skille om den stammer fra Stord eller Bømlo. Bunaden bygger på draktskikker fra slik den var i andre halvdel av 1800-tallet.
På din er faktisk stølebeltet forbehold gifte kvinner. Og gifte kvinner bruker lue med knipling langs framkanten, mens ugifte kvinner bruker hvit linblonde og blå kant fremme. (altså - står det skrevet som tradisjon).
Jeg syntes bunadshistore er gøy da.... og leser mye i leksikonet mitt og oppslagsverk med gamle drakter og serker. :rødme: I mitt neste liv skal jeg bli bunadstilvirker har jeg bestemt.
Ja, det demrer nå, dette er vel egentlig ting jeg kan, langt baki der. De har glidd ganske over i hverandre mellom kommunene, tror jeg.
Den har mye til felles med hardanger, men er mye enklere. Litt fattigmannsversjon. :knegg: Og har ikke på noen måte den samme tradisjonen knyttet til seg som Hardanger. Men det ligger jo nært geografisk, så noe av tradisjonene har smittet utover etter hvert.
Hehe, ja, jeg vet det er en bunad. Men fire ulike? Nordaker, som jeg har, har sju ulike mønstre. Husfliden sin trodde jeg kom i én variant. Uansett har min personlige empiri konkludert med at de fleste her har Nordaker.
Det er en som heter Nordaker, en med broderi med utgangspunkt fra Jesla - Original Gammel Rogaland (den skiller seg mest ut), en med broderi som kalles Vasshus og Ryggja og den siste med broderi fra Suldal, Nord-Rogaland og Sør-Rogaland (Sør-Rogaland kalles også Arven). Alle stedsnavnene har ulike broderivarianter, men er samlet under fellesnevneren Bunader fra Rogaland.
Hm. Du kan mer om dette enn meg, men jeg trodde de ulike Nordaker-typene var følgende: Jelsa (den har min mor), Tjelmeland (min), Frafjord (min søster), Erfjord, Løland, bjerkreim og Bokn.
Er Jelsa mer original? Den er jo helt lik min, bare litt annet broderi, som alle de andre?
I gamle dager holdt man seg på hjemstedet. :nemlig: (Eller man flyttet til byen og beholdt tilhørighet til hjemstedet. Byene hadde jo ikke bunader, bare innflyttere. :p)
Jeg følte liten eller ingen tilhørighet til noen av bunadene jeg "kunne" ha, og ingen i familien hadde bunad, så jeg valgte meg festdrakt fra Gudbrandsdalen. Ikke en bunad riktignok, men den kjennes mer riktig for meg, fordi jeg har valgt en jeg syntes var fin, enn om jeg skulle tatt en jeg "kunne" ha. Skulle valgt litt andre søljer, men blir jeg rik, får jeg bytte det ut. :p
Men det jeg kan lese om Rogalandsbunaden er at det finnes 7 ulike broderimønstre for Nordaker-bunaden og det er Erfjord, Frafjord, Løland, Bjerkreim, Jelsa, Bokn og Tjelmeland - de er varianter av Nordaker i tillegg til disse andre 3 - som beskrives for seg selv. Det er ulike produsenter som står bak de ulike broderivariantene på de 3 andre, men felles for alle er at de har tatt utgangspunkt i mønstre på luer og sjal som er funnet.
Den som heter Original Gammel Rogaland, med broderi med utgangspunkt i Jelsa, er utviklet av en Løvvig i Haugesund med mønster fra 1920-1930-tallet.
Kilde: Bunadsleksikonet.
Jeg anbefaler Bunadsleksikonet, det ble nå solgt for 199,- på Mamututsalget - (mot for 999,- som de solgte det for i fjor)
Jeg gjør det også slik. Hun får ny skjorte og nytt underskjørt. Hun får sølv og tilsydd bunad etter meg. Hun skal få velge sin egen bunad når hun er ferdig med studier, for hun kan velge mellom mange og jeg synes det er greit at hun har fått voksen smak og har tenkt seg godt om til dess.
Jeg har også lyst til å drøye valg av voksenbunad til kanskje 18-årsdagen eller noe for datteren. Hun tegner til å bli en liten og vever konfirmant (ikke veldig tidlig ute) og i tillegg kan hun lande litt mer på sin egen smak. Og hvem vet, da kan det hende at jeg har fått et alderstillegg som gjør at min bunad, som var sydd til meg som lita jente på 175 cm og 47 kilo (:dåne: ) uansett rikelig med søm-monn kanskje ikke lenger lar seg sy ut mer. Den er på maks nå. Og da kanskje hun kan arve min.
Jeg er glad jeg sa nei til bunad til konfirmasjonen. Jeg har endret kroppsfasong veldig siden jeg var 14-15. Og jeg ville ha valgt den samme varianten som alle de andre jentene fikk.
Jeg har snakket med henne om dette, og vi kommer også til å gjøre det slik. Jeg skal snakke med mamma om dette når vi ordner årets 17.maibunad. Hun må få bringeklut, belte og muligens noe sølv. Så hvis ikke mamma har tid til å brodere til henne så må jeg få bestilt det snarest mulig.
Jeg har en nydelig Tinn-bunad etter svigermor som henger i skapet og venter på Snorkfrøken. Siden svigermor tilhørte Little People-familien, har jeg ikke en gang tenkt å vente til konfirmasjonen, men la henne bruke den så fort den passer - dere tror ikke det vil "ødelegge" høytiden rundt den?
Hun er ikke døpt, så jeg vet ikke en gang om hun vil konfirmeres, og jeg synes det er stor synd å ikke bruke den når den passer (jeg kan ingenting om søm, så jeg vet ikke en gang hvor mye den kan tilpasses).
Men Fløyel, angående Sunnhordland: Er detr virkelig "jentebunad"? Det har jeg aldri hørt, og jeg har aldri hørt om bruk som skiller jente og dame heller? Den er veldig vanlig på voksne damer, i hvert fall.
Det står skrevet i den "Store kloke boken" (Les. Bunadsleksikonet, som forøvrig tar for seg historien til over 400 bunader og varianter av disse fra ulike steder i tillegg til de landsdekkende bunadene som ikke har "tilholdssted")
Jeg skal ikke ha på meg at jeg har alt dette i hodet, men jeg syntes det er utrolig morsomt å lese om de ulike bunadene og historien bak dem.
Så står det 2 sider med bilder og utfyllende tekst til hver av de enkelte delene. Som f.eks. alle stakker lages med svart eller mørkeblått toskafts ullstoff. På Bømlo brukes foldestakken. Og f.eks. forkle: ....nederst har forkleet fra Stord et rødt, vevd band, mens de på Bømlo bruker samme band som på livet. (dette er de mørke og ikke de hvite med uttrekkssøm)
og i hodet mitt har jeg satt det sammen med bunaden. Men det stemmer jo ikke.
