Det finnes noko som heiter pinnsvinhjelpen. Det går ut på at ein tar vare på og hjelper skada pinnsvin.
I dag har eg tatt i mot to stykker. Mio er ein liten krabat som ikkje kom seg i hi, hausten 2014. Så han har vert i fosterheim og blitt fora opp og stelt med der. Men, sidan fosterheimen bur ganske sentralt, så var det betre for han å komme ut her på landet.
Han kom saman med det som dei trudde er ei jente. Ho har fått namnet Bella. Bella er blant dei første pinnsvina som er dukka opp i år. Litt skada, mangla litt pigger, men ser frisk og fin ut no.
No skal desse to bu her hjå meg ei stund, fram til dei er sjølvstendige nok til å klare seg ute i skogen.
Om ikkje anna så er det litt artig å få studert desse småtassane på nært hald. Men, søren meg kor dei piggande kan stikke.
Så godt at noen hjelper disse herlige skapningene! Det er mitt høyeste ønske at jeg skal få pinnsvin (og masse humler og bier) i den nye hagen min. :hjerter:
Dersom ein får inn baby pinnsvin så er det ganske masse jobb, etter det eg har skjønt. Det er mating ofte med ei lita sprøyte.
Me hadde eit dyrehus ståande ute som me no brukar til pinnsvinhus. Eit sort isolert hus, med eit lite hus inni. Der har eg fylt på med høy, så dei forsvann fort vekk inni der. I tillegg er det eit inngjera område utanfor, slik at dei kan gå ut og bli vant til å grave litt i jorda for å finne mat.
Ein finner litt meir på pinnsvinnhjelpen.no og på facebook sida deira.