Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Vi som leser bøker om igjen

#1

Toffskij sa for siden:

(selv om livet er for kort og alt det der).

Hva var den siste boka du leste om igjen? Og hvorfor måtte du lese akkurat den én gang til? Og hvordan sto den seg?


#2

Candy Darling sa for siden:

Løven og Jomfruen. Fordi jeg var 15, og det var den mest hulkeromantiske boken jeg eide.

Neida. Joda. :glis:


#3

Toffskij sa for siden:

Du er hardkokt, Candy! :knegg:

Jeg gjenleser Wyrd Sisters akkurat nå, fordi jeg bare måtte repetere litt Pratchett etter at han døde, og fordi det var så lenge siden jeg leste hekseserien. Den er minst like morsom som forrige gang. Granny Weatherwax! :hjerter:


#4

Filifjonka sa for siden:

Jeg leste nettopp Innsirkling 1 om igjen fordi jeg hadde lest nummer to og fikk lyst til å lese eneren i lys av det jeg visste etter å ha lest toeren. Jeg leser ganske ofte bøker om igjen.


#5

Fløyel sa for siden:

Stormfulle høyder, fordi Frøkna skulle skrive om denne I en norsk oppgave og for å kunne hjelpe henne med tolkningen måtte jeg friske opp litt.


#6

banana sa for siden:

Den fantastiske villhesten, James Aldridge (ungdomsbok). Den stod seg absolutt!

Ellers leser jeg Maken av Gun-Britt Sundström med jevne mellomrom, det samme med The Fountainhead av Ayn Rand. De står seg hver gang.


#7

Toffskij sa for siden:

Hoho, når mine unger kommer dithen, vil de antagelig skjule det for meg. :trykk på en knapp:


#8

Candy Darling sa for siden:

:knegg: Det er faktisk ikke helt sant, heller. Jeg leste P&P om igjen som voksen, siden jeg bare hadde lest den på norsk som ungdom. Det var vel verdt et gjensyn.


#9

Toffskij sa for siden:

Jeg husker jeg elsket den. :hjerter:


#10

Harriet Vane sa for siden:

Jeg leser alltid hele/nesten hele bibliografien til Dorothy Sayers og Jane Austen om igjen ca annenhvert år.


#11

Røverdatter sa for siden:

Leste nettopp tre Saxegaard-bøker på rappen fordi jeg var forkjøla og trengte noe til trøst. De var som forventet, og det var sikkert ikke så veldig lenge siden jeg leste dem sist.

I høst leste jeg Beatles på nytt, og den hadde jeg ikke lest på 20 år ca. Den var ganske annerledes enn jeg husket, mye mørkere og mye mer knyttet til samfunnsutviklingen i LSC sin oppvekst enn jeg husket. Veldig spennende å lese den på nytt så mange år etter. Jeg leste den fordi jeg hadde tenkt til å se filmen, men så langt kom jeg aldri.


#12

rine sa for siden:

Egentlig er livet (mitt liv, akkurat nå) for kort til å lese bøker om igjen. Det er i perioder for kort til å lese nye bøker også, men dette året har jeg lest Victoria av Hamsun og Hellemyrsfolket av Amalie Skram. De leste jeg i forbindelse med jobben, fordi det var 20 år siden sist og jeg trengte en oppfriskning. Konklusjonen er vel at begge bøkene (eller serien) sto seg, (:humre:) og at jeg leste dem med mye større interesse og bakgrunnskunnskap nå enn jeg gjorde på nittitallet.
Ellers er Anne Karin Eldstad min gulity pleasure-forfatter. Husker at jeg slukte "Folket på Innhaug"-serien som 19- 20-åring (sikkert omtrent da jeg egentlig burde lest Victoria ordentlig :humre:) og leste den derfor om igjen forrige sommer. Vel, jeg likte den fremdeles, men ikke fullt så godt som da jeg leste den første gang.


#13

oslo78 sa for siden:

Den siste boka jeg leste om igjen (igjen), var "Folket på Innhaug" (alle fire bøkene i en stor utgave). Like fantastisk som alltid - har nok lest den 10 ganger.

Grunnen er at jeg virkelig er glad i personene i den boka og at jeg alltid kommer i en særegen stemning av ro og fredfullhet av å lese den.

(Hadde bare lest HI da jeg svarte).


#14

Harriet Vane sa for siden:

Ah, Beatles må jeg lese igjen!

Jeg leste Jane Eyre igjen forleden. Og så hører jeg "Da orkanen kom" med ungene. En smule mer langsom og overdramatisk nå enn da jeg satt klistret til radioen på tidlig åttitall. Ungene reagerer på respekten for de voksne, at barna - enda de er ganske store - tydeligvis ikke er vant til å bestemme noe særlig eller være selvstendige. Vittig.


#15

Polyanna sa for siden:

Jon Odd og Jon Bjarne. :nemlig: bokelskere.no/bok/jon-odd-og-jon-bjarne/196071/

Denne leste jeg om og om igjen til jeg var langt oppi 30-årene, tror jeg. Jeg aner ikke hvorfor, men jeg lo meg fillete av den.

Og Saxegaard leste jeg også igjen og igjen.

Men det er lenge siden sist jeg leste en bok om igjen. Det har hendt at jeg har lest en og så lest den igjen uten å huske det, da. :what:


#16

Skilpadda sa for siden:

Jeg leste ganske nylig Jasper Ffordes Something Rotten om igjen, delvis fordi jeg nylig så Hamlet igjen og delvis fordi jeg ville komme inn i Thursday Next-universet igjen, fordi jeg gikk i stå for noen år siden og ikke husket helt hvor langt jeg egentlig hadde kommet. :knegg: Den var morsom nå også.

Og så gjenleste jeg 1984 i ... fjor? Den hadde jeg da ikke lest siden jeg var kanskje 12, og det var rimeligvis en annen opplevelse nå enn da. Samtidig husket jeg handlingen overraskende godt, og den oppfatningen jeg har hatt av boken i over 30 år har vært viktig for hvordan jeg har lest mange bøker (og sett mange filmer).

Jeg har ellers lest ganske mange av Pratchett-bøkene flere ganger, av åpenbare grunner, og vurderer egentlig å lese hele serien om igjen nå, når den er definitivt og endelig avsluttet. (:leppe: )


#17

Neket sa for siden:

Jeg leser ikke bøker om igjen lenger. Men i min ungdom leste jeg Tatt av vinden et flaut antall ganger tror jeg. Og før det Skyskraperengler, jeg husker jeg hadde skikkelig lyst til å bo i blokk. Og før det igjen Jørgen + Anne = Sant. :sparke:


#18

Tangerine sa for siden:

Den eneste jeg kan huske er en av disse:

www.bertricesmall.com/bookshelf.shtml

Tror det var "Heart of mine".
Jeg var ung og trengte spenningen. :nemlig:

Jeg leser ellers altfor lite til å lese samme bok en gang til, dessverre. Men jeg har startet igjen. Jeg er snart ferdig med en bok jeg startet å lese i påsken. :stolt:


#19

Cuyahoga sa for siden:

Jeg leste Bellwether på nytt i påska. :hjerter:


#20

rine sa for siden:

:jupp: Kjenner igjen følelsen av ro, og så lukter det høy, kuer, sommer, sol, fisk og fjære av bøkene i den serien. Og da er hun en god forfatter, altså. La nok merke til litt flere klisjeer som førtiåring enn jeg gjorde som tjueåring, men jeg synes absolutt Innhaug-serien sto seg. :ja:


#21

Filifjonka sa for siden:

Jeg har en lang liste med bøker som jeg har lest om igjen en eller flere ganger. Vinterbarn av Dea Trier Mørch hver gang jeg har vært gravid. Agatha Christie når jeg var syk (det er flere år siden), men det var nostalgi fra jeg leste alle da jeg var 14-15. Nå hender det jeg griper til Elizabeth George i den sammenhengen, og har lest flere av de om Lynley og Havers om igjen. Ikke fordi det er så fantastisk litteratur, det er mer stemningen og følelsen av å lese kun for avslapping tror jeg. Og så har jeg lest flere av Jane Austen sine bøker om igjen. Og Kristin Lavransdatter. Og to av Knausgårdbøkene. For ikke å snakke om Amy Tan. Og Ian Mc Ewan. Og John Irving. Og Hamsun. Og så var det Anne fra Bjørkely, hele serien noen ganger. Det er bare å innse at jeg er en omigjen-leser, og jeg opplever det ikke som bortkastet. Fine gjensyn.

Men det er mange bøker jeg bare leser en gang også, selvfølgelig.


#22

Alfa sa for siden:

Elsi Lund-triologien leitar eg ofte fram att. Den fyller meg med takksemd over tida eg lever i, samtidig som den gir eit gløtt inn i ei tid som ikkje er så langt unna. Den gav meg verktøy til å forstå dei som var nokre generasjonar eldre enn meg, og gjorde meg litt meir audmjuk.


#23

Toffskij sa for siden:

Jeg synes heller ikke at det er bortkastet å lese bøker om igjen, overhodet ikke. (Men jeg disiplinerer meg selv litt av og til for å ikke havne bare på nostalgivogna – jeg trenger nye ting også.)



#25

Alfa sa for siden:

Dessutan les ein jo ikkje den samme boka. :glis:

#26

Lorien sa for siden:

Åh, jeg leser bøker om igjen hele tiden! Anne Karin Elstad, Unni Lindell, John Irving... Sistnevntes "En bønn for Owen Meany" er min favorittbok i hele verden, den har jeg nok lest sikkert ti ganger.


#27

Lorien sa for siden:

Jeg leser også gjerne barne/ungdomsbøker om igjen i voksen alder. For eksempel "Goodnight, Mister Tom". :leppe:


#28

Toffskij sa for siden:

Definitivt ikke. Særlig ikke hvis man var veldig ung forrige gang. Jeg blir stadig litt sjokkert over hvilken skamløst romantiserende leser Toffen (16) var. :knegg: Så når det gjelder Victoria, for eksempel, er det gode argumenter for å lese den både som ung og naiv og som eldre, mer kritisk og kynisk. (Johannes, altså! Makan!)


#29

rine sa for siden:

Ikke sant. :knegg:


#30

Filifjonka sa for siden:

Samme med Kristin Lavransdatter. :skremt:


#31

Alfa sa for siden:

Eg trur eg må lese Huset ved moskeen igjen, snart. Sist vurderte eg å konvertere frå agnostisme til islam. :nemlig:


#32

nokon sa for siden:

Eg har nyleg lese Den hemmelighetsfulle hagen på nytt, etter å ha blitt bitt av fargeleggingsbasillen. Eg har strengt tatt fleire gode erfaringar med å lese barnebokklassikarar om igjen (med unntak av Kamilla og tyven som på ingen måte overlevde voksenblikket. :rolleyes: ).

Pride and Prejudice og Jane Eyre er andre bøker eg har lese fleire gonger. Alberte-bøkene til Cora Sandel kjenner eg og at eg snart skal gå laus på for nte gong.


#33

Ru sa for siden:

Hele Anne fra Bjørkeli (på engelsk) var siste, tror jeg. :gruble:
Jeg får ikke lest nok for tiden, så jeg har mer enn nok med å komme gjennom nyanskaffelsene. Men jeg kjenner at jeg har lyst på Pratchett-oppfriskning (og å få kjøpt inn de bøkene jeg mangler, jeg husker bare ikke helt hvor langt jeg var kommet ...).


#34

Toffskij sa for siden:

I know! :knegg:


#35

Dragen sa for siden:

Agnar Mykle skrev det, i forordet til Sangen om den røde rubin: "Boken bør leses to ganger. Den har en historie, også."


#36

Myria sa for siden:

Jeg leste nylig The Truth av Pratchett om igjen. Ellers har jeg lest alle Adrian Mole-dagbøkene sikkert tre ganger, like fornøyelig hver gang. 1984 er også en bok jeg har lest flere ganger.
På ungdomsskolen leste jeg alle Poirot-bøkene av Agatha Christie og de har jeg lest om igjen i voksen alder.
I fjor tok jeg med meg en del av tingene jeg hadde liggende i barndomshjemmet mitt og blandt dem var en god del bøker jeg elsket som barn og som jeg følte behov for å lese om igjen, bl.a. Den Hemmelige Hagen, Jernbanebarna og Den Lange Veien Hjem.


#37

Pøblis sa for siden:

Jeg er en omigjenleser. Jeg har lest "tatt av vinden" mange ganger, og Scarlett O'Hara har forandret seg VELDIG fra jeg var 14, gitt. Hun har jo karakter. Og integritet. Og livsvilje. Hun er ikke bare et stabeis av en smellvakker jåledukke som var forelsket i feil mann alt for lenge.

Jane Austen har jeg lest mange ganger. Særlig P&P og S&S. Garps verden, A Prayer for Owen Meany og Siderhusereglene av John Irving. Evy Bøgenæs og Annik Saxegaard. En by som Alice av Neville Shute (hjerter:) Og Amy Tan - Kjøkkengudens kone og The Joy Luck Club. (Jeg er nok Fjonka. :nemlig:)

Kristin Lavransdatter har jeg lest flere ganger, men tror ikke den skal leses mer nå.

Og den hemmelige hagen, selvsagt. :hjerter:


#38

Teofelia sa for siden:

Jeg er også en omigjenleser. Veldig.

I påsken leste jeg Doomsday Book igjen. Trodde jeg. Men så viste det seg at jeg ikke hadde lest den før. :sjokk: Jeg lurer nå veldig på hvilken annen bok om tidsreisende historikere jeg leste i min ungdom. Mulig det var en annen bok av samme forfatter. Jeg jobber intenst med å finne ut av saken, i alle fall.

Den siste boken jeg leste om igjen, teller ikke: jeg leser Den hemmelige hagen for Minsta. Den siste boken jeg leste om igjen for meg selv, var Hunger games, som jeg hørte på lydbok mens jeg luket ugress. Jeg klarer ikke konsentrere meg skikkelig om lydbøker, så jeg kan bare høre bøker jeg har lest før og kjenner handlingen på.


#39

Blå sa for siden:

Jeg er en omigjenleser. Mye lettere bøker som er lest mange ganger og som jeg leser for kosens skyld. Jeg har lest alt av Agatha Christie mange ganger, Dorothy Sayers, Annik Saxegaard, Terry Pratchett.

Akkurat nå leser jeg om igjen "Magician" av Raymond Fiest. En av tidenes beste fantasybøker, så den koser jeg meg med.

Og så tenker jeg nok at jeg skal lese om igjen Kristin Lavransdatter igjen. Jeg tror at jeg bør lese den som voksen og ikke bare som ungdom.


#40

Esme sa for siden:

Leste du ikke "To Say Nothing of the Dog?" av samme forfatter en gang?

Jeg leser Bellwether jevnlig, Night Watch nesten hver vår, og Komarr/Civil Affair når jeg har en halvtime til overs og ikke gidder å starte noe helt nytt. Det er topp med Kindle, ingen som ser at jeg leser de samme fillene om og om igjen. :knegg:


#41

Einhyrningur sa for siden:

Harry Potter, tror jeg. Jeg leser altfor lite nå for tiden og vurderer å begynne å lese opp de bøkene jeg vet jeg liker for å se om leselysten kommer tilbake.


#42

Matilda sa for siden:

Jeg har nesten ikke lest noe de siste åra, men har noen sånne gjengangere, ja. Framover skal jeg lese gamle ting som er nye for meg, har både noen av Dorothy Sayers til gode, mye Pratchett og flere andre ting. (I påsken leste jeg Doomsday Book og nå har jeg begynt på To Say Nothing of the Dog.)

Jeg omigjenleser nok mest når jeg er sliten og trenger noe lett eller jeg prøver å finne igjen en bestemt stemning, og da har det ikke sjelden vært ungdomslitteratur. Maria Gripes bøker er lest mange, mange ganger. Agatha Christies også. Det samme med Anne fra Bjørkely. Aase Foss Abrahamsen går også igjen. (Faren min rista på hodet da jeg som elleve-tolvåring hadde forsynt meg fra haugen med bøker han hadde med hjem for å reparere - men Videre, lille kvinne ga meg tydeligvis lyst til å lese ungdomsbøkene hennes også. De jeg har lest flest ganger er nok likevel de om Birgitte.) Flere av de andre som nevnes har jeg også lest om igjen; for eksempel Annik Saxegaard, Evi Bøgenæs og Bjørg Vik. Hvis mannen er borte og jeg er litt husredd leser jeg Prøysens Onger er rare. Lista fortsetter og fortsetter...


#43

Toffskij sa for siden:

Jeg så over leselista mi fra i fjor, og av 54 leste skjønnlitterære bøker, hadde jeg lest 20 fra før. Det er vel omtrent typisk for meg. :knegg: Det var følgende:

Boris Pasternak: Doktor Zjivago (Den hadde jeg ikke lest på 15 år, men jeg har alltid regnet den som en av yndlingsbøkene mine. Den var ganske annerledes nå, men fortsatt fin.)

Donna Tartt: The Secret History (Denne måtte jeg lese om igjen etter å ha blitt så voldsomt begeistret for The Goldfinch. Like strålende som første gang.)

William Shakespeare: Romeo and Juliet (Gjenlest fordi jeg måtte indoktrinere ungene før Verona-tur. Jo eldre man blir, jo vanskeligere blir det å ta Romeo det minste alvorlig.)

Michael Chabon: The Final Solution (Denne fikk en andre gjennomlesning fordi jeg lurte sånn på hvordan den var å lese når man visste premisset man helst ikke bør vite om første gang. Og det var veldig verdt det.)

Dorothy L. Sayers: Whose Body? (Jeg har sikkert lest den ti ganger. Minst. Men jeg elsker måten Peter Wimsey springer fiks ferdig ut av sidene på denne aller første boka om ham på.)

William Shakespeare: Twelfth Night (Måtte leses om igjen fordi jeg hadde sett Shakespeare in Love om igjen. Ah, Viola!)

Terry Pratchett: Night Watch (Fordi den nesten må leses hver gang syrinene blomstrer, og fordi det er den aller fineste Vimes-boka, hver gang.)

Fjodor Dostojevskij: Spilleren (Denne leste jeg om igjen pga. FP-lesesirkel, mener jeg. Den minnet meg først på hvor irriterende Dostojevskij er, og så på hvor strålende han kan være.)

Terry Pratchett: Thud! (Fordi det var vanskelig å slutte med Vimes-bøkene når man først var i gang igjen.)

Sarah Rees Brennan: The Demon’s Lexicon
Sarah Rees Brennan: The Demon’s Covenant
Sarah Rees Brennan: The Demon’s Surrender
(Jeg ble fristet ut på galeien fordi jeg gledet meg til siste bind i en annen Brennan-serie, og havnet i fullstendig uansvarlig søvnløs bingelesing. Akkurat like skamløst gøy som første gang. :sparke:)

William Shakespeare: King Lear (Måtte leses om igjen fordi jeg skulle se den på teater. Hadde glemt hvilken skattkiste av elisabetanske skjellsord den er.)

Sarah Rees Brennan: Unspoken
Sarah Rees Brennan: Untold
Sarah Rees Brennan: Unmade
(Se over. Fullstendig lesebonanza i anledning av at Unmade kom ut.)

Dorothy Sayers: Busman’s Honeymoon (Tør ikke tenke på hvor mange ganger jeg har lest (og sikkert kommer til å lese) denne, men denne gangen var det faktisk pga. Lear.)

William Shakespeare: Hamlet (Måtte tilbake til teksten etter å ha sett Det norske teatrets fine oppsetning.)

James Herriot: All Creatures Great and Small (Nostalgibonanza – denne leste jeg sikkert hundre ganger i oppveksten. Den var fortsatt fortryllende fin. Og Siegfried Farnon!)

Terry Pratchett: Hogfather (Det var jo tross alt jul. Og scenene med Death utkledd som nissen på kjøpesenter er noe av det morsomste som finnes.)


#44

Matilda sa for siden:

James Herriot! Også husreddbok. :hjerter: Det norske motstykket Halvor Paus kommer også fram fra hylla av og til.


#45

Myria sa for siden:

Matilda: Jeg har også husreddbøker. :knegg: Jeg liker skikkelig skumle thrillere, men de kan ikke leses når mannen en sjelden gang er bortreist. Adrian Mole er typiske husreddbøker for meg. Må være lettlest og helst humoristiske.


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.