Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Vi som leser bøker om igjen

#1

Toffskij sa for siden:

(selv om livet er for kort og alt det der).

Hva var den siste boka du leste om igjen? Og hvorfor måtte du lese akkurat den én gang til? Og hvordan sto den seg?


#2

Candy Darling sa for siden:

Løven og Jomfruen. Fordi jeg var 15, og det var den mest hulkeromantiske boken jeg eide.

Neida. Joda. :glis:


#3

Toffskij sa for siden:

Du er hardkokt, Candy! :knegg:

Jeg gjenleser Wyrd Sisters akkurat nå, fordi jeg bare måtte repetere litt Pratchett etter at han døde, og fordi det var så lenge siden jeg leste hekseserien. Den er minst like morsom som forrige gang. Granny Weatherwax! :hjerter:


#4

Filifjonka sa for siden:

Jeg leste nettopp Innsirkling 1 om igjen fordi jeg hadde lest nummer to og fikk lyst til å lese eneren i lys av det jeg visste etter å ha lest toeren. Jeg leser ganske ofte bøker om igjen.


#5

Fløyel sa for siden:

Stormfulle høyder, fordi Frøkna skulle skrive om denne I en norsk oppgave og for å kunne hjelpe henne med tolkningen måtte jeg friske opp litt.


#6

banana sa for siden:

Den fantastiske villhesten, James Aldridge (ungdomsbok). Den stod seg absolutt!

Ellers leser jeg Maken av Gun-Britt Sundström med jevne mellomrom, det samme med The Fountainhead av Ayn Rand. De står seg hver gang.


#7

Toffskij sa for siden:

Hoho, når mine unger kommer dithen, vil de antagelig skjule det for meg. :trykk på en knapp:


#8

Candy Darling sa for siden:

:knegg: Det er faktisk ikke helt sant, heller. Jeg leste P&P om igjen som voksen, siden jeg bare hadde lest den på norsk som ungdom. Det var vel verdt et gjensyn.


#9

Toffskij sa for siden:

Jeg husker jeg elsket den. :hjerter:


#10

Harriet Vane sa for siden:

Jeg leser alltid hele/nesten hele bibliografien til Dorothy Sayers og Jane Austen om igjen ca annenhvert år.


#11

Røverdatter sa for siden:

Leste nettopp tre Saxegaard-bøker på rappen fordi jeg var forkjøla og trengte noe til trøst. De var som forventet, og det var sikkert ikke så veldig lenge siden jeg leste dem sist.

I høst leste jeg Beatles på nytt, og den hadde jeg ikke lest på 20 år ca. Den var ganske annerledes enn jeg husket, mye mørkere og mye mer knyttet til samfunnsutviklingen i LSC sin oppvekst enn jeg husket. Veldig spennende å lese den på nytt så mange år etter. Jeg leste den fordi jeg hadde tenkt til å se filmen, men så langt kom jeg aldri.


#12

rine sa for siden:

Egentlig er livet (mitt liv, akkurat nå) for kort til å lese bøker om igjen. Det er i perioder for kort til å lese nye bøker også, men dette året har jeg lest Victoria av Hamsun og Hellemyrsfolket av Amalie Skram. De leste jeg i forbindelse med jobben, fordi det var 20 år siden sist og jeg trengte en oppfriskning. Konklusjonen er vel at begge bøkene (eller serien) sto seg, (:humre:) og at jeg leste dem med mye større interesse og bakgrunnskunnskap nå enn jeg gjorde på nittitallet.
Ellers er Anne Karin Eldstad min gulity pleasure-forfatter. Husker at jeg slukte "Folket på Innhaug"-serien som 19- 20-åring (sikkert omtrent da jeg egentlig burde lest Victoria ordentlig :humre:) og leste den derfor om igjen forrige sommer. Vel, jeg likte den fremdeles, men ikke fullt så godt som da jeg leste den første gang.


#13

oslo78 sa for siden:

Den siste boka jeg leste om igjen (igjen), var "Folket på Innhaug" (alle fire bøkene i en stor utgave). Like fantastisk som alltid - har nok lest den 10 ganger.

Grunnen er at jeg virkelig er glad i personene i den boka og at jeg alltid kommer i en særegen stemning av ro og fredfullhet av å lese den.

(Hadde bare lest HI da jeg svarte).


#14

Harriet Vane sa for siden:

Ah, Beatles må jeg lese igjen!

Jeg leste Jane Eyre igjen forleden. Og så hører jeg "Da orkanen kom" med ungene. En smule mer langsom og overdramatisk nå enn da jeg satt klistret til radioen på tidlig åttitall. Ungene reagerer på respekten for de voksne, at barna - enda de er ganske store - tydeligvis ikke er vant til å bestemme noe særlig eller være selvstendige. Vittig.


#15

Polyanna sa for siden:

Jon Odd og Jon Bjarne. :nemlig: bokelskere.no/bok/jon-odd-og-jon-bjarne/196071/

Denne leste jeg om og om igjen til jeg var langt oppi 30-årene, tror jeg. Jeg aner ikke hvorfor, men jeg lo meg fillete av den.

Og Saxegaard leste jeg også igjen og igjen.

Men det er lenge siden sist jeg leste en bok om igjen. Det har hendt at jeg har lest en og så lest den igjen uten å huske det, da. :what:


#16

Skilpadda sa for siden:

Jeg leste ganske nylig Jasper Ffordes Something Rotten om igjen, delvis fordi jeg nylig så Hamlet igjen og delvis fordi jeg ville komme inn i Thursday Next-universet igjen, fordi jeg gikk i stå for noen år siden og ikke husket helt hvor langt jeg egentlig hadde kommet. :knegg: Den var morsom nå også.

Og så gjenleste jeg 1984 i ... fjor? Den hadde jeg da ikke lest siden jeg var kanskje 12, og det var rimeligvis en annen opplevelse nå enn da. Samtidig husket jeg handlingen overraskende godt, og den oppfatningen jeg har hatt av boken i over 30 år har vært viktig for hvordan jeg har lest mange bøker (og sett mange filmer).

Jeg har ellers lest ganske mange av Pratchett-bøkene flere ganger, av åpenbare grunner, og vurderer egentlig å lese hele serien om igjen nå, når den er definitivt og endelig avsluttet. (:leppe: )


#17

Neket sa for siden:

Jeg leser ikke bøker om igjen lenger. Men i min ungdom leste jeg Tatt av vinden et flaut antall ganger tror jeg. Og før det Skyskraperengler, jeg husker jeg hadde skikkelig lyst til å bo i blokk. Og før det igjen Jørgen + Anne = Sant. :sparke:


#18

Tangerine sa for siden:

Den eneste jeg kan huske er en av disse:

www.bertricesmall.com/bookshelf.shtml

Tror det var "Heart of mine".
Jeg var ung og trengte spenningen. :nemlig:

Jeg leser ellers altfor lite til å lese samme bok en gang til, dessverre. Men jeg har startet igjen. Jeg er snart ferdig med en bok jeg startet å lese i påsken. :stolt:


#19

Cuyahoga sa for siden:

Jeg leste Bellwether på nytt i påska. :hjerter:


#20

rine sa for siden:

:jupp: Kjenner igjen følelsen av ro, og så lukter det høy, kuer, sommer, sol, fisk og fjære av bøkene i den serien. Og da er hun en god forfatter, altså. La nok merke til litt flere klisjeer som førtiåring enn jeg gjorde som tjueåring, men jeg synes absolutt Innhaug-serien sto seg. :ja:


#21

Filifjonka sa for siden:

Jeg har en lang liste med bøker som jeg har lest om igjen en eller flere ganger. Vinterbarn av Dea Trier Mørch hver gang jeg har vært gravid. Agatha Christie når jeg var syk (det er flere år siden), men det var nostalgi fra jeg leste alle da jeg var 14-15. Nå hender det jeg griper til Elizabeth George i den sammenhengen, og har lest flere av de om Lynley og Havers om igjen. Ikke fordi det er så fantastisk litteratur, det er mer stemningen og følelsen av å lese kun for avslapping tror jeg. Og så har jeg lest flere av Jane Austen sine bøker om igjen. Og Kristin Lavransdatter. Og to av Knausgårdbøkene. For ikke å snakke om Amy Tan. Og Ian Mc Ewan. Og John Irving. Og Hamsun. Og så var det Anne fra Bjørkely, hele serien noen ganger. Det er bare å innse at jeg er en omigjen-leser, og jeg opplever det ikke som bortkastet. Fine gjensyn.

Men det er mange bøker jeg bare leser en gang også, selvfølgelig.


#22

Alfa sa for siden:

Elsi Lund-triologien leitar eg ofte fram att. Den fyller meg med takksemd over tida eg lever i, samtidig som den gir eit gløtt inn i ei tid som ikkje er så langt unna. Den gav meg verktøy til å forstå dei som var nokre generasjonar eldre enn meg, og gjorde meg litt meir audmjuk.


#23

Toffskij sa for siden:

Jeg synes heller ikke at det er bortkastet å lese bøker om igjen, overhodet ikke. (Men jeg disiplinerer meg selv litt av og til for å ikke havne bare på nostalgivogna – jeg trenger nye ting også.)



#25

Alfa sa for siden:

Dessutan les ein jo ikkje den samme boka. :glis:

#26

Lorien sa for siden:

Åh, jeg leser bøker om igjen hele tiden! Anne Karin Elstad, Unni Lindell, John Irving... Sistnevntes "En bønn for Owen Meany" er min favorittbok i hele verden, den har jeg nok lest sikkert ti ganger.


#27

Lorien sa for siden:

Jeg leser også gjerne barne/ungdomsbøker om igjen i voksen alder. For eksempel "Goodnight, Mister Tom". :leppe:


#28

Toffskij sa for siden:

Definitivt ikke. Særlig ikke hvis man var veldig ung forrige gang. Jeg blir stadig litt sjokkert over hvilken skamløst romantiserende leser Toffen (16) var. :knegg: Så når det gjelder Victoria, for eksempel, er det gode argumenter for å lese den både som ung og naiv og som eldre, mer kritisk og kynisk. (Johannes, altså! Makan!)


#29

rine sa for siden:

Ikke sant. :knegg:


#30

Filifjonka sa for siden:

Samme med Kristin Lavransdatter. :skremt:


#31

Alfa sa for siden:

Eg trur eg må lese Huset ved moskeen igjen, snart. Sist vurderte eg å konvertere frå agnostisme til islam. :nemlig:


#32

nokon sa for siden:

Eg har nyleg lese Den hemmelighetsfulle hagen på nytt, etter å ha blitt bitt av fargeleggingsbasillen. Eg har strengt tatt fleire gode erfaringar med å lese barnebokklassikarar om igjen (med unntak av Kamilla og tyven som på ingen måte overlevde voksenblikket. :rolleyes: ).

Pride and Prejudice og Jane Eyre er andre bøker eg har lese fleire gonger. Alberte-bøkene til Cora Sandel kjenner eg og at eg snart skal gå laus på for nte gong.


#33

Ru sa for siden:

Hele Anne fra Bjørkeli (på engelsk) var siste, tror jeg. :gruble:
Jeg får ikke lest nok for tiden, så jeg har mer enn nok med å komme gjennom nyanskaffelsene. Men jeg kjenner at jeg har lyst på Pratchett-oppfriskning (og å få kjøpt inn de bøkene jeg mangler, jeg husker bare ikke helt hvor langt jeg var kommet ...).


#34

Toffskij sa for siden:

I know! :knegg:


#35

Dragen sa for siden:

Agnar Mykle skrev det, i forordet til Sangen om den røde rubin: "Boken bør leses to ganger. Den har en historie, også."


#36

Myria sa for siden:

Jeg leste nylig The Truth av Pratchett om igjen. Ellers har jeg lest alle Adrian Mole-dagbøkene sikkert tre ganger, like fornøyelig hver gang. 1984 er også en bok jeg har lest flere ganger.
På ungdomsskolen leste jeg alle Poirot-bøkene av Agatha Christie og de har jeg lest om igjen i voksen alder.
I fjor tok jeg med meg en del av tingene jeg hadde liggende i barndomshjemmet mitt og blandt dem var en god del bøker jeg elsket som barn og som jeg følte behov for å lese om igjen, bl.a. Den Hemmelige Hagen, Jernbanebarna og Den Lange Veien Hjem.


#37

Pøblis sa for siden:

Jeg er en omigjenleser. Jeg har lest "tatt av vinden" mange ganger, og Scarlett O'Hara har forandret seg VELDIG fra jeg var 14, gitt. Hun har jo karakter. Og integritet. Og livsvilje. Hun er ikke bare et stabeis av en smellvakker jåledukke som var forelsket i feil mann alt for lenge.

Jane Austen har jeg lest mange ganger. Særlig P&P og S&S. Garps verden, A Prayer for Owen Meany og Siderhusereglene av John Irving. Evy Bøgenæs og Annik Saxegaard. En by som Alice av Neville Shute (hjerter:) Og Amy Tan - Kjøkkengudens kone og The Joy Luck Club. (Jeg er nok Fjonka. :nemlig:)

Kristin Lavransdatter har jeg lest flere ganger, men tror ikke den skal leses mer nå.

Og den hemmelige hagen, selvsagt. :hjerter:


#38

Teofelia sa for siden:

Jeg er også en omigjenleser. Veldig.

I påsken leste jeg Doomsday Book igjen. Trodde jeg. Men så viste det seg at jeg ikke hadde lest den før. :sjokk: Jeg lurer nå veldig på hvilken annen bok om tidsreisende historikere jeg leste i min ungdom. Mulig det var en annen bok av samme forfatter. Jeg jobber intenst med å finne ut av saken, i alle fall.

Den siste boken jeg leste om igjen, teller ikke: jeg leser Den hemmelige hagen for Minsta. Den siste boken jeg leste om igjen for meg selv, var Hunger games, som jeg hørte på lydbok mens jeg luket ugress. Jeg klarer ikke konsentrere meg skikkelig om lydbøker, så jeg kan bare høre bøker jeg har lest før og kjenner handlingen på.


#39

Blå sa for siden:

Jeg er en omigjenleser. Mye lettere bøker som er lest mange ganger og som jeg leser for kosens skyld. Jeg har lest alt av Agatha Christie mange ganger, Dorothy Sayers, Annik Saxegaard, Terry Pratchett.

Akkurat nå leser jeg om igjen "Magician" av Raymond Fiest. En av tidenes beste fantasybøker, så den koser jeg meg med.

Og så tenker jeg nok at jeg skal lese om igjen Kristin Lavransdatter igjen. Jeg tror at jeg bør lese den som voksen og ikke bare som ungdom.


#40

Esme sa for siden:

Leste du ikke "To Say Nothing of the Dog?" av samme forfatter en gang?

Jeg leser Bellwether jevnlig, Night Watch nesten hver vår, og Komarr/Civil Affair når jeg har en halvtime til overs og ikke gidder å starte noe helt nytt. Det er topp med Kindle, ingen som ser at jeg leser de samme fillene om og om igjen. :knegg:


#41

Einhyrningur sa for siden:

Harry Potter, tror jeg. Jeg leser altfor lite nå for tiden og vurderer å begynne å lese opp de bøkene jeg vet jeg liker for å se om leselysten kommer tilbake.


#42

Matilda sa for siden:

Jeg har nesten ikke lest noe de siste åra, men har noen sånne gjengangere, ja. Framover skal jeg lese gamle ting som er nye for meg, har både noen av Dorothy Sayers til gode, mye Pratchett og flere andre ting. (I påsken leste jeg Doomsday Book og nå har jeg begynt på To Say Nothing of the Dog.)

Jeg omigjenleser nok mest når jeg er sliten og trenger noe lett eller jeg prøver å finne igjen en bestemt stemning, og da har det ikke sjelden vært ungdomslitteratur. Maria Gripes bøker er lest mange, mange ganger. Agatha Christies også. Det samme med Anne fra Bjørkely. Aase Foss Abrahamsen går også igjen. (Faren min rista på hodet da jeg som elleve-tolvåring hadde forsynt meg fra haugen med bøker han hadde med hjem for å reparere - men Videre, lille kvinne ga meg tydeligvis lyst til å lese ungdomsbøkene hennes også. De jeg har lest flest ganger er nok likevel de om Birgitte.) Flere av de andre som nevnes har jeg også lest om igjen; for eksempel Annik Saxegaard, Evi Bøgenæs og Bjørg Vik. Hvis mannen er borte og jeg er litt husredd leser jeg Prøysens Onger er rare. Lista fortsetter og fortsetter...


#43

Toffskij sa for siden:

Jeg så over leselista mi fra i fjor, og av 54 leste skjønnlitterære bøker, hadde jeg lest 20 fra før. Det er vel omtrent typisk for meg. :knegg: Det var følgende:

Boris Pasternak: Doktor Zjivago (Den hadde jeg ikke lest på 15 år, men jeg har alltid regnet den som en av yndlingsbøkene mine. Den var ganske annerledes nå, men fortsatt fin.)

Donna Tartt: The Secret History (Denne måtte jeg lese om igjen etter å ha blitt så voldsomt begeistret for The Goldfinch. Like strålende som første gang.)

William Shakespeare: Romeo and Juliet (Gjenlest fordi jeg måtte indoktrinere ungene før Verona-tur. Jo eldre man blir, jo vanskeligere blir det å ta Romeo det minste alvorlig.)

Michael Chabon: The Final Solution (Denne fikk en andre gjennomlesning fordi jeg lurte sånn på hvordan den var å lese når man visste premisset man helst ikke bør vite om første gang. Og det var veldig verdt det.)

Dorothy L. Sayers: Whose Body? (Jeg har sikkert lest den ti ganger. Minst. Men jeg elsker måten Peter Wimsey springer fiks ferdig ut av sidene på denne aller første boka om ham på.)

William Shakespeare: Twelfth Night (Måtte leses om igjen fordi jeg hadde sett Shakespeare in Love om igjen. Ah, Viola!)

Terry Pratchett: Night Watch (Fordi den nesten må leses hver gang syrinene blomstrer, og fordi det er den aller fineste Vimes-boka, hver gang.)

Fjodor Dostojevskij: Spilleren (Denne leste jeg om igjen pga. FP-lesesirkel, mener jeg. Den minnet meg først på hvor irriterende Dostojevskij er, og så på hvor strålende han kan være.)

Terry Pratchett: Thud! (Fordi det var vanskelig å slutte med Vimes-bøkene når man først var i gang igjen.)

Sarah Rees Brennan: The Demon’s Lexicon
Sarah Rees Brennan: The Demon’s Covenant
Sarah Rees Brennan: The Demon’s Surrender
(Jeg ble fristet ut på galeien fordi jeg gledet meg til siste bind i en annen Brennan-serie, og havnet i fullstendig uansvarlig søvnløs bingelesing. Akkurat like skamløst gøy som første gang. :sparke:)

William Shakespeare: King Lear (Måtte leses om igjen fordi jeg skulle se den på teater. Hadde glemt hvilken skattkiste av elisabetanske skjellsord den er.)

Sarah Rees Brennan: Unspoken
Sarah Rees Brennan: Untold
Sarah Rees Brennan: Unmade
(Se over. Fullstendig lesebonanza i anledning av at Unmade kom ut.)

Dorothy Sayers: Busman’s Honeymoon (Tør ikke tenke på hvor mange ganger jeg har lest (og sikkert kommer til å lese) denne, men denne gangen var det faktisk pga. Lear.)

William Shakespeare: Hamlet (Måtte tilbake til teksten etter å ha sett Det norske teatrets fine oppsetning.)

James Herriot: All Creatures Great and Small (Nostalgibonanza – denne leste jeg sikkert hundre ganger i oppveksten. Den var fortsatt fortryllende fin. Og Siegfried Farnon!)

Terry Pratchett: Hogfather (Det var jo tross alt jul. Og scenene med Death utkledd som nissen på kjøpesenter er noe av det morsomste som finnes.)


#44

Matilda sa for siden:

James Herriot! Også husreddbok. :hjerter: Det norske motstykket Halvor Paus kommer også fram fra hylla av og til.


#45

Myria sa for siden:

Matilda: Jeg har også husreddbøker. :knegg: Jeg liker skikkelig skumle thrillere, men de kan ikke leses når mannen en sjelden gang er bortreist. Adrian Mole er typiske husreddbøker for meg. Må være lettlest og helst humoristiske.


#46

banana sa for siden:

Jeg siterer meg selv og melder at jeg nettopp nå leser Maken om igjen for n'te gang. Den står seg hver gang, som sagt. Jeg vet ikke om noen andre enn meg har lest den - ingen her?


#47

Maverick sa for siden:

Jeg tyr til Pratchett igjen og igjen. Det er som å ha en trofast venn som alltid gjør at du føler deg litt bedre og pjusker med hjernen og hjertet.


#48

Toffskij sa for siden:

Så langt i år har jeg bare lest to bøker om igjen, men det var til gjengjeld Dorothy Sayers, som nok er den forfatteren jeg har gjenlest aller mest i mitt liv. Strong Poison og Gaudy Night. :hjerter:


#49

My sa for siden:

Jeg leste "Vindens skygge" om igjen i høst, fordi jeg skulle til Barcelona. Det er vel den siste jeg leste på nytt på papir. Så har jeg nylig lyttet meg gjennom hele Christianus Sextus-trilogien av Falkberbet på lydbok, som jeg leste i papirformat for over 20 år siden. Fantastisk innleser :hjerter: og bokverk, for den saks skyld, jeg elsket den da og elsket den nå, og det var mye jeg hadde glemt. Ellers er det lenge siden jeg har lest noe på nytt.

Men nylig fant jeg igjen ei bok jeg hadde begynt på, og av uvisse grunner lagt vekk, etter å bare ha lest en liten del. Nå tok jeg den fram i mangel på noe annet, og fortsetter på den. Det vil si jeg begynte på nytt, fordi jeg kun har svært vage minner av det jeg leste første gang, men har nå lest forbi der bokmerket var. Det er Orhan Pamuks "Noe fremmed i mitt sinn". Aner ikke hvorfor jeg stoppet opp første gangen, muligens fordi jeg fikk noe annet jeg måtte lese først, også glemte av den? :undrer: Uansett, de første kanskje 100-ish sidene i den har jeg nå altså lest på nytt. :knegg:


#50

Divine sa for siden:

Jeg gjenleser ofte bøker som jeg ikke husker noe av. Akkurat nå leser jeg Kristin Lavransdatter. Jeg synes bøkene var kjedelige og til dels uforståelige da jeg leste dem da jeg var i starten av tjueårene, så jeg ville gi dem en sjanse i moden alder.


#51

Bluen sa for siden:

Moren min kunne vært med i denne tråden, under headingen "Vi som leser bøker om igjen (helt til vi innser, etter å ha kommet gjennom 10-70 % av boka, at vi har lest dem før)". :knegg:

Jeg har ingenting å gjøre i denne tråden. :sparke: Hvis jeg hadde begynt å lese favoritter fra yngre år om igjen, er jeg sikker på at mitt nåværende kalde, ukonsentrerte og desillusjonerte jeg hadde slakta de fleste av dem ettertrykkelig. Den sjansen vil jeg ikke ta.


#52

Blondie sa for siden:

Jeg leser denne tråden med stor interesse. Det har aldri slått meg å lese bøker flere ganger, med unntak av klassikerne (men det gjør jeg jo i arbeidstiden). Jeg ser ikke TV-serier flere ganger heller, jeg har nok for stor tro på min hukommelse. :knegg:


#53

Blå sa for siden:

Jeg har nettopp lest om igjen Dune, etter å ha sett begge filmene. Det var også interessant.


#54

Skilpadda sa for siden:

Jeg har nylig gjenlest Strong Poison, Gaudy Night og Busman's Honeymoon, jeg også. :knegg: Sånt kan fort skje når man egentlig har flere andre bøker liggende som man skal lese. Og jeg har også stadig gjenlest elskede, medrivende bøker, for eksempel Vorkosiganbøkene, og de siste par årene Murderbot og The Locked Tomb. (Sistnevnte er det nesten nødvendig å gjenlese for å i det hele tatt skjønne hva som skjer! :knegg: )

Å lese bøker i godt voksen alder som jeg leste som veldig ung er jo alltid interessant. Og ofte en helt annen bok, ja. (Det samme gjelder jo film.)


#55

My sa for siden:

Dette opplevde jeg mye med barnelitteratur jeg elsket som barn, og som jeg leste høyt for ungene i voksen alder. Astrid Lindgren, Narniabøkene, Anne fra Bjørkely, Den hemmelige hagen, Tom Sawyer etc ... Mange av bøkene har nesten som en ekstra parallell historie som ligger bak, som er til de voksne. :hjerter:

#56

amylin sa for siden:

Jeg har lest A Little Life av Hanya Yanagihara.


#57

My sa for siden:

Har du lest den flere ganger? :sjokk: Jeg synes den var fantastisk, men såpass brutal at jeg ikke hadde orket å lese den en gang til.


#58

Luftslottet sa for siden:

Samme her!

Witches abroad er min universalmedisin, den virker på samme måte som en bananananadaquiry.


#59

Maverick sa for siden:

Nightwatch er min! :hjerter: Men jeg leser faktisk Witches Abroad just nu.


#60

Strå sa for siden:

Jeg er helt klart en som leser om igjen bøker jeg liker, synes er interessante eller som gir meg noe som f.x. spenning eller god følelse eller latterkick og humring.
Det siste jeg leste om igjen var de første Wheel of Time bøkene. Jeg har lest den serien flere ganger, men den ga meg ikke noe nå. Favorittene er selvsagt Discworldbøkene. Jeg har lovet meg selv å halvere bunken med aldri-lest-bøkene før neste repetisjon.


#61

amylin sa for siden:

Brutal ja, leste den om igjen etter at jeg så filmingen av teateroppsetningen i London.


#62

liefje sa for siden:

Jeg endte opp med å lese om igjen en krim fordi jeg hadde tatt med meg feil bok på ferie. Heldigvis hadde jeg bare lest den kjapt i solen på en annen ferie så jeg hadde glemt store deler av den. Men litt sur ble jeg da jeg merket at plottet føltes kjent. :knegg:


#63

Skilpadda sa for siden:

Jeg var syk en drøy ukes tid i september og leste fire av mine faller-fra-hverandre-gamle Modesty Blaise-romaner om igjen. :knegg: Faren min hadde et par av dem (på norsk), og jeg leste dem mange ganger da jeg var veldig ung; da jeg ble eldre og fikk internett og oppdaget at man kunne finne gamle bøker på amerikanske og britiske antikvariater, kjøpte jeg alle sammen og hadde dem som «orker ikke begynne på ny bok»-lesestoff i årevis. Men nå var det lenge siden sist.

De er fremdeles veldig underholdende, og så er de naturligvis skrekkelig daterte på en del ting, men man merker at de må ha vært i alle fall litt progressive da de var nye. Om ikke annet så når det gjelder kvinnesyn og seksualitetssyn. De er såklart hverdagsrasistiske og homofobe, men mye bedre enn mye annen 60-70-80-tallspulp.


#64

Strå sa for siden:

I juni leste jeg oppatt "I Robot" av Isaac Asimov (diverse noveller samlet rundt ca 1950/1977). Hovedtemaeet er hvordan se og
merke forskjellen på en veldig godt laget robot og et menneske. Interessant. Jeg kan egentlig ikke
huske å ha lest den, men boka er min og har vært det lenge.


#65

Polyanna sa for siden:

Jeg prøver å lese på nytt Hotel New Hampshire, med den gamle pocketen har fått så små bokstaver siden sist!

Må visst laste den ned på Kindlen, så jeg kan zoome. :knegg:


#66

My sa for siden:

Når du sier det, kanskje jeg må lese En bønn for Owen Meany igjen? :gruble:

#67

Divine sa for siden:

Ja, det må du! Jeg gjenleste den i fjor, og koste meg veldig.


#68

Toffskij sa for siden:

Owen Meany må man lese til jul! :hyper:


#69

Retz sa for siden:

Jeg leser gjerne bøker om igjen, og er nå akkurat ferdig med en reprise av Karin Fossums strålende krim Elskede Poona. I påvente av at en del nyere titler skal dukke opp på Storytel eller Tibi.

Andre bøker jeg gjerne leser flere ganger er biografier generelt, og så er det de man aldri blir ferdig med. Som Kvinner av Marilyn French, En Amerikansk Tragedie av Theodore Dreiser, The Lady in the Car with Glasses and a Gun av Sébastien Japrisot, Rebecca av Daphne du Maurier og mange, mange andre.


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.