Esme sa for 9år siden:

Liker du å være Brudeparet? Konfirmanten? Jubilanten?

Jeg gjør ikke det, selv om jeg er superglad i fester, men liker ikke å være hovedpersonen.

Og så lurer jeg på om det er en sammenheng mellom at man får for mye/for lite oppmerksomhet til vanlig?

Poll kommer

Joika sa for 9år siden:

Kommer litt ann på. Om jeg må danse brudevals, skjære kake og gjøre sånne kleine greier som folk forventer, så liker jeg det ikke. Men om jeg bare kan delta og kose meg på mine premisser så er det ok. :ja:

Daisy sa for 9år siden:

Nje, det er nesten litt formavhengig! Jeg liker vel kanskje ikke så veldig godt å bli feiret. Selv om jeg i bunn og grunn er svært glad i å være midtpunktet. :knegg:

Adrienne sa for 9år siden:

I grunnen ikke, selv om jeg er veldig glad i oppmerksomhet og tant og fjas. Men akkurat å skulle ha stor bursdagsfeiring har jeg ikke spesielt lyst til, og jeg husker at jeg følte meg veldig utilpass i konfirmasjonen. Bryllupet var mer greit, for der var vi to om det, sånn at jeg ikke var helt alene med all oppmerksomheten.

Jeg ble 40 i fjor og har mer enn en gang fått spørsmål om jeg ikke skulle feire dagen, men har ikke gjort det rett og slett fordi jeg ikke hadde lyst.

Input sa for 9år siden:

Nei, jeg hater det. Bryllupet mitt var et komplett mareritt, der eksen sutret seg til å ha en million gjester og eks-svigermor tvang meg til å ha svææær kjole... :knegg:

Seriøst. Hadde aldri gjort det igjen, selv om mannen jeg har nå er mye bedre. Heldigvis er vi på likefot og ønsker begge en enkel middag ute med barna, dersom vi noen gang gifter oss.

Min egen bursdag feirer jeg ikke i det hele tatt.

Guava sa for 9år siden:

Jeg liker ikke å være midtpunkt for feiring. Ikke i det hele tatt.
Jeg er både døpt, konfirmert og gift, men har klart å sno meg unna feiringer med masse fokus likevel. Dvs dåpen ble feiret med softis. Uformell feiring en fredagskveld da vi gifta oss.

Jubileer er også noe jeg ser mørkt på og kjenner forventningspress for tida.
Å være gjest passer meg utmerket. Andres bursdager og feiringer er toppers.

Jeg får i overkant mye oppmerksomhet til daglig og tenker at det er ok så lenge det går på sak/rolle og ikke for mye på meg som person.

Toffskij sa for 9år siden:

Tja, jeg likte godt både å være brud, nydisputert doktorand og 40-åring, men jeg vet ikke helt om det kvalifiserer til «elsker å være midtpunkt». Jeg har ikke noe imot det, i hvert fall, og jeg elsker morsomme fester og staselige middagsselskaper. Jeg synes også det er gøy å holde taler, forelese og generelt make a spectacle of myself, så det henger sikkert sammen. Jeg får passe mye oppmerksomhet til vanlig, vil jeg si.

Å være konfirmant var vel en passelig miks av flaut (alderen + naturlig introvert) og stas (naturlig sirkushest).

Appelsin sa for 9år siden:

Jeg liker ikke å bli feiret eller å være midtpunkt.

Jeg er ikke spesielt utadvendt, men har det likevel med å få en del oppmerksomhet. :gruble: Synes det er greit med litt oppmerksomhet, f.eks. om jeg har holdt en presentasjon som noen likte eller om noen syntes at jeg gjorde et eller annet riktig og sier det høyt. Men jeg strever ikke etter det.

Esme sa for 9år siden:

Jeg er alltid veldig synlig, så jeg ønsker i det hele tatt svært sjeldent ekstra oppmerksomhet velkomment, og nevner ikke at jeg har bursdag på jobb, eller her på FP for den saks skyld, har ikke store bursdagsselskaper og kommer aldri til å ha det, selv om jeg har ofte store selskaper av ingen spesiell grunn. Når jeg slutter i en jobb feks så er jeg ekspert på å bare svinne ut av døra uten at folk helt får med seg at jeg slutter. Sier at jeg kommer innom neste uke og sånn bare for å slippe "den offisielle takketalen". :knegg:

Guava sa for 9år siden:

Takketaler og avskjeder er min store skrekk. :skremt:

Jeg kan gjerne holde en takketale, men å være gjenstand for sånt får meg til å ønske et synkehull.

ingling sa for 9år siden:

Jeg synes det er stas å bli feiret. Da jeg ble 30 fikk jeg to overraskelsesfester to dager på rad, kjempegøy! Vi hadde lite bryllup, men stor fest etterpå, men da mer uformelt der vi ikke satt ved et bord og var Brudeparet. Veldig fint. Nå fyller jeg snart 40, og da føler jeg ikke for noen stor fest, men det er mer på grunn av livssituasjon og energinivå, og at det har vært litt for mye over lang tid som gjør at jeg heller vil ha en rolig feiring med de nærmeste. Kan hende jeg ombestemmer meg innen november, men noen stor feiring blir det ikke.

Filifjonka sa for 9år siden:

I konfirmasjonen min nektet jeg å ha taler eller sanger. :sparke: Jeg syns det er litt vanskelig med egen feiring og midtpunktfølelsen, og har ikke feiret noen runde tall så langt. Men nå skal jeg snart! :eek: Og jeg gleder meg, selv om jeg slet litt med å bestemme meg for stor fest.

Madicken sa for 9år siden:

Jeg kan godt være midtpunkt, men det må helst være litt uplanlagt midtpunkt (som i at mange samles rundt meg fordi jeg har noe spennende eller morsomt å fortelle, eller at flere synes at jeg er flink til å synge og spille gitar (av typen på nachspiel :o, det må innrømmes, og det er dessuten noe som ikke skjer særlig ofte lenger). Gedigne arrangerte selskaper må gjerne ha en annen hovedperson enn meg.

Men når det er sagt, så elsker jeg å arrangere på vegne av andre, gjerne stort og pompøst, og så kan jeg godt holde taler.

Harriet Vane sa for 9år siden:

Jaaaa!

Jeg er en diva.

Toffskij sa for 9år siden:

Jeg liker godt rose- og takketaler. Jeg er en skamløs hund etter smiger. Og så liker jeg GAVER! :hyper:

Skilpadda sa for 9år siden:

Jeg liker i grunnen godt å være hovedperson i sånne sammenhenger; jeg synes det er hyggelig med taler også (hvis de er bra eller i det minste koselige). Det er veldig sjelden jeg er i den situasjonen, da, jeg kan vel i farten huske bryllup og førtiårsdag, og begge deler var forholdsvis rolige affærer. (Konfirmasjonen var enda roligere, vi hadde ikke taler eller noe.) Jeg ville ikke nødvendigvis like å bli veldig fokusert på i gigastore selskaper, men det er da heller aldri aktuelt.

Jeg får ... passe mye oppmerksomhet til vanlig, vil jeg si. Er en ganske fredelig introvert, med en liten og enda mer introvert familie, og jobber i en jobb der jeg er godt synlig internt, noe synlig overfor kunder, og har så å si ingen kontakt med omverdenen.

Skilpadda sa for 9år siden:

Jeg kunne godt tenke meg en rosende takketale i ny og ne, jeg. :jupp: Men det har jeg aldri fått. Jeg må nok bytte jobb oftere. (Eller vente til jeg blir femti.)

Harriet Vane sa for 9år siden:

Ja, jeg også! Elsker elsker elsker gaver og taler og skryt og moro. Rosa sanger også, helt topp!

Pøblis sa for 9år siden:

Jeg liker ikke så godt å være midtpunkt, men jeg takler det greit, og har ingen skrupler med å holde taler og sånn. Og litt ros kan jeg da alltids ta imot. :raus: :knegg:

Anda sa for 9år siden:

Altså, pollen passer ikke, for det er jo noe i mellom å elske å være midtpunkt - og ikke å like det.

Jeg vil gjerne ha en passe dose med [positiv] oppmerksomhet som bare er meg til del -jeg liker å bli sett. Jeg vil gjerne ha gaver, og skulle ønske at Noen Andre fikset 45-års selskap til meg, for eksempel.

Jeg føler ikke at det har noe med hverdagens opperksomhet å gjøre.

Broccoli it is, then.

Røverdatter sa for 9år siden:

Jeg liker gavene, men det andre kan jeg godt unnvære. :sparke: Jeg får ikke noe større oppmerksomhet til vanlig heller.

Canisa sa for 9år siden:

Nei! Elsker å stelle til fest og moro, men ikke å være midtpunktet som får pakker, taler og sanger. Jeg setter pris på det, men synes fort at det blir litt mye. Egentlig er det litt merkelig, for jeg holder gjerne taler selv, tar over for DJen og danser på bordet ... Jeg er temmelig introvert til å være ekstrovert.

Har en jobb som gir meg (mer enn) nok oppmerksomhet, og føler av og til for å slå av lyset, slå av epost/telefon og låse kontordøra slik at jeg får gjort noe.

Esme sa for 9år siden:

Endret "elsker" til "liker" da det er mer i tråd med pollens intensjon. :nemlig:/:knegg:

Anda sa for 9år siden:

:knegg: Jeg er virkelig en elendig kandidat til spørreundersøkelser.

Yrkesskade, antakelig.

007 sa for 9år siden:

Jeg elsker fester og feiringer med folk jeg liker, men liker ikke være midtpunkt. Jeg har feiret runde dager med stor fest, rett og slett for å samle alle de gøyeste folkene jeg kjenner. Jeg elsker gaver, men ikje taler.

Jeg er veldig synlig til vanlig, det er til en viss grad greit. Men jeg kan også finne på å slutte i jobb uten å si det til noen, eller la bursdagen min forbigå i stillhet.

Ru sa for 9år siden:

Jeg elsker det, og jeg elsker gaver. Får passe oppmerksomhet til vanlig, jeg kan ta ganske stor plass ...
Jeg går lett med tiara på jobb, selv når jeg ikke har bursdag. (Det førte til en del forvirring, kan man si. Men morsomt var det.)

Esme sa for 9år siden:

Faen. Jeg er bare 170.

Sorry, kunne ikke dy meg. :knegg:

Filifjonka sa for 9år siden:

Gaver er veldig gøy, ja. :)

Skilpadda sa for 9år siden:

Det høres ut som en pussig, men forholdsvis ufarlig temabursdag. :knegg:

Toffskij sa for 9år siden:

:haha:

Apple sa for 9år siden:

Jeg kan godt være midtpunkt. Feks så er jeg leder, så er endel i fokus. Kan gjerne snakke i forsamlinger, bidra til underhomdning etc. Jeg har vært leder for 17. Mai- komité og arrangerer middagsselskap og barnebursdager, så jeg takler å arrangere også.

Det jeg dog ikke liker er komboen arrangement FOR meg selv. Jeg kunne aldri hatt bryllup. Hver gang jeg skal i bryllup, tenker jeg at jeg er glad det ikke er meg. Feiret bursdag da jeg var barn, men ikke etter 18.

Nå blir jeg snart 40 og kjenner at tanken på feiring byr meg skikkelig i mot, men føler meg som en kjiping om jeg ikke inviterer til noe. Men jeg vil virkelig ikke.

Madicken sa for 9år siden:

Ufarlig, å være så høy som mulig? :skeptisk:

Myria sa for 9år siden:

Nei, jeg liker ikke å være midtpunkt, og heller ikke store fester/samlinger. Synes jeg får passelig med oppmerksomhet til vanlig.

Skilpadda sa for 9år siden:

Det er ikke sikkert de er så fryktelig høye. Det er jo snakk om de høyeste hun kjenner, ikke nødvendigvis de høyeste i landet. Men ja, jeg uttalte meg nok litt lettvint der. :nemlig:

Nenne sa for 9år siden:

Jeg liker veldig godt å stelle i stand til fester for alle andre enn meg selv. 40-årsdagen min feiret jeg med å reise til London med Acsa og bursdagen min deler jeg (nesten) med datteren vår så vi feirer alltid sammen og da er det hun som får lys på kaka og sånn.

Dronningen sa for 9år siden:

Jeg liker litt oppmerksomhet, men ikke som i bryllup. Eller jeg følte at min introverte personlighet ikke var takknemlig nok rett og slett i bryllupet vårt. Det kom så mange. De hadde prioritert oss. Det var fine taler. Folk hadde gjort seg sånn bry, og så klarte jeg ikke å slappe av i det hele. Og jeg skammer meg jo over å tenke sånn. Men jeg opplevde meg selv som utilstrekkelig rett og slett, og var superglad når dagen var over. Endelig ferdig.

I mindre settinger går det fint. Jeg liker at folk husker meg på bursdagen min, og liker gaver og blomster og vin og sjokolade. Jeg lager kalas hjemme på min egen dag og lærer ungene å feire andre enn seg selv.

Så litt er fint. Jeg vil ikke være helt usynlig. Men jeg trives nok bedre med å sitte litt ut på siden og la andre være i 'rampelyset', og heller legge til rette for det. Skrive de rosa sangene og sånn. :nemlig:

Pøblis sa for 9år siden:

Jeg synes det er litt trist, for selv når noen inviterer de høyeste de kjenner, er det lite sannsynlig at jeg står på gjestelisten. :leppe:

mvh 162 cm

Candy Darling sa for 9år siden:

Jeg elsker fokus, skryt og oppmerksomhet, men jeg er ikke glad i tvungne tradisjoner. Bryllupet mitt var derfor bare passe, men 40-årslaget var supert.

Det beste er å vinne julebordet og sånn. :rairai:

Fløyel sa for 9år siden:

Det kommer jo an på hva 007 mener med høy da, fysisk eller psykisk. Enkelte (og ikke bare noen) blir jo høy på gøy ved for mye sukker eller rødvin f.eks.

Jeg hater dypt og inderlig å sitte som den største borddekorasjonen og folk har diktet sanger til meg. Samme med surprise-party - dermed stakk jeg av til London på min 40 års-dag med de nærmeste venninnene. Og hadde en stille rolig feiring ellers med utvalgte når jeg kom hjem. Hos oss er det nemlig slik "ingen kake - ingen gave".
Bryllupet gikk greit, men ikke komfortabel. Jeg er synlig I hverdagen og i mitt virke og det holder i grunnen for meg.

Madicken sa for 9år siden:

Jeg tenkte vel helst på "høy" her, altså. :knegg:

007 sa for 9år siden:

:haha:

Så flott at dere koser dere på min bekostning! :snurt:

Neida, Harriet fikk komme i bursdagen min, og hun er vel ikke det jeg vil kalle høy og mørk. Høy på champis og livet holder i lange baner.

Fløyel sa for 9år siden:

Og vinne priser hvor man må opp på scene for å ta i mot heder og ære, for deretter å holde takketale - det er selvfølgelig gøy, men jeg kjenner det knyter seg hvis man er nominert og hjernen spinner på hvordan man skal klare å komme seg verdig opp og hva man skal si. (vanlig i bransjen med ulike kåringer)

Katta sa for 9år siden:

Jeg liker ikke å være midtpunkt, men jeg takler det. Konfirmasjon litt pyton, bryllup mer greit. Jeg liker andres feiringer bedre. Noe av det skyldes nok at jeg er litt redd for at ikke alle har det greit, og når jeg er hovedpersonen er det mitt ansvar at andre har det fint. Takketaler og avslutninger er også sånn som er greit å snike seg mest mulig unna. :skremt:

Chanett sa for 9år siden:

Jeg er nok litt der jeg også. Elsker å være vertskap, være hovedperson og takker gjerne ja til å få bildet i avisa. Jeg får oppmerksomhet til vanlig, i bøtter og spann, egentlig. Etter mange år der jeg har trodd at jeg er anonym har jeg innsett at veldig mange vet hvem jeg er her i byen. Fnis.

Nextlife sa for 9år siden:

Jeg er høy og mørk på ånkli, kan jeg komme? :hyper:

Ellers; nei, jeg liker ikke den oppmerksomheten der, og trives best med å være et sånn bakgrunnsspøkelse som ordner og koker og rydder og vasker opp.

Robyn sa for 9år siden:

Tror svaret må bli nei, selv om jeg liker å bli gjort litt stas på.
Jeg har ikke feiret noen av mine runde dager og rømte landet når jeg giftet meg.

rine sa for 9år siden:

Det der hørtes veldig kjent ut...:sparke: Jeg er jo i "rampelyset"hver dag på jobb, men misliker å bli gjort stas på som f.eks bursdags/avslutningstale på jobben. Jeg tror jeg er litt rar, for jeg kan fint legge fram faglige ting for den samme gjengen uten å synes det er kleint. På samme måte fikk jeg frysninger ved tanken på å skride ned midtgangen i hvit kjole mens alle så på meg, mens det var helt ok å lese minneordet i bestemors begravelse, selv om det også medførte fokus fra alle i kirken. Veldig splittet personlighet, med andre ord. :nemlig:

GinaK sa for 9år siden:

Nei, liker ikke å være i fokus.
Kan godt ordne i stand alt rundt. Nå blir jeg litt reddet av at stedatter er 20 år yngre og har bursdag samme uke som meg så da blir det liksom hennes dag som feires.
Bryllupet vårt ble kun med nærmeste familie så jeg slapp unna der også.

Bille sa for 9år siden:

Som en som reiste halve jorda rundt for å gifte meg må jeg vel svare nei på det.

007 sa for 9år siden:

Klart du kan! :hyper: Særlig siden du rydder og vasker opp!

Tallulah sa for 9år siden:

Jeg liker å bli satt pris på, syns det er veldig hyggelig med gaver, men hater å være midtpunkt. Taler nekter jeg folk å holde for meg. Jeg får sånn akkurat passe med oppmerksomhet i hverdagen, tror jeg. Jeg foretrekker dog å være tåkefyrste framfor frontperson.

Einhyrningur sa for 9år siden:

Jeg er skikkelig dårlig på slikt og gruer meg i evigheter før.

cora sa for 9år siden:

Jeg misliker intenst oppmerksomhet rundt min egen person. Bryllupet var helt pyton i så måte. :sparke: Jeg har heller omtrent aldri feiret min egen bursdag siden jeg ble 18.

tink sa for 9år siden:

Åja! :gladspøkels:

Jeg har valgt en jobb der jeg kan være I fokus så mye jeg vil, holder gjerne taler for andre og er glad for overraskelser, gaver og deilig oppmerksomhet. Det kan bli litt flaut når det kommer til bryllupsnivå og jeg husker konfirmasjonen med skrekk. Jeg forteller gjerne at det er akkurat en måned til bursdagen min. Også blir jeg litt flau når jeg oppdager at noen gjør et nummer ut av det.

Nessie sa for 9år siden:

Jeg liker ikke å bli feiret og være midtpunkt i grunn. :niks:
Jeg hater å holde taler, og liker heller ikke å undervise/holde kurs. :skremt:

Men jeg er veldig utadvendt, og får sånn sett en del oppmerksomhet til daglig. Både pga at jeg høres, mener mye om mye - og vises i landskapet :knegg:

Éowyn sa for 9år siden:

Spørs hva du mener med oppmerksomhet. Jeg elsker å opptre og det er ikke noe problem å framføre noe eller holde tale. Jeg blir "sett" på jobb fordi jeg ikke har en anonym rolle. Men jeg er ikke og har aldri vært noe populært midtpunkt.

Jeg kan gjerne feire, men sist gang var vel bryllupet mitt. Bursdager har jeg sluttet med for lengst. Da jeg var yngre var det av frykt for at ingen ville komme. Nå er det mer at jeg ikke har noen å invitere.

shute sa for 9år siden:

Nei. Virkelig, virkelig ikke. Jeg lot være å konfirmere meg, stakk til utlandet for å gifte oss på en ambassade, har knapt feiret bursdag siden jeg var ti og synes i grunn det er kleint nok å bli trukket til å motta dagens pakke i adventskalenderen på jobb. :bare litt introvert:

frukt sa for 9år siden:

Jeg vet ikke helt, jeg. Jeg liker å være midtpunkt, men kan bli litt sjenert også.

Drømmedama sa for 9år siden:

Nei. Jeg hater det intenst. Jeg vil gjerne ha en fest og en feiring, jeg elsker å arrangere og ordne og få alle gjestene til å kose seg, men jeg vil helst dytte noen andre foran meg, jeg foretrekker andres feiringer. Men gaver er gøy!
Rampelyset passer meg i det hele tatt dårlig, jeg blir bare stiv og rar, stotrete og klønete. I skyggen derimot - der er jeg knallgod.
Får passe oppmerksomhet til daglig.

Kirsebær sa for 9år siden:

Jeg liker egentlig å være midtpunkt, og føler at jeg skulle hatt mer oppmerksomhet.
Men akkurat nå er jeg i en fase i livet der jeg trives best i bakgrunnen.

Nip sa for 9år siden:

Nei, hadde ikke komfirmasjon fordi jeg ikke fikset den type oppmerksomhet...

Synes det er hyggelig med bursdag og sånn nå da, men ikke for mye fokus og oppmerksomhet på meg alikevel :)

Neket sa for 9år siden:

Jeg blir gjerne feiret, og elsker gaver og oppmerksomhet, men kan spare meg for sånne sanger som alltid er skrevet til "jeg er havren" så ingen greier å synge de og sånt. Taler er greit så lenge de ikke er for lange. :kravstor:

Toffskij sa for 9år siden:

Som alltid er trikset å omgi seg med folk som skriver smarte og morsomme taler og sanger. :knegg:

Harriet Vane sa for 9år siden:

Men kjip for meg. :snurt: 162, liksom.

Harriet Vane sa for 9år siden:

En av de morsomste sangene noen har skrevet til meg ble skrevet av 007 på Jeg er havren, så jeg ville ikke undervurdert formatet. :knegg:

vixen sa for 9år siden:

Ja, kjør på! Jeg lanserer at jeg har bursdag om noen glemmer og henger gjerne opp lapp i kjøkkenkroken på jobb. Jeg kan gjerne holde både tale og kurs og koste meg i bryllupet sammen med alle de flotte gjestene våre. Jeg koser meg også veldig med å planlegge overraskelser, fester og feiringer for andre.

Neket sa for 9år siden:

:skeptisk:

GydaG sa for 9år siden:

Kan ikke fordra det.

Strutsen sa for 9år siden:

Nei, grøss og gru! :grøsser:

Jeg gjør alt for å slippe å være midtpunktet. Når jeg har sluttet i jobber, så er jeg egentlig ganske uhøflig; jeg grabber til meg avskjedsgaven, og nærmest løper ut dørene. Og om noen (av de merkeligste årsaker) presterer å gråte en skvett fordi de kommer til å savne meg?! Da blir jeg helt :skremt:!

Da jeg jobbet i Asia i et halvt år i fjor, var jeg den siste som forlot kontoret den siste dagen jeg var der, for å unngå å måtte gå rundt å ta avskjed. Da måtte de andre heller komme til meg og si "hadet". Mye enklere. :nemlig:
Men de presterte jo å ha en egen avskjedsmiddag for meg da! :dåne: Da jeg sendte SMS til min sjef her hjemme at jeg var på en avskjedsmiddag, så fikk jeg bare kort til svar: [iråni]"Ja, for det liker jo du så godt."[/iråni] Han kjenner meg, vaffal.

Men gave kan jeg få. Men da i det stille. Litt sånn under bordet uten at noen ser det.

Jeg svarte i pollen: Nei, jeg liker ikke å være midtpunkt, får for lite oppmerksomhet til vanlig. Det er fordi jeg sørger for å få for lite oppmerksomhet.

Input sa for 9år siden:

Jeg har visst også svart at jeg får for lite oppmerksomhet til daglig. Jeg får lite, men ikke for lite.

veobra sa for 9år siden:

Jeg kan ikke fordra kleine sanger og taler og har det som en av grunnene til at jeg ikke er gift. Tenk om noen skulle komme med den slags i bryllupet. :iiik:

Jeg liker heller ikke å feire meg selv. Jeg kan godt arrangere selskap, men vil ikke være noe midtpunkt.

Strutsen sa for 9år siden:

Jeg liker for øvrig ikke å arrangere selskap en gang. Føler jeg da automatisk blir i midtpunktet, fordi jeg er ansvarlig for selskapet.
Prestasjonsangst er vel kanskje et bedre ord for det. :knegg:

Che sa for 9år siden:

Liker ikke å være hovedpersonen i festligheter - men liker veldig godt fester.
Til vanlig får jeg jevnt over med oppmerksomhet. - Om jeg er i humør til å få oppmersomhet, så får jeg det - men jeg kan godt være "stille mus" om humøret mitt er litt der.

Jeg liker ikke å forandre hårfrisyre etc heller - pga at det gir oppmerksomhet. Egentlig ganske rart, for jeg er tilbakemeldingsjunkie når det kommer til sosiale settinger/at folk ler av vitsene mine etc.

Che sa for 9år siden:

Liker ikke å være hovedpersonen i festligheter - men liker veldig godt fester.
Til vanlig får jeg jevnt over med oppmerksomhet. - Om jeg er i humør til å få oppmersomhet, så får jeg det - men jeg kan godt være"stille mus" om humøret mitt er litt

Jeg liker ikke å forandre hårfrisyre etc heller - pga at det gir oppmerksomhet. Egentlig ganske rart, for jeg er tilbakemeldingsjunkie når det kommer til sosiale settinger/at folk ler av vitsene mine etc.

Madicken sa for 9år siden:

Eller at folk i det minste bør få høre samme meldingen fra deg to ganger. :p

veobra sa for 9år siden:

Der har du egentlig meg også. Jeg liker ikke å arrangere selv. Jeg jobber derimot gjerne på andres fester og selskapeligheter. Ender gjerne på kjøkkenet. Da er det ikke jeg som presterer festen. :medprestasjonsangst:

Matilda sa for 9år siden:

Jeg liker ikke å være midtpunkt, nei, men tar gjerne imot gaver, og arrangerer gjerne selskap, så sant de er sånn passe små. :glis: Å holde tale for andre er jeg ikke sånn alt for ukomfortabel med, faktisk, det er vel en yrkesskade. Men jeg hadde ingen konfirmasjon. Jeg syntes bryllupet vårt blei alt for stort, og skulle vi ha gifta oss i dag er mannen og jeg skjønt enige om at det hadde blitt i utlandet, aleine, med en liten middag ute. Ikke blei det noe 30-årslag på meg, heller. Jeg veit liksom ikke hvem jeg skulle ha bedt, en gang.

Jeg synes jeg får passe mye oppmerksomhet, savner ikke noe, men synes ikke det blir for mye, heller.

Pøblis sa for 9år siden:

Du må be henne! Hun er et unikum! :erfarenfestinvitatør:

millact sa for 9år siden:

Nei, det liker jeg i grunnen ikke.

Vianne Rocher sa for 9år siden:

Tally ass :hjerter:.

Jeg er mer enn nok synlig i det daglige. Jeg gjør rett og slett mye ut av meg både bevisst og ubevisst. Og jeg liker det :ærlig:. Men å være midtpunkt i en feiring av noe slag, det har jeg aldri likt. Jeg liker ikke taler, jeg kan ikke fordra og blir beint ut flau av den rosa sangen med nødrim og jeg får lyst til å forsvinne ned i parketten av selskapsleker. Jeg synes det er noe kunstig over den typen fokus, tror jeg. Men jeg skjønner egentlig ikke hvorfor jeg opplever det søik.

Men i en hvilken som helst annen setting med fest, fine folk og alkohol tar jeg gjerne masse plass.

IzziCreo sa for 9år siden:

Jeg klarer ikke svare :knegg:

Jeg har ingenting mot å være midtpunktet, men jeg orker ikke alt arbeidet som følger med. Før da jeg var friskere var ikke det noe problem. Jeg har vel alltid vært en sånn jente som får ganske mye oppmerksomhet, men også det skyr jeg endel nå. Oppmerksomhet koster masse energi, og når det er mangelvare så sier det seg selv at unngår situasjoner som det.

Retz sa for 9år siden:

Var litt vanskelig å svare på, denne. Jeg har aldri tenkt over om jeg får nok oppmerksomhet, men da det aldri har vært et savn regner jeg med jeg får så jeg klarer meg. :p

Og jeg kan gjerne bli feiret, men ikke på tradisjonelt vis som innebærer lange fest/selskap med middager utover kvelden, et visst "drikkepress" eller at jeg har masse arbeid i forkant. Eller etterkant. Fisketur, fjelltur, topptur o.l. er mer i min gate. Så kan f.eks. turfølget holde en tale per fisk, per topp eller holde tale mens de rappellerer ned en fjellvegg. Gud, nå strømmer vikrelig idéene på her!

Før siste runde dag foreslo jeg topptur i stedet for tradfeiring, og det var da min sønn tørt uttalte: Jo høgare topp, jo stuttare presang.

Det ble grillparty, allsang og fin gave. :D

Taien sa for 9år siden:

Jeg syns det er hyggelig med feiring, men gjerne ikke de store med masse folk.
Da jeg "feiret" min 40-årsdag, var det med min beste venninne og en veldig god kompis. Vi var ute å spiste, og hadde en tur på by'n etterpå. En feiring etter mitt hjerte. :glis:

Minerva sa for 9år siden:

Ja, jeg liker å bli feiret. Jeg liker taler og sanger også. Og jeg liker å lage sanger til andre. :stolt: De må være morsomme da.

Jeg vet ikke helt hva dette sier om meg, egentlig. At jeg er litt slitsom å være sammen med? :skremt: Jeg får passe med oppmerksomhet. Jeg tar den plassen jeg synes jeg fortjener, lism. :filer:

Toffskij sa for 9år siden:

Jeg synes det er litt trist at det er så mange som ikke liker å bli feiret, jeg, og at så mange automatisk forbinder taler og sanger med kleinhet. Det virker som om det er en slags kultur for å huffe seg over det. Det henger kanskje sammen med hvor vanskelig det ser ut til å være for en del å ta imot komplimenter. Nå er jeg kanskje bortskjemt, men de aller meste jeg har blitt utsatt for av feiringer, taler og sanger har vært enten morsomt og/eller veldig hyggelig eller i det minste sjarmerende velment. Med et par unntak, selvsagt.

Minerva sa for 9år siden:

Jeg er helt enig, Toffskij. Det var overraskende få som liker å være midtpunkt her.

Jeg synes også at taler og sanger kan få frem takknemlighet eller tanker det ikke alltid er så lett å få frem til "hverdags". Jeg liker at det finnes en anledning til å få sagt de store tinga og trekke noen større linjer. I påsken var vi på en flott feiring av rundt tall, med nesten 60 gjester, ørten taler og tre personlige sanger. Jeg synes det er så raust å invitere og ta seg bryet. Det gir en stemning av høytid og noe man husker for resten av livet. Det er nok av hverdager ellers.

Toffskij sa for 9år siden:

Ikke sånn å forstå at jeg ikke skjønner at det ofte ligger forskjeller i personlighet bak, altså, men jeg synes altså det virker som om det også er en viss kultur for det.

Esme sa for 9år siden:

Tror du det? Jeg og resten av familien har alltid ansett meg som veldig sær som ikke liker det, og jeg har inntil nå egentlig hatt inntrykk av at de aller aller fleste synes det er kanonstas å være midtpunkt og bli feiret.

At en del liker feiring, men ikke i form av sanger, det kan godt være kulturelt betinget.

Toffskij sa for 9år siden:

Jeg syntes bare det virket som uforholdsmessig mange her. Men det kan jo også være «Endelig en anledning til å få sagt det!»-effekten, for all del. :knegg:

Esme sa for 9år siden:

Jeg har gitt "Vi som ikke liker feiring"-bevegelsen et ansikt utad. :knegg:

Toffskij sa for 9år siden:

Flinka. :humre:

Tuddelu sa for 9år siden:

Jeg liker IKKE store feiringer med meg selv som midtpunkt, men jeg kan gjerne delta på andres. Jeg drikker lite og føler meg utilpass utover natta, så jeg liker å selv ha kontroll på når jeg vil avslutte festen. Jeg har mer sansen for mindre sammenkomster med god mat. Jeg elsker gaver og oppmerksomhet fra de nærmeste og koser meg glugg når jeg blir vekket med gaver, kaffe og kake på senga av mann og unger når jeg har bursdag. Jeg er utadvendt og skravler i vei i ulike settinger i hverdagen, men jeg er mer spontant enn planlagt utadvendt, så å holde taler er ikke min greie.

Skilpadda sa for 9år siden:

Det må du feire! :hyper: :lavthengende fredagsfrukt:

Toffskij sa for 9år siden:

Vi må feire henne! Med rare hatter, taler og sanger! :hyper:

Pøblis sa for 9år siden:

mel: JEG ER HAVREN

Esme liker ikke styr og tull
feiring det er tøys, taushet er gull
Neste runde år de feires skal
i en fjellhule, så mørk og kald

Gjester, nei, det hører ikke til
når man livets seire feire vil
heller sitte stille i en krok
enn å drikke sjampis i stor hop

Sorry for nødrim. Sånn går det når det skal gjøres i en fei.

Gøye hatter fås ved inngangen. :hyper:

Toffskij sa for 9år siden:

Fantastisk, pøblis! :haha:

Skilpadda sa for 9år siden:

Nydelig! :rørt: Særlig det vakre bokstavrimet med "tøys - taushet" var flott. :ja:

Pøblis sa for 9år siden:

Takk! :kry: :takker: Jeg liker også betoningen man må synge "fjellhule" med. ganske poetisk. :kry:

Toffskij sa for 9år siden:

«I en fjellhuLE så mørk og kald»! :nemlig:

Odelia sa for 9år siden:

:stemmer i den råsa havresangen: :gladspøkels:

Jeg er nok midt på både her og der. Er ikke veldig begeistret for å være midtpunkt, og syns fort det kan bli kleint - i alle fall om jeg ikke føler det er fortjent. Når det er sagt setter jeg veldig pris på positive tilbakemeldinger (konstruktive negative også, men fortrinnsvis ikke i plenum), og selv om jeg gjerne føler meg ille til mote der og da tar jeg det gjerne til meg når det får synke inn (om jeg føler det er berettiget, that is).

Har ingen problemer med å feire bursdag, men føler ikke jeg blir så midtpunkt der akkurat. Er vel snarere snakk om å samle gode venner og familie, og
å ha det gøy i lag. Kan imidlertid styre meg for gaveåpning eller det å få noe. Veldig hyggelig, men det er omtrent det kleineste jeg vet om, og jeg har faktisk store komplekser når det kommer til å åpne gaver fordi jeg er så teit på det og knoter noe veldig. I bryllupet vårt slapp jeg det, og det gikk fint med oppmerksomheten bortsett fra at det kostet meg alle kakestykkene jeg ikke rakk å spise.

Får sånn cirka passe med oppmerksomhet til vanlig.