Siden det er himmelsprett på torsdag 14 mai har jeg et sterkt ønske om å dra på hytta onsdag 13 mai og bli der til 17 mai på kvelden. Ungene kan da få is og pølser på hytta. ;) Mannen mener dette er helt utafor.... selv om vi tilbragte alle 17 mai der før barna kom fordi vi egentlig selv hater denne slitsomme dagen.... jeg vil mye heller til byen og gå i tog 1.mai, jeg. :cool: Tror virklig ikke barna lider noen nød om vi ikke er i byen den dagen. Er det flere som vurderer hytta i stedet den helgen?
Diskuterte dette med en kollega i går. Vi var begge enige om at det er utafor så lenge som barna har glede av 17. mai og feiring. Har de ikke det, synes det er en grusom dag (noen synes det) mener jeg det er OK.
Nå innbiller jeg meg jo at dere bor i Oslo og at dine er i småskolen. Kanskje de ikke skal gå i 17. mai tog uansett med klassen? Det er jo ikke alle trinn som går.
Jeg ville gjerne gjort det, men kunne aldri gjort det ift barna om jeg ikke skulle til et annet sted det var tog/feiring der de var kjent. Jeg kunne ikke gjort det om barna ikke likte dagen en gang, med mindre de hadde spesielle behov som tilsa at det var bedre for dem å slippe folkemengden etc, synes man har en grunnleggende plikt til å oppdra etter og følge opp en slik tradisjon.
Jeg tror ikke våre unger har så veldig stor tilknytning til den dagen. Sønnen hater tog og korps, datteren er sånn passe interessert. Tro ikke det blir noe skrik og hyl av det. Tror de synes det er helt greit om de får samme servering der vi er. Maten er viktigst her i gården. :ja: De har aldri prøvd tog i sentrum. Vi pleier å være på en skole i nærheten, men det er alltid fullstendig kaos og alle er sure etter 5 minutter... tror ikke vi er en 17.mai- familie....
Vi har ikke feiret tradisjonell 17.mai på mange år, da vi har hatt, og fremdeles har, barn som overhodet ikke er kompatible med store folkemengder, ståk og støy. Guttungen (12) gikk i sitt siste 17.maitog da han var 6 - han gråt hele veien og hatet det. Under festivitetene etterpå var det helt tydelig at dette ikke var for ham. Vi har forsøkt delta på morskapen (uten toget) et par ganger seinere også, og det var like vondt for ham.
Så, de siste årene har vi reist vekk og funnet på noe hyggelig som familie i stedet for, og eier ikke dårlig samvittighet for det.
Aldri i verden!
Vi er veldig glade i å være på hytta, og er der så ofte vi kan, men 17. mai er det helt uaktuelt. (Selv om jeg mistenker at mannen kunne ha tenkt seg det.)
mai er barnas dag, og en av de dagene jeg husker godt fra jeg selv var barn. Nå har jeg i tillegg ei som spiller i korps, og det gjør 17. mai til en enda større dag. Det er en slitsom dag, men jeg gleder meg med ungene, selv om høydepunktet er å komme seg ut av bunaden for så og kolapse i sofaen når dagen er over. :D
Hadde ikke gjort det med mindre barna eller de voksne hadde spesielle behov som tilsa det. Poden feirer 17. mai dagen før i bhg. men stesnuppa skal feire 17. mai der hun bor. Vi løser det med å reise tidlig på morgenen, så får vi langhelg sammen likevel.
Jeg ville bare snakket om det med alle i familien, inkludert barna, og blitt enige. Selvsagt er det noe oppdragende i aa vaere med paa feiringen, i form av norsk historie og saann, men aa droppe dette en gang, er det vel ingenting i veien for hvis alle vil det.
Jeg forstår veldig godt at man i slike tilfeller lager andre hyggelige tradisjoner.
Men om det ikke er slike tilfeller føler jeg at man selv er ansvarlig for hva man gjør det til. Det er klart at barna ikke liker 17.mai dersom foreldrene lar det skinne gjennom at de hater dagen. Jeg mener man skal forsøke å skape hyggelige tradisjoner rundt slike dager så lenge barna har forutsetninger for å hygge seg med det. Hvis man har barn som normalt sett ikke har større problemer med mye folk etc, er det fullt mulig å lage en hyggelig dag om man bare vil.
Om jeg bare hadde store barn kunne jeg diskutert med dem og gjort et annet valg, men da skulle barna vært så store at de hadde gode minner fra tidligere 17. mai-er og var klar over hva de valgte bort.
Jeg føler ingen plikt om jeg ikke har dugnadsforpliktelser i skolens regi (det har jeg i år). Ut over det dropper jeg gladelig 17. mai om det er greit for ungene. Gleder meg til det skjer. :glis:
Ja, det er ikke noe tvang over slikt så dropp det med god samvittighet - om ungene er enige.
Noen nevner at det er barnas dag. Her hvor vi bor er det i all hovedsak familiens dag og når vi ikke har mer familie enn oss i kjernen her så blir det fort litt....stusselig. Vi forsøkte å gå i barnetog i fjor med barnehagen til ungene. Selve toget var stas for ungene. Men deretter var det liksom noe opplegg på barneskolen her; ikke var det særlig organisert, ikke skjønte vi noe særlig ut av det og det var store mengder folk og vi kjente....ingen.
Men å dra hjem til mine foreldre å feire ett år, det hadde vært stas for der er 17.mai fortsatt slik jeg voks opp med: Alle, som kan gå vel og merke, går i folketoget inn til der hvor feiringen skjer. Kun de som ikke klarer å gå står å ser på, resten deltar altså i selve toget. Så er det leker for barna, taler, underholdning og det hele. På kvelden er det bygdedans for de over komfirmasjonalder(jepp, det henger igjen gitt).
Dette ble litt avsporing men litt forklaring på at jeg tenker det fint kan droppes, spesielt om dere ikke har sterke tradisjoner eller at ungene ser veldig frem til denne dagen.
Jeg liker også 17. mai feiret etter mitt eget hode. Men jeg er nokså lite begeistret for den 17. mai-en man får med barneskolebarn. Der er det ikke mye rom for å velge det man selv synes er hyggelig, hvis man ikke er begeistret for overfylt Oslo sentrum og heller ikke for leker og kakelotteri på skolen. Jeg gleder meg som sagt til å droppe det og erstatte det med mye hyggeligere ting, som lang 17. mai-frokost, for eksempel.
Skal legge til at vi forsøkte å gjøre det til mer stas enn vanlig uansett; vi hadde selvsagt pynta oss alle sammen, deltok som sagt i barnetoget og så hadde jeg jammen bakt kake og slikt hjemme. Skulle bare ha delt dagen med noen flere, det hadde vært trivelig. :jupp:
Jeg er helt enig i at føringene blir veldig sterke, særlig når man skal ned i sentrum, noe vi også har vært de siste 3 årene og skal i år igjen. Jeg mener likevel at man som forelder får gjøre det beste ut av det både for en selv og barna.
Klart. Det er ikke som om jeg går rundt og glefser. :knegg: Men den dagen ungene synes det er greit, dropper jeg det uten det minste snev av dårlig samvittighet eller pliktfølelse.
Men du har jo relativt store barn som da har vært med på dette nok ganger til at de vet hva de velger bort. Jeg ville ikke valgt det bort for barn tidlig i småskolen bare fordi jeg selv ikke likte det og fordi jeg oppfattet at barna ville være fornøyde bare de fikk pølser og is.
Jeg liker 17 mai og synes det er flott med en festdag hvor alle generasjoner er ute og feirer sammen. Det er til tider mye styr og vi kjenner også på det at vi ikke har slekt her og at vi savner det på en sånn dag, men likevel liker jeg dagen og kjenner at det er noe med den dagen som gjør at jeg aldri kunne tenkt meg å sitte på en hytte.
Jeg synes også dagen er noe ungene mine skal få et forhold til.
Jeg tenker også slik. 17. mai er jo noe av det særeste ved Norge, og jeg synes det er litt kult og viktig å holde på disse særhetene våre. Vi bor i et lite eventyrland, og det ønsker jeg at familien min skal føle seg som en del av, og få inn i blodet. Lange hyttehelger kan man ha flere ganger i året. Man kan til og med ha det i himmelspretthelgen, bare dra hjem en dag før.
Jeg liker også 17.mai og har dessuten korpsbarn som trengs for at marsjene skal klinge bra. :kry:
jeg kan styre neg ørlite for sekkeløp og store folkemengder og halvlunkne pølser, men jeg elsker at ALLE er pyntet, flagg over alt, korpsmusikk og at alle gratulerer hverandre med dagen. Jeg liker også veldig godt champislunsj og uformell feiring med vennefamilie på ettermiddagen.
Jeg måtte kjenne litt etter nå, men føler virkelig ingen plikt for at barna mine skal opprettholde noen som helst tradisjon. Selv 17. mai-tog har kun verdi hvis det totalt sett gir glede.
Vi har åpenbart kontinuerlig ansvar for skolefeiring, siden jeg har hatt barn i 2. eller 4. klasse eller 3. for kakebaking siden 2011. Det har jeg visst noen år til. :gal: Når det er overstått, regner jeg med at barna er ferdig med tog også, og håper å få dem med til hytta.
Nå har ikke vi hytte, men jeg kunne gjerne (mer enn gjerne, faktisk) ha droppet 17.mai for rolig langhelg et annet sted. Nå er ungene så store at vi sikkert hadde fått dem med på det også. Mannen har om mulig et enda mer avslappet forhold til merkedager enn jeg, så han hadde iallfall hoppet på ideen.
Men vil du HA 17. mai da? Synes du det er verdt å feire? Er det en tradisjon vi skal ta vare på? For det er jo det det til syvende og sist bunner ned til.
Jeg synes som sagt det er en dag jeg føler det er viktig at mine barn skal få et forhold til. På samme måte som jeg drar opp kassa med påskepynt før påske selv om det er mest mas og lar barna pynte hele stua - fordi jeg ønsker å ivareta tradisjon og skape minner.
mai er i motsetning til dette en dag som for meg gjerne kunne vært avskaffet som dag for feiring og som fridag. Jeg støtter heller ikke opp om å skape tradisjoner denne dagen, så da sier jeg jo indirekte at for meg er denne dagen uviktig.
Jeg tenker det må være helt greit at man har ulikt syn på slike dager, men ved å velge dem bort for barna våre fra tidlig alder velger vi også å droppe å føre noe videre, så da synes jeg vi bør tenke at det er greit nok å avskaffe hele feiringen.
Vi drar på hytta den helgen, men reiser hjem på kvelden den 16. mai. Så får ungene gått i tog og spist uante mengder med is. Det er første året Knerten får gå i toget i sentrum og det gleder han seg veldig til.
Et tidligere år reiste vi på hytta på kvelden på 17. mai og ble der i langhelgen. Men de fikk med seg tog og is da også siden hytta ikke er så langt unna.
Vi har flere ganger foreslått å droppe det (til fordel for å reise bort), også mens ungene var i tidlig skolealder, men de har valgt 17. mai. Fortsatt ikke dårlig samvittighet.
Jeg forsøkte å droppe det i år, til fordel for Oslo sentrum faktisk. :knegg: Men ungen ville være i hjembyen, så da blir det fly hjem dagen før. Skjønner det litt, det er siste året på barneskolen. "Men til neste år, da er det ikke så nøye..."
Je dropper det forøvrig annet hvert år, da er det far som får styre med den dagen.
Vi droppet 17.mai et år der begge våre var barnehagebarn. Vi dro på stuga i Sverige. Det føltes overraskende rart. Jeg skjønte når vi dro hjem fra Sverige at jeg faktisk har veldig sterke følelser for denne dagen. Etter det har jeg gått litt mer inn for feiringen, og det å få bunad hjalp også på nasjonalfølelsen. :knegg:
Jeg misliker 17.mai sterkt, men så lenge Poden liker dagen og tradisjonell feiring, later jeg som det er stas og moro. Jeg spør hvert år da. "Nå nærmer det seg 17. mai. Ønsker du tur, bål og overnatting, eller en vanlig 17. mai med tog og skoleaktivitet?". En eller annen gang håper jeg han svarer at han vil noe annet.
Mai er litt spesielt. Det er så mange som liker den dagen, og jeg er jo enig i at den bør markeres. Så da har jeg litt ansvar for at vi er med på feiringen også.
Men jeg vet altså ikke hvor stort ansvar jeg hadde følt om Poden ikke likte tradisjonell feiring han heller.
Jeg er enig i dette. Og jeg føler at jeg har et ansvar for å (prøve å) få ungen min til å like 17. mai. Ved å snakke positivt om det, fortelle ham hvor ufattelig heldige vi er som har en sånn feiring osv.
Vi har både feiret og ikke feiret 17. mai siden ungene kom til. Noen år på fjellet, noen år med feiring. I år har vi faktisk booket oss Danmarkstur den helga til tross for at guttungen er 1. klassing. Han ville ikke under noen omstendigheter gå i toget i fjor og da gir vi han et år til før det blir full 17. mai-rulle i mange år.
I utgangspunktet har jeg ingen problemer med det valget, mannen har virkelig ingen problemer, men jeg kjenner samtidig at det gnager litt likevel. Men nå er det gjort og det kommer utrolig mange feiringer som ungene får anledning til å ta del i og neste år er forhåpentligvis guttungen trygg nok til å gå i toget med klassekompisene og få gode opplevelser.
Jeg er veldig glad i 17.mai, og det har jeg vært siden jeg var lita jente.
Gutta mine syns også det er stas med å pynte seg skikkelig, finne fram alle flaggene, pynte ute og inne (vi planter alltid en del ute før 17.mai) og dra til byen for å se på barnetoget. Selv drar jeg og ser både barne- og folketoget (min mor og jeg) og det er veldig kjekt. Mellom togene har vi lunch med koldtbord her eller hos min mor, og kaker senere.
På kvelden er det grillings om være er bra, da ofte med venner.
Jeg har egentlig bare videreført tradisjoner fra jeg var liten, og modernisert dem noe. Heldigvis faller det i god jord hos mann og barn. :glis:
Jeg er igrunnen litt bekymret for barnetogene 17. mai på grunn av langhelg som frister til hytteturer - vi drar på hytta vi også, men kommer hjem igjen på kvelden den 16. Det blir jo fremdeles én dag ekstra på hytta sammenlignet med en vanlig helg. Jeg er veldig glad i 17. mai - jeg synes det er en finfin glad-dag, og guttene er enige. :flagg::bkake:
Jeg må innrømme at 17. mai er litt "stress" som korpsmamma, men du så stolt jeg er også! Det er så flott å se festkledde barn, høre marsjene, se flaggene vaie og vite at vi er særdeles heldige som feirer vår nasjonaldag på en slik måte.
I år skal yngste gå i sitt aller første "ekte" 17. mai tog med klassen. Det blir stas!
Jeg er i tillegg togleder for skolen jeg jobber på og har ansvar for at over 140 personer kommer seg til Oslo sentrum med banen, helskinnet gjennom toget og tilbake til skolen med buss. Jeg er like glad hvert år når jeg har alle trygt sammen med familiene sine igjen!
Jeg har planer om å dra på camping med ungene den langhelga dersom været er ok. Men da reiser vi hjem igjen den 16. Uansett må jeg være med på pynting og rydding på skolen og lillesøster er rosaruss i år. Kan ikke si at 17 mai er min favorittdag, men de to yngste elsker det. Storesøster holder ut 2-3 timer før vi må hjem igjen for å roe ned.
Jeg ser ikke at det er viktig å holde en feiring av 17. mai i live ved kunstig åndedrett, nei. Hvis ingen egentlig har lyst til å gå i tog, kan alle gjerne slippe, for min del.
Nå ser det ikke sånn ut i Oslo, akkurat, og jeg står og veiver på fjerde året, ingen fare. Men jeg presser absolutt ikke barna, hvis de ikke skulle ha lyst.
Jeg kan heller ikke helt forstå hvorfor vi er så heldige over å ha en sånn feiring. :confused: Vi er heldige som har et fritt, demokratisk, rikt land, men selve feiringen ser jeg ikke helt privelegiet i. :confused:
Jeg tror derimot at veldig mange presser seg langt i å måtte være med på noe som egentlig bare er et slit. Sønnen her hater alt, og datteren har ikke spesielt glede av å mase rundt i en overfylt skolegård med masse køer og høyt støynivå. Hun synes det er gøy å marsjere i et lite lokaltog, men ned i byen tror jeg hun ville fått hetta pga altfor stor folkemengde.
Jeg har blitt innprentet med at man må feire 17. mai mye pga andre verdenskrig, og at det var stort for mine besteforeldre. Nå lever svært få av de som opplevde krigen, og jeg tror at dette er en tradisjon som kommer til å dø ut.
Da eldste gikk i 2. reiste vi til Sverige. Nå har vi hatt forpliktelser på skolen, og kommer til å overholde de. Når yngste er ferdig med det, får vi se om vi finner på noe annet. Finse frister meg. :D
Det Chablis sa. 17. mai blir det man gjør det til, man lager sine egne tradisjoner. Selvfrølgelig vil foreldrenes holdning være viktig for hva som dannes hos barna, sånn er det alltid.
Jeg opplever at det er viktig å være med klassen sin i toget. Det er også noe med at veldig mye av det som skjer i bhg/ skole har 17. mai-tilknytning. Da mener jeg det er en fin ting å også være med på 17. mai. Men dagen kan tilpasses etter egne behov. Man må ikke være med på "alt". Skjønt det sitter langt inne å ikke være med i barnetoget, den henger høyt for meg.
Syns igrunnen jul er et større herk som er mer problematisk, men jeg spiller med :gal:
Jeg ser ingen problemer med å variere litt hva man gjør på 17. mai. Delta på den voldsomme fellesfeiringen, eller finne noe som er litt mer enkelt og passer for ens egen familie. Jeg synes for så vidt at 17. mai er litt morsomt, men jeg føler ikke noe stort ansvar for at mange mennesker skal gjøre ting de ikke synes er morsomme, bare for at de tingene skal videreføres.
Jeg skal innrømmet at jeg tidligere når det har blitt langhelg rundt 17. mai har foreslått å reise vekk, men har blitt nedstemt av både barn og mann (som ikke er norsk en gang). Så vi er i byen og feirer tradisjonelt. I år har vi dessuten ansvar for skolefeiring.
Jeg synes at folk skal feire 17. mai på en måte som de selv synes er hyggelig. Og man kan pynte seg og spise is og være glad i landet sitt på hytten like gjerne som i en overfull sentrumsgate.
Vi har gjort det et par ganger. Ungene her synes ikke 17. mai er all verdens, så vi har da kjørt oss en tur til Sverige. I år er jeg med på å arrangere på skolen, men vi får se om det blir en tur neste år igjen. Vi gjør det vi vil gjøre.
Vi hadde reist bort hvis barna var med på det. Jeg ville ikke droppet 17.mai, men hatt en alternativ feiring som å pynte seg, flagge og ta en kake. Muligens champis til voksne, jordbær og nasjonalsangen.
Vi har ansvar for feiringen i år, så det sier seg selv at jeg må være der. Men jeg har planer om en langhelg med kjæresten for retur på 16. mai. Ungene syns uansett det er så hyggelig at jeg ikke tror de ville gjort noe annet.
Først pliktløp med skole, tog, masse folk, lite sitteplasser. På ettermiddagen reiser vi til en vennefamilie og koser oss glugg i hjel med med god mat og godt selskap. Det skulle MYE til å droppe denne siste delen. Dette blir den 13. 17. mai på rad sammen med denne familien.
Vi er heldige som har tradisjon for å feire nasjonaldagen med barnetog, fest og jubel framfor militærparader. Jeg synes også vi er heldige som har en tradisjon med feiring framfor en nasjonaldag som blir forbigått nærmest i stillhet.
Jeg vet ikke om så mange andre land hvor det er barna som er i fokus den dagen, hvor det er barna som går i tog. I mange andre land er det parader, med voksne, gjerne militærparader. Det blir ikke helt det samme.
USA har sin 4th of July. Jeg har bodd i USA i mange år og sånn sett "feiret der", gjerne på en strand med grilling og evt sett fyrverkeri om kvelden. Det er langt fra det samme, har lite høytidsstemning over seg og kunne (omtrent) vært en hvilken som helst annen sommerdag.
Det jeg synes er verdifullt med 17 mai er det at den favner alle. At folk i alle aldre, med alle livssyn (unntatt jv) og med ulike politiske ståsteder er på arrangementer sammen synes jeg er flott.
Jeg syns 17. mai med skolebarn er mye mer slit enn moro og gleder meg til vi er ferdige med barn i barnetoget. Jeg syns likevel at det er en selvfølge (for oss) å delta i feiringen så lenge ungene ønsker det.
I år har vi likevel droppet 17. mai-feiring til fordel for London-tur. Det var eneste mulige reisehelg, og ungene var mer enn fornøyd med å gå glipp av 17. mai til fordel for London-tur.
Jeg synes 17.mai-feiringen ikke er noe viktig å opprettholde, flott dersom folk går i tog helt frivillig, ellers bare til å droppe.
Sønnen min er 8 nå, og får selv velge i år om han vil gå i toget eller ei. Jeg ønsker en annen tradisjon enn det håpløse offisielle opplegget som har det typiske storbyforløpet at man går veldig langt i toget og så er det skoleopplegg først mange timer etter.
Feiringen er jo tradisjonell, men herlighet så traurig. Jeg håper ungene etterhvert heller vi ha lang frokost og deretter båtttur med picknick som familietradisjon.
De aller fleste land har vel offisiell fridag på nasjonaldagen selv om de hverken har barnetog eller militærparader.
Men dersom det blir sånn at ingen feirer lenger, så kan man vel ta det bort. Skjønt, jeg synes vel heller Kristi Himmelfartsdag og pinsen kan gå ut før nasjonaldagen.
Jeg bare lurte. Jeg ser jo at når dagen faller på mandag/fredag er argumentet reising i langhelg (vet at det ikke er tilfelle i år) og lurte bare på hva de som ønsket å droppe feiring tenkte.
Jeg har ikke argumentert for å ikke feire. Jeg synes bare at det kan være lov å feire på andre måter enn å stå i kø i sentrum. Og så vente på at barnene skal falle og slå seg på en asfaltplass.
Jeg synes at det skal være åpning for at ulike mennesker feirer på ulike måter og at jeg kan være glad i landet mitt også dersom jeg har lyst til å gå på fjelltur og så fylle huset mitt med mennesker og champagne om ettermiddagen.
Og hvorfor i all verden skulle det bety at ikke dagen skal være fridag. Bare noen veldig få diktaturer har obligatorisk oppmøte på nasjonaldagen.
Det jeg synes er greit å ta opp er hvorvidt man skal feire slik man gjør. Feiringer hvor veldig mange synes opplegget er kjipt og møter av ren plikt kan det godt stilles spørsmålstegn ved. Kanskje er det mest på fp at man synes 17 mai er så fælt (flere tråder) og hvor man får inntrykk av at man møter opp av ren plikt. Om det er sånn for mange er det kanskje ikke bryet verd å bruke energi på arrangementet.
Kanskje droppe tog og korps og si at man har fri til å dra på hytta i stedet?
Altså, jeg får direkte gåsehud ved tanken på at vi som nasjon skulle presse eller tvinge generasjoner med barn til å paradere foran oss voksne for å ivareta en plikt?
Nå vet jeg at det ikke er sånn, altså, de aller fleste barn håper jeg har glede av 17. mai-feiringen slik den er. Vi deltar også, som sagt.
Det å tvinge noen er jo en håpløs tanke, men om realitetene er at folk flest egentlig synes det er kjipt så trenger man ikke fortsette med like stort opplegg som man har mange steder. Det er ganske stort apparat i sving for å få ting på plass og jeg tror nok ikke folk synes det er verd å bruke masse energi på å organisere for folk som egentlig helst ville vært et annet sted.
Jeg synes det er fint med en sånn stor fellesmarkering, og ville synes det er veldig synd hvis fellesskapstanken også her viker for det hvert enkelt individ synes er morsomst å bruke dagen til. Jeg synes ikke det gjør noe med litt pliktfølelse her. Men klart, hvis både unger og voksne synes dagen er bare styr og kjipt er det vel noe med formen på det hele som burde vært revurdert, da kanskje spesielt omfanget av opplegg på diverse skoler rundt omkring som krever ganske mye av foreldrene.
Det var da tvang da vi var barn. Da jeg gikk på skolen, var 17. mai-toget i skolens regi, og det var obligatorisk oppmøte, på lik linje med at det var obligatorisk oppmøte på skolen. Det er godt mulig det ikke var slik etter loven, men det var det vi ble fortalt.
Altså, min bunad er nå passelig, etter å ha hengt ubrukt i skapet siden slutten av nittitallet. Så ikke søren om jeg skal droppe 17.mai i år :glis:.
Dagen er et pes, helt klart, men det er jo 17.mai. Har så mange andre lørdager og søndager å gjemme seg bort på en hytte på.
Slik 17. mai fungerer nå, i alle fall i de større byene, er det helt upoblematisk om en del velger å reise til hytta eller bli hjemme. Det er ikke akkurat som det er mangel på folk i Trondheim sentrum den dagen, og skoletoget er ikke i fare for å bli for kort.
Før gutta startet på skolen hadde vi ganske avslappende feiringer på 17. mai. Vi har aldri dratt bort, og så lenge gutta synes det er stas å være på skolen for å feire så gjør vi det. Til og med det året eldste hadde brukket benet, brukte han en rullestol for å klare å gjennomføre toget. Jeg tror nok 17. mai er viktigere for meg enn mannen, men han henger da med. Men vi har ikke opplegg dagen lang. Vi gjør unna toget og greiene på skolen, så drar vi gjerne hjem og tar livet med ro.
Jeg deltar på styret fordi mine barn synes at det er gøy. Og har store problemer med å se at feiringen står i fare fordi noen mennesker ønsker å gjøre noe annet. I Bergen er det så mye kø at livet egentlig hadde vært bedre om det var litt flere som fant ut at det kunne være greit å være et annet sted.
Og Chanett. Jeg ser fremdeles ingen argumenter fra deg om at man bare skal få fri fra jobb dersom man feirer på den måten du liker.
Søsteren min bor på et mindre sted og der rusler de ned litt før toget starter, går direkte bort til skolen etter toget og er hjemme midt på dagen.
Her i Trondheim er det er mas å komme seg ned i tide, skoleungene går 4 km før de i det hele tatt kommer til hovedtoget, så de minste er slitne. Og på grunn av borgertoget og at ting tar tid så er det skolegreier mange timer senere. Feiringen her i byen synes jeg derfor blir masete og dårlig. Det har jo også noe å si. Et lokaltog i skolekretsen med to timer i skolegården rett etterpå hadde vært hyggeligere for alle. Men det er jo en annen diskusjon.
Jeg bor i samme by som Esme og synes feiringen her er noe skikkelig pes. Vi feirer derfor 17. mai på mannens bittelille hjemsted, som ikke er like evigvarende og mye mer oversiktlig. Om noen synes det er feil av meg så får fe ta seg en bolle/kotelett/kroneis. :værsågod:
Jeg har aldri ment det. Jeg bare lurte på om det var hele pakken med fridag og tog folk ønsket å avskaffe. Intet mer enn det og av ren nysgjerrighet. #teskje
Det var ikke tvang hos oss tror jeg. I alle fall var det ikke noe opprop og jeg behøvde ikke melde fra at jeg ikke kom.
Det var to JV i klassen og de feiret ikke 17 mai.
Og det der høres virkelig pes ut og det er sånt jeg har hørt fra en del som bor på større steder. Da tenker jeg at det må være en sak som er grei å ta opp, altså hvis man opplever at det er gjengs oppfatning.
I hjembyen min har de hatt en sånn diskusjon nå og det må være ålreit.
Mange steder har vel også arrangementene eskalert.
Da jeg var liten var det ikke skolearrangement og foreldreplikter i skolesammenheng 17 mai. Det kom først mot slutten av nittitallet i den skolekretsen og jeg tror det er en ting som på det stedet lett kan bli opplevd som et styrete arrangement siden de starter dagen med langt barnetog og har langt borgertog hvor de fleste som er med i frivillige organisasjoner går. Det blir nok too much for veldig mange, men folk føler jo at se må delta. Hadde noe vært kuttet ned kunne det kanskje vært mer koselig og overkommelig for alle.
Her vi bor er det tog i 12-tida og arrangement på skolen som stort sett er overstått I 14-15 tida. Helt overkommelig for oss og ungene koser seg.
mai er den vakreste dagen i året. Jeg simpelthen elsker alt hva den inneholder. Det er den eneste dagen da jeg - som introvert - faktisk henter energi fra alle de vi er sammen med. Så det er tydeligvis uaktuelt for meg og min familie (med barn som har samme oppfatning av nasjonaldagen som meg), å reise bort. Men jeg har ingen som helst problemer med at andre tar egne valg den dagen, være seg hyttetur, skogstur eller annet.
Da jeg var liten var det enkelt opplegg med tog (i den bygda sto og står striden om hvorvidt barnetoget skal gå til kirka eller ikke), og opplegg på skolen etterpå med noen enkle leker og mulighet for å kjøpe lapskaus.
Her i byen starter man tidlig, av og til så tidlig som kl 730 på skolen der man hører på rektor og synger litt før skolene skal avgårde til sine respektive venteplasser. Hvis man er klassekontakt står man der og venter sammen med en gjeng utålmodige unger til det blir sin tur i toget. Det blir alltid litt venting selv om man har fått oppmøtetider tilpasset plassering i toget. Så går man i tog, akkurat det er faktisk ganske fint. Etter det er det mye mas og venting og mennesker og umulig å finne noe sted å sette seg ned om man ikke har bestilt bord på forhånd. Deretter folketoget som også tar en evighet, og russetoget. Først etter det begynner det på skolene, dvs ofte kl 16, og da er det et opplegg hvor det er en relativt ambisiøs cafe. Noen leker ungene kan være med på er det, men også lotteri og andre ting som koster penger, for det har jo blitt en dag som skal dra inn penger til FAU eller korpset eller klassene som arrangerer dette. Og det er ganske mye jobb i flere dager i forkant.
Jeg er enig med de andre fra byen her i at det er alt for mye stress og venting med det opplegget som er her, men jeg ønsker likevel at 17.mai-feiringen med barnetog skal bestå. Mens resten kunne godt blitt nedskalert endel.
Enig i dette. 17.mai har blitt en stressdag siden den har blitt så nært knyttet til skole/foreldre. At man baker noen kaker og lager kaffe som skal selges i kaféen er nå en ting, men å jobbe i uker og måneder på forhånd med program/leker etc., det er bare stress, og gjør iallfall meg rimelig lunkent innstilt til hele opplegget. Og så er jeg på ingen måte redd for at 17.mai i min hjemby går dukken om jeg/vi ikke skulle stille opp den dagen. Jeg har ikke vært i sentrum på mange år fordi jeg avskyr å stå som sild i tønne uten å se noe som helt, spesielt når jeg i tillegg har bunad på. :nemlig:
Jeg tenker også på 17.mai og feiringen som en av særhetene ved Norge. Jeg synes det er kjedelig og stressende selv, men jeg vil gjerne at vi som nasjon skal opprettholde denne særheten.
Som ung, voksen og uten barn bodde jeg en stund i Bergen og Trondheim. Jeg skjønner godt at dere som bor der synes det er stress. Borgertoget i tillegg til barnetog overrasket meg veldig. Særlig i Bergen synes jeg det var et snodig opplegg. Oslo er større, men der glir ting greiere. (Mitt inntrykk.)
Jeg er enig med Pepper, at den eventyrlandfeiringen 17. mai er er verdt å ta vare på. Ikke ved å tvinge ungene til å gå i tog, men ved å tilrettelegge for det. Ved å være i byen og ved å bidra til fornuftige opplegg som gir mer kos enn pes. Trondheims- og Bergensfeiringene virker i så måte veldig strevsomme. :skeptisk:
Jeg syns 17 mai er stress, men elsker den likevel. :humre:
Den starter så sinnsykt tidlig, bussen til toget går kl 6.15 tror jeg det er. :Skaugum: Akkurat det kunne jeg vært foruten (sier selvfølgelig ikke det til ungene). Så er det "lokaltog" kl 13, og feiring på skolen etterpå. Det er veldig hyggelig, og ungene elsker det.
Vi tok 17.mai utenbys et år. Hadde ingen kvaler og gutta syns det var helt ok. De er ikke så gira i å gå i tog.
Men i år så blir det vel mulig dårlig med tog ikke som.
.jpg)
.jpg)
