Sønne har bursdag snart. Han er veldig redd for en gutt i klassen, fordi han gjentatte ganger har slått han. (Dette vet skolen om, men gutten slår selvfølgelig ikke når noen ser det, så de får ikke stanset det)
Sønne her i huset vil IKKE for alt i verden ha denne gutten hjem i bursdagsselskap. Han vil heller droppe feiringen enn å ha han her.... Hva i all verden skal vi gjøre med dette? :confused: Vi kan la være å invitere alle guttene og heller velge å be vennegruppa. Men da kommer jo ikke bestevennen.... hva gjør man?
Vi hadde forøvrig samme problem i fjor hvor en gutt i klassen plaget storebror, men selvsagt ikke når andre så det (dog innrømmet han det han hadde gjort da læreren konfronterte ham). Skolen og SFO tok dette svært alvorlig og innførte flere tiltak og det sluttet umiddelbart. Ikke aksepter at skolen ikke kan gjøre noe bare fordi de ikke ser det, gutten din skal ha det bra på skolen. :klem:
Selvsagt skal man ikke måtte invitere noen som slår i sin egen bursdag. Selvsagt, selvsagt ikke. Er dere ikke kloke, folkens?! :sjokk:
Jeg hadde enten invitert alle, bortsett fra ham som slår (og klarert dette med guttens foreldre i forkant), eller invitert vennegruppen pluss bestevennen(e). Eller bare de nærmeste vennene, uavhengig av gruppetilhørighet.
Hvor gamle er de? Dersom det er snakk om små barn (1 el 2 klasse feks) tenker jeg at det å invitere alle er riktig, og gjerne insistere på at den som slår feks har med en foreldre. Er det eldre barn, er jeg enig med Teofelia - men samtidig usikker på hvor mye eldre barnet må være for å koble det å slå med å ikke bli invitert i bursdag.
Ja, det avhenger av alder - men jeg er mest enig med Teofelia. Skal gutten inviteres likevel måtte det vært hvis man var 100 prosent sikker på at en forelder var med og at denne var "commited" til å sitte limt på barnet sitt under bursdagen.
Problemet er at bursdagsbarnet vil grue seg i forkant, uansett hvor mye man helgarderer seg under selskapet.
Jeg syns ellers at det er en helt grei lekse for et barn å lære, at dersom du slår noen, så kan du ikke regne med å bli inkludert i vedkommendes bursdagsselskap.
Jeg er helt enig med teofelia. Greit nok med inkludering, men skal virkelig få slippe å være redd for å bli slått i sin egen bursdag. Om det i det hele tatt skulle vært aktuelt at denne gutten skulle komme så hadde jeg forlangt at en av foreldrene også var tilstede og fotfulgte gutten hele tiden.
Også enig med Teofelia. Jeg ville definitivt ikke invitert folk som pleide å slå meg hjem i bursdagen min.
Ser dere ikke at gutten ønsker dette så lite at han er villig til å la være å feire bursdag? Og så sier dere at gutten som slår skal komme uansett? :skremt: Bursdagsgalskapen på sitt verste.
Eg har ein kollega som bakataler meg, men eg lar ho komme i bursdagen min likevel. Nei fy søren! Enig med dei siste her. Kvifor skal ein uskyldig part måtte gå og grue seg til ein eigen bursdag?
Jeg ville invitert vennegruppen + bestevennen. Ville ikke invitert en person barna var redd for i bursdagen. Det er jo helt hjerterått å gjøre noe sånt.
Jeg ville ikke klart å invitere alle unntatt en. Uansett hvor mye jeg hadde informert foreldrene om hvorfor. Hva om denne gutten slår de aller fleste og ikke blir invitert i noen bursdager?
Jeg ville invitert ham også, men bedt om at han hadde med seg foreldrene.
Samtidig forstår jeg problemstillingen veldig godt. Knerten har også noen i klassen som han virkelig ikke vil omgås, og har foreslått at han i neste bursdag inviterer fotballaget istedenfor gutta i klassen. Fotballaget inkluderer de to beste klassekompisene, men ellers ingen fra klassen. Flere på fotballaget gjør dette allerede, for de er en fin og sammensveisa gjeng uten noen sånne problemstillinger overhodet.
Jeg får en vond følelse i magen når folk foreslår å utelate enkeltbarn, selv om dette barnet slår. Nå vet vet vi ikke om dette barnet har en eventuell diagnose, men min mellomste er en gutt som kan lange ut med armen om han blir usikker/frustrert/forvirret. Han har en diagnose på autismespekteret. Jeg (og han) hadde blitt knust om han hadde blitt utelatt fra en bursdag alle andre skulle i. (Vi har dog vært åpne om hans diagnose i form av et skriv til alle foreldre.)
Da er løsningen med vennegruppe+bestekamerat bedre, syns jeg.
Vi har forskjellige meninger, det betyr ikke at det ene er mer rett enn det andre.
Jeg velger å dele vår erfaring med det, for det fungerte for oss, det fungerer ikke nødvendigvis for alle men det betyr da ikke at jeg kan si hvordan vi gjorde det likevel.
Å utelate en hadde jeg uansett ikke gjort så lenge det er snakk om små barn, da hadde jeg heller tatt det andre alternativet.
Hadde aldri utelatt en. Da hadde jeg heller gått for vennegruppe pluss bestevenn. De er ganske små er de ikke?
Det jeg hadde prøvd på er å snakke med foreldrene til gutten og forklart situasjonen sånn at de ble med på bursdagen. Og laget et opplegg man ble enig med bursdagsbarnet om. Både vi og kompisen til junior har vært i dette dilemmaet og ingen av oss ga oss på dette og det gikk veldig fint med tett oppfølging underveis. Kompisen var sånn som din at han egentlig nektet å ha bursdag om x kom, men de fikk pratet en god del om det og laget opplegg. Det gikk som sagt greit. Junior var ikke så steil, men har også slitt med samme gutt. Allikevel ikke noe tema å utelate. Faktisk så snakket junior om det i år at det var leit at x nok ikke ble invitert alltid og at han trodde han bare ble mer lei seg og sint av det.
Snakker her om seks/sjuåringer. Er de tretten så blir det jo litt annerledes.
Det ville ikke kommet på tale i måneskinn å invitere et barn som bursdagsbarnet var velbegrunnet redd for. Aldri, aldri! Jeg ville gått for et mindre selskap som inkluderte bestevennen (men som utelot flere enn denne ene). For meg er det et 100 % ufravikelig prinsipp at bursdagsbarnet skal ha det bra i sitt eget selskap.
Datteren min ble banket opp på skolen da hun var syv. Jeg hadde aldri utsatt henne for å måtte invitere mobberen i bursdagen sin. Hvorfor i alle dager skulle det være mindre traumatisk for et mindre barn enn for et eldre?
Nå slapp vi denne problemstillingen med bursdag, siden han som slo var gutt og det var greit å unngå ham ved å bare invitere jenter, men jeg hadde uansett, under ingen omstendigheter, presset ham på Minsta i hennes egen bursdag. Det får jammen holde at hun i perioder har vært redd for å gå på skolen, om hun ikke skulle vært redd for å gå i sin egen bursdag også.
Det er sikkert mange barn som takler å invitere en som slår i bursdagen sin, men dette barnet sier jo helt tydelig at det ikke er greit. Også foreslår man likevel å gjøre det?!
Dette er ganske vanskelig, for skolen oppfordrer sterkt til at man inviterer alle, eller jentene eller guttene. Hvis de får vite at vi utelater noen tipper jeg vi blir innkalt til et møte.
Nå kjenner jeg ikke så mange andre barnegrupper enn sønnen min sin, men der er det iallefall sånn at de få som slår fordeler det litt jevnt og det er lite mobbing av en spesiell person. Mer ukontrollert sinne og frustrasjon som får utløp enn kalkulert mobbing. Noen av barna er redd disse, men det jobbes allikevel hardt for å inkludere disse i barnegruppen og har et inntrykk av at det går seg litt til. Det har litt med trygghet og litt med modning å gjøre tipper jeg. Derfor er det litt forskjell på seksåring og en på tretten. Viktigheten av å jobbe med barnegruppen som helhet for å skape et godt miljø fremover synes jeg kanskje også er viktigere i de første årene for det er så mye som kan forandre seg. Som sagt hadde jeg heller gått for å invitere vennegruppa pluss bestevennen om det virkelig ikke lot seg gjøre på annen måte. Hadde ikke ekskludert en.
Og den beste måten å finne ut av dette er å faktisk spørre kontaktlærer/skolen om råd. For akkurat i sånne vanskelige saker som dette er utrolig viktig for det sosiale på skolen, og vi har i alle fall god erfaring i å involvere den arenaen problemene faktisk finner sted for å løse feks bursdagsfloker som dette.
Hvis skolen lager sak av at man ikke inviterer et barn som slår bursdagsbarnet, så har skolen et alvorlig problem med manglende forståelse av skadevirkningene av mobbing, og det hadde jeg ikke nølt med å fortelle rektor og kontaktlærer i klartekst.
På vår skole er lærer og rektor krystallklar på at Minsta skal skjermes fra han som slår henne. De har ikke lagt opp til noen form for konfrontasjon der han skal be om unnskyldning, og de har en klar policy på at hun aldri skal måtte være i gruppe med ham eller på annen måte omgås ham. Hun skal skjermes så godt det bare lar seg gjøre.
Jeg hadde informert lærer på forhånd om grunnen og invitert en mest mulig naturlig mindre gruppe, f.eks vennegruppa pluss bestevennen. Delt ut invitasjoner på fritiden, ikke skolen.
Dette er mine tanker om dette også. De ungene som slår på skolen har sjelden bare slått mine barn. De slår mer eller mindre alle. Jeg gjetter at de ikke helt har skjønt andre metoder for konfliktløsning enn dette.
Derfor har vi invitert også disse barna i bursdag, og vært ekstra påpasselige på disse under arrangementet. Eller bedt barnet om å stille med foreldre. Det kommer vi til å gjøre neste gang hvis vi ikke ender opp med å invitere fotballaget isteden.
Hadde det vært et barn som angrep bare mitt barn, så ville jeg nok tenkt annerledes om saken. Da hadde jeg invitert vennegruppa + bestevenn. Jeg ville ikke utelatt bare ett barn; særlig ikke i denne aldersgruppa.
Jeg går ut ifra at dere allerede er i dialog med skolen om at barnet deres blir slått?
Dette er av mine fanesaker. Jeg finner meg ikke i at ungene mine blir utsatt for fysiske (og sikker heller ikke psykiske) angrep på skolen, og har usedvanlig lav terskel for å ta kontakt med skolen om dette.
Uff, det er vanskelig. Vi har ikke opplevd det så ille i klassen så vi har opprettholdt å be alle guttene hele veien.
Men vi fikk skikkelig bakoversveis av oppførselen til gutta i bursdagen minsten hadde rett etter skolestart i 1.klasse så vi snakket med lærer og det ble tatt opp på første foreldremøte på høsten, om hva som tolereres av oppførsel under bursdager og at det var lov å ringe foreldrene for å hente rampete barn.
Gutta der er svært viljesterke for det gikk fortsatt unna i bursdagen i høst, i 4klasse også.
Kan det være en mulighet at en av foreldrene til gutten blir med i bursdagen? De vet jo om at sønnen slår din sønn.
Jeg hadde invitert, og bedt foreldrene til gutten bli med. Jeg tror ikke barn som slår blir bedre av å bli utestengt. Hvis foreldrene ikke er av typen som blir med og passer på ville jeg forsøkt å finne noen andre som kunne hjelpe til med en-til-en overvåkning.
Men da får dere jo belyst problemet, så det er vel bare fint?
Jeg er for øvrig enig med både Teofelia og Tjorven, men jeg hadde aldri utelatt bare ett barn, uansett. Da hadde jeg heller invitert vennegruppe+bestekompis.
Hvis det er snakk om å invitere alle så hadde jeg aldri i verden utelatt en uten at det hadde vært noe jeg hadde snakket med foreldrene til vedkommende barn om og hadde en avtale på.
Det finnes barn som har store utfordringer og jeg tenker at disse også skal inkluderes hvis det er snakk om full gruppe. Utfordningen kan løses ved at man snakker med foreldrene og forklarer situasjonen og at man ber dem om å være med i bursdagen. Eventuelt ha "frimerke" på dette barnet under hele feiringen. Vi har opplevd å måtte gjøre det i bursdager for å redusere frykt hos andre i gruppa. Å la de enkeltbarna stå utenfor har vært helt uaktuelt. De sliter nok som det er og det å være den ene som ikke blir invitert er ikke en måte jeg vil straffe dem på. Vi har også sett at alder og modenhet har løst noe av dette her etterhvert og da tror jeg det å ha forsøkt inkludering har vært bra.
Hvis ikke dette er nok for å sikre tryggheten til barnet som skal ha bursdag så ville jeg invitert kraftig redusert gruppe.
Jeg anser meg som normalt klok og hadde selvsagt forsøkt å løse det med invitasjon også når det gjelder barn som slår.
Noen barn kan for eksempel slå og har dårlig impulskontroll i forbindelse med medisinbytte for ADHD. Ikke tale om jeg hadde latt min unge trumfe gjennom å ikke la dette barnet være det eneste som ikke kom, uansett hvor redd mitt barn hadde vært. Da hadde det blitt mindre gruppe invitert eller å invitere dette barnet med foreldre evt. forsterkning.
Og jeg synes ikke bursdagsselskaper skal tjene som en form for terapi. Det kan i hvert fall ikke overstyre bursdagsbarnets rett til å ha det bra i sin egen bursdag.
Jeg er ganske sikker på at alle debattantene har forskjellige scenarier og forskjellige barn i hodet her, og at det delvis er derfor det er såpass til meningsforskjeller. Jeg har for eksempel både et barn som virkelig avskyr store selskaper, og ett som tidvis slo andre barn i en periode i den alderen det er snakk om. (Ikke samme barn!) Jeg er ikke i tvil om at mitt slående barn antagelig kunne hatt nokså godt av å ikke bli invitert i bursdag til et av de barna hun slo. Jeg tror nemlig ikke hun skjønte at andre kunne bli genuint redde for henne. Mens saken kan være helt annerledes for barn som slår av andre grunner (min hadde problemer med sinnemestring).
Det er sant at vi har forskjellige barn i tankene når vi skriver.
Jeg hadde kunnet invitere en mindre gruppe, og dermed utelatt den som slår. Jeg hadde ikke utelatt bare den ene, med mindre foreldrene selv, og på eget initiativ, hadde foreslått det som en god lærepenge.
Jeg ville vært i forkant og bedt skolen om et møte, med problemstillingen som agenda(nå er jeg vant til at rektor eller inspektør stiller til møte/samtale med en gang det er ønsket for å ordne opp i den type saker).
Men jeg ville nok startet med å invitere vennegruppen og bestekompisen, og informert skolen om hvorfor(på møtet med skolen), og krevd at de satte inn større ressurser på å løse dette på skolen.
Jeg ville aldri invitert til bursdagsselskap her hjemme med en gjest som bursdagsbarnet hadde vært redd for. Her hjemme skal det være trygt!
Skulle jeg invitert alle, også den som ungen min var redd for, ville jeg valgt å ha selskapet et annet sted og informert foreldrene om utfordringene, og bedt om at dette barnet måtte møte med foreldre som kunne passe på.
Barn som oppfører seg skremmende overfor andre må fotefølges, og de voksne som har ansvaret for de barna må hele tiden være i forkant og unngå situasjoner for disse barna som kan forårsake uønskede reaksjoner.
Jeg synes absolutt ikke dere bør invitere slik at den som slår også kommer, men det er for brutalt å invitere alle unntatt den som slår, når de er 6 år og man ikke vet nok om dette skyldes målrettet mobbing, en diagnose som innebærer atferdsvansker, eller hva det er. Man må jo også vurdere graden av redsel hos barnet sitt.
Vår sønn blir også slått av en gutt i klassen (1. klasse), men for oss er det så åpenbart at han gjør det fordi han mangler litt impulskontroll og atferdsregulering, samt strategier for konflikthåndtering (noe som jo ikke er så uvanlig i 1. klasse), at vi har preppet sønnen vår veldig på at han ikke skal ta det personlig og at den andre gutten gjør litt dumme og rare ting, men at han ikke skal finne seg i det heller. Han ble selvsagt invitert i bursdagen, og sønnen vår er ikke redd for gutten, synes bare han er irriterende. Men det er jo forskjellige grader av hvor mye gutten slår, hvem han slår og i hvilke situasjoner.
Men hadde det ikke vært kjekt om foreldre som var usikre på ditt barn hadde tatt kontakt med dere før hun ble bevisst utestengt fra arrangementer som inkluderte alle jentene eller hele klassen?
Sinnemestring kan være så mangt. Noen barn kan være usedvanlig fæle verbalt, noe som kan medføre at andre barn som ikke parerer verbalt tyr til å slå.
Her er det snakk om seksåringer og ikke trettenåringer.
Jeg har skrupler med å invitere til mindre selskaper, men med erfaringene fra begge barnas siste bursdagsfester så er skruplene atskillig mindre enn før. :sukk:
Nei, men hvis noen slår bare når ingen voksne ser det, som i dette tilfellet, er det jo ganske enkelt å unngå i en bursdagssituasjon ved at en person passer på å være i nærheten hele tiden. Dette kan man også forklare for barnet som blir slått, så han ikke trenger å være redd for at dette skal skje i selskapet.
For all del, det er greit å invitere en mindre gruppe, men å invitere alle unntatt den som slår syns jeg er skikkelig ugreit.
Det er greit å ta opp med klassekontakter/skole dersom mange velger små grupper for å unngå enkeltelever.
Det å gå på skolen i flere år og ikke bli invitert i en eneste bursdag er heller ikke helt greit og det er ikke enkelt for foreldrene til disse barna å ta opp saken.
Det å bare invitere fotballgruppe kan være greit om denne gruppa er liten, men om klassen består av 15 fotballunger og 5 ikke-fotballunger synes jeg ikke det er greit.
Jeg ville invitert vennegruppe+bestevenn! :riktig:
Jeg synes ikke den som slår skal inviteres, bare for å ikke føle seg utelatt. Er det ikke like viktig at den som blir slått skal føle seg trygg?? Det atpåtil i sin egen bursdag og i sitt eget hjem? Sånn jeg forsto det, så var det heller ikke bare ett barn som ble utelatt om det ble invitert på denne måten.
Tett oppfølging og evt, at foreldre er med er kanskje ikke noen trygghet for bursdagsbarnet, all den tid barnet opplever å bli slått på skolen der det også skal være voksne til stede (som da ikke får dette med seg).
For seks år gamle unger tenker jeg at man skal gjøre sitt ytterste for å ikke bevisst utestenge. Det gjelder om ungene slår fysisk eller verbalt. Tryggheten til den som blir rammet skal sikres, men ved å sikre ved å utestenger kan man bidra til at problemet bare blir verre på sikt. Dette barnet skal være en del av klassen på sikt også.
Jeg skjønner det, men er samtidig opptatt at at den som blir slått/mobbet skal ivaretas. Dersom man ikke klarer å ivareta tryggheten for dette barnet på annen måte enn å utelate den som slår, så ser jeg ikke annen utveg.. Mener du at det at ett barn kan føle seg utestengt skal trumfe at ett annet barn skal være redd i sin egen bursdag, noe det sannsynligvis er alle dager på skolen?
I dette tilfellet var det vel heller ikke snakk om å utelate kun ett barn, men å bare invitere de barnet var mest sammen med..
Jeg syns det må være greit å feire en bursdag der bursdagsbarnet føler seg trygg. Særlig hvis det er i eget hjem, men uansett altså. Å være redd for å bli slått i bursdagen sin unner jeg ingen, og kanskje særlig ikke en liten en.
Undres over hvor enkelt det foreslås at man tar noen barnet er redd for inn i barnets private sfære. Jeg ville aldri gjort det hvis det var snakk om ekte og begrunnet frykt. For meg er det å ikke vise omsorg for eget barn.
Så den andre tråden nå - dette er jo veldig små barn. Det unnskylder selvsagt ikke slåingen, men vi vet jo ikke noe om hva bakgrunnen for slåingen er. I Veslas forrige klasse var det ett barn som kunne gå rundt i klasserommet og plutselig smekke til andre elever. "Fordelen" der var at diagnosen som medvirket til oppførselen var veldig synlig samt info fra foreldrene til barnet. Selvsagt ikke ok for de andre elevene, men heller ikke gjerningsbarnets "feil" egentlig....
Dette er jo kjempevanskelig - for det er jo enda små barn, som skal fungere sammen i en klassesituasjon i mange år fremover. Er det helt utelukket for dere å kontakte foreldrene til dette barnet direkte? Skolen er vel involvert, men min erfaring er at direkte kontakt mellom foreldre i tillegg ofte vil være gunstig.
Jeg skjønner bursdagsbarnets ønske, men mener uansett at det å invitere klassen minus den ene, vil være veldig feil. En mindre gruppe er noe annet.
Vi ville selvfølgelig aldri funnet på å invitere alle unntatt 1. Jeg står mellom å be moren bli med eller bare be vennegruppa. Bestevennen kan jo i grunnen være med i familieselskapet i stedet.
Det er ikke skolen som bestemmer hvem dere skal invitere i bursdagen til sønnen deres. Skolen har absolutt ingen ting med det å gjøre. Det eneste skolen kan legge seg opp i, er om dere kan dele ut invitasjoner på skolen, og det er jo lett å unngå. Skolen kan i tillegg ha begrensninger på hvem som får låne gymsal, SFO-lokaler o.l.
Hvem eller hvor mange dere inviterer til deres eget hus, utenom skoletiden, har ingenting med skolen å gjøre. :)
Jeg tenker at slike regler først og fremst gjelder for dem som ikke blir mobbet og slått på skolen, og hensikten er å skape et best mulig skoleklima, ikke gjøre det vanskeligere for dem som allerede sliter.
Jeg har vært svært så pliktoppfyllende og inkluderende i forhold til Frøknas skoletid. Jeg er jo veldig for slike "regler" i prinsippet - og vanligvis også i praksis. I forhold til Minsta, derimot, som har behov litt utover det vanlige, tilpasser jeg akkurat slik det passer oss og henne best. Og jeg både forventer og får forståelse for dette.
Selvfølgelig anmoder de sterkt, og det er jo bra. Her hvor vi bor er det en del som rett og slett ikke har plass til så mange barn hjemme hos seg, og man kan heller ikke forvente at alle har råd til lekeland etc. Men så lenge veldig mange inviterer hele klassen/alle guttene/jentene, må det være greit at noen av bursdagene er små.
Teofelia.. Du snakker om å ikke gjøre det vanskeligere for den som allerede sliter.
En seksåring som slår kan også være et barn som sliter.
Hvem tenker du bør kunne utestenge dette barnet fordi dette barnet er som det er? Kun de som blir plaget eller alle?
En sekåring som slår kan også være sterkt plaget av mer verbale medelever, men det er det fysiske reaksjonsmønsteret som blir reagert på.
Jeg tenker ikke at man skal inkludere i alle ekstreme situasjoner, men at man skal prøve andre metoder enn utestengelse først.
Frykt er heller ikke en statisk tilstand, ei heller at et barn slår.
Noen ganger kan barn som ikke er som alle andre og som heller ikke er fysiske bli utestengt. Er det ok?
Jeg er veldig glad for skolens policy og at man forsøker å få til å inkludere. Uten dette tror jeg enkelte elever, også ikke-fysiske elever som har litt spesielle behov lett kunne blitt utestengt.
Dette er et viktig poeng. Det at de er 6-åringer betyr ikke at redselen ikke betyr noe, men det kan hjelpe å snakke med barnet om hva han er redd for, hvorfor han tror han blir slått, hjelpe ham å få tilbake mestringsfølelse i situasjonen. Utrygghet og smerte er én ting, men opplevelsen av å bli krenket er ofte det som er verst, og kan kanskje endres på dersom det viser seg at denne gutten ikke slår akkurat ham av noen spesiell grunn?
Guava: Mine svar er nok noe preget at at jeg har en åtteåring som i flere år har vært redd for å gå på skolen og som har utviklet sosial angst som følge av langvaring, fysisk mobbing og regelrett banking på skolen, av en medelev som har pekt seg ut henne, samt et par stykker til, som sine private hakkekyllinger, men jeg skal prøve å svare så generelt jeg bare kan.
Jeg syns inkludering er viktig. Som mor til et barn som absolutt har behov for aktiv inkludering, er jeg svært takknemlig for at de fleste på skolen følger inkluderingsprinsippet, og jeg følger det også selv, etter beste evne. Jeg syns likevel at hensynet til et barn som blir mobbet og slått trumfer hensynet til den som trenger aktiv inkludering.
Jeg ville ikke drømme om å utestenge "han som slår" eller "hun som ikke kan oppføre seg", på generelt grunnlag. Tvert i mot syns jeg det er utrolig bra at den gutten som slår datteren min blir invitert i bursdag til de barna som ikke er redd for ham, men i dette huset får han ikke komme innenfor døren. Dette er trygg sone; her skal hun slippe å være redd for at noen skal komme til å slå henne. Her skal hun slippe å måtte se seg over skulderen for å sjekke hvor hun har ham.
Noe av det viktigste jeg kan gjøre for datteren min, er å anerkjenne at hennes angst og ubehag er reelt og vise henne at jeg tar henne på alvor. For eksempel ved å respektere at hun ikke ønsker å feire bursdagen sin sammen med noen som hun er redd for og som har gjort henne så mye vondt. Jeg har ingen problemer med å skjønne at et barn på åtte år som slår andre, er et barn som selv har det vanskelig, men den som blir slått skal få slippe å ta ansvaret for det.
Din situasjon er spesiell Teofelia. Jeg fikk ikke inntrykk av at situasjonen i hI var sånn som dette. Jeg har også et barn som har opplevd å bli slått og sparket på skolen, men i vår situasjon hadde det blitt helt feil å bare tenke beskyttelse. Vi opplevde også at det ble mye bedre etter en tid.
Dette barnet har utfordringer, men de som blir slått er ikke alltid uskyldige i situasjonen de heller. Noen barn, slik som di jente blir slått uten å ha gjort noe i forkant. I mange andre situasjoner kan det være sammensatt årsaksforhold.
Å oppleve seg utestengt fra bursdag er veldig vondt for en del barn og jeg tror jeg hadde gjort nesten hva som helst for å unngå å utestenge.
Vi har opplevd at barn vi kjenner med ADHD har fått veldig utagerende perioder ved medisinbytte. Det kan være veldig skremmende for medelever og noen ganger kan det føre til at de blir rammet. I en bursdagssammenheng ville jeg likevel ikke unnlate å invitere med mindre det var en ekstremsituasjon. Da ville jeg forsøkt det jeg kunne å trygge barnet mitt (og nå er mitt utgangspunkt et barn uten spesielle vehov og derfor annerledes enn din situasjon) så godt som overhodet mulig slik at ikke denne eleven (som tross alt ikke har kontroll) får en enda sterkere opplevelse av å være utenfor.
Jeg syns ikke nødvendigvis det er noe annerledes i denne situasjonen, siden sønnen til HI sier han er redd for gutten som slår og heller vil droppe bursdag enn å invitere mobberen.
Jeg har opplevd barn som sier de heller vil droppe bursdag enn å invitere noen som har vært slemme. Vi har snakket om det og lovet oppfølging og barnet har blitt invitert. Begge ganger har det endt med at forholdet mellom bursdagsbarnet og den som var uønsket har blitt bitte litt bedre og i alle fall ikke verre. Jeg tror det har vært av betydning at vi foreldre har lovet og klart å følge godt med. Som konsekvens av at vi har fulgt barnet godt i bursdagen har vi blitt bedre kjent med det og ikke minst barnet blitt bedre kjent med oss foreldre til barnet det har vært slem mot. Jeg tror det siste har vært ekstra effektfullt her. Det er ikke like enkelt å være ekkel mot noen du kjenner foreldrene til.
Nå har vi en annen situasjon hjemme. Det er lenge til bursdag, men jeg er helt sikker på at minste vil nekte å ha med et bestemt barn. Her er jeg usikker på om vi foreldre vil klare å bidra med noe i løpet av så kort til som en bursdag. Skolen er veldig på denne saken og det følges opp på flere fronter. Min sønn vil ikke leke med dette barnet på skolen og læreren støtter oss foreldre i at det er helt ok akkurat i denne perioden. Her har vi en helt annen situasjon og selv om jeg er veldig på inkludering tror jeg vi ville funnet en løsning uten det bestemte barnet her. Men ikke utelukket bare denne ene.
Hvis dette barnet har tilsnakkendes foreldre så syns jeg en både imøtekommende og praktisk måte å håndtere dette på er å snakke med dem, der du viser forståelse for at dette er bittesmå unger, at alle har sitt å jobbe med, for noen er det det sosiale som er den største utfordringen, og at vedkommende barn rett og slett ikke har funnet ut av samhandlingen enda og derfor trenger litt mer hjelp og støtte for å få det på plass. Men der du samtidig er tydelig på at for ditt barn så er følgene av dette likevel såpass vanskelige at det rett og slett gruer seg for bursdagen sin, og at du ber dem om hjelp, og spør om de kan være med i bursdagen.
Om du da får et "hæ, næhei, MITT barn slår slett ikke, for jeg har spurt ham/henne og h*n sier at det slett ikke stemmer!" så får du ta følgene av det, og invitere til liten bursdag. Orienter gjerne skolen i en ryddig Mail om hvorfor du gjør det også.
Formuleringen der er litt nedlatende, ser jeg, eller kan sikkert oppfattes sånn, så jeg ville brukt tid på hvordan jeg skulle lagt det frem for foreldrene. Men uansett ha i tankene at dette er noens aller kjæreste, beste lille skatt, en liten plutt som akkurat har begynt på skolen.
Ikke nødvendigvis, men et slikt utsagn kan veldig lett komme fra et barn på seks år og da mener jeg man skal gå ganske langt inn i situasjonen før man utestenger.
Om det var mitt barn som slo ville jeg i alle fall ønsket at foreldre tok problemet opp med meg og ikke bare tydelig stengte barnet ute.
Ut i fra første innlegget ditt virket det som om du var sjokkert over at noen av oss i det hele tatt kunne vurdere å invitere et barn som slo.
Vi har gjort nettopp det og i vår situasjon var det positivt både for vårt barn og det andre barnet. Jeg opplever ikke at vi er ukloke av den grunn.
.jpg)
