Strå sa for 17år siden:

Nope, mat er ikke et narkotikum, det er ikke definert slik. Men du har selvsagt rett i at noen kan misbruke mat ved å spise for mye/lite. Og ISDN-tiden min er ute for i dag...

Mams sa for 17år siden:

Her er jeg ikke enig med deg.
Det er klart det gjelder for endel, men langt i fra alle.

Jeg kan ta utgangspunkt i min bror (og endel andre som begynte som bruker/misbruker samtidig som han)
Mamma og pappa gikk til sosionom, som var vanlig den gangen.
Der fikk de beskjed om at skulle min bror klare å kutte ut og få litt orden på skolegang så måtte de slakke på tøylene.
Det var stramme tøyler (faste grenser) som var årsaken........

Dermed ble det itl at mange fulgte rådet de fikk, og med de følgende det også fikk, og det var i allefall ikke at tingene bedret seg.
Mamma og pappa fulgte ikke rådene, vi flyttet i steden, uten at det hadde den store virkningen da....

Når man ser tilbake med dagens kunnskap så er det nok ikke umulig at min bror i dag ville fått diagnosen ADHD.
Han var høyt og lavt fra han var bitteliten.
Han gikk når han var 7 mnd gammel, og hadde da i 1 mnd tid kommet seg ut av sprinkelsenga. Dette sier jo ingen ting selvfølgelig, men det var MYE opp igjennom årene.
På skolen klarte han f.eks ikke jobbe i klasserommet, han ble distrahert bare noen kremtet omtrent. osv osv.

Men det er fortsatt ikke omsorgsvikt.
Å skulde på omsogsvikt blir for enkelt, det er mange faktorer som spiller inn og man kan ikke skyve det under en stol, de det gjelder MÅ ta litt ansvar selv også.

Billa sa for 17år siden:

Jeg har en jobb hvor jeg daglig møter og snakker med rusavhengige. Det være seg avhengige av reseptpliktige medisiner (angstdempende, smertestillende osv) eller ulovlige stoffer. Deres kamp for en normal hverdag, verdighet og evne til å klare seg uten rus i blodet, gjør meg helt sikker på at jeg aldri kommer til å prøve noe som kan gi meg en rus jeg bare MÅ oppleve igjen og igjen... Det er ikke tvil om at disse menneskene prioriterer sin higen etter rus foran alt annet, og i løpet av mine 8 år har jeg aldri opplevd at noen av dem har klart å komme seg ut av det helvetet det må være å ikke kunne fungere uten stoff.

Billa sa for 17år siden:

www.tidsskriftet.no/pls/lts/pa_lt.visnyhet?vp_id=6697

Mams sa for 17år siden:

Det er sikkert ikke lett å klare seg i samfunnet igjen etter avrusing når tilbudet samfunnet har til de er et rom på et hospits.
Hvor narkomane og de som faktisk prøver å bli rusfrie lever side om side.

I tillegg til å bli stuet på slike steder har de INGEN TING å bruke dagene på.
De kan vandre rundt i Oslo, hvor "alle" vet hvem de er og de får tilbud om å kjøpe, eller de kan sitte 24 timer i døgnet på "hybelen" sin.
Lage sitt eget pivate lille fengsel.

Skulle sett de av oss her inne osm klate å slutte med røyk, sjokolade elelr tilsvarende om vi måtte sitte "innesperret" på et rom, elelr omgås med folk som røyker og gumler sjokolade hele dagen.
Jeg hadde ikke klart det i allefall.

Sitron sa for 17år siden:

Alkohol er da heller ikke et narkotikum men du kaller nå folk uansett misbrukere om de tar et glass dann og vann. Faktisk er vel alkohol et næringsmiddel på lik linje med mat. Ergo misbruker du mat med den holdningen du har.

Strå sa for 17år siden:

Rettslig sett er ikke alkohol et narkotikum, men medisinsk regnes alkohol som narkotika fordi det er avhengighetsdannende og gir en belønning (rus) når du bruker det og kan også straffe deg når du lar være. Jeg tar det ikke tungt om jeg fornærmer noen ved å kalle alkoholbruk for misbruk. Tror alle kan ha godt av å tenke over hvordan alkohol(mis)bruk påvirker barn, venner, jobb, familie osv.
Og så melder jeg met ut av diskusjonen igjen. ISDN er tregt og kostbart og jeg skal pakke. Vi flytter på fredag.

Bequita sa for 17år siden:

Så påsto jeg heller ikke at dette var årsaken i 100% av tilfellene. Men i svært mange tilfeller.

Bequita sa for 17år siden:

Nei, jeg mener problemene oppstår hvis man liker det så godt at man får et avhengighetsforhold. Da blir man jo ufri i forhold til det. Og det er mer enn nok av ufrihet her i livet som det er.