I år skal jeg se KJEMPEMASSE! Det er mye jeg ikke har hørt om, men som jeg vil ha en liten smakebit av, og i år er det veldig mye som kræsjer. Mulig det er min noe eklektiske musikksmak som ødelegger, jeg vil nemlig ha med meg alt av pønk, hiphop, country, world og litt annet. :knegg:
Onsdag begynner med Razika, fortsetter med Anneli Drecker og Fay Wildhagen, Låpsley, Songhoy Blues, Courtney Barnett, Shamir, Foxygen og Chic (egentlig bare for kuriositetens skyld, har aldri vært stor fan).
Torsdag får jeg se om jeg drar opp til Torgeir Waldemar, eller om jeg venter til Silja Sol og Sauropod. Deretter må jeg se litt Sunn O))) og må huske øreproppene jeg fikk støpt i fjor, Run the Jewels, Silvana Imam /(hun er så tøff!), Bad Religion (politisk tyggegummipønk ftw!), Tyler the creator, Resirkulert (så søte!), se bittelitt av Arthur Russels Instrumentals, Father John Misty, Honningbarna, Florence & the Machine og en smakebit på Flying Lotus.
Fredag har jeg lyst til å få med meg Jenny Hval om jeg rekker, deretter Oral Bee, Laura Marling, Restore to Past, Ida Jenshus, Ilovemakonnen, The Northern Belle, Sophie, Siri Nilsen, The Good the bad and the zugly (Ivar Nicolaisen er tilbake!), også Beck seff og Lars Vaular.
Lørdag dropper jeg DeLillos tror jeg, men får med meg Miss Tati, lurer meg inn på barneforestillingen til Absence Crew (alle med barn; se den!), Slutface, Natalie Prass, Ibeyi, Pharmakon, Benjamin Booker, Broen, Ibibio sound machine, Vince Staples, Bjørn Torske, Beglomeg, Torche, Tina Refsnes, Emilie Nicholas, The Julie Ruin, Sturghill Simpson, Fat White Family også får jeg vel se hva Thåström is all about.
Vi har også festivalpass, men jeg har planlagt sørgelig lite. Et par av navnene på listen din står også på min, og jeg satser på å få plottet inn et par til i løpet av uken. :) Jeg skal ha fri torsdag og fredag, og ser frem til en miniferie i nabolaget! :D Håper vi sees.
Vi tråkker nok ikke oppå hverandre i år heller, Tally. :knegg:
Onsdag er mine viktigste Razika, Years & Years, Belle and Sebastian, War on Drugs (et av høydepunktene) og sikkert Chic, på gøy.
Torsdag vet jeg ikke hva jeg rekker, men Team me, Father John Misty og Florence må inn.
Fredag blir en bra dag, jeg prøver sikkert litt forskjellig før Alt+J, Siri Nilsen, Beck og Lars Vaular! :hyper:
Vi skal nok kjøre de Lillos med barn, som vanlig, ellers har jeg ikke helt bestemt meg før Thåström, faktisk. Som blir det aller, aller beste. :hjerter:
Jeg skal ikke dit i år heller. Ny jobb og (nok et) 40-årslag gjør at jeg ikke får det til.
Jeg hadde fått med meg DeLillos. De er det aller koseligste bandet jeg har arrangert konsert for, jeg kjenner en av dem sånn bittelitt og jeg hadde en aldeles fantastisk konsertopplevelse med dem på Øya for 10 år siden. (Er det virkelig 10 år siden? :tullerdu: jeg husker bare at jeg hadde bitteliten baby på armen, og nå er hun over 10,5 år ... så det stemmer nok, ja.)
Ja, det er ti år siden. Jeg har et bilde av en skitsur Hiawata med store øreklokker og DeLillos i bakgrunnen. Og en saligblid Hiawata som hører på Ricochets. Det er gutten til mamman sin det. :rørt:
Jeg har lørdagsbillett, og ikke lagt noen andre planer enn Thåström :lykkelig: :hjerter: Men henger litt her for å få andre tips til hva jeg bør få med meg :)
Lars Vaular må du jo få med deg. Det er jo ikke utfordrende, men rent musikkteoretisk og hiphopteoretisk er det jo veldig interessant det han gjør nå, hvor han beveger seg inn i et litt snålt jazzaktig, nesten samtidsmusikkaktig landskap.
Vet ikke hvordan han funker som soloartist, riktignok.
Run the Jewels er nok det jeg gleder meg mest til av hiphopen: www.youtube.com/watch?v=uuWQyfGa1yI
Jeg liker det beinharde, elektroniske soundet. Litt i samme gate som sisteskiva til Kanye, kanskje.
Jeg ser for øvrig at norske Oral Bee er inne i varmen, jeg sitter litt på gjerdet fremdeles, det er litt for glætt for meg. Men jeg må jo se hvordan det er live. www.youtube.com/watch?t=58&v=NJLfCBBcZAo
Som du skjønner, vanskelig å velge! De har noe for seg alle sammen! Men om du MÅ velge bare noe, så kanskje Tyler, the creator og Run the jewels.
Ja, det er nok det! Og noen av de litt skranglete klassikerne. Jeg liker jo også Tom Waits.
Vaular er på bankerslisten, men det kræsjer jo med Beck! Som ikke er helt øverst på listen min lenger, men spørsmålet er hvor mange flere ganger jeg får se ham mer (jeg hadde ikke dratt på Sentrum for å se ham, men antagelig Vaular). The pressure of a choice! :gaah:
Run the Jewels var vel det eneste jeg hadde hørt om der. :knegg:
Ja, jeg vet. Veldig irriterende at de kræsjer. Jeg kommer nok til å virre litt frem og tilbake.
[url="http://www.foreldreportalen.no//www.pinterest.com/pin/create/extension/"][/url]
Jeg fikk med meg slutten på Anneli Drecker, hun er altså bare så enormt dyktig! Dessverre hadde jeg glemt øreproppene mine, og de spilte megahøyt. Jeg ble litt overrasket, for i fjor var lyden i teltet ganske lav.
Deretter fikk jeg med meg Fay Wildhagen som jeg syns er kjempesøt og jeg gleder meg til å følge henne videre. Man merker at hun er svært ung, og at det var en stor scene, men jeg syns hun greide seg bra.
Jeg så litt Songhoy Blues, men da var jeg såpass sulten at jeg ikke helt greide å nyte det. Det hadde nok vært supert om jeg sto nærmere scenen.
Courtney Barnett var kjempekul! Jeg fikk det med meg litt sånn fra siden, for det var så mange mennesker der, men hun skal jeg virkelig følge videre.
Deretter så vi Shamir, noe som var en av mine favoritter i går. Superfunky, quirky og fengende. Veldig snål opptreden med litt introvert mumling mellom låtene, men det svingte og han var utrolig søt. www.youtube.com/watch?v=10Kc7RK2rOs
Sondre Lerche vokste på meg i går. jeg har aldri vært stor fan, men syns han var veldig sjarmerene på Knutsen & Ludvigsen-konserten på Øya, hvor han tydelig var så excited for å få lov til å være med, hadde forberedt seg massivt og kastet seg ut i ville gitarsoloer. :knegg: I går hadde han et utrolig lekkert show, og han har faktisk en veldig karismatisk scenepersonlighet. Han virker genuint opptatt av det han driver med, han var godt forberedt og ønsker virkelig å gi publikum show. Jeg ser for meg at han kommer til å utvikle seg til en ganske morsom crooner. Konserten ble litt kjedelig i lengden (jeg er som sagt ikke superfan), så jeg tuslet mot Foxygen.
Og ja, Foxygen! :hjerteøyne: Gårsdgens beste konsert, uten tvil! Inspirert av Cramps og B52's, tre ville kordamer, en enda villere frontmann, i et utrolig sært liksomunivers av rikdom og fame. Dessverre var det veldig snål lyd til tider, først var det ikke noe vokal i det hele tatt, og deretter virket det omtrent som lyden var koblet til strobeknappen. :skeptisk: Men det er ikke godt å vite om det var klønete med vilje, eller om det virkelig var noe galt. De var ekstremt mye villere live enn det jeg hadde lyttet meg til på forhånd, og det var mer sekstitalls garagerock enn søttitallts syre/hippie, og det passet meg utmerket.
Da de var ferdige var jeg ganske kald, hadde påbegynnende hodepine og bestemte meg for å tusle hjemover. Chic fikk være Chic. Men da jeg så lysriggen til In Flames, måtte jeg jo bare stoppe. :what: jeg fikk med meg to låter, og etter det var jeg både blind og døv. :knegg: Og ble forsøkt sjekket opp av en fyr med følgende replikk: "Denna musikken er skikkelig stygg! Men du var søt da". :gal:
Jeg var kjempefornøyd med Razika (som jeg har uttalt feil bestandig :flau: ), synes også Fay var sjarmerende om enn famlende, og positivt overrasket over Courtney Bartnett - hun skulle jeg absolutt hørt meg mer opp på i forkant, hun gikk under radaren. Belle & Sebastian leverte varene, og vel så det. War on Drugs var en stor skuffelse, et eneste stort gjesp, og de var en av mine favs på forhånd. Jeg har sett Sondre Lerche et par ganger, og blir alltid slått av hvor bra han er live, så vi sto langt fremme og hadde det kjempegøy. Så angrer jeg på at jeg ikke så Foxygen i stedet for starten av Chic, det var bare så tamt. Innen jeg kom meg til Hagen, pakket de ned. :mumle: Så da ble det In Flames, da - morsomt nok, men det holdt med et kvart sett. :knegg:
All-in-all, ganske likt. Og klar for dag to! :hyper:
Jeg fikk også med meg slutten av Anneli Drecker, og likte det godt - jeg har aldri hørt mye på henne, men liker det jeg har hørt, og det lille som åpenbart var fra den nyeste platen fristet til gjenhør. Morsomt nok kjente jeg igjen medvokalisten hennes som en gammel orkestervenninne - musikermiljøet i Tromsø er ikke så stort!
Så så vi et par låter med Låpsley på Hagen, hun var veldig flink og kul, og om hun dukker opp på en liten klubb en gang, så går vi helt sikkert, for det ville hun kle bedre, og jeg skulle gjerne hørt mer.
Vi rakk bare to låter med Wildhagen, som jeg ikke har hørt før, bare lest om, og hun var jo flink og (veldig!) entusiastisk, det er sjarmerende. "Til slutt vil jeg bare si tusen takk til alle sammen, og, og, takk!". :knegg: Vet dog ikke om jeg kommer til å oppsøke henne igjen.
Vi så en del av Songhoy Blues, de var gode og med skikkelig driv - afrikansk blues med basic besetning og høyt tempo på vokalisten. Vi gikk for å høre litt Belle & Sebastian også, de spilte samtidig, og fant ut at joda, dette var omtrent som forventet, snilt og sjarmerende og egentlig litt over middagshøyden.
Courtney Barnett var veldig bra, det var den første jeg hadde gledet meg til, og vi stod ganske langt frem og fikk med oss stemningen - det er ikke så lett for en ikke kjempekjent artist å dra med seg blide folk i sola, men hun klarte det. Har hørt litt på platen, men hun er annerledes live, både bedre og råere. Et klart høydepunkt, og det første settet vi så hele av.
Så så vi, hm, halve Shamir (skikkelig dyktig, men ikke helt min greie likevel) og litt a War on Drugs (som var ganske uengasjert, i alle fall sett litt fra siden nede på sletten), og så gikk vi til dagens andre og største høydepunkt for min del, nemlig Caribou i Teltet. Kanadisk elektronika med fantastisk driv og lysshow (men veldig, veldig høyt, så jeg fikk virkelig noe igjen for å ha investert i de spesialstøpte øreproppene mine - det var nummeret før øresus selv med propper).
Foxygen startet umiddelbart etterpå, og det gjorde at jeg ikke greide å verdsette det like mye som jeg ellers ville gjort, for jeg var fremdeles ør av opplevelsen, og sceneshowet - selv med vanvittig energi - kunne ikke måle seg med lysshowet til Caribou, hverken i overdådighet eller profesjonalitet. Det var åpenbart veldig bra, og jeg likte det, men jeg burde vært klarere i hodet og stått nærmere. :)
Vi så noen låter med Chic på Amfiet, men disco, selv kjempeproff disco med glorete sceneshow, er heller ikke helt min ting, så vi gikk tilbake og så resten av Foxygen, og så gikk vi hjem når de var ferdige klokken ti.
De er jo virkelig to helt, helt ulike greier, så man kan ikke sammenlikne det. :knegg: Caribou er jo glatt og elegant, og Foxygen er skranglete og klønete. Og skal være det.
Men jeg kjenner til greia med å ikke få til å nyte neste konsert, jeg har det ofte slik. På Roskilde det året White Stripes spilte gjorde de en så fantastisk konsert at jeg rett og slett måtte dra fra hele festivalen etterpå, selv om jeg egentlig hadde gledet meg enormt til å se Garbage rett etterpå. Jaja, den sjansen fikk jeg ikke igjen. :sukk:
[url="http://www.foreldreportalen.no//www.pinterest.com/pin/create/extension/"][/url]
Ja, for all del! Jeg mente ikke at de "burde" vært mer som Caribou. :knegg: Mer at jeg fremdeles var litt mentalt blown away, og ikke greide å skru om hodet mitt på de to minuttene det tok å gå fra det ene til det andre.
Nei, det er ofte vanskelig. Sånn sett er festivaler egentlig ikke optimalt for meg, om jeg skal nyte musikken helt. Da liker jeg med bedre inne i mørket hvor lyden innhyller deg fullstendig.
[url="http://www.foreldreportalen.no//www.pinterest.com/pin/create/extension/"][/url]
Veldig bra dag! Jeg hadde det kjempegøy på Run the Jewels, hygghygget meg i solen på Team me, drakk bobler i gresset mens jeg blåste i Bad Religion, og ble sjarmert i senk av Father John Misty. Som jeg egentlig hadde bestemt meg for å holde meg litt sånn kult avmålt til.
Også Florence, da. Hun leverte, 48 ganger bedre enn sist. Men jeg har skikkelig kjærlighetssorg. Jeg slo opp 2/3 ut i konserten. Hun er flink og sjarmerende, men jeg liker rett og slett ikke hippieflorence. Sinnaflorence er borte. It's not you, it's me. No, it's you.
Jeg syns Florence alltid har vært hippie jeg. Og jeg liker henne bedre utadvent og lykkelig, enn innadvent og litt sånn eterisk out of this world.
I går kom jeg litt sent og fikk med meg ti minutter Sunn O))). De er jo sånn man egentlig må bestemme seg for å se hele, eller la være, men jeg måtte se litt. :knegg: I fjor fikk jeg støpt nye ørepropper og de kom virkelig til nytte her. For å få den fulle opplevelsen er man nødt til å se også, det det hadde vært ubehagelig om jeg ikke hadde hatt propper. Nå kunne jeg stå midt foran scenen, og få med det fulle lydbildet uten at det var ubehagelig, eller at noe overdøvet noe annet. Det er så gøy når man hører lydbølgene!
Derifra løp jeg videre til Run the Jewels og fikk med meg slutten. Jeg syns de tre siste låtene var absolutt best, og til tross for at jeg begynner å bli så innmari, innmari lei bitch-tekstene i hiphop var de jo riktig så hyggelige og høflige. Så bra du hadde det gøy, Candy! Det var jo veldig funky.
Deretter gikk jeg for å se Silvana Imam, og det var virkelig en av gårsdagens beste opplevelser. Hun er bare altså så kul, og tøff og imponerende. Jeg tenkte på deg når jeg sto der Candy. :knegg: Siden du er mer tekstbasert enn hva jeg er, så lurte jeg på om jeg heller burde ha anbefalt deg denne konserten enn Run the Jewels. Det var politisk, beinhardt og sterkt.
Litt Bad Religion fikk jeg også med meg, men kom liksom ikke helt inn i det. Jeg burde bare ha satt meg ned og slappet av, men jeg gikk i stedet og spiste pork belly-vaffelen til Hitchhiker. Nam! Anbefales!
Deretter var det litt Tyler the creator, men det var kjedelig, og jeg har liksom ikke sansen for tekstlinjer om å "fuck that pregnant bitch". :gal:
Tuslet derfor forbi Ride, og opp mot Resirkulert, men der var det så stappa at vi sto bare og hang litt utenfor, hang litt mer på Daphne, men ingen danset og jeg gidder ikke stå å glo på en DJ, så da var det Father John Misty for alle penga. Jeg liker jo country. Jeg liker sørstatsrock, og når sola var lav og hyllet det hele inn i et varmt lys som alle folkrockere gjenskaper på photoshootsene sine, da var livet greit altså. Selv om jeg fniste godt av Morten Ståle Nilsens anmeldelse i VG.
Deretter fant vi oss en god plass for å se Florence (og så bilde av mannen din og deg(?) på storskjermen, Candy og ble der. Jeg gikk litt før slutt, det er jobb i dag og jeg orket ikke stå i kø for å få sykkelen. Jeg virkelig elsket backdroppet hennes og lyset! Absolutt en av gårsdagens høydepunkt sammen med Silvana Imam og Father John Misty.
Florence på den første platen er ... ganske langt fra "my sadness was meant to be for you to be happy", synes jeg. Get your filthy fingers out of my pie, liksom. :knegg: Og jeg får bare spader av måten hun snakket på og jesussyndromet. Men det var absolutt tight, og stemmen er fantastisk igjen - den holdt ikke i det hele tatt sist.
Jeg leste anmeldelsen i VG, og syntes den var ganske forutsigbar og nokså teit. Å, noe er hypet opp, da må jeg være den kule som står i hjørnet og ikke lar meg lure.
Jeg tror jeg var på storskjermen 4-5 ganger i går, sånn er det når man er en gjeng som tar bilder med samme hashtag. :knegg: Men det var ikke meg med kapteinen.
Jeg koste meg i sola på Team Me, småpent og deilig start på kvelden. Så fikk jeg med meg et par-tre låter av Bad Religion, men valgte heller å prioritere Thea Hjelmeland etter hvert. Vokalen til Bad Religion var elendig og det ble ikke den helt store stemningen heller, synes jeg, selv om låtene er kule. Thea Hjelmeland var strålende. Dønn solid, og søt og passe overveldet. Opptur. Så sto vi og småskravlet litt i bakkant av Father John Misty. Det lød kult, synes jeg, men jeg fikk ikke med meg nok til å komme med en kvalifisert uttalelse. :knegg:
Men Florence var stas, altså! For en scenepersonlighet, og for en energi! Hvordan er det mulig å være så flaky og stødig på en gang? Jeg ble helt sucked in i sadness-happy-kumbayah-greia der jeg sto, men man kan ikke tillate seg et snev av ironisk distanse, da tipper det over. :knegg:
Ja, jeg ser ikke bort fra at det ga utslag at, eh, formen korresponderte relativt greit med timingen for konserten. Spørs om jeg hadde vært like kumbayah akkurat nå, for eksempel. :au:
Jeg ser jo at overgangen fra ganske rølpete Father John Misty kan ha gjort det enda vanskeligere å svelge hippyhappy Florence, Candy. :knegg: Jeg synes begge var veldig bra, men skjønner godt hva du mener.
Jeg er så fornøyd med festivalen i år; venue og band og vær og alt sammen. Når det største problemet er å velge mellom Beck og Vaular, liksom?
Vi valgte forresten all-in på Vaular, langt fremme i mosh-pit, og angrer ikke. They might make a hip hop girl out of me yet. :knegg: Jeg har likt Vaular siden jeg så ham på Øya for 4-5? år siden, så jeg er jo ikke helt grønn, da.
Høydepunkt ellers var Siri Nilsen - utrolig stemme og sjarm. :hjerter: Future Island var ab fab, særlig innsatsen. :knegg: Alt+J liker jeg veldig godt, men neste gang setter jeg heller på plata hjemme.
Jeg prøvde meg på Jenny Hval, men er rett og slett ikke kulturell nok. :skeptisk: Laura var fint å slacke til i solen.
Hvordan var gårsdagen deres? Min ble veldig oppsplittet og rar, og jeg fikk ikke med meg noen hele konserter. Da jeg kom fikk jeg med meg siste halvdel av Oral Bee. Joda, mye av det svinger, flyter og er godt produsert, men mye er fremdeles afterski. Mot slutten dro han låta Alle hater Oral Bee og jeg merker at han ikke er helt inne i varmen hos meg ennå heller.
Deretter var det Restore to past som var skrekkelig. De sang surt og virker mer som et amatørband fra en countrypub enn noe som burde spille på Øyas nest største scene. Jeg fikk med meg slutten på Ilovemakkonen som virket bra og gikk videre på Siri Nilsen. Jeg vil så gjerne like Siri Nilsen. Hun virker grei, er utrolig dyktig og høres bra ut på radio, men jeg syns det ble kjedelig i liveformat.
For å riste litt liv i meg selv gikk jeg på The good, the bad and the Zugly, og det var en skikkelig opptur! Jeg hadde slett ikke lyst til å gå derifra for å se Beck og fniste av Ivar Nicolaisens krav om st man ikke kunne elske både dem og Beck og ta et valg. Scientologi fra California eller Scandirock! Jeg valgte scandirocken litt til. Men jeg er jo egentlig Beck-fan også, og tenkte at jeg ikke kunne gå glipp av alt. Men to-tre låter holdt for meg. Jeg syns det var uinspirert og kjedelig, og tuslet tilbake til The Good ...
Når de var ferdige gikk jeg på Lars Vaular og det var gårsdagens andre virkelig gode konsertopplevelse. Så proft, så gøy, så hyggelig og så lekkert.
Beck var helt fantastisk! Jeg har ikke noe forhold til ham whatsoever, bortsett fra at jeg vet hvem han er og har hørt Loser, liksom. Men det var en skikkelig kul og fengende konsert, han er så variert og gjorde så mye forskjellig, og pratet og var morsom innimellom, og da vi gikk ut, kommenterte jeg til mannen at han minner meg om Tom Waits - ikke musikalsk, såklart, og ikke i stil, men i det at han er så proff og så showman og har så stor bredde i det han gjør, og at han virker laidback og ruslende, mens jeg gjetter at alt er planlagt grundig og er bare, ja, proft.
Ellers likte jeg Future Islands, som jeg aldri hadde hørt om før, de hadde den mest intense vokalisten jeg har sett på lengelenge - han minnet meg nesten om John Belushi. :knegg: Han tok det virkelig helt ut fra første frase og var gjennomsvett midt i første låt. Bra musikk også, dessverre dårlig lyd, særlig på vokalen. Vet ikke hvorfor, vi har hørt andre på Vindfruen der lyden var bra.
Vi hørte på Holly Herndon i Hifiklubben, det hørtes/så veldig kult ut i ti minutter, men dessverre fikk de tekniske problemer (de sa at "the sun fried our computers") og fiklet fortvilt i en halvtime før de fikk spilt én låt til. Synd, henne hører jeg gjerne igjen. Da kanskje innendørs med bedre klimakontroll. :knegg:
Vi så litt av Alt-J på Amfiet, de var flinke, men vi hørte bare en stund, og så gikk vi for å få oss noe å spise.
Siri Nilsen gikk vi forbi etter middag, det hørtes veldig kjedelig ut, så vi gikk og satte oss foran Amfi og ventet på Beck i stedet.
Synes du Beck var uinspirert, Tally? Vel, det tok noen låter før jeg var helt overbevist, så hvis du bare hørte litegranne, skjønner jeg det kanskje litt bedre. De siste tyve minuttene var superbra, syntes jeg, og da var jeg litt lei meg for at de begynte 8 minutter for sent, ellers kunne vi fått en låt til. Jeg syntes konserten var bedre enn Florence sin, selv om jeg liker og kjenner hennes musikk mye bedre.
Det var nok litt vanskelig å omstille seg fra TGTB&TZ sin rå pønkenergi til Becks mer stillfarne, mer innadvendte sceneopptreden. Men av Dagbladets panegyriske lovprisning og VGs meh. er jeg nok mest med VG.
For en flott avslutning! Benjamin Booker og Sturghill Simpson var mine favs, no suprise! I tillegg danset jeg til Miss Tati og Ibibio (jeg vil ha sånn kjole!).
Booker er utgitt på Jack Whites plateselskap, og sånn sett ikke overraskende at var min favoritt. Sturghill var så klassisk country som man får det, og en flott konsert selv om han selv virket litt forundret over å spille på en slik festival.
Susanne Sundfør begynte fantastisk og jeg skjønte at for å nyte det måtte jeg velge det, og ikke være mentalt i mellom konserter. Gikk derfor etterhvert til Thåström som var et slags mekanisk, doomsday punkunivers, med røyk og en fantastisk lysrigg. Dagen hadde dog vært så lang at en halvtime før konsertslutt syklet jeg hjemover.
Der er umulig å ikke elske øya etter en slik avslutning, med perfekt vær, gress man kan gå barbeint i, et utrolig sammensatt program og deilig mattilbud med utrolig engasjerte og hyggelige tilbydere. :hjerter:
