Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Jeg blir helt kvalm når jeg leser dette. Det er mellom 8000 og 16000!!!! voldtekter i Norge hvert år. Våre døtre (og sønner) er i stor fare for å skulle bli voldtatt, tydeligvis er det en stor del av våre sønner som også står i stor fare for å bli voldtektsmenn. Og de kommer til å slippe unna med det.
Frykten for voldtekt og offerstraff er vår seksualiserte tids burka. Den holder jentene i sjakk. Den som er uforsiktig får sin straff, først i form av voldtekt, dernest ved slurvete og fordomsfullt politiarbeid og tilsist, om saken faktisk havner i retten, blir man dømt på moral for pene piker. "Du burde visst bedre, du var full, du hadde kort skjørt, du klinte jo med ham, du lokket ham, du lurte ham."
Jeg skal helt ærlig innrømme at jeg frykter at døtrene mine skal bli voldtatt. At de neste ti-femten årene er fulle av balansegang mellom spennende opplevelser og potensielle farer for overgrep.
Vi kan sitte der og riste på hodet av indiske styresmakter som anklager kvinner for lettsindighet og sier at "menn må få være menn" når det gjelder voldtekter. Men egentlig er det faktisk ikke så mye bedre bedre her. Fy fader.
Jeg blir så sint over det der. Og alle flosklene som stuthauene greier å si i sosiale media som kommentar på at 1 % av alle voldtekter fører til dom "det er bedre at ti skyldige går fri enn at en uskyldig blir dømt"
Og jeg blir så forbanna faktisk når folk sier så teite ting. For problemet er for det første at man kunne bevist mange flere saker dersom politiet ikke besto av mest menn som gir blanke faen i unge jenter (generalisering, men det er faktisk det som er hovedproblemet), og dernest at dersom man skal være så redd for å få noen dømt sånn i tilfelle bortenfor all mulig tvil så må man faktisk legge ned hele rettsystemet. Det hadde vært fint mulig å etterforske og gi flere helt rettferdige dommer.
Dessuten: Så er det lett å møte ofrene på en mer ålreit måte, det er jo et sekundærtraume slik som politiet driver på og de bør ta og skjerpe seg. Og ofrene kan godt bli møtt av empati, at saken blir tatt alvorlig (jeg mener, politiet har det så travelt at de avhører forbrytere 2 - to - TO- ÅR etter gjerningen? Jeg mener, hva faen?) uten at det er noe som helst farlig for alle de sutrerne på nettet som er livredde for at de skal bli dømt den ene gangen de er i nærheten av en jente og de har tenkt å presse på for sex.
Jeg er helt enig i at politi må få mer ressurser og at straffesakskjeden må styrkes. Mye kan nok hentes inn alt der.
Men det ER ekstremt viktig at uskyldige ikke dømmes. Man kan selv tenke seg hvor ille det er å bli uskyldig dømt for incest, pedofili eller noe annet groteskt. Folks liv blir ødelagt. Selv i dag, med dagens strenge krav blir noen uskyldig dømt. Skal man lempe på krav vil mange flere dømmes uskyldig. Dette vil igjen ødelegge tilliten til rettsvesenet på sikt, samt være skadelig for offerets troverdighet når justismordet kommer frem i lyset.
At det er bedre å la ti skyldige gå fri enn å dømme en uskyldig er et av prinsippene rettsstaten vår er tuftet på.
Her er det ikke snakk om å dømme uskyldige, men å gidde å avhøre vedkommende før det har gått to år, å få saken gjennomført langt fortere og ikke minst å øke straffenivået drastisk slik at det i hvert fall er litt avskrekkende å vite at HVIS (det er jo lite trolig sånn som ting er nå)man faktisk blir dømt, så er det noe som virkelig sender deg mange år i fengsel.
Absolutt, men det er jo ikke det som er snakk om her, det er jo ikke noen grunn at man skal ha høyere bevisførsel for voldtektssaker enn drapssaker liksom.
Det er virkelig ikke det jeg argumenterte for, men at man slutter med den (i praksis) moralvurderingen av offeret som man gjør ved voldtekter.
Dette synes jeg er viktig. Vi beskylder jo tross alt ikke drapsoffer for å ha lagt opp til det selv, så hvorfor gjør vi dette med kvinner som blir voldtatt?
Kommentaren min var ingen applaus for at få blir dømt. At det tar lang tid mht etterforskning og er lav kompetanse hos politiet har ikke med rettssaken å gjøre - det har med ressurssituasjon og evt holdninger hos politiet å gjøre - og bør selvsagt gjøres noe med. Politiet er helt ekstremt presset på ressurser, og politijurister (som bestemmer når noe er nok etterforsket og hva som skal sendes videre til rettsaker) slutter over en lav sko med høy turnover, pga arbeidssituasjonen, De får pålegg overnifra mht prioriteringer, som igjen er tuftet på politiske signaler og ressurssituasjoner. Dette kan endres, enten ved å la andre ting fare under rader, eller gi uttrykkelig mer penger til hele straffesaksskjeden, inkludert juristsiden og dommstolenes kapasitet.
Har noen sagt at det skal være høyere bevisførsel? Hvor har du dette fra? (Ikke kritikk, for alt jeg vet kanskje det finnes forskning som viser dette, så jeg bare lurer).
Juridisk sett skal man ikke moralvurdere, men det har jeg sett forskning som viser at blir gjort. Da særlig av gjerningsmannens advokat og legfolk som sitter sommeddommer eller i jury. Det er også disse som stort sett heier på lavere straff, men sfagdommer i større grad ser vekk fra moral og vil ha strengere straff.
Min mening: jury må vekk (her pågår et arbeid) og flere normale folk må inn som meddommere.
Jeg parafraserte hva som blir sagt i kommentarfeltene, at det er gjennomgående at trollene der synes det er helt greit med 1 % dom fordi man må jo aldri dømme noen som er uskyldig.
Mens det problemet har man jo med andre typer forbrytelser også, man driver jo og dømmer folk når det er tilstrekkelig bevist der også, så hvorfor ikke voldtektsforbrytere.
Jeg skjønner ikke helt om du legger til grunn faktaene til idiotene? For det de sier er jo ikke korrekt. Det er samme beviskrav for enhver straffbar handling. Noen handlinger kan selvsagt være vanskeligere å bevise enn andre.
Frustrasjonen kommer av at det er så vanlig at folk mener at man skal godta helt andre beviskrav for voldtekt enn for andre forbrytelser. De synes det er helt greit egentlig at det i praksis er straffefrihet for voldtekter.
Jeg orker ikke lese kommentarfeltene, men det er all mulig grunn til å bli forbanna. Jeg er enig med Pelles første innlegg.
I Amagasinets artikkel om samme tema i dag pekes det på flere alarmerende og jævlige forhold. Mannlige fagdommere over 60 og lekfolk som dømmer på moral. Lav status hos politiet, og underbemanning på stillinger som allerede er der. Det må styrkes hos politiet. Og dommerkorpsets alder og kjønnsfordeling er heldigvis også under forbedring.
Hvis ikke beviskravet for straff skal være noe annet enn "utover enhver rimelig tvil", hva skal det være da? Samfunnspålagt straff er fortsatt betydelig verre enn et pengekrav, der beviskravet er "mest sannsynlig".
Jeg skjønner ikke hva dere mener med at det er strengere beviskrav i voldtektssaker enn i andre saker. Som Pelle skriver handler vel dette om at voldtekter ofte er vanskeligere å bevise enn andre saker, ikke at kravet er høyere.
Det er vel fordi spørsmålet ofte er om det var frivillig sex eller voldtekt, og fordi man er nødt til å bedømme hvilken alvorlighetsgrad voldtekten hadde for å kunne idømme riktig straff innenfor strafferammen.
Men det handler nok også mange ganger om moral, som flere påpeker. Man spør neppe en mann i dress og stresskoffert om hvorfor han oppholdt seg i akkurat der, akkurat da, dersom han blir ranet på gata en kveld. Og det er jo ganske rart, rent logisk, hvis det skal ha betydning i voldtektsaker.
Her må jeg linke til den ferske artikkelen Nye perspektiver i voldtektsdebatten av sosiolog Marianne Sætre. Det er en lang artikkel, men som hun selv skriver: "Redegjørelsen under er nerdete, men viktig". Hun går altså rett inn i det som er diskutert i denne tråden, og jeg håper dere tar dere tid til å lese den. Hvis noen har kommentarer til det hun har skrevet hadde det jo vært veldig interessant å ta diskusjonen videre.
Les også i kommentarfeltet (!) til Aftenpostens eget forsvar av tallene de bruker. Kommentarfeltet består altså for en gangs skyld av fagfolk, og går i dybden på Aftenpostens anslag om at det er mellom 8 og 16 000 voldtekter i året.
Jeg tar meg den frihet å referere litt fra noe av innholdet i artikkelen som jeg linket til i forrige innlegg. Artikkelen er så lang at det sikkert er få som har tid til å lese den nøye, og jeg synes poengene er så viktige å få frem at jeg tar sjansen på litt monolog her.
Sakens kjerne her er jo at rettssystemet kritiseres for å fungere slik at kvinner ikke orker å anmelde voldtekt. Kritikken er både rettet mot domstolene (fordi de (for-)dømmer moralsk) og mot politiet (fordi de etterforsker dårlig, slik at sakene henlegges feilaktig). Artikkelen handler hovedsakelig om politiets rolle i dette.
Sætre skriver at forklaringen på høye henleggelsestall sannsynligvis kommer av at vi (tvert imot hva folk har inntrykk av) har et offerorientert system. Det går ut på at alle henvendelser om voldtekt registreres som voldtekt umiddelbart. Motsetningen til dette er et system som finnes i mange andre europeiske land, hvor sakene ikke registreres før det er gjort en såkalt forundersøkelse, eller de registreres først som voldtekt sent i etterforskningsløpet. Siden mange saker som anmeldes som voldtekt ikke er voldtekt i juridisk forstand (mer om det under), vil nødvendigvis vårt system føre til flere henleggelser. Sætre illustrerer effekten av dette med å trekke frem unntaket fra regelen i Norge, kategorien "mistenkelig dødsfall". I slike saker registreres sakene som dødsfall på et senere tidspunkt, noe som ellers ville gitt oss en kriminalstatistikk med mange henlagte drapssaker. Til sammenligning: henleggelsesprosenten for voldtektsanmeldelser er 80 %, for vinningslovbrudd 90 %.
Så til poenget om hva som er voldtekt i juridisk forstand.
Sætre påpeker at det er stor bredde og variasjon i hendelsene som anmeldes som voldtekt. Dette har hun også skrevet om i en rapport fra 2011, som jeg den gang reagerte ganske negativt på. Jeg opplevde at rapport-forfatterne fremstilte såkalte festrelaterte voldtekter som et resultat av uklare grenser og "unge menn som ikke visste bedre, stakkars" (for å si det litt fjollete). Når jeg leser den siste artikkelen hennes, ser jeg imidlertid at jeg leste det feil. I den siste artikkelen kommer hun med konkrete eksempler på hendelser som anmeldes som voldtekt, men som juridisk sett helt klart ikke er det. Her er et sitat fra rapporten:
Såvidt jeg kan huske fra rapporten fra 2011, utgjorde slike anmeldelser en stor del av alle voldtektsanmeldelsene (i Oslo). Jeg synes dette ser ut til å kunne være med på å forklare hvorfor henleggelsesprosenten blir høy når man ser dette sammen med alle andre relevante faktorer (som det nevnte registreringssystemet, vanskeligheter med å identifisere gjerningsperson, vanskelig bevissituasjon osv.).
Det faktum at svært mange forskjellige typer hendelser faktisk anmeldes, tolker Sætre som at tilliten til politiet sannsynligvis er ganske høy, og ikke en slik mistillit som det har blitt fremstilt i media. Dette skriver hun at underbygges av forskning som viser at det store flertallet av personer som velger å ikke anmelde, oppgir alternativet "andre grunner" som årsak, selv om det er flere svaralternativer for ulike varianter av mistillit til politiet. I den forbindelse synes jeg igrunnen det er ganske interessant om det kanskje er slik at unyanserte medier faktisk selv klarer å skape en feilaktig oppfatning hos unge kvinner, som er med på at de velger å ikke anmelde fordi de tror at det er mer håpløst enn det kanskje er.
Som sagt synes jeg det er mange interessante diskusjonstemaer man kunne tatt tak i her. Kanskje ikke minst det jeg ikke har skrevet så mye om, men som avledes av alle anmeldelsene som ikke juridisk sett er voldtekt; mange henvender seg til rettssystemet for å få ordnet opp i krenkelser i "gråsonen" som Sætre skriver. Hun foreslår at vi muligens trenger andre "forsoningsarenaer" for opplevde krenkelser, som likevel ikke hører innunder hendelser som rettssystemet skal håndtere. Dette er jeg veldig usikker på, men jeg tenker jo sånn umiddelbart at voldtektsbegrepet juridisk sett ikke bør utvides, men at andre straffebestemmelser jo også kan favne endel krenkelser som ikke er voldtekt. Jeg er generelt litt skeptisk til for mye vekt på f.eks. gjenopprettende prosesser etter seksuell vold, blant annet på grunn av det skjeve maktforholdet som som regel finnes mellom offer og gjerningsperson. Et godt poeng Sætre kommer med i den forbindelse er imidlertid at en slik arena også kunne gjort noe godt for de ofrene for grov (seksuell) vold, og som av ulike grunner ikke ønsker å anmelde.
Veldig enig med Pelle. Stor turnover og press på ppolitijuristene er et kritisk punkt. Dette med at saker henlegges an mass gjelder ikke bare voldtek, vet om innbrudd hvor man vet helt sikkert hvem som har gjort det og sake henlegges. Dette er selvfølgelig ikke like moralsk opprørende som at voldtekt henlegges, men det er symptomet på samme sykdom. Arbeidsmengden er ikke overkommelig og noen saker må legges vekk.
Marla Singer: dette var utrolig interessant lesning. Og gjør selvsagt bildet mer komplekst.
Det er jo flere elementer som du trekker inn her, som i bunn og grunn handler om at vi har et kjipt kvinnesyn her til lands og at det er så utbredt at kvinner har et kjipt syn på seg selv. Jeg må helt ærlig innrømme at jeg ikke har reflektert nok over de perspektivene du trekker inn her, fordi jeg har vært litt blendet av de som ble "tradisjonelt voldtatt" i juridisk forstand, og etterpå ikke får hjelp, ikke blir trodd, ikke får noen dømt, osv.
Jeg vet ikke helt om jeg klarer å sette ord på det, men det er noe grunnleggende galt med synet kvinner/jenter har på seg selv og de forventningene de føler ligger til dem. Det kan med utgangspunkt i dine eksempler virke som romantikk/"Romantikk" og porno fordreier et vanlig samspill mellom mennesker.
En jente gjør akkurat som hun har sett på pornofilm/Paradise Hotel eller hva_har_du. Hun har forstått at dette er sex og moro, hun har ikke selv definert grensene sine, men latt andre gjøre det for seg, andre kan være utprøvende venninner, kule kompiser, media, pornobransjen, og kanskje med et ris bak speilet: hvis du ikke gjør sånne gøye ting, så er du kjip/teit/Ottar/ingen vil ha deg. Og så står man der da, på kne, med en gagball foran og en buttplugg bak og føler seg utnyttet, lurt og dum, det er ekkelt, man ville ikke dette, det var ikke noe gøy.
Mange unge voksne i dag er så uvant med å ta ansvar for sine handlinger og valg at de umiddelbart skylder på andre. Og da skylder de på personer, ikke på systemer. Så at æren gjenopprettes ved at man anmelder, ja, det tror jeg nok. Og at de vonde følelsee blir håndtert på individnivå gjennom hevn istedet for at jenta tar en runde med seg selv og funderer på hvordan i alle dager hodet hennes (og mange andre gutte- og jentehoder) ble fylt opp med ideer om at hun skulle gjøre slik eller sånn.
Romantiske ideer om at ethvert knull skal være som en hvit hingst som tordner over marken omkranset av liljer og hyllet inn i englesang er i beste fall naiv.
Jeg ser følgende medisin: Grenser, selvrespekt, åpenhet, kommunikasjon og et positivt syn på sex og kropp. Mer kropps-, samlivs- og seksualundervisning hver eneste uke i skolen fra første klasse. Det bør være et fast skolefag som handler om psykisk helse, og en viktig el av god psykisk helse er integritet (grenser), å kunne kommunisere disse grensene på en ok måte og håndtere grenseoverskridelser på en god måte.
Hvis man blir bedre kjent med seg selv, og følelsene sine, så ville kanskje en del av disse triste sakene vært unngått. "Jeg føler meg avvist", "Jeg føler meg utnyttet", "Jeg føler meg lurt", "Jeg føler meg skitten" handler om skuffede forventninger til hvordan sex skulle være, som igjen bunner i manglende åpenhet og kommunikasjon, ikke om at det er noen skyld.
Det var veldig interessant, Marla! Jeg har bare lest ditt innlegg, men skal jammen lese resten ved leilighet også. Det er jo nettopp viktig for de som blir voldtatt i juridisk forstand at ikke bildet gjøres verre enn det er med tanke på henleggelsesprosenten. Jeg tror som HV at krenkelsen er reell også i de andre sakene, men det vil helt klart undergrave det juridiske voldtektsbegrepet hvis all seksuell krenkelse kommer inn i statistikken.
Så hva er egentlig løsningen, hvis vi skal - ikke pynte på statistikken, men gjøre den mer reell? Sånn før jeg leser, liksom? Gå over til samme system som mesteparten av Europa?
Kunne man nyansert henleggelsene for å kunne skille på saker der det dreier seg om anmeldelse av juridisk voldtekt, og der det dreier seg om seksuell krenkelse?
Jeg må ha levd i et naivt lala-land, for jeg er helt sjokkert over at det finnes folk som anmelder for voldtekt når de føler seg krenket. HV beskriver det bra:
Mange unge voksne i dag er så uvant med å ta ansvar for sine handlinger og valg at de umiddelbart skylder på andre. Og da skylder de på personer, ikke på systemer. Så at æren gjenopprettes ved at man anmelder, ja, det tror jeg nok. Og at de vonde følelsee blir håndtert på individnivå gjennom hevn istedet for at jenta tar en runde med seg selv og funderer på hvordan i alle dager hodet hennes (og mange andre gutte- og jentehoder) ble fylt opp med ideer om at hun skulle gjøre slik eller sånn.
Å oppleve dette gjelder vel bare ikke unge voksne i dag. Jeg er hauggammel, og har hatt nok av mine kjipe seksuelle opplevelser å se tilbake på. Krenket av andre? Ja. Krenket av meg selv? Også ja. Men det er ikke ulovlig å være drittsekk. Ikke å være naiv/stappteit heller. Så krenkelser vil komme og gå. Men som HV sier, det er ikke noe man kan anmelde seg ut av. Selv om jeg selvfølgelig forstår (så altfor vel) mekanismene bak det. Jeg trodde bare ikke at det faktisk skjedde. :naiv:
Men hvor går grensen for seksuell krenkelse da? I artikkelen ovenfor vises det jo til eksempler der kvinnen ikke likte oppførselen til mannen etter sex og ergo anmelder.
Jeg forsto det sånn at disse var tilfeller der det var snakk om seksuell krenkelse, men ikke kom innunder definisjonen juridisk voldtekt.
"I den siste artikkelen kommer hun med konkrete eksempler på hendelser som anmeldes som voldtekt, men som juridisk sett helt klart ikke er det."
Jeg forsto det sånn at de tilfellene der kvinner anmeldte oppførsel de ikke likte ifbm. samleie som i utgangspunktet var med samtykke, var seksuell krekelse.
Ja, men jeg ser ikke at akkurat dette tilfellet er noe som skal kunne anmeldes i det hele tatt. Jeg bare prøver å se for meg tilfeller som ikke vil være juridisk voldtekt, men som likevel er av en slik alvorlighetsgrad at de kan anmeldes som seksuell krenkelse. Altså, jeg tviler ikke på at slike tilfeller eksisterer, jeg klarer bare ikke å komme på noen eksempler.
Men når de engang er anmeldt (pr. def som voldtekt pga systemet) og blir henlagt, og dermed bidrar til at henleggelsesraten for voldtektssaker i systemet er høy, så må vi jo ta høyde for at de er der og skille dem ut som en egen kategori, for å kunne se på hva som er grunnene til at saker blir henlagt, og om det faktisk er sånn at det ikke nytter å anmelde voldtekt?
Jeg tenker at hvis noen f.eks. har blitt lurt eller manipulert til å ha seksuell omgang, så skal dette kunne være straffbart, selv om det ikke er voldtekt. På samme måte som hvis man blir lurt eller manipulert til å gi bort penger, så er dette svindel, selv om det ikke er ran. Men jeg aner ikke hvordan det skal klassifiseres når det gjelder seksuell omgang.
Voldtekt er veldig klart definert, ser jeg:
Det MÅ altså innebære vold, trusler eller at fornærmede skal være ute av stand til å motsette seg atferd. Det var sikkert klinkende klart for mange, men jeg har ikke hatt definisjonen så langt frem i pannebrasken.
Også tenker jeg (litt sånn høyt for meg selv, så tilgi hvis det er litt ugjennomtenkt) at det ikke MÅ være straffbart hvis man blir lurt eller manipulert til hverken det ene eller andre, uten at jeg skal ta på meg å definere hva som er hva, men jeg antar at det har noe med grovhet og maktforhold å gjøre. Noe er bare rett og slett dårlig oppførsel og/eller egen dumhet også.
Men seksuell omgang mellom en tillitsperson og en svakere part er jo eksempler på straffbar oppførsel som ikke nødvendigvis er voldtekt. Press fra sjefer og kunder likeså.
Jeg synes denne definisjonen er vanskelig, fordi man kan oppleve seg som truet uten at det har forekommet uttalte trusler. Det har jo forekommet at jenter/kvinner har sagt nei, men så har motparten vært så pågående at hun har opplevd det som truende (enten på grunn av ytre eller indre faktorer) og til slutt sluttet å si nei. Har hun da gitt samtykke?
Ja, det er selvsagt mange gråsoner og ikke minst ulike oppfatninger av situasjonen. Jeg er helt sikker på at mange har blitt genuint overrasket over at de har blitt anmeldt eller anklaget for voldtekt i etterkant i sånne situasjoner, fordi de selv mener de bare har vært mildt overtalende. Og hvem eier sannheten da?
Men det er jo en litt sidediskusjon; det går mer på bevisbyrden rundt voldtekt. Og den blir heller ikke enklere av at media fremstiller henleggelsesraten på en tabloid og feilaktig måte.
Jeg tenker først og fremst på voldtekt som vold med kjønnsorgan eller lignende som våpen. Det handler ikke om kåtskap, men om vold og kontroll, offeret blir påført smerte og fornedrelse.
Men så kommer alle gråsonene, da. Sovevoldtekt, det er ikke sikkert det gjør vondt, siden offeret er nærmest bevisstløs. Date-rape og hele landskapet rundt at man kanskje har litt lyst en stund, men så vil man ikke mer og sier stopp og så hører ikke den andre? Eller man har egentlig ikke lyst, men den andre sier at du har gitt signaler/har fått middag/skylder vedkommende såpass? :vetikke:
Sovevoldtekt er ikke gråsone, synes jeg, det kommer helt klart inn under ledd b).
At man føler et visst sosialt press tenker jeg kan være en krenkelse, det kan være bare en kjip erfaring, men det er antagelig ikke en voldtekt. Hvis man ikke kan eller tør avbryte den seksuelle omgangen, så er det voldtekt?
Det er visst ikke helt uvanlig å anmelde dersom man har vært utro. Jeg kjenner noen som ble anmeldt for å hatt sex med en dame, høyst frivillig fra begge parter. Men så hadde hun type og for å berge ansikt og ære og forhold, anmeldte hun stakkaren hun hadde hatt sex med for voldtekt.
Jeg synes æresaspektet er svært interessant. Det handler om ære når man anmelder den man er utro med for voldtekt. Det handler om ære når man anmelder etter å ha følt seg fornedret, ydmyket eller lurt. Meget interessant.
....,men så var det dette med beviskrav, selvsagt. Som jo må til.
Sånn generelt så er det jo ikke alltid forbudt å være umoralsk. Og jeg har selv diskutert en eldre ungdomssak vedrørende meg selv her inne, der flere mente jeg var voldtatt, mens jeg selv avskrev det på kontoen for dumskap/krenkelse av meg selv/ble krenket av venn.
Det er jo der praksis kommer inn i bildet, forarbeider, etterarbeider, rundskriv og skjønn. Sånt som man lærer på jussen og når man jobber med slike saker. Lover kan aldri være klinkende klare på skjønnsmessige ting, da ville alt for mye ikke vært tatt høyde for.
Dobbelt nektelse er ikke alltid heldig sånn rent lovteknisk, dessuten er "samtykke" ikke spesielt konkret og klart det heller. Da legger du bevisbyrden enda mer over på et potensielt offer, og saken vil plutselig handel om hva denne gjorde for å gjøre det klart, fremfor hva en gjerningsperson har gjort for å true seg til viljen sin?
Nei,nei - det måtte jo selvfølgelig fortsatt vært sånn a) eller b) eller c) osv. Og helt klart kan det ikke bli her med mindre vi begynner å kreve skriftlige kontrakter på gjensidig samtykke liksom.
Jeg har ikke noe klart svar på hva som bør gjøres for å gjøre statistikken mer reell. Om vårt system faktisk ivaretar offeret bedre, og om den annen type system faktisk ivaretar mistenktes rettssikkerhet bedre, er jeg usikker på. Jeg vil sånn umiddelbart tro at hvorvidt folks rettssikkerhet blir ivaretatt, og hvorvidt man opplever å bli tatt på alvor som offer, handler om andre ting enn hvilken lovbruddskode som brukes ved mottak av anmeldelse. Andre tanker?
Det er (selvfølgelig) mulig å endre lovbruddskode i systemet når man i løpet av etterforskningen finner ut at handlingen som er anmeldt går innunder et annet straffebud enn det den ble registrert som. Derfor må vel problematikken med registrering kun gjelde anmeldte handlinger som i løpet av etterforskningen blir avdekket som ikke straffbare (altså ikke de sakene som går fra å defineres som voldtekt ved anmeldelse til å f.eks. defineres som seksuell handling uten samtykke etter etterforskning). Kanskje finnes det ingen kategori for slike ikke-lovbrudd. Det kan tyde på det. Det kan jo være at det går an, men ikke gjøres i praksis også, men jeg kjenner ikke registreringssystemene godt nok til å si det sikkert.
Uansett vil jo et slikt system være sårbart for feil, siden det er folk som plotter det inn i systemet, og folk gjør feil, er slurvete, ser ikke hensikten med det osv. Jeg er dermed litt usikker på hvor mye det vil ha å si om systemet (evt. praksis) endres. For å få kunnskap om årsakene til henleggelsene må man uansett gå inn i materialet hvis man vil vite mer enn at saken er "henlagt grunnet bevisets stilling". Det blir en større jobb når man i tillegg må luke ut alle sakene som ikke omhandler voldtekt, men jeg vet ikke hvor problematisk det egentlig er.
Det var nok ikke alltid det, det var også mange eksempler på at personer anmeldte handlinger de absolutt opplevde som krenkende, men som ikke juridisk sett er en seksuell krenkelse. Seksuell krenkelse reguleres i strl. § 201 som "seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd", og erstatter forøvrig det som før ble kalt "utuktig atferd". I straffeloven er seksuelt krenkende atferd en av tre kategorier innenfor seksuelle overgrep, hvor de to andre er seksuell handling og seksuell omgang (se linkene for eksempler innenfor de ulike kategoriene).
I tilfellene du nevner, situasjoner hvor personen opplever å bli krenket i forbindelse med samleie fordi den andre personen viste seg å være en kødd, er jo ikke straffbare. Andre tilfeller kan jo handle om mindre alvorlige former for seksuelle overgrep (sammenlignet med voldtekt), som likevel anmeldes som voldtekt fordi man naturlig nok ikke har helt inne hvor de juridiske grensene går.
Siden "seksuell krenkelse" i straffeloven ikke innebærer fysisk kontakt (se linker over) vil det sannsynligvis ikke skje at dette anmeldes for voldtekt. Ved "seksuell handling" kan jeg derimot tenke meg at det kan skje, altså eksempelvis beføling?
Dette blir jo fort litt vanskelig å diskutere når lovens begrep er noe annet og mye strengere enn det vi til vanlig omtaler som seksuelle krenkelser, så jeg tenkte det kan være klargjørende å se hva lovens inndeling er.
Absolutt! Dette er jo veldig interessant i denne sammenhengen, som Harriet skriver endel om. Jeg skal prøve å komme tilbake til det senere, det er et ganske omfattende tema.
Jeg har reagert veldig negativt på endel gutter og menn som ofte ønsker å snakke om "alle de falske voldtektsanmeldelsene", og tenkt at det er tull og typisk at det det vi skal ha fokus på. Det viser seg jo kanskje at dette ikke er en helt irrelevant problematikk å snakke om, uten at det betyr at man dermed mistenkeliggjør voldtektsanmeldelser generelt. Jeg tror kanskje det vil være klokere å løfte frem diskusjonen slik at denne (av og til) reelle situasjonen blir anerkjent, istedet for å ignorere den i frykt for å anklage alle voldtektsofre. Falske ("falske") voldtektsanmeldelser er jo utvilsomt også et problem for alle dem som faktisk opplever å bli voldtatt.
Dette mener jeg vil være veldig problematisk! Pelle har gode poenger, og jeg lurer på hvordan dette skulle blitt gjennomført i praksis. Jeg tror vi må akseptere at ikke alt kan være svart/hvitt, og at dette er et vanskelig område.
Det du foreslår har imidlertid blitt tatt opp flere ganger. Et av tiltakene i regjeringens handlingsplan mot voldtekt er å vurdere om man bør innføre vilkår om samtykke, det vil si en utvidelse av voldtektsbegrepet. Her kan dere lese høringsnotatet (fra nederst på side 31 til side 35) om saken, det er en ganske interessant diskusjon. Selv tror jeg nok at innføring av et vilkår om samtykke vil kunne føre til en enda vanskeligere bevissituasjon, i tillegg til en fare for svekket rettssikkerhet for begge parter. Jeg ser for meg at dersom det er vilkår om samtykke vil endel av de opplevde seksuelle krenkelsene (som vi nå har diskutert) kunne ende med å defineres som voldtekt likevel, fordi det ikke forelå en skriftlig kontrakt i forkant (itt fjasete sagt, men ikke så veldig fjasete ment). Det mener jeg jo er veldig problematisk.
Veldig fint at du formidler disse gode analysene, Marla!
Men over til noe annet: Er det ikke utrolig teit å anklage media for å ikke ta voldtekt på alvor bare fordi de også skriver om kidnappede pingviner? Jeg synes kronikkforfatteren fremstår som en sutre-feminist, og blir en blanding av puteflau og sinna over at hun klusser til voldtekt-debatten på den måten. Media skriver jo masse om voldtektene, og temaet har kommet på agendaen mer enn noensinne, noe som er kjemperbra! Da faller det liksom på sin egen urimelighet dette her. Ja, det var ikke så mye på agendan som det burde før, men nå er det blitt satt skikkelig søkelys på, og det rapporteres fra etterforskningen av russevoldtekene (uten at man dermed går i like mye detalj som i pingvinsaken, noe som jo er naturlig også av hensyn til ofrene). Å sette saker opp mot hverandre funker aldri i den offentlige debatten. Man kunne likegjerne anklage mediene for å bry seg om festvoldtekter når det skjer så alvorlige krigsforbrytelser der ute i verden.
De siste dagene har jeg fundert over dette litt større temaet om hvorfor noen velger å anmelde frivillig sex som voldtekt fordi de opplever seg krenket i forbindelse med et eller annet ved situasjonen rundt. Det er utrolig interessant, egentlig, men et omfattende tema som jeg ikke på noen som helst måte føler jeg har oversikt over.
Handler det om en endret seksualkultur, slik Sætre og Grytdal tolker det? Kanskje gjør det det:
Men jeg synes ikke den fortolkningen er tilstrekkelig, fordi det ikke forklarer hvorfor personene som anmelder definerer handlingen som voldtekt. Harriet skriver om håndtering av følelser, og jeg tror sånn umiddelbart at det har mye med saken å gjøre, uten at jeg vet om og eventuelt hvorfor unge menneskers håndtering av følelser har endret seg. Handler dette om at vi har en del unge folk som er ferdig utlærte på det tekniske før de fyller 18, men som er tilsvarende grønne på å forstå egne og andres emosjonelle reaksjoner? Har dette i tilfelle en sammenheng? Candy er jo inne på det; evnen til å oppfatte noe som en kjip erfaring, og være sånn noenlunde komfortabel med det, uten å måtte bortdefinere sin egen rolle i det. I det å definere seg selv som offer for voldtekt ligger det jo en ikke-eksisterende grad av ansvar. (Jeg kjenner at det er litt ubehagelig å skrive om det, fordi det så lett tolkes som å gjelde voldtekt. Men det gjør det selvfølgelig ikke, her snakker vi om handlinger som ikke omfattes av voldtektsbegrepet.)
En av grunnene til at det blir et forvirrende tema er vel at det er ulike årsaker til hvorfor disse krenkelsene blir anmeldt som voldtekt, og at det kanskje ikke går an å diskutere det som en felles kategori. Jeg ser for meg (minst) to kategorier. Først har man kanskje situasjoner hvor man lar utprøvingen gå for langt før man kjenner hvor grensene går, og at man plutselig gjør ting som man føler ydmykende og krenkende. Dernest har man situasjoner hvor man har sex med noen man trodde likte en, for så å oppleve å bli avvist og dermed ydmyket etterpå. Jeg tenker motivasjonen for anmeldelse er ulik i de to situasjonene; i det første scenarioet ser jeg for meg at man faktisk opplever seg voldtatt fordi man etter hvert ønsket å avbryte men ikke klarte å uttrykke det, mens i det andre eksempelet er vi kanskje mer over på at anmeldelsen får en funksjon som gjenopprettelse av ære eller hevn.
Dersom jeg er i nærheten av noe sant i det jeg skriver over så hadde det vært interessant å vite mer om det er en overvekt av den ene eller andre type situasjon i disse uriktige voldtektsanmeldelsene. (Tallene på dette fenomenet generelt (altså saker som ble henlagt fordi det ikke var voldtekt) var forresten 17,2 % av sakene med kjent gjerningsmann i Oslo i 2010 (jfr. 2011-rapporten). For anmeldte «festrelaterte» voldtekter var andelen 22,2 %.) Den første situasjonen kan nok fort befinne seg helt i grenseland av en faktisk voldtekt, og at det av og til kan være vanskelig å skille hva som er hva. Her synes jeg det Harriet skriver om virker relevant, altså forventningene som ligger i seksualkulturen, i kombinasjon med lav selvfølelse og lite klare grenser for en selv hos kvinnene det gjelder. Mennenes rolle i dette er selvfølgelig også interessant.
Den andre type situasjon blir jeg mer overrasket over anmeldes som voldtekt, og jeg er veldig usikker på hva dette kan forklares med. Det er også litt uklart for meg om det siste er et nytt fenomen. Harriet, vil du utdype litt om hva du mener når du skriver at «mange unge voksne i dag er så uvant med å ta ansvar for sine handlinger og valg at de umiddelbart skylder på andre»? Det virker som om du ikke er like overrasket over denne typen anmeldelser som det jeg er. Er det slik at unge i dag er mer ansvarsfraskrivende enn før, totalt sett? Hvorfor det, i tilfelle? Hvordan gjenoppretter man egen ære ved å anmelde, og hvorfor oppfattes rettssystemet som riktig instans for konflikten?
Dette med bevis er jo veldig vanskelig i slike saker uavhengig av lovteksten egentlig. Jeg tror mye kunne vært gjort bedre når det kommer til ivaretakelse av offer i prosessen selv om gjerningspersonen faktisk ikke får en dom til slutt. For det første er det tiden det tar, kompetanse på den som foretar avhørene og ikke minst oppfølging under og etter rettsak. Min venninne som er dommer sier jo at veldig mange av de sakene som kommer opp i rettsalen så er man overbevist om at tiltalte er skyldig, men at bevisene ikke holder mål. Det at man blir frikjent betyr ikke at de er uskyldig. Så det å forklare rettsystemet og krav om bevis på en skikkelig måte gjør kanskje at det føles greiere selv om tiltalte går fri. Det er jo problematisk å senke kravene til bevis også.
Jeg har yrkeserfaring med å jobbe med forholdsvis godt voksne mennesker (født før 1975 og langt bakover) som har vært utsatt for overgrep som barn og ungdom. Jeg har også erfaring med å jobbe med vanlig ressursterk norsk ungdom, født etter 1990.
Enkelt sett så later det til at eldre folk tar mye ansvar, spesielt for kjipe ting de har vært utsatt for. De trenger mye hjelp for å kunne si at de ikke fortjente det, at de ikke hadde lagt opp til det selv, at det ikke var noe med dem osv. Skam, spesielt rundt overgrep og seksualitet, har mye å si for åpenheten og hvordan de håndterer dette. Det er ofte store, vonde hemmeligheter som lammer dem helt. De fikk heller ikke trøst og omsorg, men kjeft, dersom de hadde vært utsatt for overgrep. Jeg husker blant annet enn gutt som kom hjem til barnehjemmet etter å ha blitt voldtatt av en fyr som pleide å hente gutter på barnehjemmet og ta dem med på båttur og hyttetur og sånn. :snill: Så snill fyr! :snill: Gutten blødde fra endetarmsåpningen og fikk juling av barnehjemsbestyreren for å 1) ha griset til tøyet sitt og 2) prøve å beskylde snille gode båtturmannen for å ha gjort noe sånt svineri!
Lovgiving har kanskje også noe å si, incest og utroskap var, så vidt jeg husker, like forbudt for begge parter. Litt a'la sharia, der den som blir voldtatt blir steinet. Homofili "fantes" jo ikke, det var jo veldig hemmelig og forbudt og så sjokkerende at det gikk ikke an å forholde seg til. Barn og unges status var jo også en helt annen, rettslig, sosialt og i familien.
Dagens unge er vant til å bli hørt og de er ikke vant til å kjenne på skam, for det finnes ikke mye skam lenger. De er vant med åpenhet om alt. Men de er ikke så vant til å kjenne på ansvar.
Nå jobber ikke jeg med overgrepsutsatte ungdommer, altså, men jeg jobber med svært kjekk og grei ungdom. Men hvis de glemmer en frist, så må vi allikevel ta hensyn til dem, for det skal ikke ha noen konsekvenser at de har glemt fristen, vel? De stryker på eksamen fordi de ikke har lest, men klager på eksamensresultatet, selv om de har alt feil, og mener det er på grunn av ett eller annet annet, en katt som bråkte i bakgården natten før eller hva_har_du. Det er også en sånn "look what you made me do" i fht juks, forfalskninger osv, som er så skamløs at man kan bli stående og gape. Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i fht min egen studietid. Hvis de får sanksjoner, kommer dessuten foreldrene raskt på banen og vil ordne opp på vegne av sine barn og alltid til barnas fordel, uansett. "Har du stjålet, vennen min? Pappa skal sørge for at du ikke får straff, for det ville jo vært for galt om det fikk konsekvenser for deg."
Mitt inntrykk er at de både opplever et press på ekstrem skikkelighet på den ene siden og en ekstrem grenseutprøving på den andre og i dette krysspresset - hvis man går for langt i grenseutprøvingen, så skylder man på andre for å fremstå som skikkelig.
Det er en interessant analyse, HV, men hvorvidt det virkelig har blitt mer ansvarsfraskrivelse med årene kan du jo ikke mene noe om utfra den sammenligningen der, altså. Du ser jo et selektert utvalg i begge gruppene. De som påtar seg skyld for å bli voldtatt ville neppe vært de samme menneskene som klager på eksamen pga bråkete katter, for å sette det veldig på spissen. Da må du heller sammenligne med samme gruppe over tid: har det blitt en økning i klager eller henvendelser som gjelder frister etc sammenlignet med før? Evt, har det vært sånn alltid, men det har blitt mer akseptert å åpenlyst skylde på systemet?
Jeg sier ikke at du ikke har rett, bare at empirien din er litt skjev.
Jeg synes vel heller ikke at denne erfaringen kan brukes til å hevde at det har vært en bestemt utvikling fra før til nå. Dersom vi sammenligner voksne som har blitt utsatt for overgrep med "vanlig ressurssterk ungdom", som ikke har blitt utsatt for overgrep (slik jeg forstår det du skriver), så synes jeg det blir rart å sammenligne graden av skamfølelse. Da må man jo i tilfelle sammenligne eldre og yngre som har blitt utsatt for sammenlignbare overgrep. Jeg har ikke sett noe som tyder på at overgrepsofre kjenner lite på skam i dag.
Jeg er også usikker på hvorvidt et direkte språk i anmeldelsene bør tolkes som tegn på lite skam (slik jeg oppfatter at Sætre gjør), selv om det kan oppfattes slik for oss som ikke tilhører denne ungdomskulturen. Jeg undres over at du (Harriet) mener det ikke finnes mye skam lenger. Jeg oppfatter det ikke slik, men skammen er kanskje ikke knyttet til akkurat de samme tingene som før. Slik jeg forstår skambegrepet har det mye å gjøre med manglende selvfølelse, noe som i aller høyeste grad er relevant når vi snakker om den perfeksjonistiske "Generasjon Lydig". Det passer jo også godt inn i det du skriver om at ansvaret legges over på andre i det man ikke klarer å leve opp til kravene om "skikkelighet".
Det du skriver om at mange unge ikke er vant til å ta konsekvensene av det de gjør er veldig interessant, og det kan kanskje ha noe med de "falske" voldtektsanmeldelsene å gjøre. Det tror jeg, uten at jeg kan si at dette er slik det er i ungdomskulturen generelt nå. Men det du skriver handler jo om de samme funksjonene som anmeldelsene får - konsekvensene av kjipe følelser og opplevelser håndteres ikke, men skyves over på andre, både ansvaret for at det skjedde (sexpartneren) og ansvaret for å ordne opp (rettssystemet). Dersom dette faktisk er en generell tendens i samfunnet har vi jo litt av en jobb å gjøre.
Liten avsporing her. Straffen for voldtekt er I mine øyne latterlig lav i mange tilfeller. Og så leste jeg på nrk.no I dag om mannen som fikk tre års fengsel for å ha banket opp mannen som forsøkte å voldta kjæresten hans. Nå er jeg overhode ikke for selvtekt og synes helt klart at man skal straffes for å banke noen uføre altså. Men det føles litt spesielt at man straffes hardere for å banke noen som er o ferd med å voldta enn fyren sannsynligvis ville fått om han fikk gjennomført voldtekten?! Når står det heler ikke noe om han som ble banket ble dømt for voldtektsforsøk. Det står at det var formildende at han slo i affekt for å hindre voldtekt. Men jeg håper inderlig at de også buret inn fyren som forsøkte å voldta. At det ikke er så formildende å få juling at han slipper fengsel.
Jeg må innrømme at voldtekt skremmer meg. Ikke fordi jeg er redd for meg selv. Men fordi jeg har en 15 år gammel jente som snart skal slippes ut i verden hvor det dessverre er en haug med potensielle voldtektsforbrytere.
Og jeg vil leve i en verden hvor straffen for å ødelegge et liv er av skremmende høy. Og vesentlig høyere enn for dem som måtte finne på å banke opp en som blir tatt på fersken i å utføre en slik ugjerning.
Det var formildende omstendigheter, men han fikk tre år? For meg høres det umiddelbart ut som a) vi vet ikke alt, b) han har brukt ALT for mye makt og nesten drept fyren. Men absolutt mulig jeg tar feil, altså.
For øvrig er minstestraff for voldtekt tre år.
§ 292. Minstestraff for voldtekt til samleie mv.Straffen er fengsel fra 3 inntil 15 år dersom voldtekten som nevnt i § 291 omfattet:
a)innføring av penis i skjede- eller endetarmsåpning,b)innføring av penis i fornærmedes munn, ellerc)innføring av gjenstand i skjede- eller endetarmsåpning, ellerd)dersom lovbryteren har fremkalt en tilstand som nevnt i § 291 bokstav b for å oppnå seksuell omgang.
Man har lov til å hindre voldtekt, nærmest straffritt. Men man skal ikke bruke mer makt og vold enn nødvendig. (Og ja, jeg skjønner det er vanskelig å stoppe fordi man er sint, men det er derfor vi har slike regler - for å hjelpe folk til å besinne seg).
man man kan selvsagt ha mange ulike meninger om man synes det er ok eller ikke med slike regler. Jeg er også enig i at tre år for å volta ikke kan sidestilles med tre år for å banke en som voldtar, altså - selv om det ikke umiddelbart er ulogisk likevel i mitt hode.
Jeg synes at straffen for voldtekt er for lav. Ikke at fyren som slo mannen ufør er for lav. Som sagt, jeg er IKKE for selvtekt. Beklager om det hørtes ut som at jeg mener at han som banket opp burde sluppet lettere unna.
Og får man virkelig minimum tre år for voldtekt? Jeg synes støtt og stadig jeg leser om folk som straffes med straffer som er langt lavere enn det? At de høye straffene er til de som I tillegg til å voldta banker offeret helseløs?
Mange dømmes jo for voldtekt, uten at det er snakk om innføring av noe som helst i kroppsåpninger. Treårsstraffen slår inn med en gang det er snakk om slike handlinger - jf lovteksten over her.
§ 291. Voldtekt
Med fengsel inntil 10 år straffes den som
a) skaffer seg seksuell omgang ved vold eller truende atferd,
b) har seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen, eller
c) ved vold eller truende atferd får noen til å ha seksuell omgang med en annen, eller til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv.
Jeg er virkelig ikke for at man skal slå folk helseløse altså. Selv ikke de som blir tatt på fersken i å voldta eller drepe. Selv om jeg er redd jeg kunne blitt galsint selv om jeg kom over noen som forgrep seg på ungene mine. Men å slå hjerneskade på noe skal straffes altså. Og tre år er ikke en streng straff.
(Jeg aner ikke noe om denne klar tale-siden og agendaen til siden, det var bare det første Google ga meg).
Jeg synes fremdeles voldtekt straffes for lavt. Tre år er for lavt for voldtekt. Hva kan være formildende omstendigheter ved en voldtekt? For ham som slo var det formildende at han hindret en voldtekt. Men hvorfor får langt de fleste som voldtar minimum straff?
Fordi voldtekt er så utrolig mye forskjellig. Det kan være alt fra at en mann gnir seg naken mot deg i 5 minutter, til gruppevoldtekt av verste sort. Når snittet er 3 år og 4 mnd betyr jo ikke dette at de fleste får minimumsstraff. Det betyr jo at ganske mange får mer, fordi en rekke voldtekter som ikke innebefatter benetrering av noe slag har lavere straff enn tre år.
Mulig det er mine matematikkunnskapwr som er elendige, men om rammen er 3 til 21 år og snittet er 3 år og 4 mnd så kan umulig veldig mange få veldig mye mer enn 3 år. Særlig ikke når det er ganske få som faktisk dømmes for voldtekt og de som begår grove gruppevoldtekter og flere voldtekter dømmes til lange straffer (slik som han danseren, takk og pris og heldigvis ).
Nå skal ikke jeg utall meg hvor mange som blir dømt for voldtekt som "bare" har gnidd seg naken mot en dame i fem minutt. Men jeg vil anta at det ikke er for mange, gitt at det faktisk er vanskelig å få dømt dem som legget igjen biologiske spor fordi det ofte er vanskelig å bevise at kontakten var ufrivillig.
Men som sagt. Jeg er ikke sterk i matematikk og det et kanskje der det svikter. :knegg:
Nei, altså, jeg har ikke flere tall enn deg i hodet. Og jeg synes også at flere burde fått strengere straff. Jeg synes bare det er viktig å få frem at rettssystemet er ikke helt bak mål heller, mht minstestraffer. Straffeutviklingen går langsomt, fordi man ikke kan hoppe fra et snitt på 3 år og 4 mnd til plutselig 6 år, det har med forutberegnelighet å gjøre og slikt - vikitge prinsipper i strafferetten. Da tar det tid å krype oppover - for lang tid mener jeg, og vips har det stagnert.
Med hensyn til noe annet enn voldtekt, hvorfor i all verden fikk de grusomme menneskene som voldtok babyer ikke 21 år, for eksempel? Stort verre handling kan umulig finnes. De fikk 8 og 11 år, aktors påstand var 15.
Slik jeg skjønner apan, så er ikke minstestraffen for voldtekt 3 år. Det er minstestraffen for voldtekt når den gjennomføres ved penetrering eller et av de andre punktene hun nevner som går den strafferammen. Strafferammen for å gni seg mot noen i fem minutter vil jo være langt lavere, men man er altså fortsatt dømt for voldtekt. Eller har jeg misforstått, apan?
Ja. Og hvis to dømmes for dette og får 1,5 år - så vil jo det snittmessig bety at to som er dømt for penetrering har fått langt strengere straff enn 3 år og 4 mnd.
Det har vel meg bekjent også blitt strengere om man slipper ut etter 1/3 tid - men kan ikke disse reglene så godt lenger.
Når man leser aviser og slikt får man fort et inntrykk av at det er mer ansvarsfraskrivelse blant unge i dag slik som Harriet sier. Ihvertfall gjør jeg det.
Selv kan jeg ikke forstå at at noen vil anmelde noe som slett ikke er voldtekt. Jeg anmeldte aldri det jeg ble utsatt for, og liker fortsatt ikke å tenke på det som voldtekt selvom jeg har fått bekreftet fra flere hold at det var det det var.
Personlig synsing der, ja.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
