Jeg er litt nysgjerrig. Etter en langhelg i Spania forrige helg hvor jeg virkelig forsøkte å lære meg å like oliven må jeg bare innse at det ikke kommer til å skje.
Er det sånn at man enten elsker eller "hater" oliven? Eller går det an å synes at det smaker helt greit?
For min egen del tror jeg det er noe med beskheten eller noe sånt som gjør at jeg ikke klarer smaken. Konsistensen er ok.
Og dere som liker den, har dere alltid likt eller måtte det læres?
Jeg har lært meg å like det. Foretrekker grønne oliven med stein. Plukker fortsatt av svarte oliven fra pizza, og skyr de grønne som er fylt med paprika. :grøss: Gleder meg som en unge til å spise store, deilige oliven i Hellas i sommer!
Jeg har lært meg å like det. Kan ikke spise dem rett fra glasset enda men nå elsker jeg oliven på pizza, brød, i pastaretter osv. Jeg UTSTO ikke oliven før, var vel 32-33 år da jeg begynte å like det. Husk at det er stor forskjell på oliven. De sorte fra vanlig butikk er stort sett fargebehandlede, ikke ekte sorte. Jeg liker best marinerte oliven fra ferskvaredisken i internasjonale butikker, kanongode. Fra vanlig butikk må det være kalamataoliven, uten stein. Lilla.
11-åringen har alltid elsket oliven, fra hun var året gammel. Samme med 1-åringen, hun får det sjelden pga. saltinnholdet (skyller dem først) men får hun et par oliven koser hun seg ihjel. 7-åringen kan spise det men helst ikke.
Jeg elsker grønne oliven og kan spise dem som godteri. Men svarte oliven er bare ekkelt med mindre de er på pizza eller i pastaretter. Kan altså ikke svare.
Jeg spiser små biter av oliven på pizza, brød o.l hvis det kje er veldige mengder, men jeg kan ikke si at jeg liker det.
Har prøvd å venne meg til smaken, men greier det ikke.
Jeg elsker oliven, men lærte ikke å like det før jeg var rundt 30. Det beste synes jeg er brune kalamati-oliven med sten. Jeg spiser ikke sånne sorte Eldorado-olivener uten sten som jo bare er fargede grønne (men jeg plukker det ikke bort, heller).
Begge mine barn har virkelig elsket oliven fra de var ca. 1,5 til de var 3-4, så er det helt stopp. Nå kan ingen av dem fordra det. :skeptisk:
Jeg synes oliven er kjempegodt, men brukte lang tid på å lære meg det. Moren min og jeg hadde som et slags prosjekt å spise minst én oliven hver gang det ble servert, men det tok sikkert over et år før jeg faktisk likte det.
Svarte at jeg syns det er helt greit. Elsker oliven jeg får servert på restauranter sammen med rødvin ol, men kjøper ikke ett glass på Rema og mauler liksom. Kun de siste årene at jeg har likt det. Får alltid lyst på rødvin når jeg spiser oliven (ikke helt heldig på jobb i dag :knegg: ).
Jeg synes oliven er godt, men jeg måtte lære meg det, ja. Det var ikke noe vi spiste mye av da jeg var barn, men jeg har spist det siden jeg var omtrent 15.
Tok lang tid før jeg klarte å venne meg til dem, og er fremdeles ikke veldig glade fylte. Men kan fint sitte og gnafse i meg sorte fra glass også, og på pizza ol er det veldig godt.
Elsker oliven med sten, sorte økologiske kalamata hvis jeg må kjøpe i butikk.
6 åringen elsker oliven, jeg ble litt flau da hun kom over smaksprøver på Oliviers & Co, det holdt ikke med bare en. 8 åringen prøver å like oliven, men nei.
Kanskje en langhelg ikke er nok? :gruble:
Bør jeg fortsette å prøve?
De grønne var i og for seg relativt milde i smaken, men vi fikk noen som var mer brune og de syns jeg var kraftige (og vonde :knegg: ) på smak.
Men jeg syns ikke noe av det var godt.
Jeg liker oliven, men måtte venne meg på det. Nå liker jeg svarte i mat og grønne om det er snacks. Men jeg kan ikke si jeg elsker det, det spises dersom det blir servert.
Jeg elsker oliven, men tror ikke jeg likte det når jeg var liten. Mulig jeg bare ikke hadde smakt. Jeg vil ikke si jeg måtte venne meg til det, plutselig en dag likte jeg det bare.
Jeg har prøvd flere ganger, men jeg blir bare ikke fortroelig med smaken. I London klarte jeg å spise noen, grønne tror jeg de var. Marinerte også, sikkert. Det var liksom sånn snacks vi fikk servert mens vi ventet på maten på en restaurant. Oliven, brød og olje. De gikk ned, og smakte ikke helt jævlig, men jeg skal ikke påstå at det var GODT. :knegg:
Jeg har med tiden blitt svært glad i oliven i salater og slikt. Men spiser de ikke rett fra glasset.
Noe av det beste i verden er tunfisksalat, perletomater, agurk, fetaost og oliven. Og det må ligge hver for seg i fine hauger på fatet. :hjerter: :nam:
Det der focacciabrødet med oliven fra Jacobs (Meny) er så godt at jeg nesten griner. Det er vel fullt av "sorte" billigoliven, men akkurat det smaker dødsgodt.
Jeg også - men jeg tror ikke jeg likte det som barn. Nå kan jeg svinse innom eksotiske butikker og kjøpe oliven bare som snack, mange av de har fetaost og oliven-"ferskdisk". Oliven med hvitløk, fetaost, paprika. Oliven på glass egner seg best I mat, hvilket også er godt.
Jeg liker godt oliven, ikke elsker akkurat, og ikke alle typer er like gode. Jeg vendte meg til å like det i løpet av studietiden med fransk valgfag, studietur og semester i Frankrike, ville jo være kul, men det hadde sin effekt, har likt det siden. Favoritten er sånne på hermetikkboks som er fylt med ansjos. :what: Jeg liker for øvrig vanligvis ikke ansjos, men disse er supergode! :nam:
Jeg har prøvd å lære meg til å like det, men uten hell. Det samme gjelder faktisk med tomater. Tomater ser så godt ut, men jeg klarer ikke venne meg til det! :hylgrine:
Nei. Kan jo spise det, og helst i småbiter på pizza o.l., men alt er best uten. Jeg er også litt barnslig anlagt og skjønner ikke hvorfor man skal måtte venne seg til ting som smaker vondt - så som oliven og kaffe. :knegg:
Jeg har også mareritt etter en bilferie gjennom Spania for 25 år siden der absolutt alt av mat var dynket i olivenolje. Det er nok også en medvirkende årsak til at jeg ikke er særlig glad i tapas. (Olivenolje er jo ikke like vondt som selve olivenene, men sannelig ikke spesielt godt heller.)
Jeg liker alle slags oliven, også de billige. Jeg spiser gjerne oliven ut av glasset mens jeg lager middag. Jeg likte ikke oliven når jeg var barn og ung voksen, men smaken har nok endret seg for oliven blir bare bedre og bedre.
Jeg likte ikke tomater før jeg ble 30. Da spiste jeg søte små tomater i Provence og skjønte hvorfor folk kaller det godteri. Det er ekstremt viktig å kjøpe gode tomater, helst med stikken på. Vi som er vokst opp på 80-tallet måtte spise tomater som var lyseoransje og slimete og smakløse, og jeg tror nok man oppbevarte dem i kjøleskapet. Nå er det heldigvis en annen verden. Har du prøvd å dele små, søte tomater i to, hakke litt rødløk og evt hvitløk, blande, og helle over virkelig god balsamico? Gjerne litt nykvernet pepper og maldonsalt også.
Signerer dette med et :hyper:-uttrykk! Er helt hekta på tomater etter at jeg var i Italia og skjønte at tomater ikke er tomater. Skikkelig gode tomater ER godteri! Og noe av det beste som finnes er det siste Hya her sier, å ovnsbake cherrytomater (hele eller halve) med maldonsalt, god olivenolje og pepper til de er skrukkete, bland dem feks. inn i nykokt pasta. Himmel! Gjerne med oliven og kapes og. :knegg:
Jeg hiver ofte en boks cherrytomater oppi formen når jeg skal bake potetbåter og andre grønnsaker. Gjør ofte det, legger masse gode grønnsaker (poteter, søtpoteter, rødløk, hele skrelte hvitløksfedd, sopp, gulrøtter, paprika og cherrytomater) i en form, heller over olivenolje, maldonsalt og pepper, og gjerne litt urter, og steker leeenge på middels varme i ovnen. Hettegu så godt det er! :nam:
Jeg syns det er godt, men ikke nydelig!
Kommer veldig an på hvilken oliven det er snakk om.
Brukte mange år på å venne meg til smaken, først via olivenbrød og i salater.
Jeg elsker oliven nå, men har blitt mer og mer glad i det med årene, men har bestandig likt det. Vi har stadig oliven hjemme, og ungene likte det ikke i starten, men de vil bestandig smake. Nå elsker største tulla både grønne og svarte, og de to minste ungene liker bare svarte.
Ingen alternativer passer. Jeg liker nemlig kun noen typer oliven. De vanligste i glass i butikken liker jeg ikke. Kalamata oliven fra coop sitt merke liker jeg. Jeg liker gode oliven! Lærte først å like oliven i Portugal for 26 år siden. Ellers er jeg godt vant med nydelige greske oliven.
Hjemme hos oss liker 4 av 5 oliven. Mannen smakte det ikke før han var voksen og han likte det umiddelbart. Jeg har alltid likt gode olivener, men ikke sånne med parfymesmak fra Eldorado. De to eldste ungene har likt det fra de var små. Minsten liker det ikke. Jeg liker både svarte og grønne oliven og det er det absolutt beste å maule sammen med kaldt øl.
Jeg liker olivenolje (og godt brød :nam: ) bedre enn oliven, men spiser gjerne en oliven eller tre på pizza eller foccaciabrød. Bare oliven (som en slags snacks i seg selv) synes jeg ikke noe særlig om.
Jeg liker olivenolje, men oliven har en overraskende ubehagelig smak. Det er mye jeg "ikke liker", og ting som byr meg i mot, men oliven smaker bare skikkelig vondt. Ingen ting annet jeg har opplevd det med. Kanskje jeg bare har smakt feil oliven? :vetikke:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.