Cumulus sa for 9år siden:

... for å ta imot ting fra svigers? Det være seg innskudd til bolig, ny bil, betaling av regninger, penger til oppussing, klær og leker til barna, røyk til mannen etc etc.

Tar du imot alt du får? Setter du en grense et sted? I tilfelle hvor? Og hvorfor?

liefje sa for 9år siden:

Det har aldri vaert noe tema hos oss aa faa ting fra svigers - bortsett fra gaver til jul og bursdager. Saa lenge jeg ikke hadde fölt at jeg skyldte dem noe eller at det hadde gaatt ut over deres ökonomi aa gi oss ettellerannet, hadde jeg ikke hatt noen grenser, tror jeg, men det er ofte vanskelig aa synse om saant rent hypotetisk.

Karamell sa for 9år siden:

Fra svigers måtte det i tilfelle være mannen som setter grensene. Vi har ikke fått noe fra de, bortsett fra at mannen har fått noe forskudd på arv. Ungene får innimellom en 100-lapp eller en 200-lapp. Sist nå fikk de noe leskedrikk fra Sverige. Jo, mannen har en gang fått en strut med snus fra Sverigetur av de (på forespørsel fra ham).

Ja, vi får jule og bursdagsgaver altså.

Candy Darling sa for 9år siden:

Det blir litt hypotetisk, men i utgangspunktet hadde vi vel tatt i mot alt som ikke var ulovlig, umoralsk eller satte oss i en ubalansert relasjon; gitt at de ikke ga penger de egentlig ikke hadde råd til å gi bort?

Esme sa for 9år siden:

Det blir jo hypotetisk, men hos oss vil en større gave medføre krav om innflytelse og et krav om avhengighet så hadde nok mannen min sagt nei til det.
Men som sagt det er helt hypotetisk. Om det hadde dreid seg om forskudd på arv så hadde han nok tatt i mot. Jeg hadde ikke hatt medbestemmelsesrett på det, vi ordner våre familiegreier hver for oss.

Nessie sa for 9år siden:

:nikker:
Jeg er vel litt der jeg også.

Nabbe sa for 9år siden:

Dersom vi er veldig desperate, kan vi låne 3-400 kroner kanskje, men passer alltid på å få betalt de tilbake med en gang vi får penger, om vi så bare får 500 kr inn fra noe sted.

Etter jeg måtte stå skolerett til svigerfar for hvordan vi hadde råd til ferie når vi skyldte dem 400 kroner fra året før, så passer jeg meg noe voldsomt ja.

isola sa for 9år siden:

Det Candy sa. :nemlig:
Vi har liksom ikke fått noe som har gjort at vi har måttet tenke så veldig nøye over det. Svigermor har kunnet hjelpe oss økonomisk, men da i form av et lån som er tilbakebetalt.

Stellebord sa for 9år siden:

Vi får ingenting av svigers, så dette greier jeg knapt å sette meg inn i. Svigermor har tilogmed invitert på middag for så å be oss kjøpe med maten, så kunne hun stå for grillkullet. :gal:

Cumulus sa for 9år siden:

Det er et hypotetisk spørsmål, folkens. Jeg lurer på hva dere tenker om temaet. Er det greit så lenge mannen sier ja? Er det greit hvis han får penger uten å si fra om det? Er det greit om svigers har betalt halve huset du bor i osv osv. Hvor går din grense?

Input sa for 9år siden:

Høres ut som vi har samme svigerforeldre. Vi ble ganske satt ut da vi ble invitert dit på middag på nyttårsaften, og det viste seg at vi måtte kjøpe inn og lage maten der. :knegg:

Jeg tror ikke jeg har noen grenser for stor gave / forskudd på arv svigerforeldrene mine kan gi oss. Men det kommer aldri til å skje, så...

Nessie sa for 9år siden:

Tja. Så lenge det ikke er noen «haker» ved det, om du skjønner. Om det er sånn at svigers hadde mye penger, og ønsket bidra, så ville jeg ikke nekte. Men om det er sånn at de vil betale for å kunne være med å bestemme og styre over min og min samboers liv, hus og eiendeler; :niks:
Det ville gitt muligheter ift sparing og sikring av både egen og barnas fremtid tenker jeg. Men jeg tror nok dette avhenger veldig av hvordan svigerfamilien «er» av typer også. Og det har man som regel ganske oversikt over etter min erfaring.

Chablis sa for 9år siden:

Vi hadde nok tatt i mot, om det ikke var noen krav som ble stilt samtidig.

Karamell sa for 9år siden:

Det er så hypotetisk. Vi har aldri hatt behov for å låne av noen av oss dine foreldre.

Strutsen sa for 9år siden:

Svigers, og spesielt svigermor, gir mye. Altfor mye! Uansett om det bedyres at det ikke er noen haker ved de (altfor) mange gaver og lignende, så føler jeg det slik. (Det er en "greie" med meg; jeg er vandt med fra mine egne foreldre (dessverre) at det alltid var en grunn.)
Så da blir valget mellom å føle på det, eller å fornærme ved å ikke ta imot.

shute sa for 9år siden:

Jeg har ingen. Kona får ta seg av denslags, hennes foreldre.

I praksis har ikke svigermor mulighet til å bidra med noe særlig annet enn strikketøy og barnepass. Begge deler tar vi villig i mot. Svigerfar har mer penger enn han trenger, så der har vi ingen samvittighetskvaler om han skulle finne på å drysse dem rundt seg (ikke at det er en utbredt problemstilling, altså). Han er kausjonist på lånet vårt og har betalt deler av det yngste barnet vårt - eller produksjonen av det i hvert fall. Begge deler er helt i orden for alle parter.

Jeg hadde kanskje satt ned pumpsen ved røyk til barna, forresten. :nemlig:

007 sa for 9år siden:

For meg er det inge forskjell på om det er svigers eller mine foreldre som eier halve huset mitt.

Jeg nekter å ta i mot noe som helst fra folk som setter meg i takknemlighetsgjeld og som liker å fortelle meg hva gavene våre koster. Jeg tar derfor ikke i mot annet enn jule- og bursdagsgaver fra slike mennesker, men mannen må selvsagt gjøre som han vil.

Joika sa for 9år siden:

Har de betalt ned hans del av boliggjelden over tid, uten at du har visst det? Om dere er gift, så syntes jeg det er et tillitsbrudd.

Tallulah sa for 9år siden:

Nok en gang er jeg med Candy. Jeg har et godt forhold til svigers, og hadde ikke følt på noe ubehagelig takknemlighetsgjeld.

Anda sa for 9år siden:

Nøyaktig det Candy sa.

Frøydis sa for 9år siden:

Vi tar imot det meste. Svigermor har fått litt penger den siste tiden og har spandert tur på oss med Kielbåten. Nå til sommeren skal vi til syden, dette også spandert av henne. Hun har glede av å ha oss med, og gjør ikke forskjell på noen av oss, så da dynes jeg det er greit.

Myria sa for 9år siden:

Samme her.
Vi har fått en del penger av svigers (ikke hjelp til bolig og slikt, men de har f.eks. delt penger etter hussalg o.l. med alle barna) og det har aldri vært snakk om annet enn noe de synes er hyggelig å gjøre.

shute sa for 9år siden:

Vi har felles økonomi, og det ville overhodet ikke være greit om partner fikk en hel bråte penger og ikke fortalte det. Men det hadde jo vært et problem i forhold til partner, og ikke hatt noe med svigers å gjøre selv om pengene evt kom fra dem.

oslo78 sa for 9år siden:

Tar i mot alt jeg får - dvs en bok og et par votter til jul og en genser til bursdag typisk. Jeg tar også i mot middag som svigermor lager og tar med seg hit og ting de kjøper til ungene av klær, leker og godteri.

Pebbles sa for 9år siden:

Jeg kan ikke se for meg noen øvre grense - men vi er ikke vant med å ta i mot pengestøtte/pengehjelp. Om foreldregenereasjonen ønsker å gi oss en pengegave, så er det helt i orden om det ikke følger noen form for kontroll eller krav om innflytelse med gaven.

Stellebord sa for 9år siden:

Jada, mannen grillet, jeg lagde tilbehøret og sjonglerte ungene mens hun fikk lukt litt ugress. :knegg: Sliiiten etter jobb, stakkar.

Lyppa sa for 9år siden:

Vi er heldige som har svigerforeldre med både god økonomi og store hjerter. Siden gavene ikke medfører noen form for forpliktelser tar vi imot og er glade for god hjelp.

Tjorven sa for 9år siden:

Vi får aldri noe stort av noen av mine svigerforeldre (de er skilt og en av dem gift på nytt). Men vi får en del ting av mine foreldre. Pappa har betalt flybilletter for ungene et par ganger, og til høsten har mamma invitert oss med på sydentur hvor hun (og samboeren hennes) betaler både fly og hotell. Det er ikke det at vi ikke har råd selv, men de sier at de ønsker å gjøre det.

Begge mine foreldre gir den type gave uten at det er forventninger knyttet til det. Hvis ikke hadde jeg syntes det var vanskelig.

Plipp sa for 9år siden:

Henger meg på her. Men jeg hadde nok blitt litt snurt om mannen fikk store beløp uten å si noe, ja!

Acsa sa for 9år siden:

Jeg fikk et større pengebeløp til jul av mine eks-svigerforeldre, og har ingen hemninger.

Mei sa for 9år siden:

Da svigers levde ønsket de å hjelpe oss økonomisk flere ganger. De hjalp oss blant annet inn på boligmarkedet ved å stå for egenandelen på den første leiligheten vår. Vi takket selvfølgelig og tok i mot. Vi følte ikke at vi sto i noen som helst slags gjeld, og vi håper vi kan hjelpe våre barn på samme/lignende måte når den tid kommer.

Teofelia sa for 9år siden:

Jeg kan ikke se at jeg har noe med å sette noen grenser for hva svigers gir oss. Det får i så fall Teomannen gjøre. Vi får veldig mye fra mine foreldre, og det har aldri falt meg inn at mannen min skulle ha noe å si i så måte. Det tror jeg ikke har falt ham inn heller.

Når det er sagt, så forenkles jo problemstillingen mye av at både hans og mine foreldre gir med raushet, og at det aldri har vært stilt betingelser eller krav om noe vi har fått fra noen av dem. Det er mulig jeg hadde tenkt annerledes hvis gaver fra foreldregenerasjonen var beheftet med ubehageligheter.

Teofelia sa for 9år siden:

Jeg klarer ikke å se for meg en situasjon der mannen får en masse penger og ikke forteller meg det. Jeg antar at det betyr at det ikke ville føles greit.

gajamor sa for 9år siden:

Vi har fått noen flotte gaver/forskudd på arv fra svigers. Da er pengene nesten kommet inn på konto uten at noen har snakket om det hverken før eller etter. Litt takk og småpreik er det selvsagt, men ingen spørsmål eller hint om hva pengene skal brukes til, eller press i noen retning. Da blir det hele en hyggelig gest.

Fra enkelte andre fører derimot alle gaver med seg en takknemlighetsgjeld med ågerrenter. Da takker jeg heller pent nei.

Vi har så fullstendig samlet økonomi at jeg ser ikke helt hvordan mannen kunne ha mottatt penger uten at jeg visste det. Hadde han fått det til, så ville jeg ikke syntes det var greit i det hele tatt.

Blånn sa for 9år siden:

Vi tar imot det vi får. Fra svigers er det mest snekrehjelp, da.

Dronningen sa for 9år siden:

Hos mine foreldre kunne de gitt hva som helst, men svigermor er ufør og alene, så derfor er det ingen problemstilling sånn sett. Ingen av dem ville vel forsøkt å mene noe om hva gaver skulle gå til.

Skilpadda sa for 9år siden:

:nikker:

Eventuelle grenser i forhold til svigers ville det vært opp til mannen min å sette, med mindre de hadde vært av sorten som blandet seg opp i våre prioriteringer og mente at de hadde rett til å bli hørt fordi de betalte (de er ikke av den sorten). Hvis de ga ham store summer og han ikke fortalte meg om det, ville jeg syntes det var merkelig, men da når det gjelder relasjonen mellom oss to, ikke mellom svigers og meg/oss. Hvis de har lyst til å gi ham eller oss (eller sønnen vår) penger eller dyre gaver (og det har de jo stadig vekk), så sier jeg tusen takk og blir glad.

Einhyrningur sa for 9år siden:

Sånn tenker jeg og. Så lenge de har økonomi til å gi bort det de vil gi bort så takker vi bare pent og tar i mot. Til nå har vi ikke fått noe utenom normalen så det har egentlig ikke vært et tema.

Det hadde vært veldig ugreit om mannen fikk masse penger uten å si noe.

Fibi sa for 9år siden:

Mine svigerforeldre er veldig gavmilde, men med begrensed mulighet til å gi. Svigermor hadde kjøpt hus til oss om hun hadde hatt muligheten, for å si det sånn. Hun tipper lotto hver uke i håp om å vinne nok til å kjøpe hus (i samme gate) til alle de fire barna som ikke bor der. (Ett av barna bor i nabohuset) Som regel kommer hun med noen plagg til barna hun har funnet på salg, en pose vaskemidler om hun har kommet over et godt tilbud, noen pakker pålegg, og denslags. Hun reiser til Newcastle i november hvert år for å handle, og det er ytterst sjelden hun kommer hjem med noe til seg selv. Hun har ti barnebarn og fem barn, og det er sjelden vi reiser tomhendte hjem etter søndagsmiddag. Vi har liksom alltid NOE med hjem. Fin dame, svigermoren min.

Nenne sa for 9år siden:

Vi har aldri fått noen ting. Rett og slett. Vi får ikke jule- og bursdagsgaver og "bryllupsgaven" vår var en kunstnerisk opplevelse som først og fremst svigerfar ønsket seg og som vi hadde sagt fra at vi ikke ville ha.

Hadde vi fått noe fra den eldre generasjonen ville grensen min alltid ha gått ved ting som det ble stilt betingelser ved.

annemede sa for 9år siden:

Jeg liker ikke gaver som kommer med føringer om hva de skal eller kan brukes til. Det gjelder både lite og stort. Ei heller gaver som er på feil side av loven.

vixen sa for 9år siden:

Så lenge det er uten betingelser og de har råd så hadde jeg bare takket. Om mannen hadde fått større beløp uten å si ifra så synes jeg ikke det er greit. Vi har ganske felles økonomi og jeg hadde stusset veldig. En venninne takket nei til å få penger til å arrangere bryllup for svigermoren hadde veldig mange meninger om opplegget og visste at pengene da kom til å bli brukt som argument.

Neket sa for 9år siden:

Svigermor har ikke så god råd, så jeg prøver jo så godt jeg kan å få henne til å slutte å kjøpe ting til ungene (mest klær). Men sånn ellers har jeg ingen hemninger så lenge giveren har råd, og det ikke følger forpliktelser med gaven. Jeg hadde nok syntes det var veldig rart hvis mannen hadde fått et større pengebeløp og ikke sagt noe til meg.

Mine foreldre har hjulpet oss med boligkjøp (forskudd på arv og kjøp av bolig til under markedspris), og mannen har ingen innvendinger, hvertfall ikke som han har videreformidlet til meg.

Millen sa for 9år siden:

Samme her.

Nabojenta sa for 9år siden:

Jeg har fått forskudd på arv av min far flere ganger. De pengene har gått inn i bil/hus/oppussing og andre småting som felles penger for meg og mannen. Jeg ville aldri brukt de pengene på å betale ned min del av gjelden el. Mannen tjener mye mer enn meg, og hans penger går også til fellesen.

Nextlife sa for 9år siden:

Jeg tar i mot det jeg eventuelt måtte få, om det skulle hefte en forventning ved en gave kommer det helt an på hva det er.
Om du lager mat til 50 stykker til bursdagen min så kan jeg kjøpe nye hagemøbler til deg hadde funket helt fint for meg.
Jeg har også gitt penger til mine barn med forslag til føringer, f. eks "foreslår at dere bruker disse til en reise", eller "er påtenkt ny docking til deg, men du velger selv hvilken".
Om pappa kjøper røyk til meg så er det en disposisjon mellom meg og han, og noe mannen min overhodet ikke har noe med.

Pegasus sa for 9år siden:

Vi fikk innflyttergave på 2000 kr en gang, da holdt vi på å besvime av sjokk. Tok det gladelig imot, og pusset opp en bod i kjelleren. Ellers får vi aldri noe, så det har aldri vært et tema.

Men skjønner at det kan føles vanskelig å få for mye også, og hadde satt grenser hvis så var tilfelle. Vet ikke hvor jeg ville satt grensen, men ville vært forsiktig med ikke å fornærme noen.

Ciela sa for 9år siden:

Vi har fått forskudd på arv og får penger til jul , nyttår ,og fikk til bryllupet vårt . Svigerfar er en fornuftig mann og pengene er uten forpliktelser . Han stiller også opp innimellom som barnevakt . Svigerfar gir utifra sin egen økonomiske situasjon . Penger fra mine er utopi , jeg får kansje noe til bursdagen . Men har fått noe praktisk hjelp innimellom , men det sitter veldig langt inne og koster mere en det gir .

Blå sa for 9år siden:

Vi fikk et forskudd på arv da vi kjøpte vårt første hus. Det var generøst og gitt med hjertevarme og uten noen føringer og vi takket pent og var takknemmelige.

Candy Darling sa for 9år siden:

Nå har vi ikke fellesøkonomi på store verdier, men for meg er det motsatt; det er helt åpenbart at min forskudd på arv er min (og kapteinens realisering av arv er hans særeie allerede).

Vianne Rocher sa for 9år siden:

Ja. Det er jo selvsagt mannen min som må sette grensen, all den tid det er helt lovlig, men det hadde vært uaktuelt å ta imot f.eks. større pengesummer med strings attached. Fint med gaver, ikke fullt så hyggelig med "gaver".

Han har tatt imot forskudd på arv og han har fått en del verdifull kunst, men dette har han mottatt i forvisshet om at søsken har arvet og fått tilsvarende.

Fra foreldrene mine mottar vi all slags mindre gaver til stadighet, men det går mest i ting til barna som klær, sko, yttertøy, ny kommode i gangen osv. Jeg tar imot med glede og tror ikke Rochermannen ofrer det en tanke engang. Jeg tar det dog for gitt at min bror og hans barn mottar tilsvarende. Men det er altså ikke snakk om større pengegaver eller arv her da, selv om summene totalt sett sikkert er ganske store.

Cumulus sa for 9år siden:

Vi har fått hjelp til hus og bil, men da var svigers med og BESTEMTE hva vi skulle kjøpe. De nektet å hjelpe en annen i familien som ønsket å kjøpe en bolig DE ikke likte. (de mente den var upraktisk) Og de gir ikke bort pengene, de beholder panteobligasjoner.

Jeg er en type heller ønsker å eie ting selv, og bestemme selv. Jeg synes det er utrolig ubehagelig å vite at det egentlig er svigers som eier halve huset vårt. Spesielt siden svigermor er en meget lunefull og uforutsigbar person, som alltid handler kun etter følelser, aldri fornuft.

I det siste har hun også begynt å skulle betale for oppussing av huset vårt. Pga hennes uforutsigbare personlighet synes jeg dette er ekkelt.

Synes dere jeg er rar som bryr meg om dette? Burde jeg bare være glad hun hjelper oss? :confused:

Nextlife sa for 9år siden:

Jeg synes ikke du er rar nei.
Så lenge du ikke er komfortabel med mennesket eller kravene som følger med gaver/lån/bidrag synes jeg det må være helt grei å ønske å stå for alt selv.

Syrinx sa for 9år siden:

Jeg kniser litt av tanken på å kunne få noe fra svigers. Men om så hadde vært så har jeg ingen problemer med å ta imot store gaver. Hvorfor skulle jeg ha det? (Tar høyde for at det er gaver uten føringer og som giver har råd til å gi.)

For noen år siden fikk vi en merkbar pengesum fra min far. Han og onkel solgte barndomshjemmet sitt, så her var føringen "kommer fra hus, skal gå til hus". Den føringen var innafor og pappa og mamma gjorde aldri krav på de m2 av leiligheten som de kronene betalte ned.

Nextlife sa for 9år siden:

Hos oss har det heller ikke vært noen flow med gaver akkurat, men morsomt nok vil svigerfar nå donere saker verdt flere hundre tusen til oss. :knegg:
Det er hobbyutstyret hans, og jeg tar det for gitt at han har et lønnlig håp om å få komme innom å bruke det av og til, uten at han har sagt noe om det ennå.

Anne C sa for 9år siden:

Vi har det litt snaut nå om dagen, og jeg har fått litt penger av mamma. Jeg vet at mannen ikke er superhappy for det, men det får bare være. Vi trengte det der og da. Pappa vant en GOD slump penger i lotto for noen år siden, og det har blitt litt penger på oss etter det. Mannen har taklet det helt fint for å si det sånn.

Fra svigermor sin side så får vi ikke noe.

Galathea sa for 9år siden:

Jeg syns ikke du er rar, vill følt det på samme måte tror jeg, uansett om det var mor eller svigermor. Men hennes logikk er kanskje at siden de eier halve huset så har de dermed sitt de skulle sagt om oppussing, hva som vil heve verdien osv:confused: Er det mulig å kjøpe dem ut?

Pebbles sa for 9år siden:

Nei absolutt ikke. Og det er ikke nødvendlig å bli forvirret over ulike synspunkter heller, for de av oss som sier at vi er komfortabel med en pengegave, presiserer samtdig at det er et must at det ikke hefter betingelser/kontroll med pengegaven

I ditt tilfelle ville jeg takket et rungende "NEI!"

Myria sa for 9år siden:

Nei, jeg synes ikke du er rar, og jeg hadde takket nei til et slikt tilbud. Det hadde vært helt uaktuelt å skulle la noen som helst andre, selv svigermor eller egne foreldre, bestemme over hva slags hus vi skal kjøpe og hva vi skal gjøre med det. Og så må jeg innrømme at jeg ikke helt skjønner meg på folk hvor det følger med slike krav og forventninger til "gaven".

Pøblis sa for 9år siden:

Jeg synes heller ikke du er det aller minste rar som vil eie tingene dine selv. Men jeg synes det er rart at du virker mest sur på svigers for dette, all den tid dette handler om din og mannens eiendom og derfor er noe du bør ta med ham.

Candy Darling sa for 9år siden:

Betyr det at din mann i realiteten har solgt deler av huset til sine foreldre? Det hadde jeg definitivt hatt sterke meninger om.

Teofelia sa for 9år siden:

Gaia sa for 9år siden:

Gaver som ikke er gaver, men som kommer med en eller annen klausul er helt uaktuelt. Å ta opp privatlån hos foreldre, i ordnede former, tenker jeg må gå greit. Men ikke hvis det innebærer at foreldrene da plutselig tror de skal få mene noe om det de har lånt ut penger til.

Hos oss er dette et ikke-tema, da gaver gis uten forbehold. Og (tidligere) lån er gitt i ordnede forhold, også uten forbehold. Hadde det vært noen inne i bilde som mente at gaver kom med rett til å mene noe på kjøpet, så hadde jeg nok tenkt annerledes.

Cumulus sa for 9år siden:

Nei jeg er ikke sur på dem, men jeg vil heller ikke ta imot noe. Jeg synes det er veldig merkelig det hele.

Lille meg sa for 9år siden:

Hvis jeg og mannen min kjøper oss bolig sammen, så er det VI som eier boligen. Om den er belånt over pipa via bank, svigerforeldre eller egne foreldre eller hva som helst - det er VI som eier boligen. Hvis ikke er det jo bare snakk om et leieforhold, og da kunne man likegodt vært ute på det åpne markedet og nytt fordelene av det.

Karamell sa for 9år siden:

Penger med strings attached vil jeg ikke ha nei!

Teflona sa for 9år siden:

På din svigermors betingelser: definitivt NEI! Ellers er det et utopisk spørsmål, siden vi aldri har mottatt verken penger eller større gaver fra foreldrene våre.

gajamor sa for 9år siden:

Synes det høres ut som svært dårlige lånebetingelser. Bankene gir renter på ned mot 2,5%, uten å sette krav til medbestemmelse på hvordan man lever livet sitt.

Men så har jeg vært kjent for å takke nei til penger til spisebord, for så å bruke pengene på spisebord når de kom uten strings attached. Så jeg er nok litt langt ut på andre kanten igjen.

Det er sikkert flere enn Nextlife her som har gitt penger med "betingelser"; hva tenker dere rundt dette når dere ser argumentene i slike tråder som dette?

zinatara sa for 9år siden:

Dette hørtes ikke greit ut.

Jeg fikk en tomt av mine foreldre flere år før vi kjøpte hus. Denne solgte jeg og sammen med litt andre midler brukte jeg pengene til å betale min halvpart av huset. Mens mannen tok opp lån på sin halvdel. Dette var jo hjelp fra mine foreldre, men det er jo fortsatt mine penger dersom vi skulle komme til å selge huset. De eneste betingelsene mine foreldre satte var at tomten enten skulle brukes til å bygge hus på eller selges for å finansiere bolig. Jeg hadde ikke akseptert at de skulle ha noen medbestemmelsesrett i forhold til oppussing eller andre ting.

apan sa for 9år siden:

Jeg foretrekker å ikke få pengestøtte fra hverken egne foreldre eller svigers, vi klarer oss selv, da kan de heller ikke mene noe om pengebruken vår. Jeg har ikke fått penger fra noen av dem fra første året jeg studerte da jeg fikk 200 kroner i måneden til frukt og grønt fra mamma og pappa, og etter at de en gang stilte spørsmålstegn ved min totale pengebruk (jeg var totalt sett en meget fornuftig student som disponerte pengene mine utmerket) valgte jeg å frasi meg tilskuddet så de ikke skulle kunne mene noe mer.

Vi skulle vært veldig dårlig stilt for at jeg hadde tatt imot tilskudd til noe som helst ut over noe helt smått.

Jeg kan gjerne få klær eller støtte til klær og utstyr til barna, men da vil jeg gjerne være med og bestemme hva de trenger. De gir selvsagt av og til på eget initiativ også, mine foreldre stort sett brukbare ting, svigermor gir stort sett ubrukelige greier som jeg helst ikke ville hatt.

Jeg har også avslått svigermors gamle hudkrem og en bluse hun forsøkte donere meg for ikke så lenge siden. Det går i en litt annen kategori.

apan sa for 9år siden:

Jeg hadde IKKE likt at svigermor (eller egne foreldre) eide halve huset vårt eller betalte for oppussing av det.

millact sa for 9år siden:

Ja, det vil jeg si det er. Jeg tror jeg hadde takket nei rett og slett.

Susse sa for 9år siden:

Jeg ville ikke hatt noe som på noen som helst måte satte oss i gjeld til dem. Vi tar i mot moderate pengegaver. Som nå litt hjelp til konfirmasjon, men det er fordi de har gjort det samme med alle barnebarna, og vi har trang økonomi. Utover det får vi kun gaver jul og bursdag. De prøver å prakke på oss ting de er lei av, som møbler,men der har jeg vetorett.

Drømmedama sa for 9år siden:

Vi er heldige og har rause svigerforeldre som gir oss større pengebeløp med ujevne mellomrom. De har svært god økonomi, unner seg det meste og vil gjerne dele med barn, svigerbarn og barnebarn også. Uten noen betingelser i det hele tatt. De liker rett og slett å overraske og glede oss. Det er gaver vi blir hoppende glade for og som det er enkelt å ta i mot.
Gaver som styrer; nei takk. Bare tanken på at noen andre enn jeg og mannen min skulle bestemt hvor og hvordan vi skulle bo, pusse opp, leve...:skremt:
Jeg ville aldri, aldri gått med på en ordning som fratar meg og mannen min kontrollen over egen økonomi og eget liv. Hvis mannen min hadde foreslått noe slikt ville jeg trodd han var blitt riv, ruskende gal.