Det er så mange som syns 17.mai er stress og kav, men like mange som syns det er stas i tillegg til mas og kav.
Nå lurer jeg på hva dere syns?
Selv er jeg veldig glad i 17.mai, og har vært det siden jeg var liten jentunge.
Jeg kan syns det er slitsomt og er som regel slips når dagen er over, men jeg elsker det like fullt.
Jeg får klump i halsen av å høre ustemte korps spille marsjer, og ikke minst av å høre barnestemmer synge nasjonalsangen.
Jeg syns det er nydelig å kjøre til min mams i morgentimene, og se nyutsprunget bjørk og flagg i massevis. Jeg storkoser meg med å pynte bilen med flagg og gjøre den 17.mai-klar.
Ja, jeg syns det er kav å gjøre klar meg selv og to unger tidlig om morgenen, det er kav å ha tilmålt tid mellom togene (her går det forskjellige tog i løpet av dagen) hvor man skal presse inn lunsj/kaker/samvær/kos. Men det hører med, for meg!
Ja, jeg liker 17. mai. :) Det er på ingen måter en stressende dag for oss. Ingen bruker bunad så vi trenger ikke tenke på stryking av bunadsskjorter og slikt dagen før, alle har jo finklær liggende uansett så det er veldig greit. Ikke trenger vi stå opp tidlig heller siden barnetoget ikke går før 12. Det er koselig med barne-tog, korpsmusikk, glade mennesker, is og tivoli for barna, og når vi kommer hjem griller vi (har ofte familiebesøk), spiser gode kaker og slapper av.
Jeg er veldig glad i 17. mai. Selv om det er litt stress. I fjor var jeg på beina fra jeg leverte Houdini kl. 6.50 til jeg var hjemme igjen kl. 22.45. Men, jeg har selv valgt å jobb på 17. mai.
Ja, jeg liker dagen, jeg liker alt som hører med bortsett fra stresset og tidlige morgener, mye gåing og kø og vanskelig å finne parkering og ofte også ganske kaldt. Men bortsett fra det er det andre veldig stas, og jeg synes dagen og måten den for de fleste blir feiret på er av stor verdi. Jeg fikk lyst til å svare "både og", men det blir også litt feil, for jeg liker jo dagen!
Jeg er spesielt glad i folketoget i Stavanger. Det er veldig underholdende. (Folketoget er ikke det samme som borgertog i andre byer, her deltar ikke skolebarn og "vanlige" folk, det er et kultur- og organisasjonspreget tog. Dette toget er om ettermiddagen.
Ja, jeg også liker det godt. Men det er laaaaaangt. :knegg: Jeg syns det var bra når de kuttet ned idrettsklubb-deltagere til et max. Det var noen idrettsklubber som ALDRI ble ferdige. Det er måte på hvor lenge det er festlig å se noen hive en ball el.l. mellom seg og rope hurra for klubben liksom. :gal:
Det er dritlangt. Og det aller kjedeligste er idrettslagene. Brodd, Viking, Vidar, Tasta IL, Vardeneset, Hinna, Tjensvoll, KFUM, Øyane, sikkert hundre til, og det er så sinnsykt mange unger, det er helt utrolig.
Jeg liker 17. mai veldig godt. Det er pes å ha alle klare til flaggheising på skolen kl 0800. Utenom det er det mest kos. Litt stress å koordinere å hente barn som er ferdige i toget. Men det pleier gå fint. Vi treffer alltid masse venner og gamle kjente vi ikke ser så ofte den dagen. Det er alltid fint. Og det er masse kjente på skolen selv om det ikke er så gøy å være med på alle lekene. Nå må vi snart ha store nok barn til at de ikke må følges rundt på alt av aktiviteter på skolen.
Vi flater ut etter at det er ferdige på skolen rundt kl 1730. Da er det kos og så ser vi gjerne opptak av barnetoget for å se om ungene kom på tv. :hyper:
Det har variert veldig. Noen av årene som enslig og/eller barnløs var ikke særlig kule, særlig siden de fleste jeg kjente hadde barn eller store planer. Nå synes jeg det er en koselig dag, men vi har ikke etablert noen store tradisjoner for familien vår ennå. Men generelt synes jeg det er en fin dag for å være sammen med familie og venner, og nå som ungene etterhvert begynner å skjønne hva det går i tenker jeg at det blir enda mer stas.
Jeg liker 17.mai slik vi har definert den i vår familie - som en dag vi er samlet som familie, vi hygger oss sammen, har på pent tøy og spiser god mat, og gleder oss over at vi er heldige nok til å bo i et så godt land som Norge er.
Barnetog og festligheter på skolen er ikke kompatibelt med hvordan ungen vår er skrudd sammen.
Jeg liker 17. mai aller best om kvelden, når dagen er over og bunaden er på hengeren. Selve dagen er litt styrete, men tusen ganger bedre nå med store barn enn med småbarn. Nå er vi der at vi kan drikke kaffe med naboer, før var dagen preget av dugnad og løping etter ungene.
Der vi bodde før startet dagen kl 13, perfekt tid. Her starter vi kl 10, det er greit nok. Hadde det vært snakk om 07.00 eller 08.00 hadde jeg hatet dagen inderlig!
Jeg svarte både og. De årene jeg har spilt og gått med korps har det bare vært stress og plikt og ikke noe gøy. De årene jeg ikke har spilt i korps har det vært kos og bare kjekt å se på det man har lyst til. Nå som barna har begynt å gå i tog, kan det bli litt mer press igjen. Det er det eneste ankepunktet jeg har mot at ungene skal få begynne i korps, at 17. mai er så stress og en evig transportdag.
Jeg har alltid elsket syttende mai! Men det var før vi fikk skoleunger og ble bundet til arrangementer her i bygda. Nå synes jeg det er litt stress. Overfolksomt, vet aldri hva jeg skal ha på meg (ønsker meg festdrakt eller bunad!) og kaotisk. Nei, likte det bedre før.
Jeg tror det er litt av cluet med å kose seg med 17.mai, å finne en måte å feire på som passer med ens egen familie....med de utfordringer som de enkelte kan ha.
Våre nære venner har en gutt som fungerer særs dårlig i store forsamlinger og liker ikke folkemasser av noe sort. De har derfor sjelden vært på skolearrangementer etter barnetoget (og han sluttet å gå i barnetoget ganske tidlig pga nevnte utfordringer). Men de har laget sine egne tradisjoner og feiringer, og storkoser seg den dagen.
Nå har jo jeg barn i barnehagealder, men jeg gleder meg til de begynner på skolen og vi skal være med på arr. der. Og ikke minst at jeg skal få gå i toget med dem. :knegg:
Jeg har bare gode minner fra min barndoms arrangementer på skolen, enda min mor sjelden hadde tid til å være med meg for hun var med å arrangerte.
Men så gøy det likevel var!
Ja, jeg liker 17. mai.
Som barn elsket jeg denne dagen. Som student med nært forestående eksamen var den kanskje ikke så mye å skryte av, men det tok seg opp da jeg begynte å jobbe og kunne dra på frokoster som varte hele dagen. Som forelder synes jeg det kan bli mye stress, men ser at barnet har masse forventninger til dagen, og håper bare at disse kan bli innfridd, slik at hun kan sitte igjen med de samme gode minnene jeg selv har fra ulike feiringer opp igjennom.
Som jeg nevnte i en annen tråd(?): Her innebærer faktisk korpsbarn mindre stress. Vi leverer ham til flaggheising om morgenen, deretter sørger korpset for frokost og transport til neste tog. Vi henter ham i 12-tiden, og etter det er dagen fri. Annethvert år går de i tog kl 16, men det ser vi likevel på uansett.
Noen år blir vi bedt om å ta med noe til denne felles frokosten, men langt fra alle. I år er det ingenting.
Her er korpset felles mellom 4 barneskoler og oppdrag på alle 4, så det er ikke fri før barnetog og alle skoler har fått sitt regner jeg med. Men de skal selvsagt få bli med i korps og jeg skal gjøre mitt aller beste for at de ikke skal merke om jeg synes det kan bli stress.
Elsker 17. - men er helt død på kvelden selvsagt. Går først i tog med elevene mine, så er det hjem å gå i og se på tog med barna mine, så er det leker og skravling med naboer og kjente, så er det hjem for å forberede grilling og kaker til gode venner kommer på besøk. I åttetida på kvelden er det av med bunad (den kommer ikke på henger før mange dager etterpå, orker aldri annet enn å legge den på sofaen oppe) og surfe på nett eller se en serie. Whats not to like???
Synes 17 mai er fin. De fineste feiringene var nesten før barn. Venner, bunad, god mat og champagne til langt på dag. Har førsteklassing i år så får se hvordan det blir. Syntes dagen var stas som liten selv om vi spilte i fire tog. På kvelden var det familievennlig fest på lokalet med dans og kaker. Det var høydepunktet.
Vi deltar på arrangementer når vi har grunn til det (vi har Vesla, vi er ansvarlig for noe eller lignende), men her vi bor nå er det ikke noe klassedelt tog eller eget barnehagetog, så togdeltakelsen har minsket. Vi har som regel besøk, eller er på besøk, hos familie, så god mat, rolig feiring og ettertenksomhet står i fokus vanligvis. :)
Sånn er vel borgertoget i bl.a Tromsø også, skolene og barnehagene går i eget tog på formiddagen. Vi hadde det samme her før, men nå er det slått sammen til ett tog, og det er like greit.:)
Jeg har aldri likt 17.mai noe særlig og jeg har tenkt etter hvorfor det var sånn allerede så tidlig. Jeg tror det er til dels fordi jeg misliker å være en av en stor gruppe, gå i flokk så å si.
Som voksen pleide vi å gjøre en hyggelig dag ut av det likevel, men når vi n har barn og det håpløse opplegget her i byen så er det vanskelig å få til noe annet enn stress.
Og selv om jeg ikke liker slike dager, syns jeg det er fint for landet vårt/folket/samholdet at den er som den er. Så jeg roper hurra og er med fordi det handler om helt andre ting enn hva jeg liker og ikke.
Jeg har ikke korpsbarn, jeg har bare en førsteklassing så det er et år til det kan bli aktuelt også.
Vi står opp tidig, jeg elsker å stå ute og lytte etter salutten klokka sju mens fuglene kvitrer og verden våkner. Jeg elsker 17.5
Det kan bli litt stress og styr, men i år skal vi enkelt og greit feire på skolen der vi hører til, ikke noe styr med å kjøre og parkere, vi bare rusler bort. Ja, mannen er 17. mai kommite og det er nå litt her og litt er helt fra før åtte, men jeg har ikke helt fått oversikten enda, så jeg vet ikke helt hva og hvor og hva som faller på meg (utover ungene, selvsagt.) og hvor mye han egentlig skal
Jeg liker dagen mindre og mindre for hvert år som går. Da ungene var mindre gjorde gleden deres den verdt all peset, men nå kjenner jeg at jeg gruer meg. Folk overalt, køkjøring og køståing, forventninger fra alle deler av familien om at alt skal gjøres akkurat likt som i fjor og året før der og året før der - huff nei. Det er artig nok akkurat det lille minuttet ungene går forbi meg i skoletoget, men ikke nok til at jeg liker dagen som helhet.
Jeg er i hvert fall glad for at ungene ikke har noe ønske om å delta på aktivitetene på skolen; det var et mareritt på et helt annet nivå de få årene de insisterte på det.
Og for ordens skyld: Jeg spilte i korps hele oppveksten. Hele korpset var alltid så overrasket fordi ikke-korpsfolk så ut til å tro at 17. mai var årets høydepunkt for oss. Det var det jo ikke! Det var tvert imot en dag vi slet oss gjennom fordi det var en forutsetning for å kunne være med på det som var artig med korps - øvelser, seminarer, konserter.
Borgertoget i byen her er også kultur- og organisasjonspreget. Eget skoletog på formiddagen, og ingen går hvis de ikke hører til i en av de påmeldte klubbene/organisasjonene.
Jeg er glad i konseptet 17. mai, og kan bli veldig rørt av korpsmusikk, feststemte mennesker og barn som går i tog og roper hurra. Men sånn rent personlig er jeg ikke noe 17. mai-menneske. Som barn var det stas, selv om det ikke kunne måle seg med bursdag og jul. Det var kjempemoro å få gå til skolen i femtiden når loddsalg og aktiviteter startet, men fram til det var dagen ganske styrete. Ikke minst pga. den forhatte krølltangen mamma alltid måtte fram med. :knegg:
Jeg har ikke korpsbarn, og barna mine har aldri vært videre opptatt av 17. mai. Yngstemann har ikke taklet ståk og menneskemasser så bra, så 17. mai har mer vært en arena for å lære han å "stå i det" enn at det har vært en morsom dag for han. Så det jeg har likt best de siste årene, har vært når vi har slått oss sammen med noen naboer etter at alt det offisielle er ferdig, og grillet og kost oss.
I år skal vi på hyttetur. Det var vi i fjor også. Og det er helt greit. Ikke noe savn å ikke få med seg noe feiring.
Noen følger vel med. Teller at ingen blir borte på veien og slike ting regner jeg med. Svarer på spørsmål, knyter skolisser og sørger for at de går på do.
Jeg elsker siste delen av dagen. I år blir 13. gangen vi er hos samme vennefamilie, sammen med enda et par familier.
Men den skolegreia gleder jeg meg til vi er ferdige med. I år hadde jeg lyst til å reise på hytta da det er langhelg, men med førsteklassing som gleder seg til å gå i tog så kan vi ikke gjøre det.
:mad:Det er koselig hvis en er sammen med venner og har god mat og slapper av. Den delen av dagen jeg kan styre meg for er trengsel i byen, småfrysing på skolearrangement med wienerpølser og lunken brus og kjipe gevinster...
Jeg har ikke bunad, ønsker meg det ikke, og det å se folk i bunad er liksom ikke noe som øker livskvaliteten min sånn nevneverdig.
Jeg synes 17. mai er stas, og ikke spesielt stressende. Men nå har jeg jo lang tradisjon med å legge lista veldig lavt, og liker både korpsmusikk, wienerpølser og lunken brus.
Jeg liker dagen godt. Særlig bunadsgreia. Og så synes jeg er gøy de gangene det er fint vær, og vi sitter ute, med fine vårblomster og sånt. Vi har ikke mange forpliktelser, så det er ikke så mye styr.
Ja, jeg gjør i grunnen det. Synes korpsmusikk er flott, fint å se pyntede, glade barn, vaiende flagg osv. Litt stress er det jo, men absolutt verdt det.
Likevel, det blir nok deilig å ikke ha skolebarn som må gå i skoletoget også eller som insisterer på å dra på arrangement på barneskolen Her er det frivillig på ungdomsskolen så vidt jeg husker, dvs å gå i tog (sikkert på barneskolen også, men det sier jeg ikke til barna). Men, alt til sin tid.
Jeg liker så absolutt 17 mai, og som gammel korpsmusikant blir jeg veldig rørt av korpsmusikk den dagen. For ikke å snakke om at jeg automatisk begynner å marsjere når jeg hører korpsmusikk (og jeg må konsentrere meg for å ikke ha armsving). :humre:
Her er 17 mai toget sånn i halv tolv tiden, akkurat passe så man rekker å ha en behagelig frokost først. Etter toget er vi litt på skolen før vi tusler hjem igjen. Kl 17 er det skrangletog i veien vi bor for både barn og voksne, som avsluttes med is og leker på lekeplassen.
Jeg elsker 17. mai. Jeg synes det er utrolig hyggelig å se masse folk i gatene og jeg liker den fellesskapsfølelsen som feiringen gir - det er generelt en mangelvare med folkefester i Norge. Vi har lavstress 17. mai og jeg lager en bløtkkake dagen i forveien og stryker noen skjorter, men that's it.
17 mai før unger var helt reit, 17 mai med unger er bare stress.
Opp tilig og ut døra nesten før frokosten er inntatt. gå i tår,så spise kaker med mine foreldre etter tåg. så forventer farmor og farfaren til mann at vi besøker de og er der flere timer, så da må vi jo besøke mororen og morfaren og. for de sitter jo da alene. så må vi jo være ilag med svigermor . og alt dette før folketoget kl 16? så nesten bestandig null frokost på 17 mai,null middag. bare kaker og dritt. Ungene får frokost etter tågen ilag med amma og pappa. pølser med brød. Så når vi kommer oss hjem kanskje i 18 tiden så er jeg så sluten at jeg døør. :( Jeg liker ikke pøler i brød,og kaker spiser jeg ikke.
men 17 mai er egentlig en koselig dag. ;)
Masse folk man møter på og sånt. ekstra koselig om det ikke snør,regner eller hagler og blåser ;)
Og i år har jeg fått meg drakten jeg har ønsket meg i mange år :happy:
i år er det turbo sitt tin som har ansvar for kafen på skolen så jeg har satt med opp på og ordne til om mårningen og til barnetåget går, jeg er foreldrekontakt i snoopy sin klasse så må stille i toget og gå ilag med de. men det er koselig :)
Så i år er det mann sin oppgave å få de opp åog i klær og til skolen til 10.30. heldigvis blitt litt senere de siste årene.
Tror jeg skal lage meg matpakke i år :knegg:
