Var på fjelltur i går, på en sti hvor mye valfarter daglig, og opplevde en gjentagende hendelse, nemlig en løs hund.
Både jeg og Lyn er redd for fremmede hunder, og synes de er uforutsigbare. Dette sa jeg til hundeeier og ba henne pent om å ta hunden i bånd. Det bare smilte hun av og sa "Det går så bra så. Han er veldig snill". Jeg tok da Lyn langt unna deres rasteplass, for å sette oss ned, men hunden fulgte etter. Igjen ba jeg damen sette hunden i bånd, og poengterte at båndtvang ikke bare gjelder det sårbare dyrelivet om sommeren, men også hensynet til barn som kan bli skremt av hunder. Dette lo hun bare av og slo bort. :sur:
Det er svært sjelden jeg tenker i de baner, men nå vurderer jeg å anmelde vedkommende for brudd på båndtvangen, da jeg synes hun opptrådte særdeles arrogant og lite forståelsesfullt. (Har navnet hennes fra trimboken) Er det å overreagere?
Jeg synes det er utrolig arrogant å ikke ha hunden i bånd i utgangspunktet, jeg. "Loven gjelder ikke for meg"-holdning.
Jeg synes rent prinsipielt at du burde anmelde, men vet ikke om jeg hadde hatt fraspark til det selv. Men jo, du burde. Jeg er i såfall spent på fortsettelsen.
Jeg møtte nylig en løpende hund som kom glad og fornøyd rundt en sving og neglisjerte at eierne plystret på den, den løp rett bort til meg og stakk snuta opp mellom bena mine. Men jeg er for pysete til å si fra, all den tid så mange hundeeiere mener at alle som påpeker at båndtvangen er til for å holdes er surmaga og humørløse mennesker.
Jeg vurderte også å ringe henne, og gjøre henne oppmerksom på hvor ubehagelig vi opplevde situasjonen, men etter å ha henvendt meg til henne to ganger der oppe, har jeg ikke inntrykk av at det vil gjøre noe varig inntrykk.
Jeg synes du godt kan anmelde henne. Om politiet gjør noe med det vet jeg ikke. Vi sendte brev til forliksrådet om en nabo som lot hundene gå løse. De tok saken, og den ordnet seg uten møte. Det hjelper ofte at noen utenforstående med formell "makt" tar kontakt med folk som synes det er greit å overse lover og regler.
Fullstendig uakseptabelt. Hilsen hundeeier som selv er redd for andres hunder. Jeg har all mulig forståelse for at andre er redd min schæfer, og har henne alltid i bånd.
Ikke sant. Hun så ut til å mene at hennes hund var snillest i verden, dermed var hun fritatt fra loven. :himle: Som om hennes mening om egen hunds adferd forandrer hvordan vi opplever situasjonen. :herregud:
Altså, for det første tar hun jo helt feil, JEG har verdens snilleste hund. Og han går i lenke, fordi folk blir redd for ham, og det ønsker jeg ikke at de skal utsettes for.
Ja, altså, min hun er jo verdens snilleste. :knegg: Og superlydig og null interessert i fremmede folk, kunne ikke falle henne inn å løpe bort til andre. Men det har jo ingenting å si for folk som er redd eller ukomfortable rundt hund. Jeg har jo vært livredd hund selv før jeg fikk min egen.
Men jeg synes jo båndtvangen er noe hærk med den nevnte superlydige hunden som aldri er langt unna oss, kikker seg bak hver 10 meter for å se at vi er der, setter seg ned og venter når det kommer folk og før svinger på stien og ikke interessert i folk og ikke store jaktinstinkter (dog det kan skje uten at man vet).
Jeg hadde verdens snilleste hund da jeg vokste opp. Ingen var snillere enn henne. Helt til hun plutselig ble vill og rasende på to uskyldige små jenter. Helt uten videre!
Hunder kan være superlydige og snille. Men av erfaring så vet man aldri hva som plutselig skjer inni i hodet til hunden.
Jeg overholder båndtvang uansett selv om min hund overfor meg er verdens snilleste. Absolutt så snill at jeg kan gjøre hva som helst. Men, jeg har ingen garanti for hennes reaksjon om vi er på skogstur og hun løper fritt og skulle dumpe bort i andunger eller andre dyreunger. Eller andre dyr. Skogen er ikke dyrefri, og min hund er ikke trent i oppførsel overfor ville dyr.
En av mine venninner hadde verdens snilleste hund, da vi var små. Til den bet et barn i hånden og måtte avlives.
Grunnen til at Lyn er redd fremmede hunder er en situasjon med min tantes puddel da han var 2-3 år. Han kom inn på hunden bakfra, og den snudde seg brått, og la munnen rundt hånden hans. Heldigvis bet hun ikke, bare advarte, men det var nok.
Du skreiv jo litt tidligere at hunden omtrent går i beina på dere uansett. Så snill og lydighet er hunden. Da lurte jeg på hvorfor det var så hazzle å ha hunden i bånd.
Så hunden liker altså å løpe fritt, og gjerne svømme etter ball.
Da håper jeg du overholder båndtvangen med godt humør. Den er der for en grunn. Det er nok mange med usedvanlig snille og rolige hunder som har fått seg en overraskelse.
For min egen del, skulle jeg ønske det var båndtvang over alt, hele tiden. Folk tror de har kontroll på de usedvanlig snille hundene sine. Vel, de har ikke alltid det. Og det som kan virke som en snill hund som bare vil snuse litt og hilse på, det kan være grusomt skummelt for enkelte. Og ikke det minste koselig.
Sånn "Åh, det er ikke så farlig. Den er så snill, så." får meg til å se helt svart. Det er jo greit nok at du selv synes hunden din er snill, men store hunder som snuser små unger i ansiktet vil virke skremmende på de aller, aller fleste.
Og hun har ingen rett til å definere hva jeg synes er skummelt.
Bloppy: Det er en forutsetning for en lykkelig hund å få løpe fritt. Det er et behov den har. Men det er selvsagt også hundeeiers oppgave både å overholde båndtvangen, å ha kontroll på hunden og å legge tilrette for at hunden skal få løpe fritt der det er mulig. For det går faktisk an å klare begge deler.
Nei, det skrev jeg ikke, det du sier her. Hun dilter ikke i beina våre. Hun er veldig lydig mht kommandoer og går ikke så langt unna oss og ser seg tilbake for å se om vi er der veldig ofte. Og er trent til å sette seg ned når det kommer folk på turveien, samme når vi er mot en sving. Hun vil ikke ha noe med fremmede å gjøre, så å snuse og hilse skjer ikke.
Men ja, elsker/er totalt fiksert på å løpe etter ball, samt svømme etter ball. Når ballen er i hånda vår så ser hun ingenting annet i hele verden, rett og slett. Da går hun fot. Så hund uten bånd for vår del er en mer lykkelig hund, men vi har nå uansett båndtvang av en grunn.
Men dette er ikke min det gjelder og jeg skrev vel ganske så tydelig at jeg forstår både frykt etc og tar hunden i bånd asap hvis noen ber om det (når det ikke er båndtvang), vi drar til vann der det ikke er folk for å hive ball og svømme og overholder båndtvang oppi skogen osv.
Da er åpenbart vår hund ulykkelig, for hun går i bånd. langt bånd så hun får løpe der det egner seg, men i bånd ja. Og tilsynelatende en fornøyd gammel dame likevel.
Jeg gjør oppmerksom på at jeg ikke sa at man ikke skal ha hunden i bånd. Jeg ventet å måtte presisere det.
Jeg er av den oppfatning at hunder bør løpe løs. Ikke nødvendigvis hver dag. Det er en oppfatning jeg vet jeg deler med en del eksperter. Men det er en selvfølge at det foregår på egnede steder. Jeg vet ikke hvordan det er i hele landet, men her i byen er det et svært skogsområde som er unntatt båndtvang. Hele året.
Hundeeiere er pliktige til å oppdra sin hund, sette seg inn i og overholde regelverk pg har et stort hensyn å ta. Men hunden har også behov som skal ivaretas. Det er det faktisk mange som glemmer. Og får man ikke det til innenfor regelverket, bør man ikke skaffe seg hund, synes jeg.
Vår går ikke i bånd hele året og hadde ikke trives med det. Hun har stort aktivitetsnivå, min mening er at hun må få løpe fra seg på egnede steder. Vi har f.eks inngjerdet hundeområde i skogen i nærområdet.
Langline er kanskje en mulighet. Vi har ikke prøvd det, og man er jo såpass løs med en langline etter seg at det ikke går i definisjonen av bånd, vil jeg si.
Vår går i bånd hele året, men noen dager i uka også uten på hundeområdet jeg nevnte. Er veldig glad vi bor i nærheten av det. Der får hun ta ut alle sine krefter og blir enda mer rolig og harmonisk inne, og utrolig trøtt. Hun har veldig godt av det. Mentalt, men også mosjonsmessig. Til tross for at hun får halvannen time i bånd daglig.
Jeg bruker merkede turløyper mye, mange ganger i uka.
Og jeg kan ikke fatte og begripe at hundeeiere ikke kan ha hundene i bånd. Ja, de er sikkert snille, men jeg har opplevd så utrolig mange ganger hunder som plutselig løper til, og da er det de snille hundene, som plutselig har reagert på en fugl, løpende ben, tightsen min eller hvahardu...
Hva da når det er et barn som kommer gående med en ball, pinne osv?
Det er båndtvang og den skal respekteres.
Ja, hunder trenger å løpe løst, men da på områder som er tilpasset dette, det gjelder ikke turstier i skog og utmark.
Dette gjelder jo ikke bare barn heller. Jeg har selv kommet ridende på treningsområde for hest og møtt to dobbermann hunder i full fart mot meg og hesten, lykke at det gikk bra med alle parter.
Vi ser an hvor vi har henne løs.
Nå som det er båndtvang har vi henne i bånd på tur, eventuelt sporbånd (da får hun løpe fritt med 15 meter bånd etter seg).
Vi har en nedlagt og gjengrodd fotballbane ved borettslaget, her har vi henne fri og kaster ball og søker litt etter ting og tang.
Passer alltid ekstra på om det kommer noen i nærheten.
Om en hund kun kan være lykkelig om den jevnlig får løpe fritt, anbefaler jeg flg løsninger:
Gjerde rundt eiendommen din, så hunden kan løpe fritt hjemme hos dere.
Oppsøk en slik hundepark som er gjerdet inn og anlagt til formålet.
Om ingen av disse er mulig, så må du faktisk leve med å ha en ulykkelig hund i bånd.
Jeg synes folk (som meg) skal få slippe å være redd for å møte på en usedvanlig snille hund som bare vil hilse og snuse, evt bare sette seg ned. Men det kan man faktisk ikke vite der man får øye på hunden ute på tur.
Jeg mister pusten og stivner fullstendig om jeg møter en hund uten bånd. Det er meg revnende likegyldig om den hunden er aldri så snill. Det når bare ikke inn akkurat da. Og jeg synes folk skal få slippe å ha det sånn når man er ute for å lufte seg litt. For at hundeeiere ikke klarer å gjøre hunden sin lykkelig på andre måter.
"Parken" vår er forøvrig ikke gjerdet inn. Men den er veldig stor og merket med påler av kommunen. Et fantastisk område.
Jeg misliker forøvrig intenst andre hunder som hopper på meg. :sur: Selv om jeg lufter min egen hund er det ikke fritt fram, liksom.
Jeg har stor respekt for redsel, det er faktisk grunnen til at vi har hund. Datteren min beveget seg ikke utendørs alene før hun var 11 år, ikke engang til og fra skolen. Hun måtte ha profesjonell hjelp. Hun var livredd for å treffe hunder. Men angst er nå en ting, jeg synes det faktum at folk ikke skal være nødt å forholde seg til en hund dersom de ikke vil er grunn god nok.
Båndtvang er der for en grunn, og dette burde alle hundeeiere både forstå og forholde seg til. Båndtvangen er i utgangspunktet lagt pga hensynet til andre dyr og unger, men burde også i følge regelen være pga hensyn til andre mennesker.
Jeg er vokst opp med hund. Verdens snilleste hunder så klart. Men regelen hjemme var klokkeklar...Hundene skal være i bånd når vi gikk tur. Våre hunder var jakthunder, og trengte så klart å få rase fra seg litt. Da hadde vi et jorde ikke langt hjemmefra hvor vi slapp dem, og de fikk løpe fritt. Her var det aldri andre mennesker enn nærmeste naboer som kjente hundene. På vår og sommer så fikk jeg derimot ikke slippe hundene, pga en god del vilt med nyfødte unger.
I treningsperioder før jakta så var sykkelturer fin trening for hundene.
I voksen alder har jeg ikke eid hund selv, men har hatt mine foreldres hund her på besøk mye, og da har det blitt mange og lange turer i skog og mark. Jeg har også tilgang på nabohunder når jeg får lyst til det.
Alltid når jeg går med disse, så går de ved foten langs veier og i bebygd strøk. En ting er faren for at de kommer ut i veien, en ting er møtende folk, og en ting er at jeg ikke ønsker at de skal gjøre fra seg i innkjørsler og på fortau. Oppe i marka derimot så får de gå båndet ut. De fleste har slike lange bånd med snelle. Mange meter fritt leide til å utforske litt.
Når hundene går med fri line og jeg møter folk, så trekkes alltid hunden inn for å gå ved foten til vi igjen er alene. Skulle bare mangle, tenker jeg, da jeg vet at ikke alle er så glade i disse hundene.
Ut over dette så fatter jeg heller ikke at folk tør slippe hundene sine avgårde. Jeg er medlem i en gruppe for savnede hunder på fb, og antallet hunder på rømmen hver dag, er skremmende. Snille hunden som aldri er mer enn tre meter unna er plutselig borte vekk...
Og så har man også disse hendelsene med hunder som blir forsøkt kidnappet for tiden, og som ser ut til å spre seg ut over hele landet etterhvert.
Ville ikke gått så langt som anmeldelse her. Politiet har viktigere ting å gjøre enn å bruke behandlingstid på slike saker.
Jeg ville heller tatt en tlf til 02800 (nr til politiet når det ikke er nødsituasjon), forklart saken, å fått dem til å ringe henne. Vil tro det løser problemet:)
Bloppy, mine innlegg var ikke for å kverulere på noe som helst. Jeg har vært livredd hunder selv, så jeg forstår godt den biten og forsøker å ta hensyn og prøver å være veldig obs. Jeg husker at jeg ble veldig glad for eiere som fulgte med og som tok hunden inn ved seg.
Jeg har forresten ikke verdens snilleste hund, og irriterer meg grenseløst over de som ikke overholder båndtvangen. Det at deres hund er snill betyr ikke at min er det når de løper løs bort til min som går i bånd.
Og selv om jeg har en hund som ikke er særlig snill og absolutt ikke egnet for folk med hundeskrekk kan jeg likevel ha den løs på egnede plasser under egnede omstendigheter, slik at den får løpt fra seg (en rase som virkelig må gjøre det) uten at det er noe problem for omgivelsene.
Er man hundeeier tar man hensyn og ansvar. Alltid og uansett.
Beklager, da har nok jeg misforstått. Jeg fikk forståelsen av at du syntes båndtvangen var hazzle. Fordi hunden din uansett oppfører seg skikkelig og aldri går langt unna.
Og jeg er livredd og blir eitrande sinna på folk som ikke bryr seg om sånne som meg. Og som må lire av seg at hunden ikke er farlig. Den vil bare hilse på. Jeg fikk inntrykk av at du var en av de.
Jeg synes ikke båndtvang er hazzle, men jeg synes det er litt dumt å aldri kunne slippe hunden løs langt fra folk og dyr i sommerhalvåret. For hundens del, ikke min. Men nå er det jo engang slik det er, så det må jeg forholde meg til.
Jeg personlig synes det er hazzle fordi hunden trives med å gå og løpe fritt, og jeg kjenner og stoler såpass på min hund at vi kunne ha gått veldig mye uten bånd, men jeg tar hensyn og respekterer båndtvangen. Og redselen og dumme svar fra hundeeiere forstår jeg veldig godt.
En annen ting er at man jo ikke kan øve på innkallling og kontroll på hunden hvis den alltid går i bånd. Innkalling er antakelig noe av det viktigste man lærer hunden. (Ikke et argument mot å ha den i bånd, men en kommentar til de som nevnte at hunden alltid kan være i bånd.)
Vil du prikke meg hvor dette er, Hyacinth? Jeg besøker ofte byen deres og har foreløpig bare funnet friområde i Sørmarka, og på strendene de dagene det er lov. Veldig greit å ha flere alternativer.
Nå når det er båndtvang holder vi vår i bånd. Han går etter fugl, så det er ikke noe alternativ å gamble med det. Ellers i året har vi ham løs i skogsområder, men ikke der det er oppmerkede turstier. Det er helt tydelig at hunden setter stor pris på å få løpt fra seg. Det klarer vi ikke å kompensere for uansett hvor langt bånd vi måtte ha.
Det er i Sørmarka jeg mener. Det er jo stort, det største friområdet for hunder i Norge, leste jeg. Jeg kan gå der en time hvis jeg går fram og tilbake, og flere ulike veier. Det er sletter, tett barskog, løvskog, myr, og knauser. Området strekker seg jo helt fra gravlunden på Hinna og opp til tunnelen. Jeg tror nok det området er flere kvadratkilometer, og det fine er at det kan brukes på så mange ulike måter. Om vinteren, når det ikke er båndtvang (20.
aug til 1. april) går vi uten bånd i resten av Sørmarka også (ikke vest for motorveien, der er det helårsbåndtvang). Da går vi ikke på stier, men inni tett skog, og når man går området på kryss og tvers, så er det mye ulikt terreng og et par timers vandring. Jeg holder meg unna stiene fordi jeg ikke stoler på henne når hun ser hester.
Til sammenligning er de andre friområdene (de inngjerdede) knøttsmå og en invitasjon til konflikter mellom hunder. Det er en liten på tjensvoll og en litt større ved vannassen. Begge avbefales av hundeskoler. Vi bruker dem ikke.
Strendene har ikke de båndfrie dagene nå lenger, hørte jeg. Pga fuglelivet, tror jeg. Det ble nylig innført.
Ved Vannassen er det også agilitybane, forresten. Jeg har lyst å gå på kurs der, men det er skrekkelig dyrt. Et par tusen for en helg, og det er det, liksom. Da liker jeg bedre naturlige hindere i naturen, og de får man mye av.
Jeg har en liten hund, men hun trenger mye mosjon, mye mer enn folk tror. Det er menge som kun vurderer størrelsen, men det er ikke automatisk en sammenheng.
Jeg utstår ikke hunder som kommer rennende på turstier med sånne lange bånd bak seg, som jeg må bykse over for å unngå å snuble i. Hvis ikke hunden bestemmer seg for å løpe rundt meg et par ganger, da, med det lange båndet etter seg.
Jeg er ikke spesielt redd hunder, selv om jeg har blitt angrepet og rent overende et par ganger. Men jeg er møkklei av å alltid måtte hoppe i grøfta når jeg treffer folk med hund, fordi jeg aldri vet hvem som har kontroll på bikkjene sine. Jeg vil anta at ca en av fem hunder løper i beina på meg mens de bjeffer som gærne. Uavhengig av om de er i bånd eller ikke, egentlig. Mange har dem slengende i så løse bånd, og har så liten kontroll på dem, at det ikke finnes den tursti som er bred nok til at jeg klarer å løpe i en stor nok sirkel. :sur:
Er det bare meg, eller har det blitt mer fjolle-hundehold de siste årene?
(Jeg var foresten i Sør-Amerika nettopp, og der var det mange som gikk med hunden løst, men jeg møtte ikke EN som sprang i beina på meg, ikke en eneste. Og jeg løp milevis der. Rolige, disiplinerte bikkjer i hele byen).
Polyanna, jeg synes jeg ser en del fjollehundehold, faktisk. Og da mener jeg ikke bare de som ikke tenker på hunden i forhold til andre mennesker, men også de som tydelig ikke ivaretar hundens behov.
Polyanna: Sporbånd er på øde steder hvor det er oversiktlig og normalt lite ferdsel av andre (noen ganger et jorde som det ennå ikke er sådd noe på).
Har brukt samme bånd da det ikke var båndtvang når jeg er alene på turveier i marka.
Ja, ikke sant? Jeg syns mange behandler hundene som en blanding av en søt baby og en veldig fin veske, eller noe. Jeg vet ikke mye om hundehold, men at de skal ha en tydelig leder og at de skal lyde, det er vel kanskje basic? Sånn "neimen, huff, da, vovsen! Ikke tigge, vet du! Huff, hun er så fæl til å tigge ved bordet! Huffameg, jaja, en liten bit, da!"-hundehold gir meg helt spader!
Det det med at hunden skal ha én leder er visst litt ut, det var mer slik man tenkte om hund i flokk for tjue år siden, har jeg lest litt om. Nå har man forsket mer på hvordan relasjonene er i en flokk, og det er ikke slik man har trodd.
Ang det andre du skriver, tja, det er vel litt sånt også, jeg har ikke sett mye av det. Altså de babygreiene. Men å være konsekvent er jo et nøkkelord, for å si det sånn.
Og selvfølgelig kan man trene hunden på tilbakekalling uten å gjøre det i nærheten av folk som kanskje ikke liker det. Finnes det ikke en hel haug med forskjellige kurs og sånt man kan være med på da? Og grupper for trening av hund på andre ting. Ser da stadig på FB at venner med hund er på sånne ting. Så får hundene brukt seg litt og.
Hunder, spesielt valper, må trene på det hver eneste dag. Mange ganger også. Men selvsagt kan det foregå uten å plage folk. Skjønt har man valp mens det er båndtvang, kan det selvsagt være utfordrende.
En av de "bedre" episodene jeg har opplevd var da en bikkje satte mot meg i fullt firsprang på en sti, prøvde å stoppe meg, glefset etter anklene mine, og da jeg endelig kom meg rundt den og beinfløy fra den, med hunden jagende bak meg, gjøende som en gal, og jagende frem og tilbake på stien. Eieren prøvde tafatt med "neimen ikke sånn! Komme hit nå!" Gjennom støyen oppfatter jeg til slutt at eieren gauler etter meg: "du må stoppe og stå helt stille! Jeg får ikke til å fange henne så lenge hun jager deg!" :dåne:
For meg var båndtvangen det argumentet som veide tyngst mot å anskaffe seg hund. Ikke tungt nok, da, i og med at jeg nå har en liten bamse av en valp hjemme, men det trumfet mer arbeid, mer skitt, mindre frihet og de vanlige ulempene man gjerne tenker på i første omgang. Jeg - og hunden - trives rett og slett bedre på vandring i fjellet/marka når hunden kan gå løs. Det skaper et slikt fint fellesskap som jeg setter stor pris på.
Det sagt, jeg respekter båndtvangen, forstår at den er nødvendig for fugle- og dyreliv og jeg respekterer at folk ikke liker og/eller er redde hunder. Da jeg hadde min datters unghund ropte jeg alltid hunden inn når vi utenom båndtvangstida møtte folk. Jeg er særdeles lite interessert i at hunden skal hilse på alle hun møter, det gjelder både mennesker og andre hunder. Som regel nektet jeg barn å klappe henne også.
Tilbake til hovedinnlegget, så var reaksjonen du fikk totalt uakseptabel. Vi kan mislike båndtvangen, men vi må forholde oss til den som vi må til andre lover. Og respondere noenlunde ydmykt når vi blir tatt i lovbrudd.
For et par uker siden var jeg på en skogslekeplass og der var det en hundeeier (uten barn, så vidt jeg kunne se) som lot hunden sin løpe fritt blant barna. Jeg angrer på at jeg ikke sa noe.
Vi opplevde i går at vår hund (i bånd) ble hoppet på av en hund uten bånd. Det endte med at eier av den løse hunden ble kjempestressa over at min hund dyttet den med all kraft i bakken sånn at den pep/fikk vondt. Ikke spesielt kjekt, og ikke første gang - jeg har god kontroll på hunden min i bånd, men det er jo umulig å komme unna når hunden min står mellom meg og hunden uten bånd.
Vi har opplevd dette flere ganger, spesielt er det OK for hundeiere med små hunder å la dem gå fritt i vårt område...for de er jo så små. Jeg har opplevd å bli skjelt ut når jeg har dyttet vekk en liten hund som forsøker å hoppe på min "store" hund. Neste gang er det fristende å si "middag" til hunden min så kan han spise opp en av disse små søte hundene ;)
Jeg synes det er for lite tilrettelagt for friområder der hunder kan få løpe fritt uten båndtvang, men vi går aldri på tur med hunden uten bånd - det går ikke med vår hund. Det vi gjør i perioder er å la hunden bade/svømme og vi kan leke med den uten bånd, men da ikke på stier/områder der folk ferdes. For oss er det typisk en tom og oversiktlig parkeringsplass på en søndag.
Serena, det opplever jeg stadig vekk. Og jeg har liten hund. Store hunder kommer bort, løse, og er veldig innpåslitne. Det hender min hund blir skremt.
Bare 2-3 uker siden vår hund ble filleristet av en annen.
Hunden som angrep gikk i bånd. 15m sporline. Hjelper fint lite når fører ikke klarer håndtere det. 15m bånd er faktisk utrolig langt. Om det kommer personer joggende rundt en sving, har man faktisk ikke sjans til å snurpe sammen 15m!
Gikk heldigvis bra. Litt flenger i bakbenet og store hevelser. Kunne gått så mye værre.
Eller vi som har allergi å har ikke lyst å hilse på hunder, spes de små som kommer galopperende mot en å gnikker seg mot fotene mine og skal hopp oppover leggene
Jeg vil velge selv om jeg skal hilse på hunder eller like.
Når jeg går ut har jeg ikke lyst å bli ned sprunget /hoppet av hunder med idiotiske eiere som mener at alle skal like pelsdottene deres.
Jeg har ikke tall på alle de små pyntehundene som jeg de senere årene har måttet sende ut av apoteket igjen. Hva er det med folk, som tror at det er greit å ta med seg en hund inn på et kjøpesenter, og inn på et apotek? Fordi den sitter på armen eller henger ut av en veske? Mange skjønner jo galskapen når jeg poengterer at det ikke er lov (jeg er alltid høflig, men bestemt), men mange blir også tydelig fornærmet over at "en så liten hund" ikke kan få være med overalt.
Eller de store for den saks skyld, jeg HATER hunder som hopper opp. Jeg har på meg pene klær! Rene klær! Som jeg skal ha på meg også etter at jeg har "hilst" på det makeløse dyret ditt som du ikke har kontroll på! :gaah:
SPESIELT når det hele avfeies med den latterlige forklaringen "Åh, han blir bare så veldig begeistret og glad når han møter folk!" Nei, han er bare veldig uoppdragen og du har bare veldig dårlig unnskyldning.
Jeg er allergisk mot hund (blant annet) og har såpass lite erfaring med dyr så jeg føler meg ikke komfortabel i alle settinger med hund.
På tirsdag var jeg ute og gikk tur i regnet. Da jeg passerte parkeringsplassen, kom en unghund hoppende mot meg. Den hoppet på meg 6 - 7 ganger, fra alle kanter. Jeg prøvde å gå videre uten å gi den oppmerksomhet, i håp om at eier fikk den til å lystre, men den var kjempehappy og var helt oppi ansiktet på meg.
Jeg måtte stoppe helt opp, eieren hadde ingen kontroll, og jeg var langt utenfor komfortsonen min.
Denne hunden var nok bare av den ivrige typen, som løp ut av bilen før eier rakk å tenke. Hadde jeg hatt med poden, tror jeg han hadde besvimt. Han er livredd og har blitt bitt før.
Nå møter jeg veldig mange hunder på turene mine i marka. De fleste går løst, men er går pent og pyntelig ved siden av eieren sin, men det er langt fra alle.
Så møter jeg også de hundene som går tur med sine eiere. :knegg: Eierne henger som et slips i båndet. :digresjon:
Jeg har jo hund selv og møter derfor mange ulike hunder hver eneste dag. Og det er nesten helt uten unntak de store hundene som hopper. Jeg har aldri opplevd å bli hoppet på av små hunder. Det er de store. Og så vil jeg også påpeke at selv om jeg har hund selv, og selv om jeg lufter hunden i et båndfritt område, så betyr det IKKE at jeg synes det er greit å bli hoppet på! :sur: Det er ikke alltid det er nødvendig å bli skitten selv om man er på tur. Grrr.
Den jeg fikk på meg var en golden retriever-lignende hund. Ikke valp og ikke voksen. Men veldig spretten. Jeg er ikke veldig høy, så den var helt oppi ansiktet mitt. Tipper den luktet at jeg ikke var særlig høy i hatten. :nemlig: Eieren hadde i alle fall ikke kontroll. Hunden overså henne totalt.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
