Mine er ikke konfirmert enda, men jeg har i løpet av årene som mor fått med meg at andre mødre (kanskje fedre også, men de har jeg ikke hørt noe fra) omtaler planlegging og gjennomføring av konfirmasjon som et stressende og arbeidskrevende prosjekt.
Jeg har jo planlagt og gjennomført to dåpsfester og det opplevde jeg ikke som spesielt stressende - og jeg lurer på om det er noen vesensforskjell mellom dåp og konfirmasjon eller om jeg bare kan lene meg tilbake og satse på at konfirmasjon ikke kommer til å ta over showet i livene våre i månedsvis?
Jeg innser at jeg nok har en fordel av å a) organisere grupper av mennesker i arbeidshverdagen og b) allerede være vant til store fester ved enhver stor og liten anledning siden den nærmeste familien teller over 25. Men - jeg vil jo helst ikke bli tatt på senga av noen uventede momenter og sitte der og ha det så godt med den nonchalante holdningen min og skjegget i postkassa! Så dette må undersøkes nærmere med en poll. :nemlig:
Planen min er som følger:
Vi feirer hjemme (partytelt, som vi allerede har, settes opp i hagen. Det er riktignok tidkrevende, men det er Mannens Domene, ergo lavstress for meg. :nemlig: ).
Vi bestiller mat
Vi er en stor familie som baker for hverandre - så mange kaker kommer min vei helt av seg selv
Pynte bord er ikke stress, det er gøy :hyper:
Den rosa og blå sangen er ikke vår greie, så sangskriving blir det ikke
Men taleskriving, DET blir det. Og helt sikkert bildeframvisning og sånn. Det kan jeg nok bli sittende med en stund (Det er Mitt Domene. Lavstress for mannen. :nemlig:.)
Dress til konfirmant sikres i god tid
Jah - dett var dett? Har jeg glemt noe helt essensielt?
Jeg tror det blir litt styr dagene i forkant - men jeg ser ikke for meg at jeg må tenke på det sånn masse masse over lang tid. Har jeg rett eller har jeg vrangt?
Vi har selskapet hjemme, bestiller mat og inviterer kun venner og familie. Dessuten er vi veldig lite opptatt av stæsj og stas generelt, så vi har kjørt "koselig" som tema. :knegg:
Det er en plan jeg har sansen for! Jeg har bestemt meg for at lave skuldre og så lite stivt som mulig er en god stemning for konfirmanten også - kleinhetsterskelen er generelt ganske lav for den jevne 15-åring og jo mer høytidelig man legger opp til at det skal være, jo vanskeligere kan det bli for selveste hovedpersonen.
Jeg er ikke vant til å være vertinne for større arrangementer, men jeg er ikke kjent for å stresse heller, så jeg tipper konfirmasjonen til Poden (om 5 år) blir koselig, og stressfri. Kjøper mat, baker noen kaker. Ingen har eller får bunad. Nå vil ingen ha heller da. Men om Poden ønsker seg bunad kan jeg vurdere å gi ham det når han er ferdigvokst.
Stesnuppa valgte å ikke konfirmere seg, men mor holdt et lite selskap for henne likevel. Jeg stresset svært lite med akkurat det. :knegg:
Jeg er usikker på hva du legger i å stresse. Jeg tror ikke jeg kommer til å bli spesielt stresset av forberedelsene (lokale er 99 % sikkert i boks, vi må bestille mat, og kaker får jeg nok tak i), men jeg synes generelt det er noe pes å arrangere fester, så jeg kommer til å være uendelig glad når det er over (om ett år, tre dager og noen timer :humre: ).
Det er igrunnen jeg og. :knegg: Jeg registrer bare at det er innmari mye prat om konfirmasjonsorganisering og kommentarer som "Jaja, når er det VÅR tur!" (megetsigende blikk og sukking), Og ordent "konfirmasjon" blir sagt med sånn ærefrykt at det høres ut som om det er noe helt utenom det vanlige det skal handles inn og pyntes til. :humre:
(Men klok av skade, så vet jeg at når jeg humrer av andre, så er det instant dårlig karma - bare sjekk med meg om under to år, da er det sikkert jeg som løper rundt og huffer meg og har panikkangst fordi det var tomt for en eller annen tøyrull det skulle pyntes på bordene med. Eller det var tomt for blå hortenisa. Eller pynt til bordkortene. :nemlig:
Skal vi se: ja, jeg synes det var stress! Hvorfor?
-Maten; Vi lagde koldtbord selv, og jeg er ikke god på sånt. Men det gikk jo strålende, med litt hjelp fra folk i familien som har gjort det før.
-Dekorasjoner; Hovedpersonen hadde ganske klare planer for pynting. Det var litt stress. Ikke fordi det var så dyrt det hun ville ha, men hun hadde veldig detaljerte ønsker som tok litt tid å få kjøpt inn.
Klærne og talen var ganske lite stress. Så egentlig gikk det veldig greit. Men jeg gleder meg ikke til ny runde om et år, akkurat. Selv om jeg har litt lavere skuldre før vi skal igang, håper jeg iallefall.
Har arrangert to dåper, og det var mindre stress. For oss så er visst konfirmasjon mer høytid enn dåp?
Jeg tror jeg vinner på at jeg generelt er dårlig på/uinteressert i matlaging samt at jeg som designer tross alt liker at ting harmonerer. Jeg pyntet ikke veldig til eldstes konfirmasjon i fjor, neste år vil sikkert bli planlagt i detalj av hovedpersonen selv.
Vi er heldige med at vi slipper ekser, nye kjærester og bonusbarn da, det ville nok stresset meg.
Jeg er perfeksjonist og setter skyhøye krav til meg selv. Lånte duker fordi papirduk er fy, fikk tak i høye lysestaker da blomstene var lave osv... Jeg startet derfor planleggingen i god tid, og da gikk det veldig greit.
Jeg stresser sjeldent, men liker ikke å ikke vite seremonidato og å jakte på lokale.
Siden det nylig ble bestemt hvilken type konfirmasjon, men påmelding i dag, vet jeg ikke hvilken dag seremonien blir. Dermed kan vi ikke bestille lokale. Kan jo ikke oppta lokale for 2 dager, heller. Og all familie kommer tilreisende, så de trenger også å vite i god tid hvilken dato det blir.
Har ikke arrangert enda, men ja, det stresser meg.
Ikke selve selskapet og servering og sånt, men fordi vi har en mildt sagt kronglete familiegreie akkurat nå. Som sannsynligvis ikke kommer til å endre seg noen gang, og det kjenner jeg litt mentalt stress på allerede.
Men sånn ellers tipper jeg vi tar selskapet hjemme, og mat lager vi selv, og kakebaking er vi i grunnen også helt selvhjulpne med så jeg tror det går seg til jeg.
Må lysene være høye om blomstene er lave?! :omg: Å gud, da må jeg skaffe høye lysestaker jeg også. :knegg: Ja jeg stresser visst litt, jeg er som 007 perfeksjonist. Men samtidig er jeg litt for avslappet innimellom også, og tror jeg har god tid til det motsatte er tilfelle.
Jeg skal sjekke inn på tråden når jeg har hatt konfirmasjon, men jeg tror neppe jeg kommer til å stresse. Jeg har ofte middagsselskaper, bursdagsselskaper, teselskap etc etc mange ganger i året og stresser lite da også.
Kronglete familieforhold skjønner jeg godt er stressende.
Jeg er ikke perfeksjonist på sånne "bør og må"-ting, men jeg er veldig oppttatt av de tingene som er viktige for meg. Uhøytidelig, koselig stemning vil jeg sette mye inn på å skape, ihvertfall. Og god mat. Og pynt som jeg synes er fin (frodig heller en striglet, vil jeg anta).
Vi stresset litt da vi forsto vi var sent ute for å finne lokale. Når vi endelig fant et forsvant stresset og nå er det bare kos. Det som var litt spennende var gjestelisten all den tid vi er flere familier det alle har sine meninger, men nå er den og i boks. Vi har meldt på kurs og booket en kake. Resten tar vi etter jul engang.
Nå er det jo noen år igjen, men jeg kan ikke se for meg at det skal stresse meg noe veldig. Det blir sikkert litt pes de siste dagene, men det må man nesten regne med. Vi er en liten familie, så jeg ser for meg å ha det hjemme. Om vi lager eller bestiller mat kommer an på hva konfirmanten vil ha av mat.
Det er enda 5 år til jeg eventuelt skal ha konfirmant, men jeg har ingen planer om å stresse. Jeg har visst ikke fått utdelt stressgen, og stresser omtrent aldri. Og nå har jo xen tenkt å begynne å spare til konfirmasjon for det er jo dyrt så da er jo det også i boks.:knegg:
Nei, det var ikke noe stress. Vi bestilte mat, bordet ble pyntet og dekket av de som eide lokalet, vi bidro med bordkortene. Kaker kom med gjestene, bortsett fra dem jeg bakte selv og kjøpte (kransekake). Mannen min laget film om konfirmanten og vi skrev talen han holdt sammen. Vi koste oss veldig og gruer oss ikke til neste gang.
Tja, det er veldig hypotetisk og 4 år fram i tid. Vi har stor familie, lita stue og lavt budsjett så mye må planlegges. Men vi har også litt trening i festligheter etter bryllup og 3 barnedåpen, så jeg satser på at fikser brasene når datoen blir satt.
2 år til en eventuell konfirmasjon her og tror ikke jeg kommer til å stresse sånn med det. Ikke så mye på forhånd i hvert fall. Nå vet jeg jo ikke om det blir aktuelt heller, men vil han konfirmere seg så blir det fest hjemme og bestilling av mat. Også kommer jeg nok til å surfe litt på Pinterest og Etsy og kose meg med det. Håper han velger et eller annet tema, gjør det litt enklere å søke. ;)
Men ellers tror jeg det kan bli koselig med en fest, og ser absolutt ikke på det som no stress.
Jeg hadde dåp noen mnd før konfirmasjon. Så konfirmasjon ble en slags reprise. Jeg elsker å arrangere fester og være vertinne. De to konfirmasjonene jeg har arrangert har vært moro.
Noen går jo for middag, noen velger tapas. Da min kusine i Oslo ble konfirmert for noen år siden hadde min tante og onkel leid inn kokk som laget maten til oss hjemme. Vi fikk deilig mat husker jeg, en god suppe til forrett, så var det vel noe med scampi eller sushi så vidt jeg husker og masse annet godt. Mange muligheter.
Jeg tenker at ting ordner seg. Har booket lokale til 2017 da sånn for sikkerhetsskyld. :knegg: For det er nemlig det jeg stresser mest med, for mannen mener vi kan ha det hjemme, men jeg har diverse barnedåper friskt i minne og vet at vi får huset fullt av overnattingsgjester i tillegg når vi har sånne anledninger som bryllup, barnedåp og konfirmasjon. Da orker jeg ikke og ordne istand oppi alle gjestene som kommer flere dager i forveien. Så jeg skal IKKE ha det hjemme. :nemlig: Vurderer å booke meg inn på hotell også selv, så kan alle andre styre rundt og bo i huset. :humre:
Nei, jeg tror det skal gå helt greit. Nå er det enda 5 år til, men jeg arrangerte to dåper uten særlig hjelp. Tenker mat blir bestilt, lokale er sikkert ikke noe problem, om det ikke blir hjemme.
Eneste stresset var å booke lokale. Mange om beinet! Ellers lite stress. Bestilte mat, mange bidro med kaker og pynting var fort gjort. Jeg gikk imidlertid hele tiden ned en følelse av at det måtte være noe jeg hadde glemt.. Fordi alle andre stresset sånn.
Det er en stund til, men jeg kjenner meg selv... Jeg stresser ikke, men jeg liker veldig godt å lage til fest. Som regel finner jeg på så mye jeg har lyst til å lage/pynte med/kjøpe inn at jeg alltid får utrolig mye som skal gjøres på kort tid. Fordelen når vi kommer så langt er at jeg ikke har små barn som må kikkes etter samtidig som det må vaskes fingermerker av alle vinduer, flere hender kan settes i arbeid og jeg har litt flere timer i døgnet tilgjengelig når man ikke bruker lang tid på legging osv. Det blir som regel veldig god mat og fint pyntet, og jeg pleier å være et superfornøyd slips to tredjedeler inn i festen - og la andre ta ryddingen i etterkant.
Vi kommer forøvrig ikke til å pusse opp en planke, det er kun familie og evt venner som kommer og de vet akkurat nøyaktig hvordan det ser ut her.
Jeg har ikke arrangert, men tviler på at det blir stress. Min familie er ganske liten, og det er heller tvilsomt at mannens familie fra det store utland dukker opp, så vi blir vel 15-16 stykker vil jeg tro. Tar det hjemme, og hvis vi bestiller catering blir det jo mindre stress enn en hvilken som helst julaften. :jupp:
Nope, lite stress her i gården.
Jeg lager mat og baker selv til barnedåper, konfirmasjon, bryllup og andre store feiringer i familien, og har god rutine for slikt, så jeg tar det veldig laidback, og har ikke planlagt tidlig.
Den ene konfirmasjonen vår ble litt stressende pga. alvorlig sykdom i familien, oppstart av husbygging og innlevering av bacheloroppgave samme uke som konfirmasjonen, mens i den andre opplevde vi faktisk noe så vanvittig som å stå uten festlokale 22 timer før feiringen skulle stå (vi kom til lokalet for å dekke opp, og der sto det jaggu ferdig dekket. Til en annen konfirmasjon :eek: )
Heldigvis for at matlaging og all ordning går på autopilot da. :knegg:
Det er her hos oss at slekta samles så jeg er vant til å beregne mengder og å lage middag til mange, og også takle tidspress og rekke å lage kaker så jeg er ikke bekymret.
Måtte flire litt her tidligere for jeg så at konfirmasjonstråden for 2016 allerede har 6 sider så det er klart at mange er tidlig ute med å forbrede. :p
Jeg tenker at det er luksus å ha helt egen tid til å forbrede konfirmasjonen. Når vi hadde dåp for gutta så hadde jeg jo et lite nurk å ta meg av, pluss lite søvn og med minsten så fløy det en 3 åring rundt også så det er ikke noe mas til en konfirmasjon.
Vi dropper å leie lokale. Får ikke overta før ca kl. 15 og det blir bare mas med pynting osv.
Vi har stor nok stue, og har overbygd deler av terrassen så bærer ut sofagruppen + hagegruppen så da har vi to sofagrupper der, dekker til 25 inne og låner? etpar terrassevarmere og henger opp etpar gardiner ute for å skjerme litt. Vi går nok ikke konkurs av litt sløsing med varme ute i 5-6 timer for en dags skyld. :)
Vi skal sikkert ha hjemme så da må man vel male en stue eller noe sånn. Eller, vi må jo selvfølgelig ta kjøkkenet innen den tid. Det blir i alle fall stress hvis vi utsetter det. :våkne:
Jeg tror det blir mer moro enn stress. :ja: Også har jeg et barn, så ser for meg at jeg da tar'n helt ut, så da spiller det ingen rolle om det blir mye jobb.
Ett år til konfirmasjon her. Man kan jo selv velge noe, men noen stressfaktorer kan man jo ikke velge bort: Type antall medlemmer i familien - klar det er mer stress med fest til 60 enn til 15, og familiekonflikter. Vi er "heldige" (få mennesker, ingen konflikter) så hos oss blir det hva vi selv gjør det til.
Tre konfirmasjoner gjennomført, en igjen (om et par år). De to første hadde vi på hotell og bakte bare kakene selv, dyrt men lite stress. Den tredje var med flere gjester (45) i et lokale der vi måtte rigge veldig mye selv, ta med servise osv, og vi lagde alt av mat og kaker selv. Det var veldig hyggelig, og jeg husker det ikke som at jeg stresset, men mye jobb var det jo. "Skilt familie" og alle blandet sammen, men det var helt uproblematisk.
Jeg har ganske høye krav til det estetiske, farger og at ting ser vakkert ut, men ikke til at alt skal være strøkent og likt og sølv og etter skikk og bruk-boka.
Savner et like mye morro som stress alternativ. Overasket over hvor lite stress det egentlig ble, sammtidig er jeg nå så utslitt at jeg ikke gidder å brekke løs tennene fra tapeten.
Nja, jeg tror jeg vil være litt stressa. Både fordi vi ikke helt vet hva vi går til, vi skal ikke ha det der vi bor, og det er en del som skal ordnes. Men vil nok få god hjelp av moren min.
Jeg er alltid sliten etter større arrangementer. Men om det har vært mer stress en moro, så føles det ikke bra i etterkant - om det har vært mer moro enn stress, er jeg sliten men glad, og det er en fin følelse, synes jeg.
Jeg ble ikke stresset da jeg skulle gifte meg, så jeg klarer ikke å se for meg at en konfirmasjon skulle vippe meg av pinnen. :niks:
Min mor elsker å dille med bordpynt og dekking, så jeg delegerer elegant den jobben. :værsågod:
Men det er jo bare 4 år igjen, så vi må begynne å tenke på oppussingen av huset. For det må man jo før konfirmasjon. :nemlig:
Hehe, jeg skal faktisk pusse opp stue og kjøkken i sommer. Det har ingenting med neste vårs konfirmasjon å gjøre, men nå ble jeg nesten redd for at noen skulle tro det! :skremt:
Jeg stresser fordi vi skal spise middag ute (hvor vi har bestemt og forberedt til pyntingen), men ha kaffe og kaker hjemme. Ergo vil jeg at hus og hage skal framstå bra. En real vårrengjøring i hus var det behov for, så greit å få det gjort uavhengig av konfirmasjonen egentlig. Jeg har i tillegg ryddet et rom som har skreket etter rydding i flere år, og nå fikk jeg endelig god nok grunn til å gjøre det. Det tok tid, og jeg hater å rydde. Slikt stresser meg litt. Jeg har fortsatt ei lang liste igjen over ting som skal gjøres, jeg skal nok rekke det meste, men får det travelt.
Jeg har også en del kaker jeg har lyst til å bake. Ikke fordi alle trengs, men fordi kakene er gode og jeg har lyst til å lage dem. Jeg får se hvor mange jeg rekker.
Alle seks har bunad. Det er også litt å holde styr på. Hvem trenger ny skjorte? Nye strømper? Nye sko? Sølv som må pusses? Bunader som må syes ut/legges ned? Med tre storesøstre som har brukt bunadssko i alle år trodde jeg i det minste at jeg skulle finne et par sko til lillesøster som passet. Men tror du jeg gjorde det? Nope. Prøver nå først å lete fram ileggssålene som jeg vet vi har men aner ikke hvor, samt har kjøpt noe for å ha bak hælen. Alt som skal huskes og sjekkes og gjøres og finnes må jeg ha plass til i hodet mitt.
LItt stress, men allikevel mest moro. Hvis det ikke hadde vært moro hadde jeg ikke orket å holde på slik.
På andre måter stresser jeg fint lite. Vi begynte ikke å tenke på selskapet før i høst, i november var det vel vi bestilte sted å spise og planene begynte å utforme seg. Da vi giftet oss hadde vi to måneder fra vi bestemte oss til alt var gjennomført. Gikk som smurt det også.
Ikke stress å arrangere selskap, men må innrømme at jeg gruer litt for å arrangere sammen med min eksmann, men det vil vel helst gå bra. I tillegg er det ganske trøblete forhold på hans side av familien, med mor som ikke snakker med far og litt annet snacks, i barnedåpen var det bare en av besteforeldrene som møtte opp og vi ble svartelistet lenge etterpå av den andre parten fordi vi hadde invitert begge to, jada. :rolleyes:
Siden barna og jeg er katolske, har vi en ekstra festanledning - førstekommunion. En unnagjort, neste 16. mai.
Vi kjører ganske likt opplegg. Selskap hjemme, bestiller mat - som serveres som buffet, og jeg lager kakene. Inviterer kun familie. Styrer ikke med pynting av bord. Vanligvis har halve festen vært ute, men vi holder på å utbedre hagen, så det spørs om vi får det til i år. Antrekk pleier vi å kjøpe god tid i forkant.
Jeg skjønner ikke helt hvorfor det skal være såpass mye stress forbundet med slike fester, men når man har tre barn og det ikke går så lang tid mellom dåp, førstekommunion og konfirmasjon er rutinene på plass.
Jeg har etterhvert ganske bred arrangementserfaring og en konfirmasjon tar jeg på hælen, rett og slett. Det eneste som blir mas er det forbaskede bildeshowet jeg føler meg forpliktet til å lage, jeg har så sjukt mange bilder.
Vi skal sy inn og om en bunad, sende invitasjoner, bake litt og ellers har jeg planlagt å la noen andre stå for middagen. Vi blir litt over 50, bare nærmeste familie og faddere. :dåne:
jeg kommer nok til å stresse. Why? Fordi det er greit å ha et ryddig hus til en slik anledning, enten det nå er at det blir hjemme eller på lokale (Det får vi se på når vi vet litt mer om gjestelisten, han går i FØRSTE så de er ei stund til konfirmasjonen enda, familien kan komme til å utvide seg litt, jeg har et par svigerinner i rett alder for det)
Er det hjemme, må vi jo virkelig ha det ryddig, og er det ikke det så kommer mamma til å være her og styre med mat, og svigermor kommer jo og bor her sikkert, så... ja. Gjesterom må jeg også ha klart.
Det er SLIKT som stresser mer, vi har aldri ryddig hus egentlig...
For ham er det bare å kjøpe dress i god tid, til henne er det vel bunad som må broderes, jeg burde kanskje begynne om jeg skal gjøre det selv... hun er tross alt fire, bare 11 år igjen eller noe sånn...
Borddekking og pynt, invitasjoner og denslags skal gå fint, sanger får bestemødrene ta seg av jeg skriver heller tale. (slik ble det til bryllupet, mitt forsøk på å nekte sanger ble til... vel, ikke mer enn 3-4 stykker?) og stua er stor nok til å romme alle dersom det kan godtas å spise koldtbord i salongene. (Vi gjorde da det i min, da ble mye møbler tatt ut, og fire sofaer satt inn med to bord) for spisebordet rommer bare 14, og med oss i familien, fem besteforledre, 5 tanter/onkler hvorav to allerede er etablert med partner og det forventes en partner og... 2-3-4 unger i løpet av de neste 8 årene i tillegg til de to som allerede er, så blir det altså ikke plass. Evt hive ut ene salongen og sette inn et lånt spisebord der da. Men, tross alt, det er åtte år til, så jeg skal ikke planlegge i detalj allerede.
Jeg bør sikkert bare begynne å rydde. Og brodere bunad. Eller innse at hun får en kjøpt.
Vi er akkurat ferdige. Det var ikke så mye stress før dagen før, egentlig. Og da ble det jo travelt fordi jeg skulle lage all maten selv. Tidsplanen min holdt fint, og selve dagen gikk på skinner, så det var mer det at jeg rett og slett var sliten etter en hel dag på kjøkkenet, og så en dag med festligheter, overnattingsgjester (og dermed litt mer fokus på rydd&vask i heimen uka før) og denslags. Jeg skjønte ikke helt hva folk mente jeg skulle stresse med, men kjenner likevel at det var godt å komme i mål.
Det er på grunn av huset fullt jeg vil ha middagen et annet sted. Å skulle ha fest i hus, samtidig som man har mange overnattingsgjester er temmelig masete. Jeg har en familie som føler seg lite velkommen og veldig fremmedgjort om de blir lagt på hotell, så da blir det en haug med overnattingsgjester.
Stresser ikke nå, men det blir jo alltid en del rett før, selv om jeg ikke egentlig tenker på det som stress. Seremonidato har vi fått, påmelding er bekreftet. Bunadssying er i gang, det blir litt min mor, litt kjøpt gjennom folk hun kjenner. Stakk og liv må bestilles, helst av noen lokale, så vi kan få prøvd uten å reise Norge rundt. :knegg: Bunadssølvet er vi begynt å gi i gave til bursdag/jul, for å spre investeringskostnadene utover. Vi skal ha festen hjemme, blir vel mellom 25 og 30 et sted. Gikk helt fint sist, lånte et bord hos naboen. Ingen store oppussingsprosjekter på planen i den anledning. Bestiller mat, får hjelp til kaker. Konfirmanten har allerede klare planer om pynting, og blir nok sterkt delaktig i den biten. Alt i alt gleder vi oss!!
Det skjer i tredje klasse, og er den første gangen man mottar nattverd. Da har de gått på katekese en gang i måneden siden første klasse, så de har forberedt seg grundig. I tillegg har de katekeseleir i forkant. De skrifter for første gang også i forbindelse med dette. Guttene kler seg i dress, jentene i kjole, gjerne hvitt. Barna har en del oppgaver under messen, og skal bære dåpslysene sine. Vi kjente ikke til dette med eldstemann, men hadde heldigvis lysene liggende.
Dette er en av sakramentene i den katolske kirken, og må gjennomføres før man kan konfirmere seg, og senere gifte seg.
Det blir en fin dag, og gir barna en god mulighet allerede nå til å danne seg litt tanker om hva de synes om kirken. Og så blir det hyggelig familiefest hjemme. Det var litt synd med årets dato, da. Blir upraktisk for tilreisende familie.
Mitt eneste stressmoment i forbindelse med en eventuell konfirmasjon ville vært det med å finne et lokale. Selv om vi har forholdsvis stor stue så ville det blitt vanskelig å stable både familie og faddere der.
Men i går ble avgjørelsen tatt om at det ikke blir konfirmasjon, men markering av 15årsdagen. Og da skal vi jo plutselig ikke ha lokale samtidig med alle andre likevel. :lykkelig: Så nå bare gleder jeg meg til å lage et stort og fint selskap for storesøster. Jeg elsker å lage selskap, men jeg hadde hatet å ha en lang prosess med å finne et lokale.
Jeg er ikke typen til å stresse over sånt. Men jeg er fornøyd med papirduk og at ting blir litt tilfeldig. Men lokale er på plass, vi tenker på å bestille koldtbord og kaker får jeg hjelp til.
Jeg er ikke av typen som stresser i lang tid på forhånd, og ble derfor rimelig "ke?" da den første "konfirmant i 2015"-tråden dukket opp for sikkert ett år siden. Likevel, det er ikke til å stikke under en stol at det er utrolig mye å gjøre den siste uken før konfirmasjonen, men det er jo ting det er vanskelig å få gjort noe med før; Fikse lokalet, dekke bord, fikse blomster, bake, stryke skjorter, og i tillegg ha huset noenlunde rent og ryddig til langsveisfarende gjester. Akkurat det momentet- (å være vert i eget hjem samtidig som man arrangerer en stor fest utenfor hjemmet) var kanskje det som var mest slitsomt. Vi bestilte mat og så baket jeg tre kaker selv. De andre 7 fikk jeg venner og bestemødre til å bake. :nemlig: Mitt råd (som erfaren konfirmantmor med konfirmasjon for to uker siden :knegg:) er at det blir nok stress de to siste dagene før dagen om man ikke skal begynne å stresse et helt år i forveien. Vår dag ble veldig fin, men jeg veksler mellom å synes det er trist at den er over og å synes det er utrolig deilig.
Og så er jeg stolt over å melde at jeg hadde både høye og lave ting på bordet (lave blomster, høye lys) helt uten å ha lest om det på FP først. :stolt:
Jeg var forresten gjest i konfirmasjon forrige helg, og må si at jeg var lite imponert over en del antekk. Damer i jeans med pen bluse, menn i penbukse og hverdagsgenser og en ungdom i russedress. :skeptisk:
Takk, 007! Hos oss var det bare to damer som ikke hadde bunad, og de hadde kjole/ bluse og skjørt. Bare en jeans og skjorte å se, på en trettenåring, og da er det innafor, tenker jeg. Litt rart å gå i jeans og bluse i en konfirmasjon, jeg er enig i det. Russedress? Vedkommende kom sikkert direkte fra fest? :knegg:
Vi har konfirmasjon om et år. Jeg har vært litt bekymret for lokale, men nå er det på plass og da er det ikke stressende. Jeg liker å være vertinne, og jeg er god på å administrere store arrangementer. Vi blir vel 25-30, og lager maten selv. Det blir travelt, men travelt er ikke det samme som stress.
Jeg har konfirmasjon idag. Frem til igår har det bare vært kos, men så ville ikke bringebærmoussekaken stivne, og da merket jeg litt hevede skuldre. Nå får det gå som det går, det blir nok hyggelig.
Mens jeg ble kjempeglad da "Konfirmant i 2016"-tråden dukket opp. Ikke fordi jeg stresser, for det gjør jeg foreløpig ikke. Jeg gleder meg til å feire ungene og gruer meg til å arrangere selskap, men har landet på at det ikke er nok til at jeg stresser ennå. Jeg har lyst til å begynne å tenke og planlegge litt allerede nå, og da var det fint å kunne utveksle litt tanker og ideer med andre.
.jpg)
