Seremonien.
Kaffe og litt drikke før gjestene setter seg til bords.
Tale til hovedpersonen.
Pause med mingling, fotografering, luftetur ut.
Kaffe og kake, dessert.
Masse prat og masse hygge og kos, svisj er klokka kveld er min erfaring.
Velkomstdrink med eller uten alkohol avh. av hva man har bestemt seg for. Man spiser og det tales ved bordet. Sanger kan man ha hvis man vil, men det maa jo hver og en bestemme. Etterpaa snakker man med hverandre, konfirmanten teller penger (:fnis:) og etterhvert blir det kaffe og kake og mer prating. Og fotografering. Jeg synes ikke det er behov for leker eller underholdning. Unntaket for meg hadde vaert om konfirmanten selv önsket dette.
Vi skal til pers på søndag. Vi er i kirken, går derfra til restaurant for å spise middag. Går/kjører hjem etterpå og spiser kake og prater/koser oss.
Sang utgår sannsynligvis (selv om jeg aldri før har vært i konfirmasjon uten sang). Konfirmanten har sagt at hun ikke ønsker tale, men hun slipper nok ikke helt unna. Typiske talere er foreldre, men det er vel fritt fram for alle og enhver. I min konfirmasjon talte i alle fall en fadder, minnes jeg. Vi har tenkt å ha en liten video/bildefremvisning hvis vi rekker å forberede det.
Leker og underholdning har jeg aldri opplevd i konfirmasjon, men jeg hadde likt det om søstrene hennes kunne gjort noe. Jeg tror ikke jeg får dem til det, kanskje med unntak av minsta som elsker å opptre.
Timene fløy i eldstes konfirmasjon! Først var det velkomstdrikke og litt snacks, gjestene kom i løpet av litt tid, siden det var litt avstand mellom seremoni og middagstidspunktet. Så middag, buffet med tapas. I løpet av middagen hadde vi sanghefte-sanger, både hjemmelagde og andre, flere musikalske innslag fra gjestene, taler fra oss foreldre, farmor, farfar, lillesøster og tante som også er fadder. Når alle var forsynte, hadde vi en naturlig pause der det ble ryddet av bord, folk pratet og koste seg. Barna lekte litt her og der, vi var hjemme, greit sånn sett. Så kakebord som dessert, husker ikke om noen av talene kom i denne delen. Plutselig var det oppbrudd, det føltes veldig kort, men hadde vart i mange timer, seremonien var kl. 13, siste gjest dro ikke før i 23-tiden på kvelden, bortsett fra overnattingsgjestene. Vi hadde et bildeshow som vi lot gå både før middag og mellom middag og dessert.
Vi skal gjøre følgende, tror jeg:
Spasere fra seremonisted til der vi skal være. Guidet rundtur, vi skal nemlig være på historisk grunn. Middag med taler og sanger. Kaffe. Deretter hjem til oss for kaffe og kaker, brette om bunadsermene og la ungene rase fra seg, spille kubb eller rusle en tur ned til sjøen. Tipper det blir 2-3 timer middag, minst og at hele opplegget er avsluttet i åtte-nitiden om kvelden.
Vi var i kirken, så til lokalet der gjestene fikk frukt og drikke mens maten ble gjort i stand.
Bildefremvisning på storskjerm, også holdt jeg tale til snuppa under middagen.
Så var det ut for fotografering og litt lek for de minste, før konfirmanten åpnet gaver og takket hver og en pent. Så kaffe, kaker, mingling og skravling før folk etterhvert fant ut at klokken var mye og det var på tide å vende nesen hjemover.
Var nettopp i konfirmasjon. Den var litt sånn lett og uformell, og det likte jeg.
Konfirmanten ønsket velkommen, det var tapas til middag, og et par taler under middagen. Så var det litt "luftepause", før det ble kaffe og kaker, og et par sanger der. :nikker: Så ble det bildetaking, småprat og kos. Varte vel fra ca 1330 til 1730 tenker jeg.
Hos oss:
Seremoni, som bare noen få er med på, fordi det er adgangsbegrenset (vanligvis foreldre, søsken og besteforeldre til hver konfirmant, får ikke flere billetter).
Videre til alkoholfritt arr i hjem/ lokale (fordi en tenåring er hovedperson som ikke selv kan drikke, er alt alkoholfritt her)
Alkoholfri velkomtdrikke, typ Mozell i festlokalet. Noen gjester kommer før hovedpersonen med følge, fordi de ikke er med på seremonien, og har da et glass mens de venter.
Når omtrent alle er kommet, ønsker foreldrene velkommen, gir eventuelle beskjeder om det er noen ( toaletter, parkering, røyking el.l. Sier hvem som er toastmaster som man kan gi beskjed til hvis man vil si noe. Den har ansvaret for å spre det ut til riktig tid)
Vi går til bords.
Servering av drikke.
Alle forsyner seg hvis det er koldtbord, hovedpersonen først, eller maten serveres.
Når folk har fått spist litt og ikke er bråsultne, begynner... underholdningen.
Foreldrene har tale / sang om deres fantastiske barn, og om hvor stolte de er på denne store dag.
Mulig andre - tanter/ onkler/ bestemødre.
Ved slutten av måltidet tar konfirmanten ordet. Konfirmanten takker for at gjestene ville komme, foreldrene for å stelle i stand den fine festen (og evt andre som bør nevnes spesielt, som har bidratt med noe ekstra), takker for gavene og gleder seg til resten av festen.
Kakebord kan være en del av måltidet, men det er like vanlig, tror jeg, at man går inn i et annet rom hvor det er kaffe osv. og hvor kakene blir satt fram etter en stund. Det spørs litt hvordan man vil ha det og hva lokalet ligger til rette for. Noen steder bør alt være på ett sted fordi det ikke er plass til annet, andre ganger kan det være fint å gå et annet sted, det kan være litt mer uformelt, ungene kan fly litt rundt osv.
Når man ser at noen begynner å tenke på å gå videre (eller et klokkeslett) kan foreldre m konfirmant takke for at gjestene ville komme. Hvis det er aktuelt, kan man også si at den offisielle delen er over, men at de som vil gjerne må bli lenger og drikke kaffe.
Det er skravling og det å møtes for å feire konfirmanten som er hovedfokus. Jeg er vant med at alle faddere holder tale, i tillegg til foreldrene og konfirmanten. Noen velger å heller skrive sang.
Hvor mye synging det er varierer fra ikke noe til 4-5 sanger. Vi skal ha fire sanger på lørsdag. Svigermor har skrevet en, lillesøster til konfirmanten en annen og så har sivgermor to til som visst var vitkige....
Leker og slikt synes jeg ikke hører hjemme i en slik sammenheng,men det er mitt syn.
Hun som serverer hos oss har med datteren sin som hjelp, hun synger i bryllup ect. og kjenner konfirmanten vår godt. Hun skal synge for han når vi setter oss til bords.
Vi hadde også en liten uformell quiz om konfirmanten. Alt fra skostørrelse nå, til når ham tok sine første skritt, favorittfotballag etc. Veldig vellykket, og alle sa at de hadde blitt litt bedre "kjent" med konfirmanten.
Jeg synes det er en selvfølge at det skal være et alkoholfritt arrangement. Det syntes jeg om min egen konfirmasjon også, og morfar ble kjempesur for å ikke få alkohol til maten. :skuffet:
Nå er det noen år til 2003-ern skal konfirmeres, men de snakker om det i klassen hennes allerede, og det virker som om de aller fleste skal i kirka. Vi er utmeldt fra kirken for lenge siden, så om eldste vil konfirmeres der, må hun altså meldes inn igjen kun for dette. Hadde dere latt barnet gjøre det? Jeg er jo egentlig veldig imot å "misbruke" kirken for sånt, skal man døpes, konfirmeres og lignende i kirken, mener jeg at man skal ha tilknytning til den og altså være kristen, og at om min datter vil konfirmere seg i kirken, bør det være fordi hun ønsker dette ut fra religiøse hensyn og ikke fordi "alle andre gjør det jo". Men bør jeg svelge den og tenke at fellesskapet (det alle andre gjør) faktisk er viktigere i den alderen? :vetikke:
Du må selvsagt la henne bestemme dette selv. Det er ikke noe mer høyverdig å melde seg ut av kirken for å konfirmere seg borgerlig enn å melde seg inn i kirken for å konfirmere seg kirkelig.
Jeg er ikke kristen, men har "misbrukt kirken", som du formulerer det og blitt konfirmert der, gift der og døpt mine tre barn der. Alle seremonier, med unntak av min yngstes dåp, har foregått i den lille vakre tømmerkirken der jeg er født og oppvokst. Der ligger besteforeldrene mine begravet, der har familien hatt alle sine overgangsriter, der har bygda et fellesskap og møtes i sorg og glede. Min datter skal konfirmeres borgerlig og det blir sikkert fint, men jeg foretrekker å ha seremonier og ritualer i kirken fordi musikken er penere, jeg liker sakral musikk mye bedre enn verdslig ritualmusikk. Kirkerommene er penere og har som oftest bedre akustikk. Jeg tror altså ikke på Gud, og du må gjerne kalle meg en skjære som tiltrekkes av glimmer og glans, men jeg liker det som ramme på mitt livs store hendelser.
Jeg har dessuten et stort problem med vestlandske aggressive HEF'ere som i handling og ord er mer fordømmende og kritiske til andres måte å tenke på enn noen indremisjonær eller bedehusganger. At toleranse skulle være så viktig for humanetikerne skulle man ikke tro når man hører hvordan de omtaler kristne. :skuffet:
Jeg tenker at en viktig del av det å bli voksen for ungdommene er å ta dette valget selv, på mer eller mindre sviktende grunnlag, og stå for det selv. Om vi er enig eller ikke enig er ikke relevant for deres valg. Vi får motstand, og at vi får motstand på religion og ritualer er nærmest obligatorisk.
Oj, var ikke meningen å hisse på meg noen her, det var da voldsomt? (Jeg er forresten vestlandsk, men ingen HEFer). Beklager, Harriet. Jeg spurte fordi jeg lurer! Takk for svar.
Jeg var ikke sur eller noe, altså! Jeg bare tenker at alle ungdommer må få ta sine oppgjør. Det blir enda morsommere når hun får hang til blodig biff, Dixie. :knegg:
Mennene står ute og snakker og sparker på bildekkene. Det høres tøysete ut, men det er faktisk fakta :knegg:
De få konfirmasjonene jeg har vært i, har vært mat, sosialisering (voksne har pratet, barna har jo lekt om det har vært mulighet for det) og så kaffe og kake.
Noen bør vel komme opp med en tale kanskje, men sang og leker og slikt blir jo ettersom hva vertskapet selv synes. Hos oss har det fort sklidd ut i politikk og mimringer om særlig konfirmanten, men også om alt mulig annet.
Det er aldri fort unnagjort i vår slekt, de siste går gjerne ikke får sengetid for voksne. Og vi synger, selv om alle unntatt en synger som kråker og katter. :D
Jeg er ikke vestlandsk, ikke HEFer og neppe særlig agressiv, men å tvangsinnmelde en unge i kirken fordi du liker sakral musikk og akustikken i kirkerom, er ikke det å tulle med ungenes religionsfrihet og retten til å bli sett som individ, begge punkter i menneskerettighetene om jeg ikke husker feil.
Er vestlandske HEFere mer aggressive enn andre HEFere? :gruble:
De konfirmasjonene jeg har vært i (ikke så mange) har stort sett bestått av seremoni (som regel bare nærmeste familie), selskap med god mat (koltbord eller tapas), taler fra foreldre og andre som føler seg kallet, masse kaker og hyggelig samvær. Ikke noen leker eller noe sånt, men gjerne et par sanger. Jeg, en av konfirmantens onkler og tante sang en variant av en Abbalåt i niesen min sin konfirmasjon, så vakkert atte. Onkelen min sang for barnebarnet sitt i hennes konfirmasjon, det var fint og rørende. Jeg synes det er rart med konfirmasjon og dåp og sånt uten at noen sier noe, men det er jo forskjell på familier, og ikke alle som liker å holde tale. Jeg tror jeg sa noen ord selv i min konfirmasjon, men det er 25 år siden, så hukommelsen er litt svak. :knirk:
Vi gjorde følgende: Startet med en sang før maten (hadde eget sanghefte med tre hjemmelagede sanger og to lånte), spiste (fikk levert delvis varm mat på døren så vi måtte spise ganske raskt etterpå), to sanger og to taler under middagen. Rydding og mingling. Kaffe og kaker. Mens vi spiste kaker og drakk kaffe, holdt en onkel en tale og så så vi på en bildemontasje fra konfirmantens liv som jeg hadde laget.
Jeg har døpt ungene. Mannen er kristen og dette betyr mye for ham og hans familie. Siden det ikke betyr noe annet for meg enn at det er hyggelig, så spiller det liten rolle hvor overgangsritualet foregår. Vi er lite i kirken og bedriver ingen religiøs aktivitet utover korøvelser i krike ol. De kan enkelt penkelt melde seg ut og min eldste har selv valgt å konfirmere seg borgerlig.
Ja. Det er min erfaring. Antagelig som en kraftig, og etterhvert altfor kraftig, motreaksjon mot en mørk folkekirke og en enda mørkere bedehusbevegelse. Som østlending fra et sted der selv indremisjonsfolk er lyse og lette til sinns og svært tolerante, så er det helt uforståelig med alt raseriet og også de personlige fordommene mot prester, selve kirkebygget eller alle kristne.
Dixie - la henne bestemme selv, men min personlige mening er at man må være et snev av interessert i kristendom og religion for å bli konfirmert i kirken. Hvis hun er enig/vil konfirmeres så har jeg skjønt det sånn at dåp kan være en fin liten (rask) seremoni man kan avtale uten så mye dilldall. Men her virker det nesten som at halvparten tar borgerlig konf. (nordvestlandet).
Jeg var nettopp hjelp i en konfirmasjon hvor konfirmanten ikke ville ha taler eller sanger. Han har sine utfordringer, og bare det at han gjennomførte konfirmasjonsdagen var stort.
Men der var seremonien i kirken kl 14. Ca 15.30 begynte folk å ankomme lokalet. Der hadde vi satt fram kaffe og drikke. Folk satte seg til bords kl 16, og da holdt faren til konfirmanten en velkomsttale, og introduserte da også meg hvorpå jeg sang en sang for selskapet.
Etterpå ble maten satt ut (buffet). Etter middagen, ble det vist bilder av konfirmant og gjester på storskjerm (foreldrene hadde funnet bilder av alle gjestene i tillegg til konfirmanten. Det skapte mye mimring og latter) så minglet folk litt og ungene lekte i gymsalen. Vi ryddet bordet, tok ut varmmaten, dekket på bordene til kake og kaffe, satte ut alle kaker/bær/is/ på kakebordet og vertskapet ønsket velkommen tilbake til bordet.
Så spiste de kaker og koste seg. Etterpå ble det litt mer mingling og leking. De første brøt opp kl 19.30.
Vi var ute av lokalet kl 21.
Selvsagt skal hun få velge selv. Hele poenget er jo at ungdommen selv skal ta et standpunkt. Hvis hun vil gjøre det i kirken så er det hennes valg, ikke ditt.
Jeg fikk ikke lov til å konfirmere meg humanetisk, mine foreldre mente at det var noe tull - hvis jeg skulle konfirmere meg så skulle det jammen være i kirken. Det ble ingen konfirmasjon på meg, så jeg tok jo på et måte et valg sånn sett. Men jeg syns det var veldig galt av mine foreldre.
Jeg vil la henne velge selv, altså, MEN jeg synes jo det skal tas et standpunkt ut fra et religiøst syn og ikke fordi "alle andre gjør det jo", det er det jeg mener. Synes ikke det er så lett. Men om hun vil gjøre det bare fordi alle andre gjør det og helt uten noe religiøst standpunkt så får jeg vel la henne gjøre det allikevel. Men jeg vil nok anbefale henne å ikke gjøre det om hun ikke har noen større tanker med det, men la henne selv ta den endelige avgjørelsen.
For meg er det viktigste at det er et valg de selv tar. Og om en 14 åring velger venninner og det sosiale felleskapet så er jo det også et valg. Jeg hadde i hvert fall vært helt fornøyd med at min datter hadde valgt kirken, om det så var for det sosiale felleskapet.
Så har hun kurstiden som en refleksjonsperiode. Hun har jo ikke forpliktet seg til å faktisk gjennomføre konfirmasjonen dersom hun i løpet av det året kommer frem til at det ikke er riktig for henne.
Jeg er vestlending og har holdt kurs for HEF (men er nå medlem i Humanistforbundet), men jeg er tydeligvis lite aggressiv likevel. :humre: Vi er ikke kristne, ikke statskirkemedlemmer og ungene er ikke døpt. Hvis de selv velger å konfirmere seg i kirken og dermed også bli døpt, skal de selvsagt ha lov til det. Det betyr ikke at vi ikke kommer til å diskutere valget med dem uansett om de velger det ene eller det andre, som i ha en dialog om hva de tenker rundt det. "Alle andre gjør det" synes jeg jo sjelden er en god begrunnelse for noe som helst, sånn i seg selv. Men uansett hva de velger, så er det helt og holdent deres eget valg. Jeg har indremisjonsslekt og ateistslekt og hele spekteret mellom, jeg er vedlig easy breezy på hele greien.
Når hun fyller 15 har hun uansett rett til å velge dette selv, så da kan du ikke med loven i hånd, nekte henne å melde seg inn i kirken om hun vil. Du kan selvfølgelig si, slik mange har gjort før deg bare med motsatt omstendigheter, at om hun velger på tvers av dine ønsker, får hun ikke noe selskap, gaver etc. Men anbefaler ikke det altså. :knegg:
Det hadde jeg aldri gjort uansett. Jeg er ikke ei mor som nekter ungene mine å følge sine egne overbevisninger, men jeg mener det bør være nettopp det. Overbevisninger, og ikke bare "jammen, alle gjør det jo og da vil jeg og". Men jeg kommer selvsagt ikke til å nekte henne det, det blir jo for dumt. :)
Men nå er ikke dattera mi ei som følger alle andre heller, hun er flink til å stå på sitt uansett hva det er, så jeg tviler egentlig på at hun vil kreve å melde seg inn i kirken fordi alle andre skal konfe seg der. Men vi får se.
Vi hadde ikke sang, etter Frøknas ønske.
Vi serverte musserende velkomstdrikke med frisk frukt ved siden av. Vi lagde en bildeserie med bilder fra Frøkna oppvekst som rullet og gikk på lerret og denne ble ett blikkfang og mimremoment igjennom hele dagen - bilder av henne sammen med mange av gjestene opp igjennom. Vi la ut fotoalbum rundt på små bord fra hennes oppvekst.
Middag - Frøkna ville ikke ha koldtbord da hun syntes det er forstyrrende at folk går til og fra bordet under taler, vi hadde en del taler.
Etter middag var det godt å strekke på beina og lufte seg litt. Så ble det tatt ulike billedserier med Frøkna og gjestene. Underholdningen stod korpset for - medlemmer av korpset får nemlig besøk av hele korpset på sin konfirmasjonsdagen og det er veldig stas - 50 stk marsjerende inn på plassen. De får servert is og drikke og mingle rundt før de marsjerer ut igjen.
Deretter var det kaker og kaffe rundt småbord. Praten går jo av seg selv. Vi har en tradisjon i familien hvor vi (les meg) leser opp telegrammene/kortene som har kommet til konfirmanten (ikke hva hun har fått, men hvem som hilser til henne på dagen). Jeg syntes dagen var lang og hektisk nok og var glad når gjestene dro rundt kl 19.
Jeg har bare erfaring fra Humanistisk konfirmasjon. (Det er åtte år siden det het borgerlig, så de av dere som har barn som skal benytte seg av denne konfirmasjonen kan kanskje spandere å lære navnet på seremonien... :blunke: )
I min familie er det lite allsang, men en del taler. Jeg gjetter på at i Storesøsters konfirmasjon om et år blir det tale fra konfirmanten, konfirmantens foreldre, lillebror og i hvertfall én bestefar (og da kan sikkert den andre finne på å holde tale også, for å utjevne). Jeg liker allsang, men da må det være noen som kan "dra" den. Det er fem onkler og tanter av ymse kategorier tilstede som er flinke til å synge, så kanskje det kan bli sang likevel? :gruble:
Er bare interessert: Kjører dere alle, absolutt alle, helt alkoholfri konfirmajon? Jeg vet det er konfirmantens dag etc etc, men for meg føles det veldig rart å servere f.eks. hjortestek uten å tilby voksne vin til. Jeg VET at jeg kanskje er i mindretall her, men er jeg den eneste? :undrer:
Nei, vi har vin/øl til maten. Og skal ha hjortestek. ;) Jeg ser ikke problemet med at voksne gjester får kose seg med et glass vin til middagen. Men ingen avec, og velkomstdrinken er alkoholfri.
Konfirmasjon i år? Mange gjester? Lager du hjorten selv? Jeg grubler på middagen, skjønner du. Hvis konfirmanten vil, ønsker jeg treretters framfor buffet. For meg er det mer høytidelig.
Vi har hatt koldtbord/tapas og ikke alkohol i barnas konfirmasjoner. I min egen konfirmasjon var det sikkert rødvin til maten (stek), uten at jeg husker det spesifikt, men det pleide å være rødvin i middagsselskaper. Jeg syns ikke det er mer høyverdig uten alkohol enn med, og har servert alkohol i en av barnedåpene, men den typen arrangement vi har hatt til konfirmantene har vært uten alkoholservering. Hadde vi valgt middagsservering hadde vi sannsynligvis tilbudt vin.
Vi gjør det da både jeg og (eks)mannen er avholds og vi har alkoholikere i familien, men det er jo litt spesielt hos oss da. Heldigvis synes alle det er greit.
Konfirmasjon i år, litt over 30 gjester og vi har leid lokale med servering. Vi valgte en treretters framfor buffet, jeg føler også det ble mer høytidelig. Billigere ble det også. :knegg:
Hos oss blir det middag. Jeg er i tenkeboksen angående alkohol. Det virker veldig rart å invitere til middag og ikke gi de voksne et glass vin. Men jeg har tenkt å la storesøster være med på avgjørelsen.
Vi hadde koldtbord med innslag av varmretter -og ingen alkohol. Det har ikke blitt servert alkohol i noen av konfirmasjonene på jeg har vært i (på begge sider av familien) så jeg vurderte faktisk ikke å gjøre det da vi arrangerte heller. Jeg har likevel ikke problemer med at andre serverer alkohol i en konfirmasjon. :niks:
Jeg synes det er like rart å servere en bedre middag uten å tilby vin som å servere kake uten kaffe. Så de som vil ha får vin til maten. Det kan hende jeg hadde sett annerledes på det om jeg hadde familiemedlemmer som hadde problemer med alkohol.
Jeg serverer kake uten kaffe også jeg. :knegg: Men gjestene mine bare ler av meg og ber om kaffe, så da lager jeg det. Ingen av oss drikker verken alkohol eller kaffe, så vi glemmer rett og slett ut at det finnes folk som gjør det, haha. Det kommer alltid kaffe på bordet til slutt altså, men jeg glemmer meg hver gang (nesten ingen av mine venner drikker kaffe heller, kun svigers og mamma). Tror ikke jeg har venner som drikker vin heller, faktisk. Jo, ei venninne som elsker rødvin, men hun drikker det uhyre sjelden. Tror ikke jeg har venner eller familie (unntatt svigers) som må ha vin til festmiddager. Så da kommer jeg rett og slett ikke på det, engang.
Vi kommer til å ha vin og øl i konfirmasjon med mindre noen i familien før den tid viser at de ikke klarer begrense seg.
God festmat ønsker jeg tilby alkohol ved siden av. Vann blir ikke det samme (lite brus hos oss).
Vi har også alkohol i dåp.
Enig med deg. Tror vi hadde vin i min konfirmasjon og fikk det i min kusine sin for et par år siden. Antar jeg kommer til å servere det i konfirmasjon og om noen år.
Vi serverte vin/øl til maten i storebrors konfirmasjon, han fikk si hva han syntes vi skulle gjøre. Søstrene skal også få velge om det er ok for dem eller ikke.
Hjemme på Vestlandet i min tid ville det vært helt uhørt.
Jeg kan ikke huske om vi har servert alkohol i ungenes bursdager, sannsynligvis hadde vi rikelig med alkoholfritt øl. Kanskje de husker selv og kan opplyse meg.
Vi har vært i konfirmasjon i dag hvor konfirmantens mor holdt tale, det ble spist koldtbord, dessert og kaker. Og siden konfirmantens lidenskap er Islandshest og konfirmasjonen var på ridesenteret med vinduer ut i ridehallen ble det rideoppvisning av konfirmanten.
Tror ikke det er nødvendig med så veldig mye underholdning, men litt er alltid hyggelig.
"Standard" hos oss er at konfirmanten må gjennom en "manndomsprøve" (hva kaller vi det for jenter? ) Min egen sønn fikk utfordringen: spise reintestikkel ( som for anledningen var laget av kakesmuler og melis), en annen "måtte" med bind for øynene legge make-up på en tilfeldig ... utvalgt gjest (onkelen :humre: )
I tillegg hadde vi en quiz konfirmanten hadde laget om seg selv.
Når det gjelder alkohol så har jeg aldri vært i eller hørt om konfirmasjoner hvor det har blitt servert.
Vi bor jo i samme nabolag, og da mine to konfirmerte seg i fjor, så konfirmerte alle seg i kirka (utenom han som er muslim). 2 av dem måtte døpes først. Det kan gjøres stille og rolig med kun de impliserte og familien deres tilstede.
I min familie er det vanlig med vin til maten i konfirmasjon, men det er vel ingen som drikker mer enn to glass, og mange som kjører og derfor ikke drikker. Selv er jeg avholds, og har egentlig ikke tenkt så mye på det. Jeg får spørre konfirmanten hva hun tenker. Uansett blir det alkoholfri velkomstdrink, og godt utvalg av alkoholfritt drikke til maten.
Takk for svar. Nå tror jeg ikke hun må døpes siden hun allerede er døpt (etter tradisjonspress fra omgivelsene (hun og broren, ikke minsta). Så da er det kanskje bare å melde henne inn. Men jeg håper hun ikke gjør det, med mindre hun finner ut av hun er kristen. Vi får se.
Jeg tror ikke hun må være medlem for å konfirmeres i kirken så lenge hun er døpt, Dixie. Men det finner dere ut av. Vi har tre barn i slekten som har døpt seg rett før konfirmasjon, jeg er ikke sikker på om de er statskirkemedlemmer, dog.
I våre familier er det som regel vin/øl til maten på vanlige middager, men ikke i barnebursdag, dåp eller konfirmasjon (det vil si, noen har hatt vin i bursdag, men det er sjelden). Det er så lenge til det blir aktuelt hos oss, så når den tid kommer får konfirmanten være med på å bestemme, så sant ingen i familien ikke klarer å begrense seg. I utgangspunktet tenker jeg at det er ungdommens dag og derfor godt kan være alkoholfri, men jeg hadde ikke reagert på å få servert vin i konfirmasjon.
I forbindelse med en annen tråd her sjekket jeg med Den Norske Kirke. Man trenger ikke være døpt for å følge undervisningen, men man må være døpt for å være med på konfirmasjonen. Dåp i annet kirkesamfunn aksepteres (men antar det da må være en form for kristen dåp - f.eks. katolsk osv..) Spurte spesielt om man kunne bli konfirmert uten å være medlem, og det svarte de aldri på. Egentlig synes jeg det ville være rart om de gjennomførte konfirmasjon uten medlemskap, de krever jo at minst en må være medlem for ekteskap.
Vi må ha vært i århundrets korteste konfirmasjon i helgen. :cool:
Leid lokale på hotell.
Forretten ble servert 14.15 så middag og dessert. Ingen kaffe foreløpig. Kaker ble servert 17.30. 17.50 ble det annonsert at selskapet må være over til kl.18 for lokalet skulle brukes til Ala`Carte serveringen. Mannen visste det nok men det visste ikke kona så hun begynte å kjefte på personalet. Vi fikk bare tatt et kakestykke og en kopp kaffe som vi måtte haste i oss. Det der var ikke mye koselig altså. Vi hadde kjørt 8,5 timer en vei for dette, lzm.
Sånn ønsker vi bare ikke å ha det altså. Synes det var dyrt også. Men det kommer jo også an på antall gjester. :)
Man MÅ ikke, men om man er glad i et glass vin til mat ser jeg ikke hvorfor man IKKE skal ta det til god mat i en hyggelig anledning. Det er litt stusslig med vann bestandig. Det setter i alle fall ikke en piff på et godt måltid.
Grunn 1: Jeg ønsker ikke at hygge = alkohol skal komme som en automatisk assosiasjon.
Grunn 2: Forbausende mange har et problematisk forhold til alkohol, det har ikke jeg, så jeg kan fint la være å servere alkohol i situasjoner hvor jeg vet, mistenker eller burde mistenke, at det er problematisk for noen.
Grunn 3: Det finnes da mye godt drikke som ikke er vann (selv om jeg selv foretrekker det i nesten alle anledninger).
Grunn 4: Vann lar meg nyte smaken av et godt måltid, uten at smaken forstyrres av juice/vin/øl (okey, innser at det er få andre som mener som meg om det).
Disclaimer: Jeg er veldig langt fra avholds, jeg bare klarer meg fint uten til fint også.
:nemlig: Her fikk du formulert med få ord det jeg prøver å formidle i min krets her på Vestlandet. Leserinnlegg, foreldremøter, FB- aksjoner der vi som velger tradisjonelt må forsvare våre valg opp,ned og i mente.
Vi er heller ikke vane med alkoholservering. Dåper og konfirmasjonen har i min familie foregått på søndagene. Gjester med lang reisevei og timer i bil etter selskapet har ikke latt seg kombinere,derfor ingen problemstilling.
Men hva jeg hadde gjort om neste blir konfirmert på en lørdag vet jeg ikke. Da vil de fleste gjestene overnatte til søndagen og vi hadde vært verter til litt etter søndagsfrukosten. Mulig vi ville vært i lokalet og hatt et tredje måltid ala nattmat? :hypotetiskhøyttenkning:
Jeg også. Jeg liker godt mat, og god vin, men de må ikke nytes samtidig. Det er ikke som om hjortekjøttet hadde blitt mindre godt om jeg bare drakk Farris til. :niks.
I min familie er det vanlig å servere vin til middagen. Det ble også gjort i min konfirmasjon. Så frem ikke LilleVenn har noen innsigelser, kommer vi selvsagt til å gjøre det samme i en eventuell konfirmasjon.
(Ellers enig med deg DD når det gjelder kristen konfirmasjon, tror ikke det blir aktuelt her i huset, men man vet jo aldri..)
Om hun finner ut at hun bil konfirmeres i kirka trenger hun ikke å meldes inn. Medlemskap er ikke er kriterium. Det er dåpen som er kriterium og dåpen gjelder uavhengig av medlemskap.
For vigsel er er regelen at man har rett til fri vigsel i soknet hvor man bor om minst en er medlem. Det er ikke slik at par som ikke er medlemmer ikke kan bli gift i kirken. I praksis vil de bli det om de ønsker det. De må mange steder betale en liten avgift, men de blir gift.
Alkohol i konfirmasjon er ikke aktuelt hos oss. Jeg tror ungene ville blitt skuffa om vi hadde servert det faktisk. Vi er ikke avholds og ungene ser oss drikke alkohol, men i deres selskap ville de nok reagert negativt.
Jeg tror knapt noen av våre folk ville forsynt seg med alkohol i en slik sammenheng heller.
Konfirmasjon, dåp, barnebursdager osv er definert som alkoholfri sone hos oss.
Jeg tror ikke noen gjester blir skuffet over manglende vin.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.