Foretrekker du å shoppe med andre, eller er det en aktivitet du helst gjør alene?
Jeg er klar over at noen ikke liker å shoppe i det hele tatt, (selv heller jeg vel mer i den retningen) men noen ganger må man jo bare kjøpe klær og sko.
Om jeg skal kjøpe klær så foretrekker jeg å gjøre det alene. Om jeg bare skal på kjøpesentertur, så foretrekker jeg egentlig å sitte på kafe, jeg er ingen shopper, men uansett da kan jeg godt gå sammen med en venninne eller 3.
Jeg går aldri rundt i byen for å kikke på måfå, så om jeg først er på "shopping" er det fordi det er noe helt spesifikt jeg trenger. Det kommer aldri til å skje at jeg gjør det sammen med noen om det er klær til meg selv jeg trenger. Er det til ungene, gaver til andre etc. kan mann og barn gjerne være med.
Jeg er ikke spesielt glad i å shoppe, men foretrekker å gjøre det alene når jeg skal ha noe. Grunnen til at jeg lurte på dette i dag, er at jeg har to venninner som jeg treffer til lunsj på det lokale kjøpesenteret innimellom og de har alltid lyst at vi "skal ta oss en runde i butikkene" etter at vi har spist. Jeg må bare innrømme at jeg synes det er ufattelig kjedelig å se på når mine venninner prøver vårjakker og sko, jeg har virkelig null interesse av det, selv om jeg selvfølgelig går rundt i butikkene og kikker selv. Men det virker som om de er oppriktig interessert i hva andre bør kjøpe også, ikke bare i hva de skal kjøpe selv? Verdens beste venninner på alle måter, men akkurat denne lidenskapen deler vi virkelig ikke. :hehehe:
Jeg pleier heller ikke gå rundt med venninner på måfå-shopping. Situasjoner der det kan skje er vel mer om man er på tur sammen i en annen by, eller har besøk av noen som skal kikke i byen her. Da er det jo mer for det sosiale enn for selve shoppingen. Men jeg syns alltid det er litt stress å begynne å prøve klær mens andre venter.
Sånn er jeg og. Bryr meg rett og slett ikke så veldig om venninnen min har røde eller blå sko, eller om hun har 3 jakker fra før av og ikke trenger en nummer 4.
Søstra mi og en venninne. De er flinke til å hjelpe til med å finne ting jeg liker og kler. Skjer en gang i skuddåret, da. :knegg: Jeg utstår virkelig ikke shopping!
Det kommer an på. Skal vi bare rundt og snuseshoppe, og kun kjøpe noe om vi tilfeldigvis kommer over noe vi MÅ ha, etter å ha spist lunch. Da er det gøy. Skal jeg ut å f.eks kjøpe meg nye penklær går jeg alene. Jeg handler så og si aldri til meg selv sammen med andre, av en eller annen grunn. :knegg:
Shopping gjøre jeg helst alene. Kan til nød dra med tvillingsøsteren min, men da gjerne hvis jeg ikke ser etter noe spesielt. Drar jeg med andre føler jeg at jeg ikke får ro til å lete/prøve det jeg vil. Kan heller ikke fordra å vente på at andre skal prøve klær. Hyggelig hvis jeg kan møte noen på kafé underveis da, men altså handle/titte alene.
Nei, noen gjør det og har glede av det. Jeg kjenner mange som bare tar en "stroll" og ser hva som finnes. Når de da skal ha noe, eller noe er på tilbud, så er de kjappe som lyn. De gjør bra deals og få bomkjøp. :jupp:
(Jeg syns jeg har kastet bort tid om jeg har bare sett og ikke kjøpt, og risikerer å kjøpe selv om jeg ikke finner noe. :gal: )
Jeg foretrekker definitivt å shoppe alene. Jeg er temmelig rask til å foreslå "skal vi gå litt rundt hver for oss da, og møtes til lunsj om to timer?" Når jeg er på venninnetur og sånn. Jeg er også helt ubekymret i forhold til om dette blir ansett som sært. :humre:
Jeg kan fint gå innom butikker og kikke på "måfå" dersom jeg har en halvtime til overs før/etter en avtale, men jeg drar ikke på senteret eller til byen om jeg ikke skal ha noe spesielt bare for å tusle rundt. Og så skjønner jeg ikke helt hva det er med meg som synes det er både koselig og interessant å høre om barna, ferieplanene og jobben til venninnen min, men som virkelig ikke kan utstå å høre om hvorfor hun trenger en lang brun jakke til det nye skjørtet og ikke kan gå med den korte, brune. :sparke:
Jeg er også alltid den som foreslår sånt på lengre turer, Zöe. :nemlig:
Aleine. Når eg veit eg skal ha noko, eller berre vil kikke. Men ein gong i gdansk shoppe eg saman med ei venninne. Det var faktisk ganske trivelig det og. Men sønn til kvardagslivet, aleine.
Jeg shopper helst ikke. En gang i blant kan deg være festlig å slå i hjel en halvtime i noen butikker med ei venninne eller søster. Fnise av noe rart eller sikle på noe pent. Men ikke som fast innslag og alternativ til kvalitetstid på kafé eller på tur.
Hvorfor tror du det? De fleste jeg kjenner kan gjerne gå sammen med andre for å kikke litt i butikker, for å se vårens nyankomnet og vårens farger, for eksempel.
Jeg shopper helst alene, og det beste er å spontanshoppe. Jeg finner sjelden noe når jeg MÅ ha noe, mine beste kjøp er når jeg egentlig ikke skal ha noe men ramler over jeg virkelig liker. Shopping sammen med andre er pyton, da ender jeg alltid opp med å dilte etter andre og kommer tomhendt hjem.
Fordi ingen jeg kjenner, som er over tenåringsalder, gjør det. Jeg innser jo nå at jeg sikkert har bekjente som gjør det, men absolutt ingen jeg kjenner har noen interesse av vårens farger eller nyheter. Mulig jeg kjenner for få folk.
Det aller, aller beste er å shoppe med noen utvalgte etter et par glass champis. Jeg har gjort noen av mine aller beste kjøp da, antagelig fordi jeg ikke bare titter på sorte kjoler hele tiden.
Ellers shopper jeg helt minimalt for tiden, og fant meg selv utbryte med glede på Kastrup i dag: - Noe av det beste med å skifte jobb er jo at det er som å få en helt ny garderobe; det er jo ingen som har sett meg i noe som helst! :glis:
Det er hyggelig når man er på jentetur, men jeg går aldri rundt på dagtid for å titte ellers. Titting på sesongens nyheter og slikt har jeg knapt gjort siden jeg fikk barn, da er det isåfall i all hast en kveld på et senter.
Jeg synes det er vanskeligere finne klær i butikken, der er det jo så mye, at jeg får ikke helt oversikt. På nett kan man velge kategorier, farger og str, og vips er det mer oversiktlig. :jupp: Det hender jeg skjekker på nett, for så dra i butikken for å kjøpe.
Å kikke i butikker på måfå er ikke shopping. Det er å kikke litt, altså å se.
Jeg var sammen med en gjeng FP-damer i Drammen i mars. Vi var innom Indiska og kikket, kun et fåtall av oss kjøpte noe. Vi tok en tur innom BikBok også, og kom tomhemdt ut. (Så gikk vi på polet...)
Jeg har to venninner som gjerne inviterer meg til å bli med hvis de skal ut å kjøpe seg noe. Jeg er gjerne med for det sosiale, men får litt noia av indecisiveness - jeg er den som foreslår at vi sitter oss ned for å ta en kaffi.
Skal jeg ut å handle selv for å skaffe noe jeg trenger så går jeg alene. Jeg har en plan og er effektiv og rask, og trives best med å gå alene når jeg skal få ting unna.
Det kommer ann på,men ja, jeg liker det. Favoritten er mannen min,som er virkelig shopping-elsker og som gjerne er med meg å kjøper hva det måtte være. Helt sant, han digger til og med IKEA.
Nokre venninner fungerer strålande til shopping, og andre ikkje. Dersom planen er å rusle rundt på "måfå" er det koseleg. Dersom eg skal ha noko konkret trivs eg best aleine. Eg kan forresten lett tilbringe ein dag med å rusle i butikkar for å få oversikt over motebildet, sjølv om eg føler eg er godt over puberteten. :knegg:
Nå måtte jeg bare le. Min mann hater- h a t e r- shopping, og selv om han stort sett er en blid fyr, blir han ordentlig gretten om jeg tvinger han med på IKEA sånn ca. hvert skuddår. IKEA er virkelig på hatlisten hans. Min også, for så vidt, så vi er der bare hvert skuddår. :knegg:
Jeg tror forresten at det er det sosiale aspektet ved å shoppe sammen jeg ikke skjønner, at det skal være koselig å gå sammen i butikker? Det er jo ikke det, det er dørgende kjedelig.
Jeg bedriver ikke shopping som fritidsaktivitet, men hvis jeg er på tur et sted så liker jeg å "titte". Det er vel bare tre mennesker jeg liker å kjøpe klær med - celebelen, faren min og Plutten. Celebelen gir ærlige komplimenter og holder meg på matta når jeg finner en genser som er fin og jeg begynner å mumle om at jeg vel da bør ha den i alle fem fargene, faren min har vært god på å klesshoppe med meg siden jeg var liten (inkludert gjennom ungdomsåra!) og kan dessuten finne på å betale for det plagget jeg har lyst på men ikke helt føler at jeg kan unne meg, og Plutten både booster selvtilliten min (du er så vakker!) og gir fornuftige innspill på farger og tilbehør. :knegg:
Jeg synes shopping er kjedelig, og det hjelper ikke å gjøre det sammen med andre. For meg er det et nødvendig onde, men jeg føler en viss lettelse/glede hvis jeg klarer å finne klær jeg liker godt. Da kan jeg finne på å kjøpe 3 stk. av samme bukse i håp om at jeg kan vente lenge til neste handletur. Jeg liker å se ok ut i klesveien, men jeg liker ikke å bruke tid på det.
Nå skjønner jeg ikke helt denne greia folk har om å kjøpe klær, sko, vesker osv. som premie, trøst eller hva det nå måtte være. "Hurra, jeg har fått ny jobb! Da har jeg jammen fortjent et par nye sko!" "Livet er jævlig. Da kan jeg jammen unne meg et par nye sko." "Sola skinner! Det feirer jeg med et par nye sko!" Rare greier.
Jeg er nok en av de som kan kjøpe ting som trøst i blant, mer enn som premie ved positive hendelser. F.eks. etter å ha ryddet ut av alkisgården til et nært familiemedlem eller (insert: Andre ekstremt kjipe ting) kan jeg godt føle trøst i å kjøpe en ny kjole som får meg til å føle meg som et rent og pent ordentlig menneske igjen. Det hjelper faktisk en god del, og så lenge det ikke er snakk om noe ekstremt forbruk gidder jeg ikke ha dårlig samvittighet for det. Sunnere form for selvmedisinering enn piller og alkohol og denslags. :nemlig:
Jeg kjøper ikke nye sko hver gang sola skinner eller hver gang jeg har hatt eksamen, da.
For all del, jeg mener ikke at man skal ha dårlig samvittighet for det. Det er bare veldig rart for meg at det ligger feiring eller trøst i å kjøpe noe. At andre kan føle det annerledes, er helt greit for meg.
Enig. Tror det er år siden jeg shoppet med en venninne sånn på måfå. Vi treffes gjerne for å spise lunsj sammen og kanskje skal den ene ha en ting eller to og vi svipper innom en butikk på veien, men å sose i butikker uten noen plan synes jeg ikke er spesielt interessant.
Jeg er en sånn som kommer hjem fra jentetur til London uten å ha shoppet noesomhelst, mens de andre jentene knapt klarer å lukke sine kofferter. :gal: Så nei.
Jeg kan godt shoppe sammen med andre eller alene. Hvis vi har god tid og de(n) andre også liker å være i butikker så går det fint, eller jeg kan foreslå at selskapet går rundt og ser mens jeg prøver, går videre til neste butikk etc. Jeg er ikke avhengig av at andre avsier sin dom over det jeg prøver. Noen ganger er det greit med en realitetsorientering, men oftest tar jeg beslutningen selv, uten andres input.
Når jeg shopper med andre er jeg mest opptatt av det sosiale.
Jeg synes shopping er ganske gøy. Og jeg liker i grunnen det der med tenåring...
Jeg shopper alltid alene når jeg skal ha noe til meg selv, klarer ikke å konsentrere meg hvis andre er med. Jeg planlegger og kartlegger på forhånd og impulsshopper ytterst sjelden. Jeg blir forresten gjerne med venninner når de skal kjøpe noe, synes det er hyggelig og tror jeg er flink til å hjelpe andre.
Jeg shopper helst alene ja. Blir bare stresset ved tanken på at andre må vente på meg mens jeg prøver eller leter. Mannen orker jeg i hvertfall ikke å ha med meg. :knegg:
Kan godt ta en liten runde for å glane litt etter en lunsj eller kaffe med venninner på kjøpesenteret, men går ikke aktivt inn for å shoppe.
Det hender dog at jeg reiser til kjøpesenteret med ei svigerinne. Da er hun hjemme på ferie, og har ikke alltid tilgang på bil. Om jeg skal ha noe eller bare vil glane kan jeg tilby at vi reiser sammen. Men da avtaler vi et klokkeslett vi skal møtes igjen til kaffe.
Jeg kan egentlig synes at det er hyggelig å gå rundt og titte litt formålsløst i butikker. Av og til kjøper jeg noe, som oftest ikke. Men jeg foretrekker å gjøre det alene. Om jeg er sammen med noe synes jeg at det er vanskelig å prøve og tenke på at de må vente.
Nei. Jeg er en sånn som får helt neller av å "vandre rundt og mene" så mye om hvem som kler hva og hvordan, det er bare i ytterst spesielle tilfeler at det kan være litt hyggelig.
Er mer en sånn type som skriver handleliste med plagg/butikk/alternativ butikk, og oppstilt etter plassering i naturlig "rute" i spesifikt kjøpesenter. Fort inn- enda kjappere ut.
Jeg er litt både og. Noen ganger synes jeg det er kos å shoppe med andre, men dersom det er noe jeg skal ha/trenger til meg eller unga så gjør jeg det gjerne aleine, fort inn i butikken og fort ut ;)
Jeg kan dra på senter eller handlegater sammen med andre, men butikkene vil jeg velge og bruke tiden min selv, ikke ha noen som venter eller vil gå videre. Var på Primark i helgen, og der måtte mannen bare flytte seg etter meg. Han var tålmodig og flink. Heldigvis. :p
Jeg er ikke så veldig glad i å handle. Jeg drar ikke i butikker uten at jeg enten vet akkurat hva jeg skal ha eller må fysisk se på noe for å finne ut hva jeg skal ha. Og da ser jeg ikke noen grunn til å ha med meg noen.
Liker best å shoppe alene. Kanksje det hadde vært fint å hatt med en venninne om jeg skulle kjøpt noe veldig spesielt, ala brudekjole. Men det har ikke skjedd og skjer nok ikke heller.:D:p
Jeg liker ikke å shoppe, og gjør det helst på nettet, så nei jeg liker ikke å shoppe med andre. Men jeg gjør det jo for å være høflig. Svigers er shoppegalne. :knegg:
Som min mann. Men så må han jo ha seg klær, og da vil han helst ha med meg. Vi stålsetter oss i dager før det skjer, men handleturen endre likevel opp i surmuling og beklagelser hver eneste gang. Jeg tror han er allergisk mot butikker, med unntak av Biltema og Clas Ohlson.
He-he, da kommer jeg trekkende med sykkelvogn. :knegg:
At jeg skulle ha måttet være med mannen for å kjøpe klær, står for meg som nesten like ille som det motsatte. :skremt: Følelsen er nok heldigvis gjensidig.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.