Ah, skjønner. Da er det bedre her: Barnetog 10, russetog 13 og folketog (som jeg antar er det samme som borgertog, og er det klart morsomste!) kl 16. Da kan man droppe russetoget, som unasett er urteit, og sosialisere og bespise mellom det første og det siste.
Jeg ELSKER 17 mai :hjerter: Det er litt stress med alt man skal rekke med korpsbarn, og jeg er sliten på kvelden. Men alt i alt - en fantastisk dag.
Jeg er svensk, og ikke vant til at nasjonaldagen feires noe særlig. Synes 17 mai er flott: blide, glade, vennlige mennesker og skikkelig god stemning! Flotte taler, og da gråter jeg masse :knegg: Synes absolutt at dette er en inkluderende dag :)
Ja!! Ca. slik er det i min hjemby også. Mye lurere enn Trondheim. Og ja, borgertog (eller folketog) er jo det morsomste å se på.
Russetog er teit. Og, med fare for å høres urknirkete ut, det har fader meg bare gått fra dårlig til nada. Vi så jo deler av det i år og det var null (0) plakater, eller forsøk på å melde noe som helst. Ingenting. Det var en haug med folk som danset uorganisert til sin skoles russesang og det var det. Russetog er herved en tradisjon de godt kan avslutte, å se på at folk er på fest er jo helt meningsløst.
Jeg synes det er en hyggelig dag der vi satser alt på å lage koselige rammer med enkle midler. Besøk og matlaging er vraket fra planen for lengst, det er det uaktuelt å få tid til. I år skulle ikke storebror møte på skolen før kvart på ti, og vi fikk til en skikkelig frokost bare oss fire, dekket et hyggelig bord med litt 17. maieffekter, lagde rundstykker og hadde litt ekstra pålegg. Jeg synes det er viktig at barna får med seg en følelse av fest fra dagen.
Vi satser ellers lavterskel, tar lunsj på McDonalds etter barnetoget, har brus og is her hjemme som vi fyller på med når vi deretter er hjemom (en halvtime var vi her i år), vi koser oss på skolen med mange kjente. Storebror får egne penger til disposisjon og han regner og regner for å få flest mulig is, løper rundt med kamerater og har det topp. Lillesøster får ballong og en is, og igår traff hun bestevenninnen og storkoste seg med henne. I 18-tiden går vi hjem, tar på pysj, steker en grandiosa, tar mer brus og is hvis vi orker, ser på barnetogreprisen.
Jeg synes det er en finfin dag nå som vi har funnet en form på det som fungerer og konkludert med at maten blir lettvin og at islager hjemme er viktig :nemlig: .
Barna hadde det supert igår begge to, de opplever det som kjempespesielt å få så mye is og brus de vil, og alle var glade.
Bor vi i samme by?! Jeg så det samme som Candy: høflige, blide mennesker, glade barn, god stemning, romslige voksne som slapp oss til for å se akkurat da våre barn kom forbi, og til og med velorganisert og veldig grei t-bane-logistikk.
Det eneste som irriterer meg er de som på død og liv må krysset toget midt i korpset eller en skole. Det er alltid gliper man kan krysse i, om man gidder vente et minutt.
Jeg er enig med deg. Ser bort fra foreldreparet med en datter på ca 8 måneder som dyttet ungen fram så hun skulle få se og deretter selv stilte seg på hver side av vogna for jevnlig å bøye seg fram for å fortelle det relativt lille barnet hva hun så, dikke, dakke, ta bilder etc. Hver gang mannen bøyde seg fram kom hele bakenden hans foran lillesøster så hun ikke så noe som helst :humre: - og det sa jeg faktisk til ham.
Jeg synes at voksne folk kan stå BAK barnevogna, ikke fylle full bredde for å gi babyer innføring i 17. maitoget.
Det burde det vært her også. Det var jo en gang en, om mulig ganske dårlig, kanal der de unge og fremadstormende kunne komme med spark i alle retninger og der noe kreativitet kunne skimtes. Jeg synes ikke gullstriper under øynene, blåsing i gymlærerfløyter og flau trance er kreativt. Meninger og samfunnsengasjement har visst ikke togrussen :knegg:.
Jeg var litt irritert å korpset på forhånd pga arrangementet på selve 17. mai der de forventer at folk stiller i flere timer, men det gikk så greit.
Det som stresset meg mest i går var å rekke å få på meg bunaden før jeg måtte levere yngste i tog i går. Det er like ille hvert år å få på seg den bunaden med søljer, snøring og greier. Men, det er fort glemt. Det er 3 minutter å kjøre til skolen der yngste skulle leveres, jeg satset på at det var greit å få plass, så alt det gikk finfint.
Det eneste vi endrer på til neste år er å stå opp bittelitt tidligere enn 0605 når eldste skal møte 0645 med korpset. Det ble i snaueste laget på tid, men det gikk. Hun rakk til og med å flette håret og spise en liten skive mens jeg drakk en rask kopp kaffe. Akkurat det er en fordel med å bo nært og gå i bydelen.
Jeg tenker at folk må ha på seg nok klær. Så en haug av barn som hadde på seg altfor lite. Fint med fine klær altså, men man har det ikke gøy om man fryser. Jeg tok på lillesøster boblekåpe jeg, og tok vinterjakke selv.
Yngste syntes nok jeg var gal som kledde han i hvit ulltrøye, skjorte, tynn strikkegenser og så allværsjakke. Han klaget ikke da han kom ut, virket ikke som han var kald. Selv gikk jeg i ull under bunaden og korpsjenten gikk i ull og strømpebukse under uniformen. Litt småkaldt, ja, men ikke så galt.
Jøss, var det så stor forskjell på været, altså? :vetikke: Ungene her hadde på singlet under bunadsskjorta, men ingenting utenpå. De fikk tilbud om skjerf i halsen, skjal rundt skuldrene, bomullsjakke over, lue, men syntes ikke selv at de trengte noe av det, og de hadde ikke vært kalde heller.
Vi kledde også på guttene godt med klær. 16. mai sendte jeg ut sms til alle foreldre på skolen hvor jeg jobber og ba dem om å kle på barna klær etter været. Jeg vil heller ha med fornøyde elever en kalde og frosne.
6 grader her utenfor Oslo, det meste av dagen. Det var den desidert kaldeste dagen vi har hatt siden mars - jeg har sjekket yr. :hehehe: Kulda og brisen fra nord var kanskje ikke hovedproblemet i seg selv, men i kombinasjon med tett regnvær hele dagen ble det kaldt, ja.
Vi hadde en finfin dag. Frokost med naboene som også har småunger, så festbordet stod klart litt før åtte, ispedd sukkerspinn og is. God tid til det lokale barnetoget, overfylt skoleplass med leker og lotterier og gassballong og is, hjem og chille litt mens Minste tok luren sin, svosj til venner som stod klar med grillmat og trampoline. Hyggelig for de voksne, stor stas for ungene.
Ser for meg at det blir litt mer pes når vi får skolebarn de årene skolen går i sentrum. Vet ikke helt hvor ofte det er, men annet eller hvert tredje år tror jeg. Men jeg liker sentrumstoget også, selv om det er kaotisk og overfolksomt. Og så liker jeg å tusle på Grønland etterpå, med yrliv i gatene og boder med mat fra overalt og skranglete tivoli.
Svigermor syr bunader, og har designet sin egen cape til Ungens østtelemarksbunad så hun ikke skal fryse. Den kom godt med. Hun lille i festdrakten så ut som en klovn etter hvert, med stakken stikkende ut under vinterjakka og den knæsjråååsa luen hun liker, men pytt, liksom.
Absolutt alle menneskene jeg møtte i Tønsberg var bare blide og hyggelig, så det jo synd at du opplevde det motsatt.
Vi startet dagen rolig her hjemme, Far dro på jobb før seks siden han hadde vakt.
Jeg smurte matpakke og pakket en liten veske med ullteppe, mat og drikke. Vi var i spruteparken ti over åtte, og var veldig tidlig, men en vennefamilie kom samtidig.
Frokost i parken, kransenedleggelse og tale. Så var det å følge ungene til oppstillingsplassen lenger nede i byen. Salutten gikk klokken ti og da gikk barnetoget.
Jeg så hele toget sammen med gamle venner( på fast plass i byen) og etterpå gikk vi til en restaurant hvor vi har vært i hver 17.mai siden 1989. Der kommer nye og gamle venner innom før det er videre til neste post på programmet.
Ungene kom når talen for dagen var ferdig, og de rakk is og kake før vi kjørte hjem for å varme lapskaus til eventuelle gjester som dukker opp før og etter ulike aktiviteter. Noen dro og noen kom i noen timer, ungene dro ned på skolen( de slipper å gå i toget som går rundt i gatene her, om de ikke har lyst) og kom hjem med premier og var fornøyde med dagen.
Litt over ti kjørte vi alle fire ned til byen igjen for å se fyrverkeriet klokken 23, noe som også er blitt en tradisjon.
Ikke noe stress, ikke noe mas, bare kos og hygge som er viktig for store og små.
(Det hender det blir litt stress 16. Men det er selvfølgelig fordi jeg tror at alt går mye raskere enn det i virkeligheten gjør, men både kjole og jakke ble ferdig sydd og symaskinen ble ryddet bort før det ble noen timer søvn)
Liker:
Leke sammen med barna!
Spise god mat.
Gruse svigerfar i spikre og sagekonkurranse :flex:
Det å ta av skoene etter en lang dag. Tror faktisk det kan sammenlignes med sex :nemlig:
Jeg liker 17. mai veldig godt og legger opp til en feiring med på fokus på glede, ikke stress. Vi deltar på det vi har lyst til. Likevel er en slik dag når man har et sykt barn i huset bare nok et bevis på hvor annerledes livet blir, så i år (som de siste tre årene) har jeg vært skikkelig lei meg i etterkant.
Jeg liker 17. mai, jeg.
Joda, litt stress og styr da vi har speidere (bare to speidere nå... :() og speidermann som skal være med på flaggheis klokka 8. Det er tidlig! Litt kjørevei har vi også men det går. Og så STOLT jeg blir når jeg ser flagg og speiderskjorter og mine unger er finest i verden. I år hadde vi en som skulle være med på Amatørteaterets oppsetning ved Eidsvollsbygningen og han skulle leveres 9.30 så da fikk vi litt spennende logistikk der. Det gikk, det også. Nydelig på scenen var han, med masse energi! :D
En pause midt på dagen for å spise middag hos foreldrene mine, koselig og fint, og så var det videre til russetoget - eldstesønn er russ i år og joda, han og alle vennene hans som jeg har blitt så uendelig glad i var både småfulle og høylydte men så skjønne - og jeg er så STOLT av den vidunderlige sønnen min som plutselig har blitt stor!
Masse klemmer fikk jeg av alle og lillesøster på seks år ble båret rundt på rundgang av happy russ. Hun hadde det strålende!
Jeg har det fint på 17. mai, registrerer at mange skriver om at de har det fælt denne dagen, og det er jo ikke hyggelig. Men om man ikke har forpliktelser via barna, så må man vel heller ikke gå ut, om det er selve maset og rammen rundt man misliker?
Synes likevel det er veldig trist med de som skulle ønske de hadde noen å feire med, men som sitter alene. Det burde kanskje vært noen arrangementer lik de alternativ jul oppleggene? Om jeg ikke hadde barn kunne jeg likt å brukt dagen på noe slikt. Skal nevnes at jeg er over snittet glad i alt som oser av festligheter, det være seg jul, påske, Halloween, 17. mai, st. hans, svensk midtsommer og hva har du. Jeg er all in! :flau:
Jeg var helt sikker på at jeg fant igjen feil sko da jeg skulle hjem sent på kvelden. Mine passet jo fint om morgenen, men var minst ett nr. for små ved leggetid. :skuffet:
Jeg synes dagen (og forberedelsene til den) er stress og mas. Altfor mye må og burde. Vi legger stadig terskelen lavere. I år var vi avgårde og så ungene i toget (som heldigvis er lokalt, vi slipper styret i byen), og var med på deler av arrangementet skolen alltid har etter toget. Så dro vi hjem og tok det helt med ro. Vi pleier ofte å grille, men været var ikke helt med oss.
Vi har slutta å dra til byen for å se russetoget og delta på det som skjer der utover ettermiddagen.
:dulte:
Her er vi ikke på noen stor felles middag hverken ute eller hjemme. Det blir litt pølser og småtterier på ulike arrangementer, og så fikset vi oss pizza da vi kom hjem på kvelden :nikker:
Jeg har i grunn bestemt meg for «lavterskel» 17.mai, der jeg ikke tenker på andre ting enn å tilfredsstille barna. Og for de er det mer enn nok med litt skole, aktiviteter, lek, tog, is og moro.
Vi kjører så lavterskel 17.mai som mulig, men det blir allikevel litt stress da man skal rekke barnetoget som starter tidlig, så på skolen for leker og kake (i år og neste år er vi med og arrangerer og da er det litt mer stress), så er det normalt sett litt tid før vi skal dra til nabobyen for at LilleVenn skal delta i folketoget. Og så vips er klokken 18 og det har gått i ett hele dagen.
Jeg har en mann som lenge har syntes det samme om 17.mai, og det har gjort at jeg har sett dagen litt mer utenfra. I år var det første gang han sa at han gledet seg litt! (Bare synd det ble 6 grader, regn og vind. :knegg: )
Jeg tror slett ikke vi er så rause og inkluderende som vi liker og tro. Mange av oss er opptatt av å verne om mitt og vårt og gjøre våre tradisjoner vi har gjort " i alle år", og mange har veldig sterke meninger om hva som er " riktig" og hva som er "feil" på dn slik dag.
Selv har jeg mange fine minner om 17.mai som barn, og det gjør at jeg har et positivt forhold til dagen. Men jeg har ikke vanskelig for å se at det kan oppfattes lite inkluderende for folk som er nye på et sted, som ikke er som røkla.
Jeg var ikke spesielt begeistret for 17. mai før jeg fikk barn. Vi pleide å arrangere frokost for venner (de som ville komme var invitert, det var veldig lavterskel og hyggelig), men ellers var det ikke en spesiell dag for meg.
Etter barn, spesielt etter jeg fikk skolebarn, så liker jeg dagen godt. Jeg syns det er hyggelig å ha noen å se etter i barnetoget, jeg liker arrangementet på skolen, som egentlig er både lavterskel og inkluderende - det er alltids noen å snakke med og sitte med. Og på ettermiddagen er det hyggelig å kunne invitere hjem, på noe enkelt, som innebærer at folk kan skifte ut av bunaden, og barna kan få sitte som små slakt foran TVen mens vi voksne skravler.
Men at det kan oppleves som en ensom dag, det skjønner jeg godt.
Enhver høytid eller festdag kan vel føles ensom, om man ikke har noen å feire med? Jeg syns ikke akkurat 17. mai er i noen særstilling der, da er man jo tross alt ute i motsetning til absolutt alle andre festdager og høytider, hvor man burer seg inne med familien sin.
Men jeg er sikkert farget av at vår familie alltid har hatt åpent hus, jeg syns det er fint at alle skoler og nærmiljøer har åpne arrangementer og at folk er ute og greie med hverandre.
Jeg DØR i føttene etter ca 10 minutter hver eneste 17 mai. Klarer ikke finne bunadssko som passer foten min. :niks: Klarte unngå joggesko i år da, men det var kun fordi jeg dro hjem og tok av bunaden i 15-tiden. Før det var det mest ståing og sitting.
Jeg tenker at det ikke nødvendigvis er det at man ikke har noen å feire med. Men at mange har veldig sterke meninger om hva som er riktig og feil på en sånn dag, ikke de og de flaggene i toget, ikke den talen om homofili på en sånn dag ( :snill: ) , toget skal ikke gå den ruten, de skal ikke være her, heia oss nordmenn .
Joda, jeg ser den. Men jeg ser jo også at dette er i endring. Det er ikke like mye bråk om flagg i barnetog lenger, og andre mørkebrune krefter blir slått hardt ned på. Og det er altså den eneste dagen vi går ut og er sammen med alle andre i felleskap. Jeg opplever ikke noen mørkebrune krefter i sving verken i taler eller utrykk i Oslo, og skulle det skje hadde det blitt slått kraftig ned på.
Det med flagg i toget er da en utrolig oppkonstruert problemstilling. :gal: Alle bruker jo og vil bruke norske flagg, jeg har aldri hørt noen talsmenn for innvandrere si at de ønsker seg noe annet? Bruduljen på Sunnmøre var jo bare en oppblåst misforståelse.
Og jeg liker at alle har den festdrakten/pyntingen de liker best selv! Sari, bunad, hijab, fantasidrakter, rene jeans, smoking...
Jeg skjønner virkelig ikke greia med at 17.mai ikke er inkluderende. Er ikke barnetoget åpent for hvem som helst? Kan man ikke gå i hvilke klær man vil? Vifter med hvilket flagg man vil, og synge med det nebbet man har? Er det ikke et tilnærmet gratis arrangement for alle barn på de aller fleste barneskoler/samfunnshus i Norge?
Hva er det dere etterlyser? Skriftlig invitasjon og "nøding" på døra til alle som av en eller annen grunn likevel ikke føler seg inkludert nok? Droppe Henrik Wergeland og barnetoget og gå for noe a la karnevalet i Rio? Jeg synes utsagn som "vi er ikke så inkluderende som vi liker å tro" har noe forslitt over seg. Nei, vi er sikkert ikke det, på samme måte som mange av oss ikke er så smarte, slanke eller spreke som vi liker å tro heller, men vi er likevel inkluderende så det holder, mener jeg.
Og ang. den 17.mai-talen. Han fikk akkurat den reaksjonen han håpet på. Tenk så kjip å starte en 17.mai-tale med "Jeg er homofil og ateist" og så var det ingen som buet. Hva skulle man sutret om da? Hva skulle avisene skrevet om?
Nei, absolutt ikke. Men jeg kan såpass mye om retorikk at jeg vet at man er ute etter å "vekke" publikum når man starter en tale eller en tekst slik. Jeg synes talen var god jeg, (har lest den) og slett ikke upassende på 17.mai, men jeg tenker at man skal være temmelig naiv hvis man blir overrasket over at det står en eller annen nisse i forsamlingen som gir uttrykk for at han/hun ikke synes det er greit.
Jeg er veldig glad i 17. mai - så lenge man har noen å feire med. Før vi fikk barn, var det hele dagen med venner. Nå er det barn og skole frem til ettermiddagen, så gjerne åpent hus og grilling med venner på ettermiddagen. Det var litt mer stress med dagen da mannen min spilte i korps som gikk i byen. Men det gikk jo ikke etter at barn nr. 3 kom, så nå går det veldig fint.
Jeg går pent kledd, men med fornuftige sko. Eneste minuset i år var været. Jeg fant ikke Middelalderkjolen min, så jeg gikk med vanlig pen tøy. Da ble det for kaldt for meg og minsten til å kunne dra på skolen etter toget.
De klagene fra velforeningene bekrefter nok en gang hvor glad jeg er for å ikke bo på et småsted med så snevre navlebeskuende meninger altså! HERLIGHET!
17.mai her har blitt så alt for stort, vi bor på en "liten" plass som ikke blir så liten når toget inneholder 1000 skolebarn og vel så mange barnehagebarn og alle når hele byen samles på en stevneplass etterpå, med kun en kafe og en kiosk utenom blir det kaos, køen til aktivitetene blir milevis og alt blir bare styr og stress.
I år synes jeg 17. mai var veldig surt og kaldt og vått..... Men jeg opplevde ikke mange sure mennesker. Det var bare litt mindre av de enn det pleier.
"Nissen" tok seg tilrette i egenskap av sin lederposisjon.
Vi har ikke fått vite hvilke Velforeninger som kom med klagene, og han hadde bla ikke ikke sin egen velforening med seg, og diskusjonen bør vel taes iforhold til hva slags mandat en leder har, og hva som er Velforeningenes " områder".
Men vi har fått en flott debatt i byen, og byen viser seg mer inkluderende enn jeg trodde!
Ja, for i byen er folk alltid så åpne og inkluderende. :nemlig: Bortsett fra når det gjelder folk fra mindre steder, da blomstrer fordommene i rikt monn, ser jeg.
Helt klart. Alle som bor på slike småsteder hater homofile, steiner ateister og jager feminister ut av bygda! Får være grenser for ræl en skal menge seg med. Nei takke meg til å gifte seg med egen slekt :hjerter: