Candy Darling sa for 9år siden:

Du kan komme og vaske de 2,5 m høye vinduene mine i 2. etg, Chanette. De har nettopp blitt driti ned av tre måker. :gaah: :gaah:

Chanett sa for 9år siden:

Jeg har forsåvidt nok med mine digre vinduer, men om du serverer sherry kan vi gjøre det sammen.

Nessie sa for 9år siden:

Tenk en stor takterrase da :elsker:
Med blomsterpotter og stor hjørnesofa! Uten plen og skit å fikse på. :vilha:

Nenne sa for 9år siden:

Vi prøvde å presse litt på svigerforeldrene mine da de var i siste halvdel av 60-årene for at de skulle komme til noe mindre og mer lettstelt, samt ikke minst med heis. Ikke fordi de trengte det da nødvendivis, men for at de skulle greie flyttingen så langt som mulig selv og for at de skulle ta ryddingen i alt de har samlet i den leiligheten gjennom 40 år. Altså rett og slett ta det mens de var selvhjulpne og oppegående nok til å fikse det. Sånn ble det ikke. De nektet plent den gang da og ble boende, men etterhvert ble det jo umulig for svigermor å gå i vaskekjelleren tre etasjer ned og så på tørkeloftet fem etasjer opp igjen derfra. Det var jo akkurat det vi hadde forutsett, blant mye annet som ikke fungerte.

rine sa for 9år siden:

"Lettstelt" betyr det samme for meg, det at jeg slipper å gjøre ting jeg ikke liker. Jeg vil derfor ha en lite hage, fordi jeg liker å plante/grave litt en gang i mellom, og vil ha det litt grønt, men ikke orker noe stort, viltvoksende noe. Jeg vasker gjerne vinduer og gulv selv (og har derfor ikke vaskehjelp nå heller) og liker å lage maten min selv. Når jeg flytter en gang, vil jeg ha et hus der jeg slipper oppussing og utstrakt plenklipping, ikke et hus der jeg skal sitte på stas og ikke gjøre noe som helst uten å dusje, liksom. En sånn seniorleilighet der man har alt fra vaktmester til kokk, er ikke noe jeg kunne tenke meg.

Milfrid sa for 9år siden:

Min mor og samboer flyttet fra digert hus på tre etasjer til kjekk leilighet med garasje i kjelleren og heis. De hadde vett nok til å bare leie ut huset. Etter tre år flyttet de hjem igjen til huset, de trivdes ikke i leilighet. Så nå bor de i digert hus med fem soverom og tre bad og to leiligheter. Og kanskje er et noe i at det er det å holde det huset som kommer til å holde dem spreke. :vetikke:

Jeg for min del drømmer fremdeles om sentrumsnær leilighet.

Polyanna sa for 9år siden:

Jeg føler ikke at jeg har noen forpliktelse, akkurat, men jeg ønsker meg veldig et liv om 20-30-40 år som innebærer besøk av barn og barnebarn, med plass til at de kan kose seg og utfolde seg. En av grunnen til å sette tre barn til verden må jo være at man øker oddsen for en skokk med barnebarn å bake boller med og ha på overnatting. :knegg: Og da vil jeg jo sørge for å ha plass til dem, tenker jeg.

Ellers er jeg enig med Esme i at det er sunt å bo i et passe stort hus der man må gå litt i trapper, ikke kan ta heis fra garasjen, og kanskje pusle litt i en passe stor hage. Foreldrene mine bor sånn og jeg har snudd helt om på spørsmålet om det å flytte til en enkel leilighet. De har et godt vedlikeholdt og passe stort hus, med to bad og plass til oss når vi kommer, mulighet til å sette vaskemaskinen i badet på hovedetasjen med alt de trenger ellers, og der de kan komme seg opp med en trappeheis om behovene skulle bli sånn. Hagen er i overkant stor, men inntil videre bidrar den bare med nødvendig mosjon.

maggypop sa for 9år siden:

Ja. her blir vi nok boende til vi havner på sykehjemmet.
Vi flyttet fra suburbia til en mye mer sentral bydel i Oslo for to år siden. Leiligheten ligger i 3. etasje, men det er heis i bygget. Vi har all den plassen vi behøver, også når den tid kommer at barna har flyttet hjemmefra og skal komme på besøk.

Carpe Diem sa for 9år siden:

Nei, her blir jeg til jentene er voksne. Da blir det mest sannsynlig leilighet i byen sammen med min kjære. Vi kjøper da selvfølgelig stort nok til å ha barn og barnebarn på besøk og jeg må ha stor terasse. :jupp:

Chanett sa for 9år siden:

Det høres faktisk riktig så ukoselig ut.

Esme sa for 9år siden:

Jeg har bodd i lelighet i hele mitt voksne liv og kommer aldri til å bli lei av å bo i enebolig hvor man ikke blir plaget av lyd fra andre og man kan se en film klokken 4 på natten uten å være tll plage fra naboen. Jeg liker virkelig dårlig å dele hus med andre. Jeg elsker følelsen av å bo helt for seg selv, midt i byen.

apan sa for 9år siden:

Jeg tenker at det er fint å kunne få studerende barn hjem i feriene, så det må vi ha plass til. Men det kan man jo ha i en leilighet også. Våre barn er uansett så spredd i alder at de to eldste sikkert er ferdig med å studere innen det er aktuelt å flytte. Selv foretrakk jeg å leie en hybel siste sommeren jeg var hjemme fra studiestedet, jeg lengtet ikke akkurat etter å invadere pikerommet igjen.

Så vil jeg selvsagt ha besøk etter det også, men sannsynligheten for at alle barna flytter langt fra Oslo er vel ikke så stor så vi trenger ikke ha plass til alle med mye familie i ukesvis. Det er mange år siden jeg overnattet hos foreldrene mine nå.

Hyacinth sa for 9år siden:

Noterer meg at mange, meg selv inkludert, ønsker seg stor terrasse i en evt leilighet. Men jeg har sett meg litt om, både rundt forbi i byen og på finn, og det finnes jaggu ikke mange leiligheter med store terrasser! Ihvertfall ikke etter min definisjon av stor.

Joika sa for 9år siden:

Signerer denne. Har et halvt hus med masse jobb... Ønsker meg en stor, fin og ny leilighet med stor balkong når jeg blir eldre.

Milfrid sa for 9år siden:

:knegg: Nei kanskje ikke så sentrumsnært som jeg vil bo. Men mor hadde 7. Det var nesten for stort.

Hyacinth sa for 9år siden:

7 store terrasser i en leilighet? :undrer: Penthouse på Manhattan?

Jeg trenger to. En med morgensol og formiddagssol, og den må være diger. Med plass til busker, planter og drivhus. Og en med kveldssol, med gassgrill, sofa og spisested. :kravstor:

Chanett sa for 9år siden:

Foreløpig har vi fire uteplasser, to til under opparbeiding i tillegg til deilig plen. Jeg har fortsatt ikke noe for enhver anledning.

Inagh sa for 9år siden:

"Lettstelt leilighet," ga min mor minst fem år med ekstra livskvalitet. Mor min var veldig syk i mange år. De bodde i gokk - stor enebolig og diger tomt på bondelandet. Far var på jobb hele dagen, mor satt hjemme, med et hus hun ikke orket holde i orden, på en tomt hun ikke orket holde i stand, og med en bil hun ikke lenger klarte kjøre, og dermed kom hun seg ikke hjemmefra. Ikke akkurat midt i blinken for ei sosial, intelligent dame.

Da jeg flyttet hjemmefra, solgte de huset, og kjøpte en lettstelt liten leilighet i førsteetasje, midt i byen, gangavstand til alt. Jeg et sikker på at min mor fikk fem år ekstra, både psykisk og fysisk på grunn av dette.

Mor falt fra, far ble boende i leilgheten, han ble gammel, han ble skrøpelig, men han holdt leiligheten sin selv, helt til siste året, og han holdt kontakt med venner, fordi han klarte krøke seg med rullator bort til stamkafeen hver dag. Far hadde livskvalitet og verdighet til det siste. Dette hadde han aldri klart, hadde de insistert på å beholde huset i sin tid - i gokk, på bondelandet, hvor man var avhengig av bil for alt.

Så en skal ikke alltid kimse av ønsket om en lettstelt leilighet på eldre dager.

Polyanna sa for 9år siden:

Hyacinth: Du leter i feil by. :nemlig:

Polyanna sa for 9år siden:

Inagh: men det handler nesten like mye om standard og geografi som hus vs leilighet. En av grunnene til at foreldrene mine nok kan bo lenge i huset sitt er nok at det er et godt vedlikeholdt hus (de har gjort ting etter hvert hele tiden) og veldig sentralt (til bygd å være) (samtidig som det ligger i skogkanten).

Bokormen sa for 9år siden:

Jeg føler ikke at vi har noen forpliktelse til å ha overnattingsplass til ungene med familier, men erfaringsmessig synes jeg det er lettere å være mange i hus om det er nok plass. :introvert:

Inagh sa for 9år siden:

Ja, hadde huset ligget sentralt til, er det ikke sikkert foreldrene mine hadde flytta. Tomta spilte også en stor rolle, vil jeg tro - den var stor, og den krevde vedlikehold. Det ble for tungt og for mye for dem, rett og slett. Like stort hus, med mindre, lettstelt tomt, og med gangavstand til butikker og kafeer, og de hadde neppe flytta. Ikke gikk det buss heller.

Slik vi bor i dag, er vi avhengige av bil eller buss for å handle stort, eller komme oss til kulturtilbud. Jeg klarer ikke se for meg at vi skal gidde bo der lenger enn vi må når Guttungen har flytta hjemmefra.

Hyacinth sa for 9år siden:

Det kan være, men det er her jeg har alle vennene mine.

Bloppy sa for 9år siden:

Ja, mest sannsynlig. Men med et opphold.
Vi bor nå i kårboligen på gården, men skal snart flytte til hovedhuset.
Når pompen så har blitt voksen og tatt over gården, skal nok vi inn i kårboligen igjen. :knegg:

Matilda sa for 9år siden:

Geografi er helt klart viktig. Jeg bor en liten kilometer fra kommunesenteret, det er klart blir noe annet om man har postkassa si i den avstanden. Det kjenner jeg noen som har, de bor på et skikkelig idyllisk småbruk langt inne i skogen, men de kommer nok til å flytte etter hvert. Det blir for langt fra folk.

Og så må jeg føye til at sjøl om jeg sier jeg skal bæres ut, så betyr ikke det at jeg har tenkt å gi barna mine ansvar for at jeg skal kunne bo her på mine gamle dager. I så fall er det jo på tide å bære meg ut, da. Men jeg kommer til å ta det ansvaret for mine foreldre, de bor rett i nærheten og har hjulpet oss mye, så jeg hjelper gjerne dem seinere når behovet oppstår. Ellers er jo mye gjort med vaskehjelp og robotklipper...

Pelle sa for 9år siden:

Hvis man vil ha vaskehjjelp innenfor døra, ja....
:rolleyes:

Polyanna sa for 9år siden:

Ok, jeg fant leiligheten vi skal flytte til når ungene flytter hjemmefra! :hjerter:

m.finn.no/realestate/homes/gallery.html?finnkode=59357639

Elise sa for 9år siden:

Det var veldig godt å flytte hit vi bor nå. Vi bodde først i en liten leilighet, så i et altfor stort hus hvor jeg aldri følte meg helt hjemme... Så flyttet vi til en liten rekkehusleilighet som vi visste at var midlertidig, men da vi kom hit følte vi begge at vi "landet". Men om vi blir dårlige til beins når vi blir gamle, er det ikke en kjekk leilighet, da bør vi nok ha alt på et plan. :jupp: Men vi er ganske impulsive av oss, så skal ikke se bort fra at vi pultselig hopper på og kjøper noe annet. Noe nyere enn 1950, fortrinnsvis. Og enda mindre hage enn de 30 kvm vi har nå. :knegg:

Både mine og mannens foreldre bor i ganske små blokkleiligheter med 2 soverom, men det fungerer helt fint å ha besøk av barnebarna. :jupp: Om alle ungene hadde bodd langt vekk og hatt flere unger, og skulle kommet "hjem" samtidig, hadde det ikke gått.

Sol sa for 9år siden:

Det er helt sikkert at jeg ikke skal. Jeg skal bo her til jentene er ferdige på skolen. Deretter får vi se. Planen er å løse inn to boliger i en når barna er ferdige å bo hjemme. Jeg tipper at den ene boligen ikke blir her hos meg, men hvem vet. Fram til da er det bare å belage seg på omkring 10 år i bag.

millact sa for 9år siden:

Nei, det kan jeg aldri tenke meg. Jeg flytter nok til noe mindre og mer lettstelt når barna er flyttet ut. Hva og hvor vet jeg ikke, men det blir nok i samme by i alle fall. Kanskje en leilighet ved sjøen? Her vi bor nå har jeg ganske stor hage, mye å holde og trapper.

Min far og kone har stor enebolig ved sjøen, stor hage og brygge. Det er mye å holde. For noen år siden bygget de ut huset slik at det nå er livsløpstandard der. De bruker stort sett kun den midterste etasjen og har alt de trenger der. Nå har min far fått mye dårligere helse, må bruke gåstol og dermed var det valget de tok for endel år siden svært fornuftig. De klarer ikke alt selv lengre, men det er mye rimeligere å leie inn hjelp til hage og maling enn å kjøpe en grei leilighet slik flere av vennene dere har gjort.

rine sa for 9år siden:

En takterrasse med stor hjørnesofa og blomsterpotter ukoselig? Why?

Inagh sa for 9år siden:

Noe slikt kunne jeg fint bodd i, ja. :hjerter:

(Bare litt mindre...)

løve70 sa for 9år siden:

Jeg tenker at vi ihvertfall ikke skal ende opp som svigers. I et stort hus, med stor hage som de aldeles ikke klarer å vedlikeholde. Det er et stressmoment, men de gidder ikke/orker ikke ta tak. Det ender nok opp med at de må bæres ut og så overlates alt av salg og opprydding til barna.

Da i motsetning til min mor som solgte et stort og tungvint hus og kjøpe seg en lettstelt leilighet. Det betyr aldeles ikke at hun ikke er aktiv, men trenger ikke bruke tid og krefter på ting som hun ikke liker.

Hvorvidt man sløves eller ikke tror jeg kommer mer an på personlighet enn på om man bor i leilighet eller hus. En aktiv person som selger hus fordi hn ikke ønsker å bruke tid/krefter på det, ser jeg vanskelig for meg sløves fordi hn flytter i leilighet. Mens derimot en i utgangspunktet lite aktiv person som var nødt til å opprettholde en viss aktivitet for å holde orden på hus/hage, ser jeg for meg fort kan sløves ned i en lettstelt leilighet.

Luvi sa for 9år siden:

Jeg leier er grusom sokkelleilighet, dog med perfekt beliggenhet, så her skal jeg ikke bo til jeg børes ut nei. Jo raskere jeg får flyttet jo bedre. Stiller seg nok litt annerledes som leietaker da enn om man eier selv.

Lorien sa for 9år siden:

Ja, det tror jeg.

Chanett sa for 9år siden:

Fordi eg må ha plen, kontakt med hagen, kunne gå barbeint i graset og alt det der. Takterasse er ukoselig fordi det ikke er en del av en eneste utedrøm jeg noen gang har hatt. Snarere tvert i mot.

Pebbles sa for 9år siden:

Jeg kimser slett ikke av lettstelt leilighet om en ønsker en slik eller har behov for det. Det jeg kimser av, er at det av og til virker som en opplest og vedtatt sannhet at det er veien å gå for alle på 50/60+. Det synes jeg er bare tull - stor enebolig med vedlikehold og hagestell er ren livskvalitet for svigers på +- 80, f.eks. Livet i leilighet passer ikke for alle.

007 sa for 9år siden:

I årene som sykepleier så jeg mange eldre som forfalt i det trappene og hagen ble byttet ut i en lettvint leilighet. Så jeg sitter her og venter på forfallt, 1,5 år etter at vi flyttet fra en hage vi hatet til et lettstelt hus med belegningstein og asfalt. :humre: Hagen vi har nå består av fem krukker, og jeg elsker alle fem.

Nextlife sa for 9år siden:

Det var greit å høre.
Vi bor i stor enebolig over 3 etasjer, men å sette opp en lettvegg i hovedetasje gjør at det blir livsløpsstandard om det skulle være behov. De to målene med naturtomt vil nok stimulere til aktivitet i mange år enda.
Jeg håper jeg kan bo her veldig lenge, jeg elsker huset, tomten og det å ikke ha folk over/under/ved siden av vegger, gulv og tak. :hjerter:

Odelia sa for 9år siden:

Du kan kjøpe denne. Kanskje feil by for deg, men nærme din by, og et supert boligfelt (vårt gamle).

Milfrid sa for 9år siden:

70 m2. :knegg"

Sonar sa for 9år siden:

Jeg håper at en av ungene ønsker å overta huset jeg og da regner jeg med vi må flytte :D trives veldig godt her nå. Men ser ikke for meg oss to bli gamle her. Da vil jeg bo mer sentrumsnærmt til Bergen sentrum.

rine sa for 9år siden:

Ja, det er problemet med "bære ut"-folkene. :ser en framtidig kjemperyddejobb i krystallkula:

Esme sa for 9år siden:

Det er jo noe annet å bytte bolig når man begynner å ikke greie å vedlikeholde da, noe annet enn å skifte profylaktisk lenge før man har lyst og mangel på evne har tiltrådd.

Cuyahoga sa for 9år siden:

Faren min må sannsynligvis bæres ut, og det er ikke det at jeg blir sittende igjen med arbeidet med salg og opprydding som er hovedbekymringen, akkurat.

Susse sa for 9år siden:

Ja, her skal vi bli. Ser at vi nok må finne oss noe enklere,uten hage og på ett plan når vi blir gamle eller syk,men den tid den sorg.

Polyanna sa for 9år siden:

Det at min mor rydder og kaster og rydder og kaster kontinuerlig er nok en medvirkende årsak til at jeg er så positivt innstilt til at mine foreldre ser ut til å ende med "bæres ut".

Jeg derimot, jeg må flytte hvert femte år etter hvert for å berge barna fra en uhorvelig grusom jobb med å rydde etter meg... :hamster:

Musemus sa for 9år siden:

Mine foreldre, slutten av 50-årene, har flytta fra stor enebolig (4 etasjer) til enebolig på ett plan nå for ett år siden, for å ha mindre plass + mye mindre tomt. Og jeg kjenner på meg at jeg er sjeleglad for at alt har blitt rydda opp i da de flytta. Full kjeller, fullt loft, to garasjer - og nå har de bare et bittelite loft pg har kvitta seg med alt annet!

Acsa sa for 9år siden:

Jeg trodde jeg hadde "landet" og skulle bo livet ut der jeg bodde for halvannet år siden. Men en skilsmisse seinere bor jeg et helt annet sted, og har andre hensyn jeg måtte ta til bolig, både ifht økonomi og ifht at jeg måtte kunne bo der aleine med noen fysiske utfordringer. Jeg kan godt bo her livet ut, jeg er åpen for det. Men jeg veit jo ikke hva livet bringer! Jeg kan få en ny partner, selv om jeg i dag anser det som lite sannsynlig. Jeg kan ønske å bo annerledes når ungene flytter hjemmefra om ca. ti år, kanskje i gangavstand fra jobb? Planen nå er at jeg bor her til Plutten har flyttet hjemmefra, og så ser jeg hvordan livet ser ut da.

allium sa for 9år siden:

Etter å ha tilbragt helgen med å rydde og vaske et hus for fotografering til salgsoppgave er jeg ihvertfall ikke veldig motivert for å gjøre det igjen noensinne.

Cuyahoga sa for 9år siden:

:knegg: Jeg ser den, tro du meg.

Men når man har et forelder som bor hjemme selv om vedkommende ikke er frisk nok til det (dement, dårlig til beins, avhengig av medisiner man ikke husker ta, ikke i stand til å huske hvordan komfyren virker), så er det ikke oppryddingsjobben når det en gang er slutt man ligger våken om natten av.

Candy Darling sa for 9år siden:

Vi har jo ryddet ut av to dødsbo, på to veldig forskjellige måter. Den siste plukket vi med oss bunaden og noen bilder, og betalte noen for å ta resten. Den første kjøpte vi hytte for å flytte alt inn i. :knegg:

Matilda sa for 9år siden:

:klemme: Jeg veit litt om hvordan det der er, sjøl om det ikke er helt det samme med en generasjon til i mellom. Men det er tøft. Også etter at de ikke bor hjemme mer. (Så når jeg sier jeg skal stikke av fra sjukehjemmet og dra hjem og sjekke hagen, så er det ikke bare fjas, dessverre. Jeg er redd det er den veien det går.)

venla sa for 9år siden:

Huset vårt er på tre plan og perfekt for en familie. Men vi ser for oss å flytte når ungene ikke lenger bor her. Et lite ettplanshus med hage hadde vært fint, men vi har kanskje endret mening når den tid kommer.

Daisy sa for 9år siden:

Nei, men jeg ser for meg at vi blir her til vi er godt opp i alder!

Nessie sa for 9år siden:

Jeg kunne tenkt meg å bo litt som dette. :nikker:

Ikke nødvendigvis akkurat der, og akkurat sånn. Men litt den greia. Kort avstand til sentrum, fin utsikt og en leilighet - ikke enebolig. :nemlig:

Nessie sa for 9år siden:

Som tidligere nevnt bor vi en stor enebolig nå, med masse plass både ute og inne :nikker: Det er veldig praktis, med 4 barn, uten tvil. Men. For min del handler "lettstelt" med at jeg hverken har helse eller intersse til å holde hus og hage vedlikeholdt. :niks: Jeg synes jo det er pent med fin hage, for all del. Men jeg er bare ikke der selv. Og jeg merker jo at det å ha stor enebolig, som ikke akkurat er nytt, krever en god del vedlikehold, og det er på en måte en ting som krever et overskudd jeg ikke har. :o

Derfor ønsker jeg noe enklere når vi ikke trenger å ha plass til 4 barn lenger. Problemet er at jeg har en samboer som ikke helt deler mitt syn på akkurat dette, så.. jaja.. den tid den sorg.

Maverick sa for 9år siden:

:knegg:

:highfive:

Han får ikke bo i samme leilighet som oss, men du kan få ha ham på besøk.

Michelle sa for 9år siden:

Ja det sa jeg da vi bygde huset vårt for 17 år siden. I fjor solgte vi og flyttet til ny leilighet nærmere sjøen/fjorden. Vi har god plass ca 120 kvm til å ha besøk/overnatting og ha barnebarn hos oss når den tid kommer. Lillesøster på 14 år har god plass til sine venner. Selvsagt var det nok bedre før synes hun da vi hadde to stuer og et hus på 3 plan. Men det har gått svært så greit.
Jeg savner kun hagen min men utrolig nok ikke så mye som jeg hadde tenkt.
Ikke sikkert dette blir siste gang vi flytter:)

tink sa for 9år siden:

Kanskje, kanskje ikke. I dag trenger vi litt flere rom, men vi klarer oss. Det er også mulig å bli boende her i mange år når ungene flytter ut og vi definitivt ikke trenger flere rom, men ikke om det blir nødvendig med rullestol eller andre spesialinnretninger.

Neket sa for 9år siden:

Nei, jeg vil ha lettstelt leilighet med diger solfylt terrasse en eller annen gang etter at ungene har flyttet ut. Ikke fordi jeg tror jeg blir så skrøpelig, men fordi jeg ikke gidder hage, snømåking, beising osv lenger enn jeg må. Mine foreldre har flyttet i leilighet, men jeg bor i barndomshjemmet, så jeg er ikke så lei meg for det. :humre:

Jeg tenker at en fireroms er perfekt størrelse. Da kan ungene komme på besøk. Foreldrene mine har det, da har de ett rom hver i tillegg til stue/soverom, hvor de kan ha sovesofaer og alt rotet sitt. Eller mamma har sovestol på sitt rom, pappa har sovesofa. Plass nok til barnebarna.

Madicken sa for 9år siden:

Vi bor her til ungene flytter ut, og så blir det lettstelt leilighet med hyppige champagnefrokoster, drueranker og eksotiske vekster på balkongen.

Robyn sa for 9år siden:

Nei. Vi kompromisset og havnet i rekkehus siden jeg ville ha leilighet og mannen ville ha enebolig når yngste var på vei.
Nå er han enig med meg (og vi har dessuten kjøpt hytte i mellomtiden), så vi skal kjøpe oss leilighet om få år. Kriteriet er at jeg må ha veranda med plass til hjørnesofaen.

gullet sa for 9år siden:

Foreldrene mine flyttet også i leilighet før de fylte 60, tror faktisk at mamma var yngre enn det jeg er nå, da de flyttet.
De flyttet fra en stor enebolig til en stor leilighet med to stuer, tre soverom og tre balkonger, i 3.etasje uten heis. Alt utvendig vedlikehold er satt bort, det kommer noen og vasker trappene hver uke og det er vaktmester( pappa er vaktmester :glis:). De bor i blokk med et tun, hvor det er blomsterbed og busker og en flott utepaviljong der alle naboer samles til kaffe i sommerhalvåret. Det er helt greit at noen luker og steller i blomsterbed og utearealer. Pappa jobber fremdeles litt, men regulerer det selv, han er 75 år i år.
De flyttet fordi min mor fikk et alvorlig hjerneslag som 42-åring og pappa jobbet i Nordsjøen og var mye borte. Hus og hage ble vanskelig å holde i orden(i tillegg bodde de så langt unna at vi måtte overnatte, så det ble vanskelig med hjelp). De har blomstret begge to. Pappa har kunnet jobbe uten dårlig samvittighet for alle "må-gjøre-tingene" og mamma som har brukt mange år på å trene seg opp og fungerere godt i hverdagen, gjør de tingene hun har ork og lyst til.
I tillegg har de alltid reist mye og langt, og nå henger de plastblomster i blomsterkassene(for blomster må det være på balkongene) og reiser til USA i en måned eller to.

Så det er både og med lettstelt og hus og hage. Jeg tenker at man holder seg sprek om man har aktiviteter man trives med, og får beholde helsa sånn noenlunde. De har plass til barn og barnebarn, men bor heldigvis ikke så langt unna at det er helt greit å reise hjem.
Dessuten er de så aktive at de gjerne kommer på besøk opptil flere ganger i uka.

Jeg vil gjerne ha det sånn, men vi har fått barn mye senere og har et annet utgangspunkt.
Men kanskje en av ungene vil ta over huset her og vi kan kjøpe leilighet med utsikt over fotballbanen?

Charlie sa for 9år siden:

Når ungene flytter ut, flytter jeg også ut. Hagen og alt det der er for barnas skyld. Jeg klarer meg med en litt snasen balkong eller terrasse, måle- og klippefritt. :dulte:

Cumulus sa for 9år siden:

Vi bor i rekkehus over 3 plan, egentlig hadde jeg håpet vi kome oss over i et hus før barna ble for store. Men tviler på at det skjer. Så vi bor vel her til vi ikke orker å gå i trapper mer...

Njulaif sa for 9år siden:

Jeg elsket (og fremdeles elsker for såvidt) vår fantastiske leilighet på Frogner i Oslo med stor balkong (til den type bygårdsleilighet å være that is) og nok plass til både oss og overnattingsgjestene våre. Perfekt beliggenhet med lite støy til tross for at det var parallellgata til Bygdøy Allé, buss- og trikkestopp rett ved, cafeer og butikker nært og i det hele tatt. Jeg hadde sett for meg at vi skulle bo der mye lengre enn vi gjorde egentlig.

Men så ble svigers veldig klar for å flytte over i den berømmelige mer lettstelte leiligheten,*og vi måtte ta stilling til hvorvidt vi ønsket å ta over huset deres eller ikke. Min drøm har IKKE vært å ha hus med hage for å si det sånn, men mannen min sitt barndomshjem er virkelig fint. Så etter at han lovet meg på tro og ære at vi skulle fortsette avtalen mine svigerforeldre hadde med en gartner som kom og tok vare på alle frukttrærne og slikt, så lot jeg meg overtale. Det er mye å gjøre her, men jeg angrer virkelig ikke. Og siden dette er det huset det er (altså min manns barndomshjem), så har vi en langtidshorisont på å bo her uten tvil. Men ikke til vi blir båret ut, da dette huset overhodet ikke er livstidsvennlig kan man si. Det er knappast barnevognvennlig, så hvis en av oss havner i rullestol sliter vi nok litt uten å måtte gjøre noen seriøse grep (og slik jeg ser det; overgrep på det fine huset).

Serafin sa for 9år siden:

Jeg kan strengt tatt bo her til jeg må bæres ut, død. Jeg har alt i 1 etg, men vaskerom etc i kjelleren, og den trappa kommer jeg meg ikke ned hvis jeg blir skrøpelig. ;)

Men jeg tror at når ungene har flyttet ut, vil jeg ha noe mindre, enda nærmere sentrum. Men kjenner jeg meg selv blir jeg nok boende her i mange, mange år enda. Kommer iallefall ikke til å flytte så lenge ungene bor hjemme.

Mamma og pappa solgte barndomshjemmet vårt da jeg var rundt 20. De har flyttet innad i tre leiligheter, bygd ut og bygd inn de siste 15 årene, og nå har de en leilighet med 2 soverom. Og det funker greit, vi bor alle sammen i 15 minutters radius. De har også hytta hvor de er fra april til oktober, og den er bare 10 minutter fra hvor jeg bor nå, rundt 1 time og gå. Og huset i Spania, der er det også 3 soverom, og vi har greid å være mamma og pappa + meg og ungene + broren min og kona der i 14 dager, og det går veldig fint det.