Mellomstefrøken på straks 5 strever med sykling. Vi har ikke stresset det noe i det hele tatt, men ser at hun sliter med å tørre å finne balansen.
Vi har to forskjellige balansesykler og har lokket henne til å prøve de, men uten hell. Hun har virkelig ikke hacket balansegreia og blir redd. Liker ikke fart og tørr ikke å prøve å balansere.
Men, hun vil så gjerne lære å sykle. Hun har fått teste 12"-sykkel med støttehjul og da sykler hun greit nok, men er ganske dårlig på å bruke pedalene og kjører seg ofte litt fast pga støttejulene og at det er tungt å tråkke seg i gang.
Jeg synes generelt at 12"-syklene er dårlige sykler å lære å sykle på (eldste måtte opp i 16" før han knakk koden), men snuppa er ganske liten av vekst, så 16" blir nok for stort.
Så hva gjør vi? Har vurdert å kjøpe en lettere 12" sykkel til henne, og at kanskje det kan hjelpe? De to vi har nå (arvegods) er ganske tunge.
Hun er vel på størrelse med minsten? Det er en del forskjell på 16", og han sykler greit på Bros Furio (uten støttehjul, vel og merke). Den er lett, og det hjelper veldig. Faktisk lettere enn 12" fra DBS. Det finnes også sykler i 14". Jeg lurer på om ikke både Frog Bikes og Isla Bikes kommer i 14". Det er hvertfall lette og gode sykler.
Men vi kjenner til problemet. Begge våre er jo småvokste, og det er faktisk et problem i forhold til sykler, siden begge sykler aktivt. Du kan jo se for deg minsten i terreng med 12"....
Balansesykkel, av de regulerbare modellene? Slik at hun kan bli trygg på balansen? Enig i at de små, tunge syklene ikke er særlig gode å lære å sykle på.
(Min lærte ikke å sykle skikkelig før i tredje klasse, så det er jo ikke helt krise å ikke fikse det som femåring)
Ja, kanskje vi rett og slett må prøve flere ulike 16". Vi har en diamant ultra 16" som eldstemann lært å sykle på da han var 6 og nabogutten på 5 fikk låne den i helga og lærte å sykle på den, så jeg tror det er en god lære-å-sykle-sykkel, det er bare det at jeg tror den er for stor til jenta vår, hvertfall foreløpig.
Mine lærte begge å sykle på 14"-sykler. De hadde aldri 12".
Ellers vil kanskje en 16" med mindre ramme kunne fungere. Det er lettere å få fart på større hjul, samtidig som den ikke trenger å være for stor hvis ramma bare er lita nok.
Bros Furio var den 16" vi fant som vi fikk setet lavest på. Han kunne faktisk hatt setet litt høyere nå, men nekter oss å røre den... Han har nemlig en setejustering på 12" friskt i minne enda, der han gikk rett på snørra fordi han ikke nådde i bakken med føttene når han stoppet... :knegg: :sparke:
Lille E har ikke kunnet bruke noen av syklene etter W. Hun er mindre(kortere) og trenger at annet balansepunkt på sykkelen.
Det er forskjell på hvor pedalene er plassert i forhold til styret, selv på sykler med samme rammestørrelse, og det gjør en forskjell i hvordan de blir sittende på sykkelen for å oppleve kontroll. Vi fikk god hjelp i en sportsbutikk hvor de forklarte dette og vi kunne se forskjellen.
I tillegg er de minste syklene ofte de tyngste sånn at de ikke opplever å ha "kontroll". Så det er lurt å prøve ulike modeller. Vi endte opp med en sykkel fra Scott( men da var hun større), men Birk har gode sykler hvor det er mindre avstand mellom pedal og styre.
Har dere prøvd å sette en sånn stang bakpå? Det var metoden vi brukte for å lære Liv å knekke koden.
Jeg har ellers ikke erfaring med at tunge og dårlige småsykler er noen ulempe i opplæringa, egentlig - vi har hatt en skikkelig rustholk av en 12-tommer til begge (arvegods). Begge har følt seg ekstra trygge på den fordi den er ekstra liten. Jeg har egentlig mer tro på det enn på å prøve en sykkel som egentlig er hakket for stor. Selv min 6-åring, som har vært på to hjul i tre år og glatt sykler over 2 mil på en dag, ble livredd da jeg forsøkte å få ham opp på en 20-tommer med setet helt nedskrudd.
Vi har så smått testet ut pinne bak og kommer til å fortsette med det hvis ikke vi finner noe bedre alternativ. Det er bedre for oss voksne enn å dytte bak hvertfall.
Jeg er helt enig i at ungene ikke skal begynne med for store sykler.
Eldstemann er straks 135 cm lang og sykler fortsatt på 20", men vi kjøpte en brukt 24" i helga for å ha, ettersom vi ser at 20" egentlig er for liten. :knegg: Hvor knirkefritt byttet til 24" vil gå, gjenstår å se.
Ja, jeg tror nok det vil gå fint, men ift til 20" som vi har (merida) er jo 24" (diamant ultra) kjempestor. Kameraten som er en del lavere enn han har hatt 24" scott i hele vår.
Vi gjorde det på lillesøsters sykkel nå i vår. Hun hadde ikke spesielt god balanse fra før, men lærte å sykle på tredje forsøk med den stanga. Hun er ikke spesielt tøff heller (og sykler på 16 tommer, men er ganske høy).
Stang må være lurt. Tenker fortsatt med gru på løping bøyd bak sykkel. Støttehjul synes jeg fungerer best for å gjøre en tohjuling stødig, jeg synes ikke de lærer så mye balanse på dem.
Yngste her har en Diamantsykkel. 16". Hun hadde en som var arvet av storesøstrene, men den var tung og ganske stor i forhold til den nye Diamantsykkelen. Vi kjøpte en ganske dyr, men veldig lett en.
Der tok vi setet så langt ned som overhode mulig, og da gikk det bra. Hun var vel rundt 105 cm i fjor? Sånn plussminus?
På veien var det mye snørr og tårer. Hun ville sykle, men var samtidig redd. :gal:
Jeg hadde prøvd med en annen sykkel (lånesykkel i første omgang) for å se om det stilte seg annerledes da. Her strevde tvillingene med å lære seg å sykle p.g.a. tunge 12'' sykler, men så at de mestret det hos andre på andre sykler.
Hun er ikke overbegeistret for sparkesykkel heller. :humre:
Dette er skikkelig uvant med den ungen egentlig, for hun er supersosial og tøffere enn toget når det kommer til klatring og annen type balansekunst, hun kan veldig godt opp og ned på seg selv og kroppen sin, det er bare dette med to hjul som er himla skummelt.
Lillebroren på straks 3 fiser avgårde på balansesykkel som om han ikke skulle gjort noe annet.
Frøkna her var usikker og manglet akkurat den siste tøffheten for å tørre la det stå til på sykkelen. Vi la prosjektet på hylla og vips, en dag var hun klar og vi hadde et syklende barn. Da var hun 7.
Min har som sagt heller aldri hatt voldsomt teken på balansesykkel. Jeg tror de fleste motiverte femåringer klarer lære seg å sykle på tohjuling likevel. For min ble det som sagt enklere når støttehjulene forsvant.
Jeg har en seksåring som blir sju i sommer, som er langt fra å kunne sykle, og den vesle sykkelen han fikk til fireårsdagen overtar lillesøster, uten at han har brukt den mange meter. Han VIL IKKE sånn i tillegg til at han ikke har balanse.
Det kommer vel et behov før eller siden, at han vil, og da klarer han det vel.
Største her brukte lang tid på å bli trygg på sykkelen. Hun vekslet mellom 12" og 16" for hun klarte ikke sette hele foten på bakken fra 16". Hadde stang på, og til slutt løsnet det. Trente endel på gress så det ikke var så skummelt å falle.
Dette er helt normalt og et ikke-probleme i minst et par år ennå. :nikker: Hun får det nok til når hun plutselig bestemmer seg. Toern min bestemte seg sommeren i 1. klasse, da var han 6,5 år. Det tok han da to dager å lære å sykle. Før det var det håpløst. Is i magen tenker jeg. :)
Balansesykkel var kodeknekker for begge våre, men begge liker fart, og det hjelper jo på.
Hva med å ta henne med til en stor plass der hun har god oversikt, ingen småbrødre som fiser forbi, og der hun kan ta litt kontroll på dette, slik at hun får øvd i ro og fred. Mye av greia for Snuppa mi var å skjønne hvordan hun skulle stoppe og holde sykkelen i ro når hun sto stille. (- holde inn bremsen foran slik at sykkelen ikke trillet avgårde. ) Og så var det bare å løpe bak, muntre opp og så gikk det ganske greit.
Jeg skjønner at det er problematisk. :knegg: Hva med god, gammaldags sykkelopplæring? Løpe bak og holde og slippe? Blir jo litt knall og fall, men det pleier å gå seg til.
Det var det hun ville her også. Stang og løpe etter til det går :nemlig: .
Lillesøster hadde garantert ikke lært det om vi hadde beholdt støttehjulene på.
Kan ikke det være motivasjon for å bruke sparkesykkel? Poden min er i samme situasjon, han vil lære å sykle, men tør ikke helt. Jeg oppfordrer ham til å bruke sparkesykkel så mye som mulig og argumenterer med at jo mer han øver balansen sin, jo lettere blir det å lære å sykle. Så da sparkesykler han over alt, selv om han synes det er slitsomt nå som han har sparkesykkel med to hjul i stedet for tre.
Det kan være lurt. Vi brukte skolegården, men der er det ikke gress på sidene da.
Det så veldig mørkt ut for lillesøster altså, gangen før hun faktisk lærte det var mannen veldig skeptisk til om hun kom til å lære det i vår i det hele tatt for balansen så helt fraværende ut. Gangen etter gikk det plutselig.
(Vi ville gjerne hun skulle lære det nå fordi hun starter på friluftsavdeling til høsten der de er på sykkelturer).
