En kollega på jobben har begynt å snakke til meg om hvorfor ordet "konspirasjonsteoretiker" ikke er noe farlig, om chemtrails osv, selv etter at jeg tidligere har uttalt meg kritisk mot hva han har hatt å komme med.
Han tror på "all the greatest hits" - at månelandingen ikke fant sted, 11. september var orkestrert av amerikanerne, vaksiner er farlige for deg, jorda er flat, osv.
Det nytter jo ikke engang å begynne å prøve å diskutere rasjonelt med disse. Han framstår som en ganske oppegående mann ellers, og så vidt jeg vet, prater han ikke med andre på jobben om dette her
Nå er vi kollegaer, og vil ikke unngå å kunne se hverandre, og jobber ofte sammen. I det siste har han kontakta meg på Facebook om ditten og datten, og jeg har ikke svart (ennå). Jeg lurer på hvordan jeg bør ta for meg det.. om jeg bør si noe i det hele tatt. Jeg tenker at hvis jeg ikke på en måte parkerer samtalen, så vil han kunne fortsette. Forstår ikke helt hvorfor jeg blir forsøkt "omvendt".
Nei, hvis vedkommende er så langt inne i konspiratoria at han har slukt alt det du nevner, så ser jeg ikke mye håp om at han kan være mottakelig for fornuft. Jeg har et par sånne fb-venner, og jeg har gitt opp, og beholder dem på vennelisten bare for å bli minnet på at det finnes en gal, gal verden der ute.
Det er nok sant, det du sier.
Men jeg lurer på om jeg må "si fra", på en eller annen måte, at dette ikke er greit. Heh. Internett har tydeligvis ikke vært til det beste for alle.
Jeg har til og med noen slike i nær familie og eneste måten å forholde seg til det på er å unngå hele temaet. De er religiøse fanatikere og de vil se på motstand og motargumenter som en bekreftelse på at de kjemper de rettferdiges martyrkamp.
Kanskje på tide å "miste" vedkommende ut av vennelisten, over på bekjente og plutselig helt ut av FB?
Ja, da blir du et mye mer interessant offer for "omvendelse".
Jeg tar avstand ved å ignorere galningene, samtidig som jeg selv er ganske så tydelig, jeg legger ut gode linker til hurra-for-vaksiner, kommenterer linkene ganske utførlig osv, så det er helt tydelig hvor jeg står.
Hvis jeg kommer ut for folk som snakker om sånne ting som jeg ikke tror på (healing og naturmedisin og mystiske behandlinger) så sier jeg rett ut og med en gang: Nei, det tror jeg ingen ting på, det er det ingen vits i å diskutere med meg osv. for å bare stoppe hele diskusjonen. Det ville jeg absolutt gjort om noen kom med konspirasjonsteorier og chemtrails også. Har heldigvis ikke opplevd det.
Vi blir stadig oppfordret til å forsøke med alternative behandlingsmetoder i forbindelse med noen plager en av ungene sliter med. Da pleier jeg å svare at "Nei, vi har valgt å følge sykehusets opplegg.", og hvis de maser så sier jeg at dette vil jeg ikke diskutere.
Jeg synes det enkleste er å bare unngå de vanskelige temaene (får jeg direkte spørsmål svarer jeg heller vagt og penser over på noe annet). Jeg orker ikke gjentatte diskusjoner om ting man helt åpenbart ikke kan bli enige om, og for min del synes jeg heller ikke det er hverken viktig eller interessant å prøve å overbevise dem om at de tar feil.
Akkurat hva vaksiner angår er jeg interessert i å overbevise så mange som mulig av tvilerne om at vaksiner er en viktig og nødvendig tingTM. DEt er helt forferdelig at liv og helse settes i fare pga ravende gale fanatikere. Men det er bare tvilerene/de som blir usikre av all antivaksineringspropagandaen det er verdt å diskutere med. De som tror dfamilien Stoltenberg stod bak Utøya-massakren og at Illuminati styrer verden med hjemmel i maritim lov er det ikke verdt å prøve seg på. Da er ignoreringsfilter godt å ha.
