Mannen er ivrig PlayStation-spiller og vi spiller en del sammen. Nå for tiden går det i Helldivers.
Vi diskuterte dette på jobb og jeg fikk følelsen av å være ganske unik i så måte. Er det virkelig så uvanlig at voksne damer spiller tv-spill sammen med mannen (eller alene, for den del)?
Verken jeg eller mannen spiller TV-spill og jeg syns helt ærlig det er snodig at voksne folk, menn og damer, driver med det. Men jeg vet jo selvsagt at mange gjør det og da er det sikkert noe morsomt med det som jeg ikke forstår.
Jeg spiller ikke jevnlig eller fast, men av og til i ferier får jeg et kick og låner Herremannen sin X-Box for å spille et eller annet Lego-spill (Harry Potter, stort sett). Det er artig noen dager, og så blir jeg lei igjen. :knegg:
Nei, men vi har en Kinect som står og støver. Kjøpte den for å spille litt aktive spill, men siden vi ikke gidder å omorganisere stua hver gang har den ikke blitt brukt. Synes spillene er artige å spille, men det blir altså ikke prioritert.
Kjenner et voksent par som spiller, men de er barnløse og av den nerdete typen som bruker fritiden på spill og bøker.
Jeg hadde en periode hvor jeg spilte litt på Playstation 2,men da vi erstattet den med Wii, ble det ikke det samme. Hender ungene og jeg spiller litt bordtennis og bowling, men det er sjelden. Her i huset er det ingen som spiller hele natta og sånn. Så en reprise på Sinnasnekker'n her om dagen hvor far i huset satt i timesvis hver kveld og spilte tv-spill. Det synes jeg er drøyt.
Det hender vi spiller med barna, og et par ganger har jeg fått nostalgikick og spilt Super Mario alene eller med broren min, men ellers har ingen av oss spilt TV-spill for egen del i voksen alder. Derimot spilte vi begge en del PC-spill før vi fikk barn. Sånn generelt synes jeg ikke det er verre at voksne spiller TV-spill enn at de driver med andre interesser (det er da nok av voksne som tilbringer hver eneste kveld foran TVen som jo egentlig er akkurat det samme), men samtidig hadde jeg ikke akseptert at spillingen tok overhånd og gikk utover familie- eller kjærestetid.
Njaaei. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg liker bedre å sitte foran dataen og spille enn jeg liker Playstation eller lignende. Jeg har et par PS3-spill liggende da, og tror jeg muligens vil like det ene av dem. Kanskje.
Tja...vi har en Wii, og av oss i familien er det nok jeg som er best på Mario. Men tro meg når jeg sier at det ikke nødvendigvis tilsier at jeg er så dyktg på det...:knegg:
Uansett, det hender jeg spiller, men da må jeg være alene, eller sammen med mannen - det tok noen få spillinger sammen med Vesla før jeg innså at jeg er ett særdeles dårlig eksempel for min barn. Jeg blir råengasjert, og grinete når jeg taper, klarer ikke å la andre spille uten å komme med "gode" råd etterfulgt av "men hvorfor gjoooorde du ikke som jeg saaaa..."...:flau:
Det er lenge siden nå, men jeg elsker grøsserspill, det er enda skumlere og mer moro enn skrekkfilmer, da man jo ER hovedpersonen og er mer inne i handlingen, på en måte. Silent Hill er favoritten, jeg har spilt SH siden det første kom ut i 1997. Elsker det!
Ja og så er det jo hysterisk morsomt å spille multiplayer (jeg og mannen spilte mye med et vennepar før) på Super Mario. Blir rene kaoset, og vi ler så vi griner.
Jeg er storfan av GTA også. Veldig lite pk å si det her inne, men jeg liker friheten i spillet. Spiller med minst mulig vold, og mest mulig side-missions og rett og slett bare det å oppleve byen og alt som skjer der. Har ikke spilt på et par år nå da.
Jeg er utrolig lite nerdete og virkelig ikke typen som noen vil gjette spiller. Likevel synes jeg det er gøy i perioder. Kan gå lenge mellom hver gang, men så får vi perioder der vi spiller. Nå er vi en slik periode. Det irriterer meg villt at mannen er høyere level en meg, så jeg vurderer å spille alene i smug. :knegg:
Det hender jeg spiller med ungene. Spesielt sånne klassiske nintendofigurer liker jeg, sikkert fordi det minner meg om min egen barndom. Og hele familien spiller mario kart mot hverandre. Men kan ikke si jeg leter frem og spiller etter deres leggetid.
Min man sier at han aktivt har kuttet det ut fordi han vet at han blir lett hekta og ikke har lyst å bruke for mye av fritiden sin på det.
Jeg syns vel ikke det er noe verre å spille på tven enn på telefonen eller Ipaden. Så jeg syns det er helt grei ting å bruke fritiden sin på om det er det man ønsker.
Åh, spy! Gubben her er helt hekta.
Han har jo spilt med stedatter fra hun var liten, sikkert når PS1 kom. Vi har alle utgavene oppigjennom og en drøss med spill.
Til jul i 2011 ga jeg han Red Dead Redemtion Cowboyspill til jul, og det har han spilt i årevis. Å, som jeg angrer på det..
Han snakker live med folk fra hele verden og det kan bli sent/tidlig ettersom man ser det for han avtaler med folk og man har jo ikke samme tidssoner... :rolleyes:
I det siste har det vært litt bytte med GTA og noe annet. Jeg bryr meg ikke men må jo innrømme at før vi fikk gutta så prøvde jeg meg på motorsykkelcross og Tekken (to mot hverandre i slossing)
Da storebror fikk Wii for 5 år siden, tenkte jeg at jeg skulle spille super Mario, men det ble med tanken. Nå er tvspill flyttet bort fra stua, så nå spille jeg i alle fall ikke.
Ja! Spiller både på TV og pc/mac. Mannen og jeg spiller Euro Truck Simulator for tiden. :knegg: Ellers hender det innimellom at jeg spiller både Mario Kart og andre Mario spill på Wii når ungene er i seng eller jeg er alene hjemme. Var også stor fan av Guildwars, men det var pre-barn og alle i kollektivet mitt spilte. Det er ikke like gøy "alene".
Jeg spiller kun danse-/trenings- og karaokespill, og stort sett bare på fest. Poden spiller en hel del, PC, xbox, ipad og tlf, og minstemor spiller litt på xbox av og til, samt tlf. og nettbrett i ny og ne. Storebror er nok mest hekta av de to. Mannen synes alt sånt er helt latterlig å bruke tid på, jeg er kanskje ikke så krass, men går vel også i retningen Bluen og Røverdatter nevner.
Nei, slike spill har aldri interessert meg. Ikke som barn/ungdom, og heller ikke nå. Heldigvis interesserer ikke mannen min seg for det heller. Jeg mistenker at jeg egentlig synes det ville vært en rimelig stor turn-off med voksne menn som spiller veldig mye Playstation o.l.
Ser at jeg kan melde meg inn i klubben med bluen og Røverdatter. :nemlig:
Mannen min hintet om at jeg burde spille mer med guttungen, for å få en bedre forståelse av hobbyene hans samt å bonde litt mer. Men jeg ble kvalm etter to minutter og måtte slutte. Så jeg kan bare spille uskyldige spill som Wiii Party og sånn, og det synes guttungen er ufattelig dølt.
Jeg ser, generelt, ikke på det heller. (Som i at jeg har sett noen episoder av den ene sesongen, men thats it.) Men selvsagt er det ingen reell forskjell på om man bruker en time om dagen på å se søppel-TV eller på å spille TV-spill, jeg har bare inntrykk av at mange voksne som spiller (jeg vet om bare menn) ofte blir like opphengt i spillene som det barn kan bli. Når venninner klager over menn som ikke "hjelper til" eller må mases på fordi de spiller PS, blir jeg litt "atte det var, sa du? :what:" Jeg har enda til gode av å se "Hver gang vi møtes" ha den virkningen på noen.
Jeg er enig der. Jeg ville ikke akseptert den type spilling. Samtidig ville jeg heller ikke akseptert noen som brukte de fleste kveldene i uka på trening heller, selv om dette er noe som sannsynligvis er langt mer akseptert.
Jeg hadde heller ikke akseptert spilling som gikk ut over hverdagen, men her spiller han/vi gjerne etter ti om kvelden når ungene er i seng og oppvaskmaskinen er satt på. Vi bruker den tiden vi ellers ville sett på serier til å eventuelt spille.
Det har du sikkert rett i, og jeg innser at jeg automatisk tenker "TV-spill= dust" i hodet mitt, og at jeg derfor er glad jeg ikke har en mann som spiller TV-spill.