Det å jobbe i en mannsdominert bransje fører til at man får høre mange rare samtaler gitt.
Dagens samtale var mellom to single "gutter" i 25-35års alder, som kom frem til følgende: Vi får bare skaffe oss en dame fra Thailand, de har iallfall "familieverdiene" i orden og kan lage mat, norske kvinnfolk nå til dags krever jo bare full likestilling overalt så vi må jo lage mat også.
Videre gikk det på at de ikke kunne ha en dame som bare gikk på NAV heller, så hun skulle jo helst ha jobbet 100% i tillegg til å ha de berømte "familieverdiene" i orden.
Jeg ble sjokket over holdningene og klarte ikke å komme med noe hardtslående svar gitt.
Selvsagt skal hun jobbe 100% og bidra til halvparten av alle utgifter uavhengig om hun er like godt lønnet, lage maten, rydde og vaske huset, ta seg av klesvasken og alt med barna. Selvsagt. Og være opplagt og villig på kvelden, tenker jeg....
tenke seg til en kvinne som krever at mannen løfter en finger....
Skremmende med slike holdninger. Glad jeg har funnet meg en mann som ikke forventer det helt slik, gitt.
Jeg tenker det i alle fall ikke skader at de vokser opp med en far og en mor som viser i praksis at likestilling er en selvfølge. (som ikke betyr at alle må gjøre akkurat like mye av det samme, men at belastninger fordeles rettferdig) At pappa selvsagt kan lage middag og vaske gulv, at mamma faktisk kan måke snø også. Selv om vi fordeler enkelte oppgaver mellom oss utfra interesse eller logistikkhensyn, så bytter vi på når det passer best. Fordi det handler om en balanse som fungerer. Og det er ikke en balanse som fungerer at en gjør alt og den andre ser på. Nemlig. (bortsett fra i avgrensede perioder når den ene er syk etc da)
Jeg er imponert over at de er såpass jeg. Kan ikke si annet. :humre: De ønsker seg i alle fall en dame med ok verdier om ikke annet.
Jobber med bare menn jeg og, og sitter på kontor med to av dem, begge rett oppunder 30. De snakker om mye mer banale ting... går i pupper, rumper og poenggiving på diverse damer og utseende deres. Yey.
De er jo single i en alder av "de fleste har vel funnet seg noen nå" og det er vel ikke helt utenkelig at noe av problemet kan dreie seg om kravene som stilles til den utvalgte ja... Det er jo lov å være kresen, det bør man jo være, men...
Det er faktisk ikke så mye av det, men jeg blir jo litt påvirket jeg også, så jeg følte meg ikke spesielt lur når jeg var å kjøpte glidemiddel og nipler på butikken i dag.
Den typen "humor" takler jeg, det er grunnholdningene hos noen av dem som gjør at jeg rister på hodet.
Jeg tolker det overhodet ikke som humor, men en veldig nedlatende tone ovenfor damer.. også kollegaer. Ene og alene objektifisering av kvinner, noe jeg syntes er kjempetrist. De vet ikke at jeg har hørt det, for å si det sånn.
Jeg vet ikke hva som er verst jeg... dette eller manglende likestillingsinstilling (bra ord!)? Blir å velge mellom to onder.
Nei, det der som du beskriver er ikke humor, var bare jeg som blandet sammen litt. De har faktisk ikke kommet med slike ting, men det kan være at min tilstedeværelse gjør at de demper seg på akkurat det.
Jeg blir litt gal av å drive voksen opplæring da, vi jobber nå i ett sameie som består av 8 blokker og da passer det seg ikke å stå på utsiden av en leilighet og snakke stygt om andre beboere. De fikk høre det av meg kan dere si, men det er ikke lett å holde 8 mannfolk i ørene til en hver tid.
Vi er leverandør som skal inn i alle leilighetene i sameiet, så det er enkelte ting de får holde for seg selv og ta på evnt kontoret eller lunsjen i bilen, uansett hvor ufin beboeren var(eller som jeg kunne se og høre på den eldre damen som hadde hun nok begynnende demens og slet med omveltingen som nytt TV opplegg ga henne, så når jeg fikk forklart "gutta" dette ble tonen en annen og når hun kom for å "klage" i dag også tok gutta det utrolig fint, for de er fine de fleste av gutta, de tenker bare litt kort.).
Jeg prøver å skjønne hvor denne kategorien menn får holdningene sine fra. Kommer de fra familier hvor mor har gjort alt hjemme og far har hevet lønningsposen? Det begynner å bli en del år siden den generasjonen var fremtredende i de kretser jeg vanker. Selv fattern som nærmer seg 65 klarer fint å kaste sammen et måltid og gjør det - men ikke så ofte som min mor. Vaskemaskinen har jeg derimot IKKE sett han bruke :)
Jeg har to yngre brødre, den ene er gift og har litt tendenser til "hent tøfla mine", men den yngste virker mer likestilt i sine tanker.
Jeg tror uansett at det påvirker mye hva far og mor i hjemmet har gjort og hva slags holdninger de har til disse oppgavene som vi tradisjonelt sogner til mann eller kvinne.
På den forrige arbeidsplassen min (som også var VELDIG mannsdominert, uten å være en IT-avdeling) så bestemte jeg meg for å ta litt igjen, så hengte jeg opp en diger poster av Arnulf Refsnes i bare trusa på personalrommet. Den hadde fått bart på dag to. :lol: På dag 4 eller 5, så tok jeg den ned selv.
Akkurat nå så har jeg heldigvis ca 10 andre gode argumenter (har sjekket snittlønn hos NITO), men skal dra den og om jeg skal gripe et hvert halmstrå. :nemlig:
Denslags type pjattepreik er ikke godtatt på min mannsdominerte arbeidsplass, hverken av menn eller kvinner, og det er også så godt som ikke-eksisterende.
Nedlatende snakk om andre skyldes en blanding av dårlige holdninger fra den kulturen en har vokst opp i og mangel på trygghet i seg selv. Jeg fikk sjokk da jeg begynte å jobbe i vgs og overhørte den nedvurderende damepraten i enkelte av de guttedominerte klassene. Jeg utfordrer dem jevnlig på holdningene sine og jeg skjønner at ikke alle har sånne holdninger på ordentlig, men at de slenger seg med for å være en av gutta. Men jeg synes det er utrolig trist og av og til blir jeg helt satt ut av det. Jeg tror mye ligger i hjemmet - hvordan er praten? Hvordan tillater foreldrene seg å prate til hverandre og om andre? Hvem gjør hva og hvilke forventninger ligger i luften?
.jpg)
