Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Mange av de intervjuede debattantene har vi snakket om her inne, blant annet i saken om Rotmo.
Artikkelen bekrefter jo endel av det man tenker om debattantene i avisene; enslige middelaldrende menn uten utdannelse, og med et voldsomt sinne mot alt de føler seg truet av; kvinner, innvandrere og staten, som de egentlig mener er AP, uansett regjering.
Men også fint å møte noen av debattantene på andre siden, man kan jo bli helt matt av kommentarfeltene og tenke at man burde ta en dugnad, men det er jo virkelig ikke bare-bare. Da er det fint at andre faktisk tar seg tid.
Når det gjelder enkelte av disse - folk som forstår hva de er med på?
Jeg tenker med en gang VVP 3.9: "Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. ". Hun første som omtales kan jo være det sterkeste eksempelet.
Tja, både ja og nei tenker jeg. Jeg var inne på tanken. Men samtidig som jeg absolutt tror et par av disse har litt lavere intelligens enn gjennomsnittet, så tror jeg ikke det er såpass at de må beskyttes fra seg selv.
Vi kan ikke frita alle med litt lavere IQ enn gjennomsnittet og manglende samfunnskunnskap for å stå for det de sier. Det gjelder jo faktisk ganske mange.
Jeg er ikke akkurat overrasket over at nettkommentatorene er de vi ser her.
Han godeste Eddy Jacobsen der har jeg gjort research på før i forbindelse med en eller annen greie, husker ikke hva - hjelpes, for en figur. :gal: Han skriver noen helt fantastisk dårlige noveller også. :knegg:
Litt skjønn bør man vise før man eksponerer folk for mye, men det at man er en idiot med menneskefiendtlige meninger er ikke nok til å skulle bli skjermet.
Det som har slått meg mye er hvor skråsikre mange virker og hvordan de formidler meningene sine med store bokstaver og utropstegn. Vanskelig å se på mange av dem som oppegående mennesker, rett og slett.
Men har alltid tenkt at det er sikkert to sider av den saken. Frem til nå.
Eg synest saken er veldig god, fordi den bringer fram og tar på alvor dei som faktisk virrer litt rundt i si eiga boble og klager på venstreorienterte medier som aldri høyrer deira stemme. Og samtidig synest eg det er trist at slike haldningar er så legitime i ein del miljø.
Eg las ein kronikk av Kadra Yussuf i dag, eg finn han ikkje igjen nå, men eg skal leite etter lenka. Ho skriv om utvatning av mobbebegrepet, om Drevland og Nina Karin Monsen og Sølje Bergmann og andre som stikk seg fram men som ikkje tåler svar på adferd eller meiningar dei sjølv har fronta og forsvart og om korleis dei trekk inn "mobbing" som ein legitim måte å undra seg kritikken på og trekke seg tilbake frå offentlegheita. Det var veldig godt skrive, sjølv om kommentarfeltet og her var fullt av kommentarar av typen "Alt er NAV og indvandrarane og sosialistane si feil og FRP blir mobba...". Eg kjenner eg blir litt trist over at den gjennomarbeida og gode argumentasjonen bare faller i fisk og går i oppløysing, utan at kommentarfeltet kjem med noko nytt.
Eg trur løysinga er å ta tilbake kommentarfeltet med saklege argumenter. Men det er klart det koster.
nokon, jeg er enig. Jeg syns også VG-saken er god, og jeg syns også den er godt fremstilt visuelt. Jeg liker denne måten å kunne gå i dybden på artikler.
Jeg syns det er kjempeviktig å se hvor disse stemmene kommer fra, og hva som driver dem. Jeg syns det er helt motbydelig å se dem som virkelig fryder seg over å være slemme, slik som denne Eddy, og det er jo da interessant å se opp mot at han tydeligvis ble svært mishandlet som barn.
Jeg liker å forstå hvorfor folk mener det de gjør, og sånn sett er denne typen artikler veldig spennende. Jeg lurer nemlig stadig på om disse kommentarfeltfolka faktisk finnes og hvor de gjemmer seg. Det er så fryktelig, fryktelig fjernt fra min verden.
Jeg kommer ikke fra noen velutdannet familie, men en viss mengde kildekritikk har jeg nå allikevel klart å få inn. For ikke å snakke om normal høflighet.
Jeg sliter veldig med å skjønne at man kan gå rundt å hate mennesker man ikke kjenner. Som man ikke engang har møtt. Politikere, artister, innvandrere, muslimer, jøder, feminister, kvinner ... Fordi de mener det de mener, er for pene, er for stygge, har for mye penger, har feil tro, feil hudfarge, feil kjønn, feil legning. De er ikke nøyaktig som nettrollet selv.
Jeg velger stort sett alltid bort kommentarfeltene, for jeg blir ulykkelig og redd av å lese dem. :sukk:
viser kor ulik oppfatning ein kan ha av språkbruk. At dette er ironi og humor, klarer eg ikkje sjå. Men det sett ting litt i perspektiv, at denne mannen faktisk oppfatter dette humoristisk.
Jeg laget jo en tråd på FP for litt siden med oppfordring om å ta kommentarfeltene tilbake. Jeg synes det ble vanskelig. Mange steder skal du (heldigvis for så vidt) nå opptre under eget navn. Det er mye bra med dette, men for meg som har et sjeldent navn, gjorde det terskelen høyere for å delta når synspunktene til andre er så ekstreme. Det jeg har gjort, er å reagere på innlegg FB-venner har lagt ut. Jeg har noen "venner" som jeg ikke har sett siden barneskolen som har hatt noen veldig grumsete innlegg om Syriaflyktninger og en slektning som har lagt ut noen lite morsomme "negervitser". Da har jeg reagert. Og jeg prøver å være saklig, peke på ren feilinformasjon (nei, alle kan ikke hjelpes i nærområdene, nei, som flyktning får man ikke stipend fra NAV for å dra tilbake til landet man kommer fra på ferie osv. osv.). Erfaringen så langt er at folk blir overrasket over at man reagerer. Men det føles riktig å gjøre det.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
