Søndag kveld kom vi hjem fra Danmark med vår 4 mnd gamle Drentsche Patrijshond, en stående fuglhund. Han er ca 15 kg nå, blir det dobbelte.
Var i to netter hos oppdretter, var der i april også. Oppdretter er veldig dyktig, har drevet med denne rasen i 23 år, oppdrett i 12. Hun er formann i raseklubben for denne rasen i Danmark, og driver hundepensjonat og hundebutikk, og hundetrening også.
Turen oppover gikk fint, rolig på båt og i bil. Var veldig fin og harmonisk i to dager, men i går synes jeg var slitsom.
Skulle bite på alt av møbler bortsett fra bitelekene hans, og hentet ting han bet på og kom liksom dultende borti meg for å si "se hva jeg har, du får ikke tak i det." For å ikke gå rundt og si nei hele tiden har jeg latt han få bite på ting som det ikke er så nøye med, før det har jeg selvfølgelig gitt han tilgang til bitelekene hans når han biter på ting jeg ikke vil ha skal bite på. Når jeg ser han biter på ting det ikke er så nøye med går jeg unna, han mister interessen litt når jeg ikke gir han oppmerksomhet. Jeg later også som jeg er veldig opptatt av bitelekene, for å se om han blir interessert. I går snudde jeg bare ryggen til når han gikk rundt meg for å vise meg at han bet på noe ulovlig.
I går satte jeg han inn i buret når det var på det verste. Oppdretter sa at det skulle vi gjøre når vi skulle hygge oss, da kunne han godt være i buret i 2-3 timer. Da jeg la meg i går strøk jeg han, det likte han godt, ingen biting, så det ble en fin avslutning på dagen.
Men i dag er han i samme humør som i går. Biter på mye, er ikke interessert i biteleker, skjønner at jeg prøver å lokke han inn i buret når jeg legger leker der, så dit går han ikke. Hopper opp i sofaen når jeg går for å legge meg der, responderer ikke når jeg sier ned og prøver å få han ned, biter i puter osv. Jeg har stengt han inne på kjøkkenet med maten hans nå, må vel ut på dotur snart. Oppdretter sa at han ville teste oss i løpet av de første to ukene han kom til oss. Er det dette som er det, eller vil det være sånn hele valpetiden?:confused: Han blir jo kjønnsmoden i 6-8 mnd alder også, og den perioden vil komme tilbake i syklus på 6-8 mnd. Han er vant til å bo i hundegård med 5 andre voksne, og fått leke med de daglig i korte intervaller. Ikke bodd inne hos oppdretter, men han har vært inne hos de til sosial trening. Jeg bare lurer på om det er sånn å ha hannvalp, eller om dette er en del av utprøving av oss, og dermed gå over. :(
Han er rolig hele natten, fra 22-tiden til 7. Dette er vår første egne valp, men vi har vokst opp med hund. Det var to hanner og to hunner i kullet. Denne var rolig, den andre hannen dominant, og veldig utadvent. Vi har satt opp en hundegård ute, men den er ikke helt ferdig ennå, men ser for meg at jeg kan ha han der en del når den blir ferdig. Kjenner ei som har en på 2 mnd av samme rasen, og hun sa dette var veldig vanlig, men jeg lurer altså på om dette er en del av utprøving av oss, eller om det faktisk det er sånn det er å ha en hannvalp på 4 mnd, og om det går over.
Mine hannvalper har aldri vært slik, men jeg har fått dem ved 8 ukers alder og det er annen rase.
Det kan være som oppdretter sier at han vil prøve ut dere, men en del her kan også være at han ikke er vant ved å være inne og med så mye potensielle ting å bite på.
Hva jeg tror at jeg skulle gjøre:
Mye aktivisering så at han får bruke hodet sitt og blir sliten. Både fysisk trening og trening på sitt og annet som han kanskje kan.
Rose masse når han gjør noe riktig. Høylytt og med lys lys positiv stemme, bruk kroppen og virkelig føl at du overdriver. Bruk gjerne små biter av godbit/skinke etc som premie når han gjør noe riktig. Ha dette i lommen hele tiden.
Kanskje overgå til en annen lyd for nei, det er så kjedelig å gå rundt å si nei. Litt hard Kremting, knurring eller noe lignende. Når du sier nei og han slutter med det du vil at han skal slutte med så sier du sitt eller andre ting han kan og roser ham når han sitter. Godbit.
Fortsette å bruke buret. Kan du løfte ham inn der så at du ikke må lokke ham inn?
Man kommer lett inn I en spiral av negativitet og om hunden ikke blir helt mentalt og fysisk sliten så kan det bli kjipt. Når vi har vært i noen korte perioder med feil beteende (hos oss som regel bjeffing om noen går forbi) så virker ovenstående, men litt enklere form da han er voksen nå.
Jeg tenker at dere har hatt ham i tre dager, han er valp og det er en enorm omveltning for ham, dette nye livet hans.
Og så må jeg legge til at det var et sjokk å få valp, det var noe helt annet enn jeg så for meg, selv om jeg er vokst opp med hund (som også var valp..).
Og så er jeg enig med Pelen om mye mental stimuli. Og ikke bruk straff.
Veldig enig i det Pelen sier over her! Både mental og fysisk trening må til, men her er det også viktig å lære valpen å roe ned innimellom. Du kan f.eks. trene sitt & bli, dekk & bli kombinert med burtrening med åpen dør. Altså han skal bli værende - sittende eller liggende alt etter hvilken kommando du gir - i buret helt til du gir beskjed at han kan komme ut. Begynn med korte intervaller, gi belønning når han klarer det. Den sitt/dekk & bli kommandoen er noe av det nyttigste jeg lærte duracellvalpen som bodde hos meg det første året av sitt liv.
Fortsett å gi ham bitelekene i stedet for at han biter på ting han ikke skal. Selv ville jeg ikke latt ham bite på noe annet enn egne biteleker, selv om det ikke er så nøye om han biter på ting dere ikke er redde for. Er han utfordrende og stikker av fra deg, prøv å ha bånd på ham inne. Viktig at han skjønner hvor plassen hans er på rangstigen, de blir lett altfor høye på seg selv hvis de slipper unna med ting.
Roe ned ved at du "tvangskoser" med ham. Ta ham på fanget og la ham ligge på ryggen mens du stryker sakte over brystet/magen. La ham ligge der i 5-10 minutter, uten at du sier noe, bare stryker. Gjør dette mange ganger om dagen, gjerne etter en aktiv lekeøkt.
La ham bruke hodet sitt på f.eks. å finne tørrfór eller godbiter. Finn fram små plastkopper, bokser eller lignende og plasser dem opp/ned på gulvet med godbiter under. Etterhvert kan du bare legge mat under en bestemt farge, og ikke under en annen farge. (kontrastfarger) Han finner snart ut hvilke som det lønner seg å snu!
Kveldsmaten kan med fordel strøs ut på et flecceteppe, brett og snurr så teppet sammen og server maten i teppebylten. Må jobbe litt for maten, da.
Er din valp like hyper som den jeg hadde tidligere, - den nye lille 7-måneders valpen min er mye roligere - så glem å slappe av på sofaen. Glem like godt alt som ikke har med valpen og gjøre de første månedene, og bruk tid og energi på å oppdra den. Du får så mye igjen for det! Dødsens slitsomt mens det står på, men hold ut og vær 100% konsekvent. Selv når du får ham ned fra sofaen for 150-ende gang. På en time.
Husker da duracellvalpen plutselig en dag oppførte seg nesten uklanderlig, jeg ble skikkelig nervøs og redd for at den hadde pådratt seg en dødelig sykdom og ringte oppdretteren. "Uææh, hun er så lydig, jeg tror hun er syk!". Det går seg til. :)
Og en ting til; gå på kurs! Valpekurs, hverdagslydighet, etterhvert kan også rallylydighet og lydighetsmerket i bronse være moro!
Vår valp på 4 måneder tester grensene hele tiden. Vi fikk han når han var tre måneder, da hadde han bodd hos noen andre i tre uker som ikke kunne ha han mer. Han brukte noen uker på å forstå at det var vi som var folka hans nå. (Han var hjemme oss broren min som er oppdretteren mellom forrige eier og oss.) Vi startet ganske raskt på valpekurs, bare to uker etter at vi fikk han. Det var like mye for oss som for valpen da, vi har ikke hatt hund før. Vi bruker ikke straff på han, men heller at vi overser han hvis han gjør ting vi ikke vil at han skal gjøre. Som i å snu oss rundt hvis han bjeffer på oss, går vekk fra han hvis han biter osv. Og roser masser for alt han gjør som er bra.
Ja, glemte å skrive det Retz skriver, ikke la ham bite på noe som ikke er så farlig. Han kan bite på sine leker og det er det. Det er helt umulig for ham å vite hva som er greit å bite på eller ikke av deres ting.
Du bør kanskje lese deg opp på hvordan dere skal få formet den atferden dere ønsker, fra hunden? Ikke bruk straff, hunden tar ikke gode valg når han blir straffet for det uønskede. Gi han godbit hver gang han biter på riktig type leker feks.
Jeg ville ikke ha lent meg tilbake på at ting ble bedre når dere får hundegård. Hundegården blir ofte bare en passiv form for oppbevaring, hunden trenger som andre sier, mentalt og fysisk stimuli. Det er slitsomt å oppdra en valp, eller et dyr. Vi har to hannkatter, de var overhypre sine to første leveår. De har roet seg nå, og kommer feks på innkalling på kvelden.
Anbefaler deg å låne en bok på biblioteket, den er veldig god på hvordan man skal forme atferd. Den finnes også på norsk. Norsk tittel: "Ikke skyt hunden!"
Dette er biteleker som det er godis på. Vi har to stykker, og de er ment som aktivisering, trøst og sånt. Vår valp er veldig glad i disse, og han blir aktivisert lenge av det. Men vi må ta det i fra han og, for det viker som han henger seg litt opp. Uansett, disse skal være veldig vanskelige å bite i stykker, samtidig som de smaker godt.
Ah, det er en av grunnene til at jeg aldri, aldri, aldri skal ha hund igjen. Jeg gidder virkelig ikke gjøre den innsatsen som skal til for å orke å ha dem i hus. Har hatt både tispe og hannhund som var sånn, sistnevnte var glad i sånn Kong fylt med leverpostei, det redda vettet mitt. Han kunne ikke gå så langt av gangen i starten, men jeg gikk tur med ham minst fem ganger daglig, i tillegg til alle tisseturene i grøfta foran huset, de to første åra. Han var også glad i puslespill, søke etter godbit og den slags, og hadde egne tomflasker til å gjemme godteri i. Kjære, som jeg aktiviserte den bikkja. Nå er han åtte år og verdens roligste inne, men fortsatt glad i en tur eller en morsom oppgave, så alt styret har vært glemt lenge, heldigvis.
Lykke til! Det er som de andre sier verdt innsatsen, men det koster mens det står på.
Dere har rett, vi har nok ikke noen bestemt filosofi ennå. Har ikke lest oss grundig nok opp på det, men roser når han gjør noe riktig, og har prøvd å oversett, friste med noe annet når han gjør noe vi ikke vil.
Nå gikk han helt frivillig og la seg inn i buret sitt.
Og vi bør nok begynne med en form for mentaliserings-trening etter hvert, til nå har det liksom vært nok med å finne ut av når han skal ut etter måltid, være ute med han på turer, bli kjent med han osv.
Ikke skyt hunden skal jeg skaffe på biblioteket.
Heldigvis er han av den type rase som følger etter oss overalt, så når katten vår har vært inne har vi hatt han løs i hagen, han springer ikke av gårde. Han viser ingen aggressivitet mot katten, og legger seg ofte ned, det gjør katten også, og de blunker til hverandre. Når vi har gått turer har katten kommer mot oss og vil ha kontakt, han har også fått lov å snuse på katten. Men katten liker ikke hans invitasjon til lek, så da spretter hun av sted. Han respekterer at katten ikke vil, da går han bare videre og blir opptatt av noe annet. Vi må fokusere på at han skal være rolig rundt katten, slik at katten føler hun kan nærme seg han uten at han gjør invitasjon til lek.
Viktig å huske på alt som er bra med han også, selv om det i noen øyeblikk kan virke litt overveldende. (Særlig i natt, jeg har en tendens til å katastrofetenke på natten. :o )
I tillegg må han lære seg hva nei/knurr/kremt betyr. Det er ikke så lette å skjønne hva man faktisk skal gjøre da. Hva betyr det egentlig? Legg noe godt på bakken. Ha hunden i bånd og passer så pass langt i fra så at han må avvike fra retningen dere er på vei for å komme frem, men så pass nært at han kan rekke om han får muligheten. Si nei/knurr/kremt og få ham med videre (med noe godt), ros masse når han blir med. Gjør om og om. Til slutt kommer hunden å vise at han ikke ser det gode som ligger på bakken og da er det masse masse ros. Øv mer og mer, hunden skjønner med tiden hva nei/knurr/kremt betyr; dvs at den skal slutte med det den driver med.
Da han bikket 4.5 måneder avtok bitinga mye, og vi har nå så godt som helt fine dager, avslappende. Han er rolig når han er alene en time eller to, og kan til og med gå løs med katten ute! Nå er han verdens helrigste hund! :D Ignorerer henne ofte, eller legge seg ned eller rygger når pus viser ltit engstelse.
Lærte masse på valpekurset da, det var et intensivt helgekurs. Hun som hadde det fortalte at så mange fikk hund på sommeren, og hun erfarte at et helgekurs var mye bedre enn å vente på vanlige kurs utpå høsten.
Så nå er det bare å vente på pubertets-periodene. ;)
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
