Fikk han 21. juni. Er hjemmeværende, så har gått bra. Vanligvis får man jo den når den er 2 mnd. Da må man som oftest opp hver 3. time om natten på dobesøk. Det er mye jobb. De biter jo mye også.
Nå begynner hunden her å ikke bite på alt, og det er mest kos, med det er mye slit i starten.
Hadde jeg vært sikker på at hunden var stabil hadde jeg nok vurdert å få en voksen, ihvertfall om jeg ikke hadde anledning til å være hjemme de første månedene.
Jeg kunne ha fått en voksen om jeg visste om fortiden og kjente til de som hadde hatt den.
Eventuelt fra en oppdretter.
Det er myyyye jobb med valp, iallfall mellomstor/stor rase.
Jeg vokste opp med miniatyr (bichon) og jeg synes valpetiden virket kortere og lettere.
Når det er sagt, så er det jo mye kos med et lite nøste.
Vi fikk vår i begynnelsen av mai. Da var han allerede 12 uker, siden han hadde vært hos noen før oss. Mannen er dessverre arbeidsledig, så tidspunktet hadde ikke så mye å si. Ellers ville jeg ha ønsket meg han når vi hadde ferie.
Hvor lenge må han være alene hjemme hvis dere skal få han når dere ikke har ferie?
Har lest en del bøker om hund nå, og har lest at en valp ikke bør være alene hjemme de første månedene. (Alene kort tid ja, men ikke overlatt til seg selv.)
Har dere mulighet til å ta med hunden på jobb? I Sverige er det vel en lov om at hunder ikke skal være alene mer enn 4 eller 5 timer.
Hvis hunden skal være alene hjemme opptil 8-10 timer mens dere er på jobb, synes jeg dere skal tenke over om det er hund dere skal ha.
Forøvrig er jeg sjelglad jeg ikke kunne få han før han var 3 mnd og 3 uker pga import fra Danmark. Den første uka var utrolig slitsom med mye biting. Han sov hele natta. Tør ikke tenke på hvordan jeg hadde taklet to mnd med slik biting pluss nattevåk. Ei jeg kjenner som fikk samme rase da den var 2 mnd måtte sove i stua ved buret for å ta den ut på do, etter hvert holdt han seg fra kl 24-06.
Ine: Hvorfor går du ut ifra at den skal være hjemme alene 8-10 timer om dag? :gruble:
Hunden skal i hovedsak aldri være alene hjemme til hverdags. Den skal være med meg på jobb. Men man må vel anta at noen ganger blir den hjemme alene i opptil 6 timer. Men dette vil jo ikke skje før den er større og tilvent.
Men med små valper er det vel vanskelig å få jobbet noe særlig kanskje?
Jeg leser om folk som er hjemme i flere måneder når de får valp, og hvis det er en nødvendighet kan vi nok ikke ha valp.
Det er nok til sommerferien som er mest aktuelt for vår del. Hvis jeg tar ferie før skoleferien, og mann og barn er hjemme hele skoleferien, bør vi ha fått den stueren. Da er det litt greiere å ha den med seg også.
Jeg har de siste årene tatt i mot en 8 uker gammel valp ca hver 14. måned som forvert for et par førerhundskoler. Jeg er i full jobb. Jeg har hentet valpene en torsdag eller før en langhelg og vært hjemme med den i ro gjennom helgen. Deretter har de vært med på jobb. Jeg har bur på kontoret mitt og har tidlig vent de til korte perioder alene der. Ellers har de løpt i hælene mine over alt. Det fungerer fint, det men det er klart at effektiviteten påvirkes noen uker.
Jeg starter hjemme alene trening når valpen har vært hos oss noen få dager. I starten holder det med at de er i buret sitt et par minutter mens jeg går ut av rommet. Hjemme alene tilsvarende en arbeidsdag er som regel ikke aktuelt før de er et halvt år eller mer.
De fleste valper må ut om natta til de er 12-14 uker, noen , kprtere, andre lenger. Jeg har valpen i bur på soverommet de første ukene og flytter de deretter til gangen der de sover som voksne. Alle mine sover i bur,men gjerne med åpen dør når de er voksne.
Her har mannen vært hjemme de to første ukene (vi fikk valp når den var 8 uker). Da ble den gradvis vant til å være i bur i små perioder. Når den var 10 uker begynte jeg å ha valpen med på jobb. Da lå den i bilen, men jeg luftet den hver time den første uken. Så var det en periode på 5-6 uker der jeg luftet den annenhver time før det ble sommerferie. Hunden ble fort vant til å ligge i bilen, og siden det var vår og vi har en trygg parkering ute kunne bakluka på bilen stå åpen og hunden fikk se på det som skjedde ute. Vi brukte et ganske stort bilbur, og valpen hadde tilgang på vann og leker. I løpet av sommeren ble hunden vant til å være i hundegården når vi var på jobb, hele perioden med valp gikk utrolig bra:).
Det er sånn jeg ser for meg hundeholdet vårt, egentlig. Hunden skal være med meg stort sett overalt, sove i bur på rommet vårt først, deretter i bur på gangen utenfor rommet vårt. Litt sånn babyopplegg. :knegg:
Hunden skal trenes til å kunne være hjemme alene, men i hovedsak skal den ikke behøve det.
Vi er bare på forberedelsesstadiet enda, og leser og funderer mye. Akkurat nå tror vi det er Havanais eller dvergschnouzer som blir rett for vår familie og vårt liv, men vi prøver i hvertfall å late som om vi fortsatt er åpne for noe annet også.
Slik det ser ut nå er det til neste vår/Sommer vi skaffer oss valp. Eventuelt en unghund, hvis oppdretter har noen hjemme av den sorten. :)
Vi fikk valp i vinter. Han var 10 uker da vi fikk han (ikke 8, da vi var på juleferie og ikke kunne hente før det). Jeg var hjemme med ham på fulltid de første to ukene (jobbet hjemmefra). Deretter hadde vi noen uker der han delvis var hos min mor og jeg jobbet en del hjemmefra. Deretter var han delvis med på jobb og delvis alene hjemme noen timer. Da kjørte en av oss hjemom i lunsjen. Vi har ikke måttet stå opp noe særlig med ham på natten, men han er enda :sjokk: ikke helt stueren (virker som om han tisser/bæsjer inne på trass :()
Valpen vår vil jo måtte være hjemme alene etter hvert, når mannen en gang får seg jobb. Til nå er han alene alt fra 10 min til 3.5 timer. Vi kommer til å øke dette etterhvert. Mellom 6 og 7 timer vil nok blir det lengste han er alene etterhvert. Det blir da til gutta kommer hjem fra skolen. Men enn så lenge er ikke det aktuelt. Han er 5 mndr nå.
Vi fikk en springer spaniel 17.april. Jeg hadde ferie i 2 uker, og brukte tiden på å venne han til å være hjemme alene litt. Så startet jeg å jobbe, og dro på jobb til kl 9, hjem til 12. Gikk god tur og lufting, så sov han en ny dupp mens jeg jobba litt til. Strekte hjemme-tida til å komme opp i 13.30 nå før sommerferien. Han sov og dormet mens vi var borte, så dette gikk fint.
Det er mye jobb i starten, valpen må ut "hele tiden", hver gang den har lekt, sovet, spist. Nå er han 5 mnd snart og er tørr om natten og sover hele natten i stua for seg selv. Vi er på sommerferie hos svigers nå, og det går også fint på et nytt sted. Slitsomt de første ukene, men nå begynner det å gå seg til. Vi er veldig glad for lille klumpen vår ihvertfall!
Vår første valp hadde jeg en ukes ferie med på sommeren og så var jeg heldig og hadde en venninne som var hjemme i en periode mellom to jobb så hun hadde ham på dagtid. De dagene hun ikke kunne var han med på jobb.
Hund nummer to fikk vi i april og da hadde vi en tidligere au pair og hennes søster boende hos oss. Første uken var jeg hjemme. De to jentene var med på laget (og ble veldig glade i ham) så vi skrev hver søndag opp en liste når vi beregnet å være hjemme og det var bare o ganger jeg var nødt å kjøre hjem på lunchen. Den ene jobbet på dagen og den andre studerte på kvelden og så kom Herremannen hjem fra skolen så det fungerte veldig greit.
Neste, som skal hentes etter ferien, er 8 måneder og da ordner det seg forhåpentlig uten problem (men med masse trening i begynnelsen så at han kan båre husregler).
Vi fikk hund i midten av august, hun var da 5 måneder. Var stueren, hadde bare et par uhell inne pga hun var usikker og vi ikke kjente signalene. Det var flott vær lenge og vi var omtrent ute i hagen hele tiden. Mannen min tok ca 1,5 uke fri og deretter korte dager en ukes tid. Vi hadde hjelp fra svigers som i flere måneder luftet henne på dagtid. Ungene kom hjem fra skolen ganske tidlig. Hun hadde en periode med skotygging, men det gikk over. Vi har rutine på kort lufting om morgenen av minstemor som nå er 10 år og sønnen på 13 lufter henne etter skolen. Vi betaler en hundelufter hver onsdag formiddag. Så tar jeg og mannen ettermiddag og kveldsturer. Hun er nå 2 år. Det gikk veldig greit, men vi slapp jo verste valpeperioden. Hun er ikke spesielt glad i å være hjemme alene, selv om nå er hun godt vant med det og slapper av mesteparten sv tiden virker det som. Hun vil alltid være med oss på alt og det prøver vi også på så langt det går. Hun er svært sjelden alene på kveldstid og har vi barnevakt er det også hundevakt. Vi har kontorjobber der det ikke er lov med hund, men jeg hadde henne med en gang nå i juli i ferieturen halv dag.
Vi hentet vår hund på dagen da han var 8 uker. Var hjemme hver dag i nesten en uke. Etter det dro jeg hjem i lunchen og så kom eldstemann hjem 13.45 så det gikk kjempefint. 2 uker etter var det sommerferie og eldstemann passet på. Voffsen sov alltid når jeg kom hjem, han stod aldri i vinduet og bjeffet.
Svigermor henter han og går tur de dagene det passer sånn.
Hun er også fast feriepasser.:)
Første valpen (som egentlig var min datters, men som jeg hadde i et år) fikk jeg da hun var åtte uker. Hadde da fire uker ferie, og det var bra for datter og jeg måtte virkelig jobbe for hvert eneste lille framskritt. Valpen hadde en energi av en annen verden, samtidig som hun var trassig som en tenåring. Det var som vi fikk alt stresset de første 4-5 månedene, kjønnsmodning og tenåringsfakter så vi imidlertid lite til.
Burtrening fra dag én, samme med bilkjøring. Gradvis tilvenning til å være alene i bur, både hjemme og i bilen. Etter fire uker var hun klar for å være alene hjemme i bur i 5 timer, det passet greit på den måten at jeg og mannen overlapper med et par timer mtp arbeidstid. Etterhvert fikk hun også være med på den delen av jobben min som ikke er fysisk lokalisert på sykehuset. Alenetrening også der fra dag én, jeg ønsket en hund som kunne forholde seg til åpne dører uten å smette ut. Tok ikke så veldig lang tid før hun ble på kontoret med åpen dør mens jeg spiste lusj noen rom lenger borte. Hun var hyper som en lemen, men heldigvis lettlært, og hun elsket å jobbe/trene. Etter et år dro hun til det egentlige hjemmet sitt, hos datteren min i Bergen.
Og det ble tomt ...
Valp nr 2 fikk jeg i månedskifte april/mai. Seks måneder gammel, fint og rolig gemytt, men en skikkelig liten mammadalt. Som eneste valp hadde hun bodd sammen med mora helt til jeg kjøpte henne. Hun hadde aldri vært alene, hun hadde aldri vært i bur, verken hjemme eller i bil. En langhelg hadde vi på oss med intens hjemme-alene-trening. Siden hun var såpass gammel og også av den mer bedagelige typen, så skippet vi buret hjemme og lot henne være i soveromsgangen som er uten vinduer. Delte også opp jobben min den første uka slik at jeg kunne hente henne etter en stund og ta henne med til jobb 2. Det gikk bedre enn forventet, hun får fremdeles en fylt kong når jeg går ut, da blir hun litt distrahert akkurat når jeg går ut døra.
Vår valp var vant med bur når vi fikk han, så det har vi bare fortsatt med. Han sover i lukket bur på soverommet vårt. Gutta har et bur på rommet der de sover, og vi har et i stua. Han bruker ikke stueburet så mye, men det er der han er når han er alene hjemme. Det blir en stund til jeg tør å la han være løs i huset når vi er borte. Jeg har tenkt til å ha noen gjerder rundt der han kan være etter hvert. Så får vi se når vi tør å slippe han helt løs.
Fra dag 1, ja. Og joa, noe ble det, men vi er et valpevennlig kontor. Nå har vi en dachsvalp på kontoret som tisser i pur lykke hver gang noen av oss kommer inn døren. :jupp:
Vi har for øvrig ikke hund på soverommene, vi har lært den å ikke gå inn der og er veldig fornøyde med det. Jeg og Pelenmannen er allergiske mot alt mulig (og jeg mot andre hunder) og vi vil ikke utsette oss for mer allergener enn nødvendig.
Er ikke du mellom jobber for øyeblikket (eller tar jeg skammelig feil nå?)? Er det ikke da litt gambling å tro at du kan få ta med deg hunden på jobb der du ev. blir ansatt? Eller er det slik at du ikke vil søke på jobb et sted du ikke får ha med deg hund?
Januar, to mnd gammel, og han var med meg eller mannen min på jobb til han var rundt ett år. Fineste hunden, som jeg savner ham. :trist: Han fikk dessverre kreft som 12-åring.
Akkurat nå har jeg verken helse, jobb eller hund, så alle problemstillinger og alle planer er hypotetiske.
Men planen nå er både å bli frisk, komme i jobb og ha en hund som kan være med på jobben.
Om én av delene ikke går, ja, så må jeg endre på planen. :nemlig:
Og hvis man ser litt på de siste jobbene og sjefene jeg har hatt, og tar utgangspunkt i at jeg fortsetter i samme spor, så er sjansen stor for at jeg både kan ha med hunden, oldemor og en øl. :knegg:
Ja, etter å ha skrellet det ned til de to rasene har jeg lest og snakket med en del folk, og jeg er ikke i tvil om at Havanais vil passe oss utmerket.
Men det vil schnauzeren også, og mannen og sønnen heller mer mot den.
Nå er det jeg som har siste ordet i denne saken, og som må ta avgjørelsen, men jeg skal bruke lang tid og ikke forhaste meg, slik jeg pleier å gjøre når det er slike store avgjørelser som skal tas. :sparke:
Vi fikk valp 10 desember, jeg var høygravid, valpen var bitteliten (12 uker, men liten rase) og ute var det 30 minusgrader.
Jeg behøver ikke fortelle at han fortsatt (7 år gammel) ikke er skikkelig husren.
Prøv en annen tilnærming en vår. Vi er hjemme begge to, så alenetid er ikke noe problem.
Han sov i bru på soverommet de første ukene. Så i bur utenfor soverommet.
Så lå han bundet om natten i flere år, for han ble så utrolig glad når han oppdaget ungene i sengene sine at han hoppet oppi til dem og rundsleiket dem til de våknet :hjerter:
Nå er han voksen og relativt fornuftig og sover fortsatt utenfor soverommet, men nå uten bånd. Den andre vi har arvet vi som voksen.
Vår er veldig veldig glad i buret sitt, det står under trappen så ikke i veien på noen måte. Om det ikke skjer noe spesielt i huset så legger han seg gjerne der i stedet for i sengen hans i stuen.
Katinka, det kan jo ikke være fritt frem, men syns kollegaer det er greit så går det vel bra. Her er det ikke noen allergikere og en kollega hadde med seg sin valp til tider (mannen hennes hadde ofte hjemmekontor så det var ikke så fote). Jeg tar med min når han skal til frisøren eller veterinæren, det blir kanskje 4 ganger i året. Da er han bare på kontoret mitt (han går ikke ut av døren uten min gokjenning også om den er åpen). Men som sagt, ikke noen allergikere her og ok fra alle (eller kanskje ikke de nyest ansatte er direkte spurt, men de koser mye med hundene så jeg tror at de syns det er ok og de er i hvert fall ikke allergiske).
Jeg vet at kollegaen på nabokontoret hadde med seg hunden sin en gang. Jeg visste ikke at hunden var der engang. Da er det greit. Men jeg hadde blitt sur om jeg hadde måttet forholde meg til lyd og lukt. Jeg er veldig vâr på hundelukt, så hadde noen dradd med seg hund her i tide og utide, ville jeg ha klagd. Selv om jeg ikke er allergisk.
Jeg avklarte med både sjefen og den enkelte ansatte. Og jeg var heller ikke interessert i at hunden skulle oppholde seg andre steder enn inne på mitt kontor. Riktignok for åpen dør, (fordi jeg foretrekker det) men altså ingen svinsing ut i korridoren eller inn på andre kontorer.
Det vanskeligste var ikke å trene hunden til å være rolig og ikke reagere særlig på passerende medarbeidere, men kollegene mine var langt fra så trenbare! Til tross for at jeg ba dem gang på gang om å ignorere hunden, ikke en gang se på den, så var det tydeligvis fryktelig vanskelig for de fleste. Nytter jo ikke å trene valpen til å bli på kontoret når noe står i korridoren og snakker babyspråk til den med høy fistelstemme, Det gikk seg likevel til etterhvert, særlig da jeg "truet" med å ikke ta den med meg mer skjerpet de seg. :D
Vi har en hund på jobben hos meg. Jeg begynte der etter hunden, så ingen klagerett. Visste forresten ikke om den før jeg begynte.
Den ligger bare i bur under skrivebordet og reagerer ikke på noe annet enn hvis matmor/eierens kone kommer innom. I fjor begynte det en ny ansatt hos oss som ikke oppdaget hunden før to-tre uker etter at hun startet hos oss. :humre:
Vi overtok en 7 år gammel hund i sommerferien, for da hadde svigerfar tid til å kjøre over fjellet med henne. Det var jo praktisk at vi da var hjemme med henne en stund. Med en valp er vel det langt mer krevende, så å så dem i ferien er nok greit, men det er nå engang slik at ikke alle tisper føder 8 uker før sommerferien eller hvor gamle det er hundene skal være...
Jeg hentet min hund rett før vinterferien 2014. Da var hun 10 uker. Hadde foretrukket å få hund rett før sommerferien, men det ble litt en "now or never" situasjon (sjelden rase med lange ventelister og så å si ingen omplasseringer). De første ti dager sov jeg på kjøkkenet ved siden av buret hennes, mest som selskap for hun holdt seg fra midnatt til 6 om morgenen helt fra starten. Hadde ialt 3 uker hjemme med henne (jobbet hjemmefra), deretter ble hun med på jobb når det var mulig, og ellers ordnet jeg det slik at hun ikke var hjemme alene alt for lang tid om gangen. I vårsemesteret er det mange dager uten undervisning for oss i skoleverket, så det gikk bra selv om jeg måtte organisere en del. Skaffet meg varmedress og støvler som jeg kunne hoppe rett inn i når vi skulle ut.
Nå vil hun helst være hjemme når jeg er på jobb. Rasen er kjent for å være selvstendig, og når jeg er der driver vi med bruks samt går lange turer. Hun har aldri vist tegn på separasjonsangst og ikke vært mer destruktiv enn det som er vanlig for rasen.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.